Gå til innhold
Hundesonen.no

Beste valpekurs i Oslo?


LilleLi
 Share

Recommended Posts

Jeg tar valpekurs på hundeakademiet akkurat nå. Holder på med kommandoene Sitt (som er foran), På plass (som er på venstre side), samt en del innkalling, gå fint i bånd, kontakt, samt noe som jeg ikke husker helt. Har vært på 5 av 7 timer nå, og det er 2 instruktører som har ca 5 elever hver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tar valpekurs på hundeakademiet akkurat nå. Holder på med kommandoene Sitt (som er foran), På plass (som er på venstre side), samt en del innkalling, gå fint i bånd, kontakt, samt noe som jeg ikke husker helt. Har vært på 5 av 7 timer nå, og det er 2 instruktører som har ca 5 elever hver.

Hva syns du om hundeakademiet så langt? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehm.. Altså, selvom hunden lærer å sette seg forran deg er det 0 problem å lære den korrekt utgangstilling, det er iallefall min erfaring. Ida, forrige bc'n jeg hadde hadde jeg med på hund til fordypning på VGS, Oslo hundeskole er instruktører der. Ida ble rå på å gå forran meg med kontakt, og sette seg når jeg stoppet, men jaggu ble hu ikke god på innsitt på venstre side også :)

Når det gjelder Oslo hundeskole er min erfaring at instruktørene har litt forskjellige treningsmetoder (det merka vi som gikk hundelinja veldig godt iallefall, til tider ble det litt småflaut. Ene instruktøren sier at person x skal gjøre det, mens den andre sier at person x IKKE får lov til å gjøre det, og omvendt) ) og at noen også sier noe i teorien, men gjør det motsatte i praksis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er vi veldig OT her, men jeg skal ta det kjapt: Hvis du lærer hunden din at sitt er i nærheten av deg og hunden får 300 repitisjoner på det fram til den er f.eks 2 år, så må man bruke til sammenligning ca 900 repitisjoner på at den skal sitte på venstre side. Det er verdifull treningstid man kunne brukt til å trene øvelser, momenter etc om hunden hadde fra den var liten lært at det var venstre side som var belønningsutløsende. For valpen så spiller det ingen rolle hvor rumpa detter ned så lenge den får en belønning for utløst adferd.

Her :D

Veldig OT; men jeg "angrer" meg veldig på at jeg ikke var på sonen, og heller ikke hørte på en liten "sangfugl" som anbefalte meg å spandere på meg en reise ned hit når GG var 4-6mnd'r... Spørs om Gråtass ikke kommer til å måtte slite seg igjennom nyinnlæring på hund og helst fører når det blir litt varmere i været :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Så enkelt er det ikke skjønner du, for alt er avhengig av hvilken kompetanse instruktøren din har. Jeg mener det er mange flinke folk i Oslo Hundeskole jeg, men at det er noen få som ødelegger for mange andre.

Jeg personlig ville ikke valgt å gå på kurs hos Familiehunden om jeg hadde ambisjoner om å konkurrere med hunden min på et senere tidspunkt, men det er meg.

Edit: Jeg syns forøvrig det er en uting at folk referer til rykter de har hørt om forskjellige instruktører. En ting er hva man personlig har sett eller opplevd men sånt hear-say syns jeg er unødvendig for man har ikke selv sett situasjonen som har oppstått eller nyansene. Dessuten så har de fleste hundeskolene utskifting av instruktører med ujevne mellomrom, de kommer da fra andre hundeskoler, så de som var i Oslo Hundeskole for ett år siden, kan godt være i Hund i sentrum nå, som eksempel på at det er ikke hundeskolen i seg selv som representerer kurset, det er instruktøren.

Jeg er litt enig i det med at det avhenger av instruktør, og at det er utskiftninger. Samtidig så vil jeg si at en god hundeskole er nøye med hvilke instruktører de bruker, og at de instruktørene følger en viss retningslinje/filosofi, og at man er noenlunde enige i hvordan man gjør ting. Det å ha en pølsetante og en fuglehundtrener i samme hundeskole (som, satt på spissen, synes å være tilfellet hos OH) gjør at man ikke kan stole på hva man ender opp med og hva man kan forholde seg til.

Jeg satser heller på hundeskoler som har en tydelig filosofi, og bruker trenere som holder seg til den filosofien. Det trenger ikke å være at metodene er 100% like, men man kan helst være enige om hvorvidt man banker bikkja til lydighet eller belønner den.

Når det gjelder rykter, så har jeg hørt altfor mye om OH. Jeg har hørt både positive og negative rykter om de fleste hundeskolene, men som alltid avhenger det såklart av deltagerens forventninger og synspunkter, og det er som oftest minst to sider av en sak. Likevel spør jeg ofte om andres erfaringer når de har gått ulike kurs, og OH er definitivt den hundeskolen jeg har hørt mest dårlig om. Det kan såklart være fordi de er en stor og kjent hundeskole også, men motsetningene i hvordan ulike instruktører jobber der er ikke en fordel for dem. Det er heller ikke snakk om at jeg kjenner noen som hørte om noen som, men folk jeg trener sammen med som selv har gått kurs der (og flerparten velger heller andre aktører framover).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...