Gå til innhold
Hundesonen.no

Beste valpekurs i Oslo?


LilleLi
 Share

Recommended Posts

Jeg tar valpekurs på hundeakademiet akkurat nå. Holder på med kommandoene Sitt (som er foran), På plass (som er på venstre side), samt en del innkalling, gå fint i bånd, kontakt, samt noe som jeg ikke husker helt. Har vært på 5 av 7 timer nå, og det er 2 instruktører som har ca 5 elever hver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tar valpekurs på hundeakademiet akkurat nå. Holder på med kommandoene Sitt (som er foran), På plass (som er på venstre side), samt en del innkalling, gå fint i bånd, kontakt, samt noe som jeg ikke husker helt. Har vært på 5 av 7 timer nå, og det er 2 instruktører som har ca 5 elever hver.

Hva syns du om hundeakademiet så langt? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehm.. Altså, selvom hunden lærer å sette seg forran deg er det 0 problem å lære den korrekt utgangstilling, det er iallefall min erfaring. Ida, forrige bc'n jeg hadde hadde jeg med på hund til fordypning på VGS, Oslo hundeskole er instruktører der. Ida ble rå på å gå forran meg med kontakt, og sette seg når jeg stoppet, men jaggu ble hu ikke god på innsitt på venstre side også :)

Når det gjelder Oslo hundeskole er min erfaring at instruktørene har litt forskjellige treningsmetoder (det merka vi som gikk hundelinja veldig godt iallefall, til tider ble det litt småflaut. Ene instruktøren sier at person x skal gjøre det, mens den andre sier at person x IKKE får lov til å gjøre det, og omvendt) ) og at noen også sier noe i teorien, men gjør det motsatte i praksis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er vi veldig OT her, men jeg skal ta det kjapt: Hvis du lærer hunden din at sitt er i nærheten av deg og hunden får 300 repitisjoner på det fram til den er f.eks 2 år, så må man bruke til sammenligning ca 900 repitisjoner på at den skal sitte på venstre side. Det er verdifull treningstid man kunne brukt til å trene øvelser, momenter etc om hunden hadde fra den var liten lært at det var venstre side som var belønningsutløsende. For valpen så spiller det ingen rolle hvor rumpa detter ned så lenge den får en belønning for utløst adferd.

Her :D

Veldig OT; men jeg "angrer" meg veldig på at jeg ikke var på sonen, og heller ikke hørte på en liten "sangfugl" som anbefalte meg å spandere på meg en reise ned hit når GG var 4-6mnd'r... Spørs om Gråtass ikke kommer til å måtte slite seg igjennom nyinnlæring på hund og helst fører når det blir litt varmere i været :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Så enkelt er det ikke skjønner du, for alt er avhengig av hvilken kompetanse instruktøren din har. Jeg mener det er mange flinke folk i Oslo Hundeskole jeg, men at det er noen få som ødelegger for mange andre.

Jeg personlig ville ikke valgt å gå på kurs hos Familiehunden om jeg hadde ambisjoner om å konkurrere med hunden min på et senere tidspunkt, men det er meg.

Edit: Jeg syns forøvrig det er en uting at folk referer til rykter de har hørt om forskjellige instruktører. En ting er hva man personlig har sett eller opplevd men sånt hear-say syns jeg er unødvendig for man har ikke selv sett situasjonen som har oppstått eller nyansene. Dessuten så har de fleste hundeskolene utskifting av instruktører med ujevne mellomrom, de kommer da fra andre hundeskoler, så de som var i Oslo Hundeskole for ett år siden, kan godt være i Hund i sentrum nå, som eksempel på at det er ikke hundeskolen i seg selv som representerer kurset, det er instruktøren.

Jeg er litt enig i det med at det avhenger av instruktør, og at det er utskiftninger. Samtidig så vil jeg si at en god hundeskole er nøye med hvilke instruktører de bruker, og at de instruktørene følger en viss retningslinje/filosofi, og at man er noenlunde enige i hvordan man gjør ting. Det å ha en pølsetante og en fuglehundtrener i samme hundeskole (som, satt på spissen, synes å være tilfellet hos OH) gjør at man ikke kan stole på hva man ender opp med og hva man kan forholde seg til.

Jeg satser heller på hundeskoler som har en tydelig filosofi, og bruker trenere som holder seg til den filosofien. Det trenger ikke å være at metodene er 100% like, men man kan helst være enige om hvorvidt man banker bikkja til lydighet eller belønner den.

Når det gjelder rykter, så har jeg hørt altfor mye om OH. Jeg har hørt både positive og negative rykter om de fleste hundeskolene, men som alltid avhenger det såklart av deltagerens forventninger og synspunkter, og det er som oftest minst to sider av en sak. Likevel spør jeg ofte om andres erfaringer når de har gått ulike kurs, og OH er definitivt den hundeskolen jeg har hørt mest dårlig om. Det kan såklart være fordi de er en stor og kjent hundeskole også, men motsetningene i hvordan ulike instruktører jobber der er ikke en fordel for dem. Det er heller ikke snakk om at jeg kjenner noen som hørte om noen som, men folk jeg trener sammen med som selv har gått kurs der (og flerparten velger heller andre aktører framover).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...