Gå til innhold
Hundesonen.no

Munnkurv ved bjeffing?


marjea
 Share

Recommended Posts

Jeg var nylig i en hundepark hvor det var haugevis med hunder, og etterhvert ble det naturligvis mye lyd. Flere av hundene bjeffet kontinuerlig, og det var vanskelig å få dem til å være stille - da de giret hverandre opp noe voldsomt. Noen av de andre bjeffet nå og da, men ikke som de verste bråkmakerne.

Eieren til en av bråkmakerne ble veldig lei av støyet, og gikk foran med et "godt" eksempel - og satte på hunden en munnkurv (av nylon-typen), sånn at ikke lydnivået ble så høyt fra akkurat denne hunden.

Det kom fram at dette var noe som ble gjort med jevne mellomrom, og hunden var helt i ro da han fikk den på seg (forsøkte altså ikke å komme seg bort e.l) Hunden forsøkte heller ikke å bjeffe med munnkurven på, og det kunne virke som at han skjønte at han skulle være stille?

Det er klart at det var veldig effektivt for å få hunden til å slutte å bjeffe i denne situasjonen, men klarer ikke helt å se om jeg synes det er greit.. Det er første gang jeg har sett noen bruke munnkurv til dette formålet, så jeg ble litt satt ut. Samtidig lurer jeg jo på om dette bare vil fjerne bjeffingen akkurat da, og når man lar hunden leke fritt med andre hunder en annen gang så er det bjeffing igjen?

Noen synspunkter på dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det egentlig naturlig å slippe massevis av hunder som ikke kjenner hverandre løs sammen i en hundepark? Hvorfor, liksom? Det man gjør her er jo å plassere hunden i en veldig stressende situasjon, og så hindre den i å få utløp for stresset. Gå en tur i skogen i stedet.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror hunden bare vil være stille så lenge munnkurven er på, og vil begynne å bjeffe igjen så fort den blir tatt av. Dvs. bare midlertidig "fiksa".

Ja, det var det jeg også tenkte..

Men hvordan får man hunden til å slutte å bjeffe i lek da? Min f.eks. blir helt vill når han er løs (med andre hunder), bjeffer som en gal. Jeg tar han bort ifra gruppa, og slipper han ikke før han er helt rolig igjen - men så fort han er løs starter det igjen. Nå er det ikke mange ganger han har vært løs, men de få gangene han har vært det er det samme regla. Når han er løs mener jeg både i hundepark hvor det er ukjente, og når han er løs f.eks. i skogen med hunder han kjenner. Og da spiller det ingen rolle om de andre bjeffer eller ei :icon_confused:

Er det egentlig naturlig å slippe massevis av hunder som ikke kjenner hverandre løs sammen i en hundepark? Hvorfor, liksom? Det man gjør her er jo å plassere hunden i en veldig stressende situasjon, og så hindre den i å få utløp for stresset. Gå en tur i skogen i stedet.

Vel, det der er vel en helt annen diskusjon.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke noe jeg ville praktisert, hva lærer bikkja av dette? Hva er målet? Måtet må jo være å trene på det slik at hunden etterhvert bjeffer mindre... Men munnbind i seg selv er jo ikke noe kur :)

Og når man setter hunden i en slik situasjon, mange andre bjeffer, mye stress og en haug ukjente hunder? Da må man nesten regne med at det koker i toppen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Poenget var vel bare at man ikke tar meg seg hunden din på hundejorde med mange andre, vilt fremmede hunder dersom hunden har en tedens til å la seg stresse av dette. Da trener man mye på dette andre steder, til man evt. har kontroll på at hunden ikke stresser seg opp i et så stor møte med andre hunder, ellers er det heller ingen vits at hunden skal være der, mener nå jeg.

Hele poenget med dette er vel at hundene skal kose seg?

Synes ingenting om denne metoden, det løser ingen ting, og de fleste hunder (iallefall min) synes det er svært ubehagelig å ha på seg munnbind.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er en sånn raring som er for å trene bort uvaner.

Klarer ikke hunden å være på et frislippsområde uten å ødelegge for andre, tar man ikke med hunden på et frislippsområde. Tenk, hadde alle som var teite forsvunnet, hadde det vært fint. Da hadde jeg kanskje giddet å gå et sånt sted for å stifte litt bekjentskap selv. Men når det finnes så mange idioter, er det uaktuelt.

Angående munnkurv. Vi eier en problemtoller. Hun var iallefall det. Før brukte vi en slik nylon-munnkurv på snuten hennes de to gangene årlig vi var på Oslo S, for eksempel. Ikke mot bjeffing, men for å forhindre utfall. Hun går nemlig helt i koma med den på. Som om hun ikke fungerer i et hele tatt. Helt rolig, helt avslappet, men dønn ulykkelig. Så det at hunden blir stille, betyr ikke at det er en bra ting. I mine øyne betyr det at eieren burde gå tur med hunden sin istedenfor å ødelegge gleden med frislipp for andre hundeeiere.

Så dum er jeg :aww:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, det der er vel en helt annen diskusjon.. :P

Nope. Nøyaktig samme diskusjon.

Jeg skulle si det samme som Pippin& Symra

Du unngår disse situasjonene, så godt du kan. Hvem er det viktig for at han flyr løs med andre? MÅ dere gjøre det, så koble på båndet og gå motsatt vei med èn gang han kommer me3d en lyd. Når han er stille, snur dere og går mot de andre igjen. Gjenta en 5-600 ganger om nødvendig. Han får rett og slett ikke lov til å være i nærheten av andre hunder, hvis han ikke er stille.

Endret av ida
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, bare for å ha det helt klart her; det er ikke min hund det er snakk om i startinnlegget. Det er en hund og eier jeg har sett en gang, og som jeg ikke kjenner.

Er ikke noe jeg ville praktisert, hva lærer bikkja av dette? Hva er målet? Måtet må jo være å trene på det slik at hunden etterhvert bjeffer mindre... Men munnbind i seg selv er jo ikke noe kur :)

Og når man setter hunden i en slik situasjon, mange andre bjeffer, mye stress og en haug ukjente hunder? Da må man nesten regne med at det koker i toppen...

Det var litt av det jeg tenkte også, men for alt jeg vet så er kanskje ikke eieren interessert i å trene det bort, men ønsker en quick-fix, noe det forsåvidt er.

Nope. Nøyaktig samme diskusjon.

Dette handler om hvorvidt munnkurv er en "løsning" for uønsket bjeffing, og ikke hvorvidt en hundepark er et bra sted å slippe hunden løs. Om bjeffinga skjer i en hundepark, i bilen, i hundegård eller i møte med andre hunder på tur spiller jo ingen rolle. Jeg bare fortalte om at da jeg så det, så var det i en hundepark.

Jeg er en sånn raring som er for å trene bort uvaner.

Klarer ikke hunden å være på et frislippsområde uten å ødelegge for andre, tar man ikke med hunden på et frislippsområde. Tenk, hadde alle som var teite forsvunnet, hadde det vært fint. Da hadde jeg kanskje giddet å gå et sånt sted for å stifte litt bekjentskap selv. Men når det finnes så mange idioter, er det uaktuelt.

Angående munnkurv. Vi eier en problemtoller. Hun var iallefall det. Før brukte vi en slik nylon-munnkurv på snuten hennes de to gangene årlig vi var på Oslo S, for eksempel. Ikke mot bjeffing, men for å forhindre utfall. Hun går nemlig helt i koma med den på. Som om hun ikke fungerer i et hele tatt. Helt rolig, helt avslappet, men dønn ulykkelig. Så det at hunden blir stille, betyr ikke at det er en bra ting. I mine øyne betyr det at eieren burde gå tur med hunden sin istedenfor å ødelegge gleden med frislipp for andre hundeeiere.

Så dum er jeg :aww:

Jeg kan tenke meg at munnkurv er et godt alternativ i situasjoner som du beskriver her, og er veldig glad for at det finnes et slikt hjelpemiddel. Har man en hund som kan gjøre utfall så har man helt klart et ansvar for å unngå at noe skjer.

Og jeg er helt enig i at man bør trene bort uvanene, og ikke gå for en quick-fix hver gang. Selv har jeg vært i hundepark en gang, og det er nok mange av de som heller hadde hatt godt av å gå en tur eller flere.. Så da er vel jeg like dum :ahappy:

Jeg skulle si det samme som Pippin& Symra

Du unngår disse situasjonene, så godt du kan. Hvem er det viktig for at han flyr løs med andre? MÅ dere gjøre det, så koble på båndet og gå motsatt vei med èn gang han kommer me3d en lyd. Når han er stille, snur dere og går mot de andre igjen. Gjenta en 5-600 ganger om nødvendig. Han får rett og slett ikke lov til å være i nærheten av andre hunder, hvis han ikke er stille.

For meg er det viktig at han kan fly løs med mine foreldres hunder, de få gangene jeg er hjemme. Vi drar alltid på tur sammen, og det er synd om han måtte gå i bånd hele tiden - men det er min mening.

Takk for tips!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, bare for å ha det helt klart her; det er ikke min hund det er snakk om i startinnlegget. Det er en hund og eier jeg har sett en gang, og som jeg ikke kjenner.

For meg er det viktig at han kan fly løs med mine foreldres hunder, de få gangene jeg er hjemme. Vi drar alltid på tur sammen, og det er synd om han måtte gå i bånd hele tiden - men det er min mening.

Takk for tips!

Eh, har du truffet dem en gang, eller hver gang? Glemte forresten at det ikke var din hund, ja :) Hvis man skal trene bort uønsket atferd, må det jo i en periode iallfall nødvendigvis kreve en radikal endring i hva som foregår rundt den hunden. Det er liksom det som er å trene. Man endrer betingelser, tilpasser miljøet, finner ut ha som trigger, hva som fremmer og hva som hemmer uønsket atferd og alternativ atferd. Det er en jobb som krever at man er målrettet, konsekvent og tålmodig. Gidder man ikke, bør man ikke utsette sin egen, eller andres hunder for drittoppførselen og trekke seg ut av slike sosiale settinger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eh, har du truffet dem en gang, eller hver gang? Glemte forresten at det ikke var din hund, ja :) Hvis man skal trene bort uønsket atferd, må det jo i en periode iallfall nødvendigvis kreve en radikal endring i hva som foregår rundt den hunden. Det er liksom det som er å trene. Man endrer betingelser, tilpasser miljøet, finner ut ha som trigger, hva som fremmer og hva som hemmer uønsket atferd og alternativ atferd. Det er en jobb som krever at man er målrettet, konsekvent og tålmodig. Gidder man ikke, bør man ikke utsette sin egen, eller andres hunder for drittoppførselen og trekke seg ut av slike sosiale settinger.

Jeg har truffet dem en gang, men det var helt tydelig at dette var "vanlig" prosedyre for dem; "Der kom kurven på ja, igjen" og "Stakkars deg, du lærer aldri du" osv. var kommentarer fra andre hundeeiere i parken.

Beklager, jeg ser nå at folk kan bli forvirra, siden jeg både snakker om min hund (som også bjeffer, men som jeg gjerne vil skal fly løs med mine foreldres) og denne andre hunden som fikk munnkurv på. Jeg nevnte min hund i innlegg #4, og spurte om tips for å trene bort bjeffing under lek. Siden du svarte på dette så gikk jeg ut ifra at vi var "over på" min hund, og svarte deretter.

Men ikke rart man blir forvirra, blir det selv jeg :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...