Gå til innhold
Hundesonen.no

Nekter å gi opp kampen for Pablo


soelvd
 Share

Recommended Posts

  • Svar 372
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Eieren er en sympatisk, ansvarlig og voksen dame jeg selv har hatt gleden av å prate med. Hun er stappfull av guts som tar denne kampen. En sterk kvinne rett og slett, som hører på sitt moralske kompa

DA SKAL JEG FOR POKKER STARTE MED DET!

Hvem var det som sa, "man forsvarer det man elsker"? Og da kan man jo spørre seg selv, hvorfor man elsker det. Jeg tror det er mange her som sitter med ganske gode svar på akkurat det Hundeloven b

Etter det eg har fått med meg, så har ikkje hundane gjort noko galt anna enn at dei ser ut som ein amstaff/kan ha gener frå ein amstaff. Skjønar verkeleg ikkje at politiet legg så mykje energi oppi alt dette. La den stakkars hunden få leve!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke akkurat til å legge under en stol at disse ligner Amstaffer, og eier kan verken bekfrefte eller avkrefte at Pablo er/ikke er amstaff eller en blanding uten amstaff. Lovverket er ganske enkelt slik at Amstaff og Pitbull og blandinger av disse er ulovlige. Dette er kanskje noe å tenke på før man skaffer seg en slik hund når det ikke finnes papirer på at amstaff ikke er innblandet. Hadde hun hadde det så hadde det jo ikke vært noen sak, eller hva?

At lovverket er helt på trynet, et er jeg ikke uenig i. Men å rakke ned på politiet ser jeg egentlig ingen grunn til, dette er jobben dems!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Saken er nå slik at det er noen raser som er ulovlige og politiet er satt til å håndheve dette. Når noen da skaffer og importerer raser(ligner på) som er ulovlig, så må nesten eiere stå ansvarlig når de ikke kan dokumentere annet. Det er vel ikke ulovlig med rasene i sverige(?) - uansett, som hundeeier fører det med et ansvar.

Om loven er riktig eller ikke er et annet spørsmål.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eieren er en sympatisk, ansvarlig og voksen dame jeg selv har hatt gleden av å prate med. Hun er stappfull av guts som tar denne kampen. En sterk kvinne rett og slett, som hører på sitt moralske kompass og ikke gir seg på det som er rett. Det burde finnes tusen av henne! Da kanskje vi hadde fått myndighetenes oppmerksomhet, i stedet for å sitte her inne og delegere skyld. At hun ikke får støtte her, blant hundeelskerne, bør jo være sjokkerende?

Det er utrolig mange hunder som Pablo som aldri får bildet sitt i avisen, som aldri vekker noen oppsikt, men som dør i stillhet helt uten at noen vet om det. Ingen av oss vet hvor mange det er, for det føres det ikke tall på, men jeg vet at det er mange sjebner som aldri har fått en sjangs. Og jeg har kun hørt om brøkdelen. Om ikke noen tar denne kampen og gjør opprør mot uretten, hvor skal det da ende?

Hva kommer til å skje om vi hundeengasjerte her i landet fortsetter å sitte med henda i fanget og si "de kan for det selv?"

Formeninger om loven og lovens konsekvenser er ikke to forskjellige ting, det er to sider av samme mynt, og Pablos situasjon er en ypperlig mulighet til å ta tak i begge.

Er det ikke hundene vi samles om? Er det ikke hundenes rettigheter som opptar oss? Er det ikke vi som er hundenes stemme? Hvem andre har de?

Forresten, hvordan vet man hvordan en blandingsvalp vil se ut som voksen?

edit: WTF skjer med oppsettet?

Endret av Mari
  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at uansett hvem som har skylden og hva slags bikkjer det er så er poenget at det er sjokkerende at man avliver sunne, friske dyr! Nå er den her, gi de en bot, hva som helst. Hunden er fremdeles et levende dyr og å avlive friske, snille individer på den måten er galskap åkke som!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eieren er en sympatisk, ansvarlig og voksen dame jeg selv har hatt gleden av å prate med. Hun er stappfull av guts som tar denne kampen. En sterk kvinne rett og slett, som hører på sitt moralske kompass og ikke gir seg på det som er rett. Det burde finnes tusen av henne! Da kanskje vi hadde fått myndighetenes oppmerksomhet, i stedet for å sitte her inne og delegere skyld. At hun ikke får støtte her, blant hundeelskerne, bør jo være sjokkerende?

Det er utrolig mange hunder som Pablo som aldri får bildet sitt i avisen, som aldri vekker noen oppsikt, men som dør i stillhet helt uten at noen vet om det. Ingen av oss vet hvor mange det er, for det føres det ikke tall på, men jeg vet at det er mange sjebner som aldri har fått en sjangs. Og jeg har kun hørt om brøkdelen. Om ikke noen tar denne kampen og gjør opprør mot uretten, hvor skal det da ende?

Hva kommer til å skje om vi hundeengasjerte her i landet fortsetter å sitte med henda i fanget og si "de kan for det selv?"

Formeninger om loven og lovens konsekvenser er ikke to forskjellige ting, det er to sider av samme mynt, og Pablos situasjon er en ypperlig mulighet til å ta tak i begge.

Er det ikke hundene vi samles om? Er det ikke hundenes rettigheter som opptar oss? Er det ikke vi som er hundenes stemme? Hvem andre har de?

Forresten, hvordan vet man hvordan en blandingsvalp vil se ut som voksen?

edit: WTF skjer med oppsettet?

Men altså; Hva skal vi gjøre da? Det er jo ikke tvil om at det er feil. Og jeg vil gjerne engasjere meg. Men jeg vet ikke hvordan.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eieren er en sympatisk, ansvarlig og voksen dame jeg selv har hatt gleden av å prate med. Hun er stappfull av guts som tar denne kampen. En sterk kvinne rett og slett, som hører på sitt moralske kompass og ikke gir seg på det som er rett. Det burde finnes tusen av henne! Da kanskje vi hadde fått myndighetenes oppmerksomhet, i stedet for å sitte her inne og delegere skyld.

Det er utrolig mange hunder som Pablo som aldri får bildet sitt i avisen, som aldri vekker noen oppsikt, men som dør i stillhet helt uten at noen vet om det. Ingen av oss vet hvor mange det er, for det føres det ikke tall på, men jeg vet at det er mange sjebner som aldri har fått en sjangs. Og jeg har kun hørt om brøkdelen. Om ikke noen tar denne kampen og gjør opprør mot uretten, hvor skal det da ende?

Hva kommer til å skje om vi hundeengasjerte her i landet fortsetter å sitte med henda i fanget og si "de kan for det selv?"

Formeninger om loven og lovens konsekvenser er ikke to forskjellige ting, det er to sider av samme mynt, og Pablos situasjon er en ypperlig mulighet til å ta tak i begge.

Er det ikke hundene vi samles om? Er det ikke hundenes rettigheter som opptar oss? Er det ikke vi som er hundenes stemme? Hvem andre har de?

Forresten, hvordan vet man hvordan en blandingsvalp vil se ut som voksen?

edit: WTF skjer med oppsettet?

For min del blir det fort gjort å sitte med henda i fanget for jeg er redd for å si noe i denne situasjonen.

Jeg husker for knapt halvannet år siden da jeg laget tråden til Obelix. Det ble mer "Hvorfor gjør du dette" istedenfor "Gratulerer, han er kjempesøt".

Jeg er så redd å bli stoppa på gata og bli kastet inn i et inferno av dyre advokater, politi og rettsystem, for å forsvare "sønnen" min. Han er ikke ulovlig og jeg kan dokumentere dette, men jeg var ikke redd før jeg fikk se kommentarene jeg fikk i den tråden og nå er jeg nesten redd for å gå ute i dagslys med ham. Han er snart to år gammel og er en kraftig kar med "bulle- utseende". Noen har stoppet og spurt om det er pitbull vi har, men etter en samtale om hvilke raser han er blanding av og fysiske foskjeller mellom disse hundene og dem som er ulovlige, pleier ikke folk å spørre mer.

Nei, jeg foretrekker å leve livet i stillhet, selv om jeg ikke klarer å la være å vise skrytebilder av Obelix her inne, for her er jeg liksom "trygg".

Ble kanskje rotete og følelsesladet, dette her, men...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er sjokkerende at man avliver sunne og friske dyr, men 'problemet' er jo også at loven må være lik for alle. Jeg blir litt oppgitt når jeg ser salgsannonser av blandinger som mest sannsynlig vil se "suspekte" ut - hvorfor gamble når man vet hva konsekvensene er? Og jeg tviler på politiet sitter og gnir seg i henda og feirer fordi de kommer over tilfeller som dette, men som sagt, de er vel også pliktige til å gjøre noe. Synd, men sånn er det desverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men altså; Hva skal vi gjøre da? Det er jo ikke tvil om at det er feil. Og jeg vil gjerne engasjere meg. Men jeg vet ikke hvordan.

Mail journalisten og gi din støtte, mail Justisdepartementet, meld deg inn i NKK og krev at de jobber med aktivt med å få omskrevet hundeloven, skap blest på Facebook, få venner og bekjente til å gjør det samme, etc etc...

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mari: :flowers:

Jeg tenker at uansett hvem som har skylden og hva slags bikkjer det er så er poenget at det er sjokkerende at man avliver sunne, friske dyr! Nå er den her, gi de en bot, hva som helst. Hunden er fremdeles et levende dyr og å avlive friske, snille individer på den måten er galskap åkke som!

Helt enig, dette burde få oss til å innse hvor stor urett som faktisk blir begått så altfor ofte! Jeg vet selv om Amstaff/pittbull lignende hunder som står mnd på kennel uten noe som helst menneskelig kontakt uten om foring(som ofte skjer mens hunden ikke har mulighet for kontakt)...

Jeg håper at flere gjør noe, og at det blir et større tema, og at folk for høre fakta. For den dag idag, mener de fleste jeg har møtt og snakket med dette om, at det er jo en grunn til loven ble slik og slik, de gjør det jo kun fordi det er farlige hunder osvosv.

Jeg vil også gjøre mer, men som det blir nevnt ovenfor, det er ikke så lett å vite alltid hva og hvordan...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mari: :flowers:

Helt enig, dette burde få oss til å innse hvor stor urett som faktisk blir begått så altfor ofte! Jeg vet selv om Amstaff/pittbull lignende hunder som står mnd på kennel uten noe som helst menneskelig kontakt uten om foring(som ofte skjer mens hunden ikke har mulighet for kontakt)...

Jeg håper at flere gjør noe, og at det blir et større tema, og at folk for høre fakta. For den dag idag, mener de fleste jeg har møtt og snakket med dette om, at det er jo en grunn til loven ble slik og slik, de gjør det jo kun fordi det er farlige hunder osvosv.

Jeg vil også gjøre mer, men som det blir nevnt ovenfor, det er ikke så lett å vite alltid hva og hvordan...

Synes Mari hadde mange gode forslag, jeg. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min del blir det fort gjort å sitte med henda i fanget for jeg er redd for å si noe i denne situasjonen. Jeg husker for knapt halvannet år siden da jeg laget tråden til Obelix. Det ble mer "Hvorfor gjør du dette" istedenfor "Gratulerer, han er kjempesøt". Jeg er så redd å bli stoppa på gata og bli kastet inn i et inferno av dyre advokater, politi og rettsystem, for å forsvare "sønnen" min. Han er ikke ulovlig og jeg kan dokumentere dette, men jeg var ikke redd før jeg fikk se kommentarene jeg fikk i den tråden og nå er jeg nesten redd for å gå ute i dagslys med ham. Han er snart to år gammel og er en kraftig kar med "bulle- utseende". Noen har stoppet og spurt om det er pitbull vi har, men etter en samtale om hvilke raser han er blanding av og fysiske foskjeller mellom disse hundene og dem som er ulovlige, pleier ikke folk å spørre mer. Nei, jeg foretrekker å leve livet i stillhet, selv om jeg ikke klarer å la være å vise skrytebilder av Obelix her inne, for her er jeg liksom "trygg". Ble kanskje rotete og følelsesladet, dette her, men...

Jeg blir helt :-o av at du skriver dette, hva da, ti minutt etter at du skrev dette:

Det er dumt gjort å ta til seg slike hunder uten dokumentasjon. Politiet gjør jobben sin, de, på godt og vondt...

Hvis det betyr at du får gå i fred så er det ok å ha "screw resten"-holdning?

Det er da nettopp din situasjon og magefølelse som gjør at du burde rope like høyt som meg.

Det er sjokkerende at man avliver sunne og friske dyr, men 'problemet' er jo også at loven må være lik for alle.

Men loven er da ikke lik for alle? Loven diskriminerer korthårete muskelhunder og ulvelignende hunder. Det er jo nettopp det som engasjerer? Uretten.

Synd, men sånn er det desverre.

Og der har du det. Aksepten.

Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen, rasespesifikk lovgivning har ringvirkninger langt utenfor de raser den gjelder. Den sier noe om hvordan samfunnet definerer hunder, og hvordan vi hundeeiere blir møtt. Det skaper holdninger, og jeg ser resultatet kommer mer og mer sigende. Mer restriksjoner på hundehold, mindre frihet for hundene, og hundeeiere som blir mer og mer uglesett i det norske samfunn. At vi hundeengasjerte sitter her og sier "de kan skylde seg selv" er bare med å biddra.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes Mari hadde mange gode forslag, jeg. :)

Helt sant, så ikke det før etterpå :)

Nå kommer jeg nok til å si noe dumt, men jeg slenger det ut alikevel.

Hvis hundeloven skulle blitt endra, hvordan tenker dere det hadde blitt i starten? Skulle alle "ulovlige" raser blitt lovlige? Og jeg tenker desverre at det kunne ha ført til veldig mange nye eiere av disse rasene som kun ville hatt fordi de faktisk var kjent som "ulovlige og farlige"...

Hvordan kunne dette blitt gjort på best mulig måte? Jeg er veldig imot at friske hunder skal bli avlivet fordi de har feil utsende, men er alikvel spent på å høre deres meninger om dette rundt lovendring, slike praktiske ting?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at uansett hvem som har skylden og hva slags bikkjer det er så er poenget at det er sjokkerende at man avliver sunne, friske dyr! Nå er den her, gi de en bot, hva som helst. Hunden er fremdeles et levende dyr og å avlive friske, snille individer på den måten er galskap åkke som!

Ja! Bullehunden er like mye verdt som hunden ved siden av deg i sofaen. Den har egenverdi og dens liv betyr noe!

Hvem skal snakke for disse hundene som ikke har en stemme selv, om det ikke er vi som er mest engasjerte i hunder? Om ikke eieren til Pablo får støtte av oss i denne saken, hvordan kan vi forvente at myndighetene en dag skal høre på oss?

Mari: :flowers:

Takk, Wigdis. Det er bare så utrolig fortvilende at jeg blir helt rådvill. Enkelte dager får jeg bare lyst til å melde meg ut fra hele greia og la skiten gå sin gang. Men jeg kan jo ikke. Jeg har en moralsk forpliktelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men loven er da ikke lik for alle? Loven diskriminerer korthårete muskelhunder og ulvelignende hunder. Det er jo nettopp det som engasjerer? Uretten.

Nå går jeg utifra loven slik den er pr dags dato, og hvordan skal myndighetene klare å forskjellbehandle rettferdig? Hvis Pablo får leve, hva med Rambo, Turbo osv osv. Det er det jeg mener med at loven må være lik for alle.

Så skal en ikke se bort ifra at nyhetsoppslaget kanskje redder en del hundeliv på sikt også. Det er ikke alle i hundenorge som er innforstått med raseloven; hvordan den ble til og hvordan den håndheves. Kanskje de rett og slett lar være å 'gamble' med visse typer blandingsavl osv når de ser hva konsekvensene er.

Selv synes jeg det er en tragedie å avlive friske dyr, men jeg synes det er en større tragedie for hundene at eiere tar unødvendige risker og avler videre på noe som ikke kan bevises. Vi ser jo hva konskvensene potensielt kan bli..

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle alle "ulovlige" raser blitt lovlige?

Ja.

Og jeg tenker desverre at det kunne ha ført til veldig mange nye eiere av disse rasene som kun ville hatt fordi de faktisk var kjent som "ulovlige og farlige"...

Hvordan trur du det er nå? Er det ikke enda mer status å ha en hund som faktisk er definert som både farlig og ulovlig? Når jeg sier at det er mange hunder som avlives under denne forskriften så sier jeg det ikke på tull, folk slutter ikke å skaffe seg hund fordi den er ulovlig. Noen gjør det av uvitenhet, andre vel vitende. Årsaken er egentlig irrelevant så lenge konsekvensen er som den er.

Hvordan kunne dette blitt gjort på best mulig måte? Jeg er veldig imot at friske hunder skal bli avlivet fordi de har feil utsende, men er alikvel spent på å høre deres meninger om dette rundt lovendring, slike praktiske ting?

Dette er et stort tema, og det er et hundetema, ikke et rasetema. Det er uansett for inngående til å ta i denne tråden. Hundeloven trenger å skrives om, holdninger må endres. Slik skjer ikke over natten. Rasespesifikk lovgivning i seg selv er mye av det som gjør at enkelte faktisk får seg status-hunder. Det er en selvoppfyllende profeti.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå går jeg utifra loven slik den er pr dags dato, og hvordan skal myndighetene klare å forskjellbehandle rettferdig? Hvis Pablo får leve, hva med Rambo, Turbo osv osv.

Du vet at Forskrift om Hunders paragraf 4 åpner for at hunder kan sendes ut av landet i stedet for å avlives?

http://www.lovdata.n...40820-1204.html Min utheving.

"§ 4. Avliving mv.

Hunder som blir avlet, innført eller holdt i strid med denne forskrift kan avlives eller pålegges utført av riket ved vedtak av politiet, jf. hundeloven § 19 femte ledd."

Det er det jeg mener med at loven må være lik for alle.

Men uretten i at mange uskyldige hunder må dø kun basert på hvilket utseende de er født meg lar du glatt bare ligge? Dét er en urett i seg selv.

Kanskje de rett og slett lar være å 'gamble' med visse typer blandingsavl osv når de ser hva konsekvensene er.

Og hvordan skal man kunne forutse hvordan en blandingsvalp blir seende ut når den blir voksen? Må man forplikte seg til å avlive tyvparringer på raser som i verst tenkte utfall kan komme til å minne om en bullehund eller ulvehund? Kan du ramse opp alle raser som potensielt kan gi slikt type utseende?

Ser du ikke hvor absurd dette er?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir helt :-o av at du skriver dette, hva da, ti minutt etter at du skrev dette:

Hvis det betyr at du får gå i fred så er det ok å ha "screw resten"-holdning?

Det er da nettopp din situasjon og magefølelse som gjør at du burde rope like høyt som meg.

Jeg mener ikke å ha en "screw resten- holdning". Beklager om det er det som kom fram.

Jeg bryr meg om det som skjer. Det virker bare som et håpløst prosjekt!

Det virker som to motsetninger foregår: Folk sier "Ja, nå må vi få slutt på dette forbudet" mens stadig flere hunder dør og det ser ikke ut til at noen virkelig gjør noe. Jeg antar jeg ikke vet hvor jeg skal lese.

Jeg har ingen kunnskap eller erfaring jeg mener ville kommet til nytte dersom jeg skulle "rope like høyt som deg".

Du er vel sonens fremste taler for, hva skal jeg si, bullehunder, i mangel på vokabular.

Hva skal jeg si? Hva skal jeg rope? Jeg føler jeg ikke hadde kommet noe vei.

Jeg skulle gjerne ha ropt like høyt som deg, jeg! Jeg vet bare ikke hvordan man begynner å rope fordi jeg hele livet har hvisket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan trur du det er nå? Er det ikke enda mer status å ha en hund som faktisk er definert som både farlig og ulovlig? Når jeg sier at det er mange hunder som avlives under denne forskriften så sier jeg det ikke på tull, folk slutter ikke å skaffe seg hund fordi den er ulovlig. Noen gjør det av uvitenhet, andre vel vitende. Årsaken er egentlig irrelevant så lenge konsekvensen er som den er.

Er klar over det er mange, desverre. Å når du sier det slik ser jeg det annerledes.

Dette er et stort tema, og det er et hundetema, ikke et rasetema. Det er uansett for inngående til å ta i denne tråden. Hundeloven trenger å skrives om, holdninger må endres. Slik skjer ikke over natten. Rasespesifikk lovgivning i seg selv er mye av det som gjør at enkelte faktisk får seg status-hunder. Det er en selvoppfyllende profeti.

Det hadde vært spennende til å høre mer om dette. Helt enig at hundeloven trenger å skrives om, men det er nok desverre en lang vei å gå, men dermed ikke sagt det ikke er verdt det!

Ang. blandingsvalper å utsendet, en blanding av Rottweiler, Labrador og Pointer ble tatt inn av politiet fordi det ligna en amstaffblanding, hvem kunne forvente det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener ikke å ha en "screw resten- holdning". Beklager om det er det som kom fram.

Jeg bryr meg om det som skjer. Det virker bare som et håpløst prosjekt!

Det virker som to motsetninger foregår: Folk sier "Ja, nå må vi få slutt på dette forbudet" mens stadig flere hunder dør og det ser ikke ut til at noen virkelig gjør noe. Jeg antar jeg ikke vet hvor jeg skal lese.

Jeg har ingen kunnskap eller erfaring jeg mener ville kommet til nytte dersom jeg skulle "rope like høyt som deg".

Du er vel sonens fremste taler for, hva skal jeg si, bullehunder, i mangel på vokabular.

Hva skal jeg si? Hva skal jeg rope? Jeg føler jeg ikke hadde kommet noe vei.

Jeg skulle gjerne ha ropt like høyt som deg, jeg! Jeg vet bare ikke hvordan man begynner å rope fordi jeg hele livet har hvisket.

Du kan starte med å stolt leie rundt på hunden din! Vis ham fram som den flotte hunden han er, fortell folk om hvordan så --> ][ nær til å kunne bli avlivet kun fordi han ser ut som han gjør. Ikke gå rundt med lua i hånda og vær usynlig for pokker, sånn som du skriver i det innlegget jeg siterte. Hva har du å skamme deg over? Ei hunden din, ei valget ditt, spre budskapet til de du snubler over, ikke la deg bli tråkket på, og vær stolt!

Det er en start.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...