Gå til innhold
Hundesonen.no

Stamtavle, bare viktig for hund?


Recommended Posts

Skrevet

Har tenkt over en ting.

Er veldig mange mennesker som er nøye når det kommer til ordentlig stamtavle når de går inn for valpekjøp, og at det er viktig at tidligere genereasjoner er friske og testet fri for sykdommer som ligger til rasen.

Men gjelder dette kun hunder og evt. hester for dere?

Er dere like nøye på at kattene, papegøyene, ilderene, gnagerene deres er fra et ordentlig oppdrett?

Hvis svaret er nei, hvorfor ikke?

Skrevet

Kan jo svare litt angående papegøyer iallefall. Hos papegøyer så får man bare med et bevis på at fuglen er norskoppdrettet. Der står ringnr og fødselsdato på foreldrene, ikke noe mere om dem enn det. Men dette beviset er viktig da de fleste papegøyer er cites listet, så er fint å ha et papir som viser de er norskoppdrettet så man kan bevise at de ikke er viltfangede innsmugla fugler . Men såklart hører man jo rundt om oppdrettere osv, men blir litt annerledes med papegøyer syns jeg, da de ikke sliter med noe spesielt igrunn slik som mange hunderaser. Men såklart ville ikke kjøpt en unge fra en oppdretter som hadde dårlige forhold for fuglene sine. Men noe stamtavle slik som på hund finnes ikke, bare oppdrettsbevis.

Skrevet

Når vi drev oppdrett av kaniner for 20 år siden var dette rasekaniner med stamtavle ( trønder, hvit land og hermelin ) Vi drev da med utstilling og avl og alle dyr hadde stamtavle.

Jeg har kosekanin i dag, men den har ikke stamtavle da den ble reddet på klinikken når den egentlig skulle blitt avlivet. Jeg ser det er en blanding av hermelin og noe mer, men hva aner jeg jo ikke.

Katter har vi alltid hatt som musefangere, ikke utstilling og avlsdyr. Men om jeg skulle kjøpt meg en rasekatt skulle den hatt stamtavle, for da ville jeg brukt den til noe mer enn bare sose ute og fange mus til meg :)

Så ja, jeg synes stamtavle er viktig også for andre dyreslag, ikke bare hund.

Skrevet

Katter og fugler, og tildels hester er jo ikke en så stor del av samfunnet som en hund er? Så de mentale egenskapene er ikke like "viktige" samt at andre dyr sannsynligvis ikke har like mange arvelige sykdommer som hund? I hesteverden er det iallefall mye mer uhørt (var det iallefall den gang jeg var aktiv) å avle på en merr som var pling i bollen bare fordi hun var vakker/flott, enn det er i hundeverden. Det var heller ikke det intense behovet for å oppleve livets mirakel, fødsel osv, men det er kanskje fordi føll må være sammen med mora så mye lenger enn valper med tispa? Man innser jobben det liger i det? Men der har man jo som oftest stamtavler/stamtre/slektsbakgrunn, til tross for raseblanding.

Jeg har hatt rotter og mus i åresvis, og de hadde stamtavler de ;) Innimellom var det jo blanke felt om det var et dyrebutikkdyr som var brukt, men det er ingen prob med å finne raserotter med stamtavle som viser hva den bærer på av tegninger, farger, ører, pelstype osv :)

Katter, der har jeg hatt begge deler, rasekatt med stamtavle og huskatter uten.

Skrevet

På hest er avstamning minst like viktig som på hund. Men da pga prestasjoner og evner. Man vil ha en hest avlet for det man skal bruke den til,folk kjøper ikke lengre en traver om de vil ha en spranghest.

Skrevet

Vi har to rasekatter og en huskatt. naturlig nok så har ikke huskatta stamtavle, men rasekattene har! Og begge våre kommer fra gode linjer, noe som er viktig for oss! Minst like viktig som med hundene. Da har man større garanti for rasetypisk utseende (sibirkatten kunne vært mer homogen...), godt lynne og god helse. Helsa kommer først for vår del, så lynne og deretter et rasetypisk utseende. Samt gode linjer det ikke er flust av i Norge. hunnkatten vår har veldig gode linjer, litt fra russland å sånn! Hannkatten har litt mer "vanlige" linjer, men fra en oppdretter jeg virkelig ser opp til og en kombinasjon som er midt i blinken og veldig bra!

Allikevel er Aske (huskatta) en minst like god katt som rasekattene våre! Hun har god helse, fantastisk pels og utseende, veldig myk og fin i lynnet osv! Men det er ikke noe jeg vil velge igjen, skal vi ha flere katter blir det ikke huskatt! Aske ble pga omstendigheter vi ikke kunne forutse!

Vel, svaret er helt klart ja, jeg er opptatt av god stamtavle på både kattene og hundene. Ilderne hadde vi forsåvidt ikke stamtavle på, alle 3 omplasseringsildere, men for framtiden skal det være fra oppdretter hvis vi skal ha flere ildere. Og jeg vet allerede hvilken oppdretter og dermed vet jeg også hva denne personen står for og hva jeg får!^^

Skrevet

Begge kattene våre er "redningskatter" der ene kommer fra morløst kull som ble tatt vare på av noen soniser, og den andre skulle avlives på dyreklinikken bestevenninnen min jobber på. Regner med at alle katter som kommer inn i hjemmet vårt i fremtiden blir lignende saker, stamtavle er ikke viktig for meg når det kommer til katt fordi det er "bare" en katt. (Vi er veldig glad i kattene våre altså.)

På hest er det viktigere for meg, mens på hund er det nødvendig.

Skrevet

Det kommer an på. Jeg har en huskatt, har ikke stamtavle på henne, hun kommer fra en gård og vi reddet henne på en måte. I sånne situasjoner er det viktigst å redde dyret, ikke å ha stamtavle.

Men om man har bestemt seg for å kjøpe en rasekatt, er det sikkert viktig med stamtavle og sykdomssjekking o.l.

Jeg har 5 dyr, 3 av dem har stamtavle (undulaten, hunden og den ene kaninen), men når jeg tenker over det, synes jeg det viktigste er at hunden har stamtavle, er sjekket for sykdommer, har sykdomsfrie foreldre med godt gemytt osv.

Jeg er like glad i alle dyrene mine. Men om en hund blir syk og får en sykdom pga dårlig avl, blir det vel mye dyrere å behandle enn hvis en kanin/undulat og kanskje til og med katt får en sykdom? Mitt inntrykk er at alt er dyrere når det kommer til behandling av hund hos veterinær. Hest kan jeg ikke uttale meg om, for vet ingenting om hester :P

Men man burde uansett ikke støtte dårlig avl. Men det virker som det på en måte blir viktigere på hunder, uten at jeg kan vite helt hvorfor.

Skrevet

Nja, skal jeg bruke mange tusen kroner på å kjøpe meg et dyr, alså, rasedyr, er stamtavle viktig uansett art.

Men om jeg bare skulle ha et dyr f.eks en rescue katt eller omplasserings hund er det ikke like viktig.

Blir glad i dyret uansett, men hadde ikke brukt 10 000 kr på et dyr uten papirer..

  • Like 1
Skrevet

...gnagerene deres er fra et ordentlig oppdrett?

Hvis svaret er nei, hvorfor ikke?

Jeg må si at stamtavler og forfedre overhodet ikke streifet mine tanker da vi kjøpte våre to marsvingutter på Finn.no i 2009 :-)

Sånne tanker hadde jeg heller ikke da jeg fikk huskatten min på nitti-tallet. Den fant jeg i en annonse i Aftenposten (det var før Finn.no sin tid...).

Skrevet

Kan jo svare litt angående papegøyer iallefall. Hos papegøyer så får man bare med et bevis på at fuglen er norskoppdrettet.

Det viste jeg ikke, men det finnes da iallefall seriøse oppdrettere av papegøyer også i Norge? Har kikket på flere oppdrettere av Engelsk undulat iallefall, grunnet jeg tidligere så etter en fugl til min mor. Hadde personlig aldri turt å kjøpe en dyr papegøye uten forsinkring om at han/hun er fra et seriøst oppdrett, man har vel ingen krav på penger tilbake om man kjøper et sykt dyr fra dyrebutikk, eller har man det?

Forstår ellers godt det med å få omplasserinsdyr, da hadde jeg heller ikke vært nøye på dette. Skulle jeg derimot ha kjøpt meg et ungt dyr, hadde jeg villet ha stamtavle om det så "bare" var rotte den dag i dag, for jeg har rett og slett bare hatt flaks med rotter jeg tidligere har hatt, er sjelden de lever lenge, mye dårlig alv/innavl og sykdommer, samme gjelder ilder.

Skrevet

Tja...

Om man skal drive med avel, og eventuelt utstilling er vel stamtavla like viktig på kanin / hest / katt osv som på hund.

Jeg har hattt til sammen 5 hester, hvorav kun 2 ikke hadde stamtavle.

For min bruk av de føste hestene så spilte ikke stamtavlen noen rolle, i tillegg var da vallaker.

Men så fort jeg vurderte hingst, så var saken en annen da med tanken på avel.

Ponnitrollet jeg har nå har null, niks, nada papirer, og jeg har like stor glede av han uten de.

På samme måte som jeg før hadde stor glede av blandingshundene jeg hadde, mens da jeg skulle ha ny hund i 2006 var avel og utstilling et ønske.

Så da ble det viktig med stamtavle og sunne friske linjer.

Man må vel nesten bare se på hva man ønsker å bruke det aktuelle dyret til tenker jeg.

Enkelte ting krever stamtavle, andre ikke.

Skrevet

Man må vel nesten bare se på hva man ønsker å bruke det aktuelle dyret til tenker jeg.

Enkelte ting krever stamtavle, andre ikke.

Så om man ikke ønsker å satse høyt på en hund, eller ikke har utstillingsplaner, er det heller ikke viktig at hunden har stamtavle og fra et seriøst oppdrett?

Der har vi ulikt syn, og heller ikke med andre dyr selvom man ikke har de store planene eller ønsker å bruke til avl, men rett og slett fordi man ønsker et så friskt dyr som mulig, og ha en garanti for at det ikke er alvorlige sykdommer inne i bildet hos foreldre eller tidligere generasjoner.

Skulle jeg planlagt et nytt kjøp av hvilket som helst annet ungdyr, skulle det vært fra et seriøst oppdrett, om så jeg skulle hatt en kastrert rasehannkatt eller bare en gnager, for meg er det viktig å få en så god forsikring som mulig at dyret jeg kjøper er friskt, og der har man jo en større garanti fra et ordentlig oppdrett.

Skrevet

Det viste jeg ikke, men det finnes da iallefall seriøse oppdrettere av papegøyer også i Norge?

Ja så absolutt, i norge er det faktisk ganske så seriøst og høy kvalitet over papegøyeoppdrettere. Feks så finner man sjelden hybrider og innavl på papegøyer i norge ,som man gjør i mange andre land. Det virker jevnt over seriøst syns jeg :)

Skrevet

Så om man ikke ønsker å satse høyt på en hund, eller ikke har utstillingsplaner, er det heller ikke viktig at hunden har stamtavle og fra et seriøst oppdrett?

Der har vi ulikt syn, og heller ikke med andre dyr selvom man ikke har de store planene eller ønsker å bruke til avl, men rett og slett fordi man ønsker et så friskt dyr som mulig, og ha en garanti for at det ikke er alvorlige sykdommer inne i bildet hos foreldre eller tidligere generasjoner.

Skulle jeg planlagt et nytt kjøp av hvilket som helst annet ungdyr, skulle det vært fra et seriøst oppdrett, om så jeg skulle hatt en kastrert rasehannkatt eller bare en gnager, for meg er det viktig å få en så god forsikring som mulig at dyret jeg kjøper er friskt, og der har man jo en større garanti fra et ordentlig oppdrett.

Man kan jo finne friske og sunne dyr uten stamtavle?

Om jeg ikke skulle drive med avel og utstilling, hadde jeg glatt skaffet meg en blandingshund, UTEN stamtavle, men ETTER sunne og friske foreldre.

Sammme med hest.

Stamtavle er dessverre ingen garanti for sunne individer, det er vel min erfaring.

Skrevet

Jeg vil ha med stamtavle på hest og hund, på katt er det ikke så nøye for meg ettersom det bare blir et 'kosedyr' jeg ikke vil bruke til noe. Men blir det så jeg kjøper meg en maine coon til masse penger så kan det jo være greit og vite at den er fra en seriød oppdretter som skjekker for sykdommer osv, mtp levetid osv. Skulle jeg kjøpe meg gnager e.l. igjen så er det ikke nøye.

Skrevet

Jeg har hatt stamtavle på rasekattene jeg har hatt, hesten og har drevet oppdrett av kaniner, driver å legger det ned nå og samtlige kaniner jeg har hatt har hatt stamtavle. :)

Guest Gråtass
Skrevet

For meg så er det ganske enkelt; Hestene våre er "prestasjonsdyr" ergo er ikke bare at de har stamtavle viktig, men hvilke linjer de kommer fra enda viktigere. Hundene er det samme med, det er ikke tilfeldige dyr kjøpt inn med stamtavle, det er dyr som er valgt ut pga sin stamtavle. Katten her er en helt vanlig huskatt som ble gitt bort, den er musejeger og sengevarmer, den har ingen prestasjonsfunksjon. Jeg vurderte en periode å kjøpe Sibirkatt, da hadde saken selvfølgelig stilt seg anderledes- Hvorfor? Fordi jeg betaler ikke flertalls tusen kroner for et tilfeldig individ.

Skrevet

Man kan jo finne friske og sunne dyr uten stamtavle?

Selvsagt kan man det, men det er jo mer å "gamble" uten stamtavle eller der foreldre + tidligere generasjoner er godt helsetestet, eller hva?

Fordi jeg betaler ikke flertalls tusen kroner for et tilfeldig individ.

Forstår selvsagt det, men man blir da like glad i og knyttet til et dyr man ikke har betalt mye for også, og da er det jo veldig trist om man ender opp med høye veterinærregninger eller i verstefall et så sykt dyr som må avlives i ung alder grunnet sykdom/helseplager.

Mener som sagt ikke at alle dyr som ikke er fra et seriøst oppdrett er syke, men man aner jo rett og slett ikke hva man får.

Skrevet

For meg er det viktig. Ikke på omplasseringsdyr, selvfølgelig, men på 'nye' dyr jeg kjøper. Valper, rotteunger osv.

Ikke stamtavla i seg selv, men det å vite at de kommer fra et oppdrett hvor helse og gemytt settes først, og de har oversikt over linjene bakover.

Begge nåværende hunder er fra omplasseringssentre, neste blir fra skikkelig oppdrett.

Jeg har hatt rotter i 11 år, og av de 40-50 jeg har hatt gjennom årene, har vel ca 10-15 vært uten stamtavler.

Har vært svært opptatt av dette når det gjelder rottene, for der er det mye helseproblemer ute å går.

Syns helse og gemytt er viktig på dyr, om det er hunder eller mus, og støtter mer enn gjerne gode oppdrettere.

Har selv et lite rotteoppdrett (på pause akkurat nå) og har strenge retningslinjer og fremtidsplaner ang avl.

Skrevet

For meg er det viktig. Ikke på omplasseringsdyr, selvfølgelig, men på 'nye' dyr jeg kjøper. Valper, rotteunger osv.

Ikke stamtavla i seg selv, men det å vite at de kommer fra et oppdrett hvor helse og gemytt settes først, og de har oversikt over linjene bakover.

Begge nåværende hunder er fra omplasseringssentre, neste blir fra skikkelig oppdrett.

Jeg har hatt rotter i 11 år, og av de 40-50 jeg har hatt gjennom årene, har vel ca 10-15 vært uten stamtavler.

Har vært svært opptatt av dette når det gjelder rottene, for der er det mye helseproblemer ute å går.

Syns helse og gemytt er viktig på dyr, om det er hunder eller mus, og støtter mer enn gjerne gode oppdrettere.

Har selv et lite rotteoppdrett (på pause akkurat nå) og har strenge retningslinjer og fremtidsplaner ang avl.

Da har vi helt lik tankegang på dette punktet.

Kunne veldig gjerne tatt til meg omplasseringsdyr uten stamtavle, men hadde ikke kjøpt et ungdyr uten selv.

Har selv hatt 5 rotter tilsammen tidligere (kjøpt via dyrebutikk), og 3 av dem ble over hele 4 år gamle, og en måtte dessverre omplasseres så vet ikke hvor gammel han ble, men der har jeg bare hatt flaks, for er som du sa veldig mye dårlig helse der, og sjelden rotter fra dyrebutikker blir gamle. Hadde jeg skulle hatt rotter igjen, eller noen for for gnager, hadde jeg kjøpt fra et oppdrett, men har uheldigvis en veeldig usamarbeidsvillig samboer på det punktet..

Skrevet

Da har vi helt lik tankegang på dette punktet.

Kunne veldig gjerne tatt til meg omplasseringsdyr uten stamtavle, men hadde ikke kjøpt et ungdyr uten selv.

Har selv hatt 5 rotter tilsammen tidligere (kjøpt via dyrebutikk), og 3 av dem ble over hele 4 år gamle, og en måtte dessverre omplasseres så vet ikke hvor gammel han ble, men der har jeg bare hatt flaks, for er som du sa veldig mye dårlig helse der, og sjelden rotter fra dyrebutikker blir gamle. Hadde jeg skulle hatt rotter igjen, eller noen for for gnager, hadde jeg kjøpt fra et oppdrett, men har uheldigvis en veeldig usamarbeidsvillig samboer på det punktet..

Min eldste, av alle jeg har hatt gjennom årene, ble 2 år og 8 mnd. Som ansees for en VELDIG god alder idag. En flott hjemmeopprettet hann. Ellers har de fleste som har levd et frisk liv gått mellom 2 år og 4-7 mnd. Av 25 avdøde jenter, fikk 15 svulster. Ulike svulster (ulike typer kreft, hypofysesvulst, jursvulster, ser også flere tilfeller av benkreft) og luftveisproblemer hovedårsakene til korte liv. :( Veldig trist. De er fantastiske dyr. Mine fylte tomrommet for hund i alle år. :)

Skrevet

Vi har en kanin med stamtavle og "kennelnavn" og hele greien, men de tre andre har ikke det :) Det er jo litt kult, men det er ikke noe viktig for oss. Vi tar egentlig bare imot eldre kaniner som ingen vil ha.

Skrevet

På hundene ville jeg utvilsomt hatt stamtavle, da jeg jo liker å konkurrere med de, etc.

Hvis jeg skulle skaffe meg en katt ville jeg ganske sikkert gått til dyrebeskyttelse eller kjøpt/fått av noen private som jeg vet har fått kattunger ved et uhell (ikke "fordi ungene ville ha noe å leke med"). Men da skulle jeg ha bodd "bedre" enn her (sted med mindre trafikk).

På de smådyrene (gnagere, fugler) jeg har skaffet har de fleste kommet fra dyreforretninger, men pr i dag ville jeg nok heller kjøpt fra en privatperson, da jeg tror at man da kanskje kan unngå den værste innavelen i alle fall. Også har jeg på følelsen at de er ofte tammere og mere "dullet" med.

Susanne

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...