Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Kirgisisk mynde (kirgizskaya borzaya) er en gammel mynderase som kommer fra fjelltraktene mellom Kirgisistan og Kina. Den er også kjent som kyrgyz taigan eller bare taigan. Hunderasen regnes som en «nasjonalskatt» i hjemlandet.

Opprinnelse

Taigan er en utpreget fjellmynde som kan ha eksistert som en homogen hunderase i mer enn tusen år, men dette savner dokumentasjon. Typen tilhører den antikke sentralasiatiske gruppe av mynder. Den kan være en nær slektning av afghansk mynde, tazi og saluki, men slektskapet har ikke blitt dokumentert. Taigan finnes først og fremst i Tien-Shan-fjellene i Kirgisistan, hvor den har sitt naturlige tilhold i 2 000–4 000 meters høyde. Den er ikke tallrik.

På kirgisisk betyr taigan rett og slett rask eller hurtig. Den går også under navn som kyrgyz borzoi og kirgizskaya borzaya. Hunderasen ble erklært å være en «nasjonalskatt» i 1996, og siden 18. juni 1998 har det ikke vært tillatt å eksportere hunder ut av Kirgisistan, uten spesialtillatelse fra den kirgisiske myndigheter. Oppdrett med rasen skjer også i de baltiske landene.

Zwiazek Kynologiczny w Polsce (Polsk kennelkubb) er medlem av FCI og har siden mars 2006 anerkjent rasen, som nå kan stilles på nasjonale hundeutstillinger i Polen. Dette er et første skritt på veien til full internasjonal anerkjennelse. Rasen anerkjennes ikke av FCI per 2011, men den har en nasjonal rasestandard fra 1995.

Norges første taigan het Lucas (f. 1992) og kom til Norge fra Argentina, der han ble adoptert av Rosa Rovira som siden flyttet til Norge.

Den 28. november 2003 ble to taiganvalper gitt i gave til henholdsvis Kong Harald V og daværende statsminister Kjell Magne Bondevik under et statsbesøk i Norge av daværende president i Kirgisistan, Askar Akajev. Dagbladet skrev da fyldig om de komplikasjonener gaven avstedkom på grunn av norske importregler.[1]

Beskrivelse

Rasen har mye til felles med afghaneren hva anatomi og eksteriør angår, men er generelt noe lengre i kroppen. Hannene skal være minst 65 cm i skulderhøyde, mens tispene gjerne er ca. 5 cm lavere. Vekten ligger normalt på 15-25 kg, avhengig av kjønn.

Pelsen er lang og tett i strukturen med et silkeaktig preg, kort over ryggen. De lange hårene kan bølge noe, men skal ikke krølle. Pelsen på labbene er svært tett og oljeaktig stri, formet nærmest som en «sko» for å beskytte. Den tette pelsen, som er kortere enn hos afghaneren, trengs i de høydene disse hundene vanligvis ferdes, og den er et resultat av århundrers tilstedeværelse på den golde og kalde taigaen og de omliggende høyslettene i grensestrøkene mot Kina, Kasakhstan og landene rundt. Fargene kan variere fra blek brun til sort, med eller uten innslag av hvitt.

Bruksområde

Taigan er en dyktig hetsende jakthund som ofte jakter sammen med dressert kongeørn. De læres opp fra de er små og jakter også alene. Denne mynderasen er kjent for aktivt å bruke luktesansen når den jakter, noe som ellers ikke er like vanlig blant mynder. Når den jakter, vil den typisk slå ut omkring 170–200 meter fra eieren, i en rask sprint for å nedlegge et bytte og så halse for å varsle jegeren om den lykkes.

Taigan jakter tradisjonelt på fjellgeit og andre ville klovdyr, stepperev, rødrev, grevling, ulv, hare og annet småvilt. Det fortelles også at en taigan alene kan drepe en ulv, men dette har aldri blitt dokumentert. Hunderasen har også gode egenskaper som vakthund.

Atferd

Taigan er normalt sky og skeptisk til fremmede, men skal være en hengiven og lojal familiehund. Det fortelles at hannene ofte er dominante overfor andre dyr.

Kopiert fra Wikipedia

taigan.jpg

2793940381_6ed50dc777.jpg

taigan-3.jpg

Bilder tatt fra Google.

Skrevet

Den var stilig :) Så ut som en Saluki / Afghaner mix på det nederste bildet ihvertfall.

(Når jeg leste overskriften først trodde jeg det sto "Kirurgisk mynde" :o Jeg må kanskje ha briller? :P )

Skrevet (endret)

Det er to av disse i Norge (jeg antar at de fortsatt lever). De ble gitt som gave til kongen og statsministeren (som den gangen var Bondevik). Disse kunne naturligvis ikke ta i mot, men noen andre tok over hundene.

Her er en gammel tråd om emnet:

http://hundesonen.no...noen-aar-siden/

Cesar og Kleopatra:

1447.jpg

EDIT: Det siste bildet ditt er en av hundene som er i Norge. Se mer her: http://www.kennel-nor-castle.com/

taigan%20i%20sno.jpg

Endret av Hermes
Skrevet (endret)

Jeg mener det var en her fra før også,så de er tre om alle lever fremdeles.

Nor-Castle har to taigan, den ene er den som ble gitt som gave til Norge (Kleopatra, men kalt Cleo). Den andre Nor-Castle har, Tai, kommer fra en oppdretter i Estland. Han ble født året etter de to som ble gitt til gave.

Om det er enda flere i Norge er godt mulig :)

EDIT: Rasen er ikke godkjent gruppe 10-hund, så denne tråden burde kanskje være i forumet for øvrige hunder, som jeg Stepnaya-borzoien.

Endret av Hermes
Guest lijenta
Skrevet

Cesar og Kleopatra var de hundene som fikk meg til å like mynder. Hjemme så hadde vi en afgansk mynde som gikk tur sammen med eier, Han var utrolig feminin av seg og ekvipasjen virket bare rar etter hva ejg husker. Men afganeren var altid fin i pelsen

Skrevet

Faktisk aldri hørt om denne mynden, jeg! Så utrolig fin ut, da, selvom det så ut som det var ganske så stor forskjell på de utseendemessig?

Skrevet (endret)

Trodde også det fantes en hanne her fra før som sagt,men det er jo noen år siden nå,så det er mulig den ikke finnes mere.

Ja, som sagt, det er godt mulig - jeg vet ikke :)

Faktisk aldri hørt om denne mynden, jeg! Så utrolig fin ut, da, selvom det så ut som det var ganske så stor forskjell på de utseendemessig?

Hunden på det øverste bildet ser noe eldre ut, syns jeg. Men det er nok større variasjon i disse rasene, og glidende overganger til andre raser som afghaner, tazi, og russiske mynder :)

Endret av Hermes

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...