Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg snuste litt på chihuahua da jeg begynte og sysle med planer om hund i 2008. Jeg er svak for langhårede chihuahuaer, og spesielt kunne jeg tenkt meg en grå (spør meg ikke hvorfor, men jeg så en sånn en gang og den var helt utrolig fin! "Må ha") Men jeg ble så gørrlei av veske-imagen som den rasen er behengt med, at jeg droppa hele rasen. Det ble shetland sheepdog på meg, det var vel egentlig den jeg ønsket meg mest hele tiden :)

Men jeg kunne faktisk tenkt meg en chihuahua som "attpåklatt" kanskje, en gang i fremtiden.... har ikke helt slått dem fra meg likevel :- )

  • Svar 50
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jo, de aller fleste er det, vennlige og sosiale og glad i alle. Sita er ikke det da Hun er ganske moody og streng av seg, og reservert mot fremmede. Enkelte mener at det er noe "terrier-arv" blant de

Min første hund var en papillon gutt som het Timmy. Var en omplasseringshund, jeg var vel rundt 13 år da han kom i hus. Han ble desverre kjørt i hjel en gang han stakk av. Men han var verdens beste hu

Jeg har alltid hatt store hunder, men begynte tidlig på -90 tallet å ønske meg en liten hund. Den første kjøpte jeg i 2000 en lhasa apso, senere kom løwchen inn i huset (2004) og har siden fått flere

Skrevet

Jeg ekke spesiellt glad i miniatyrene :) Men sannelig møter jeg mange som tar meg med storm likevell!

Selv kunne jeg tenkt meg Boston Terrier faktisk :) Bare digger de <3 Samtidig har noen av venninnene mine små hunder og jeg er glad i dem alle selv om jeg ikke vil ha en selv! De har mye personlighet :D

  • Like 1
Skrevet

Dette er tråden for oss som brenner for de bittesmå, det må da være noen her på Sonen :)

Selv er jeg den heldige eier av 2 små krabater, og interessen for miniatyrer utviklet seg på midten av 90 tallet ,da en del av rasene var mye mindre populære enn de er i dag. Så selv om jeg har vært vant til stor hund lengst, så er jeg utrolig fasinert av de små kroppene med de store personlighetene.

Så dere med miniatyrer, eller interesse for dem, når utviklet nysgjerrigheten seg? :)

Jeg fant dvergpinscheren da jeg for fullt begynte å lete etter hund igjen :)

På det tidspunktet hadde jeg fryktelig lyst på hvit gjeter, men det passet bare ikke med stor hund.

Snuste litt på staffen også, før jeg kom i mål med rasevalget.

Jeg elsker rasen!

Dvergpinschere er steintøffe og robuste hunder i forhold til størrelsen :heart:

Iflg. wikipedia skal miniatyrer (toy) ikke veie mer enn 5 kg. http://no.wikipedia.org/wiki/Toyhunder

Skrevet

Hmm men da er det mange av miniatyrhundene som ikke er mimiatyrer. Som feks Tibetansk Spaniel, og Mops (om jeg ikke husker feil).

Men i MINE øyne, altså subjektivt, er ikke f.eks. mops en rase jeg ville kalt miniatyr. Sammenliknet med den lille fisen jeg har her hjemme er de jo svææære. :P

Skrevet

Tante og onkel hadde to tibetanske spanieler i oppveksten min. Bianco fikk de før jeg ble født, og han var bestevennen min :heart: da jeg ble gammel nok til å leke med ham. Etter hvert fikk de en til, Dennis som var litt mer tøff i trøya og som var en trøst i seg selv da Bianco ble syk og døde :(

Og det er den miniatyrrasen jeg har kjent til før jeg kom på sonen :ahappy:

Skrevet

Men i MINE øyne, altså subjektivt, er ikke f.eks. mops en rase jeg ville kalt miniatyr. Sammenliknet med den lille fisen jeg har her hjemme er de jo svææære. :P

:lol: Det fins 6-7 kg som voksen av den lille fisen din også :P

Hannhunder er jo større enn tispene. En tibbe tispe havner gjerne på under 5 kg.

Om jeg husker rett nå (lenge siden jeg tenkte "miniatyr" :lol: ) så skiller de vel også mellom toy og miniatyr i mange land?

Skrevet

:lol: Det fins 6-7 kg som voksen av den lille fisen din også :P

Det er jo feil, da. De skal være maks 5 kg! :P

Hannene har faktisk maksvekt på 4,5, så de kan være mindre enn tispene.

Papillon deles i to størrelser i sitt hjemland, der den ene er opp til 2,5 kg og den andre klassen opptil 5 kg (tror jeg!).

Skrevet

Jeg synes miniatyrer er alt under 5 kg jeg da, alt over blir noen svære beist altså :whistle:

Sølve har vært innom 5 tallet, men ligger rundt 4,5 kg og det er helt passe synes jeg.

Min interesse for miniatyrer kom gradvis, jeg synes i utgangspunktet alt under 20 kg var lite, men da jeg ble lungesyk skjønt jeg fort at det passet meg mye bedre med en liten hund enn en stor hund. og siden min :heart:-rase er puddel hadde jeg jo valgmulighetene. :)

Nå kan jeg ikke tenke meg noe annet enn dverg og toypuddel og det kommer det nok aldri til å bli heller. Perfekt størrelse og perfekt rase for meg. :heart: Puddel :heart:

  • Like 1
Skrevet

Nja, hos meg som er vant til rottweiler og dalmis så er mops, chinese crested o.l miniatyrer :) hehe! 8kg er ikke mye når eldstemann her er nesten 60kg ;)

Skrevet

Er vel litt vanskelig å skille grensen fra miniatyr til "liten hund" og fra "stor hund" til gigant.

Må innrømme selv at jeg synes det er veldig rart å se min hilse på Chihuahua osv, fordi jeg synes selv min egen er liten, men så ser han jo 10 ganger så stor ut som enkelte Chi. :|

Er en helt nydelig Chihuahua i nabolaget her, da, tipper han veier iallefall 4 kg og ser fantastisk flott ut, ikke noe dvergpreg over seg i ansiktet og ikke tegn til utstikkende øyne eller og ser ikke noe skjør ut tross størrelsen, akkurat slike eksemplarer av rasen er jo nydelige! Og ikke minst får han lov til å bruke sine egne ben, og går på lengre turer..

Skrevet

Hvor går grensen for hva som kalles minatyrhund, egentlig?

Selv synes jeg personlig min på nesten 8 kg og stor for rasen å være, ikke går helt under kategorien miniatyr, selvom han jo er en liten hund.

Fikk min første hund i 2003, og det er den samme hunden jeg har i dag, en Bichon Havanais. Moren min var spesielt tidligere veldig allergisk mot hunder, og var et must at hunden jeg/vi da skulle ha var allergivennlig, ikke for stor, menneskekjær, ikke for mye lyd siden vi da bodde i blokkleilighet, og hadde generelt god helse - noe vi da absolutt har fått etter de punktene vi den gang så etter.

Er blitt veldig glad i denne rasen, og er så å si garantert at jeg skal ha en Havanais en gang igjen, for en herligere personlighet og mer ukomplisert vesen finnes rett og slett ikke. Eneste minuset med rasen er alt pelsstellet den krever, dermed hadde jeg antakelig ikke orket å ha 2 samidig, siden en krever absolutt nok på akkurat det punktet, men en av denne rasen om gangen går iallefall greit. :)

Det er rasebestemt, tror jeg. Var det på NKK sine sider at jeg så at phalenen var miniatyrhund? Hun kom til oss rekanes på ei fjøl i sommer og har fjolla seg til en stor plass i hjertet mitt. Sånn atferdsmessig er tolleren vår mer chihuahua enn phalenen, så en liten hund er da like mye hund som en stor. Hvis den får lov :D

Skrevet

Det er rasebestemt, tror jeg. Var det på NKK sine sider at jeg så at phalenen var miniatyrhund? Hun kom til oss rekanes på ei fjøl i sommer og har fjolla seg til en stor plass i hjertet mitt. Sånn atferdsmessig er tolleren vår mer chihuahua enn phalenen, så en liten hund er da like mye hund som en stor. Hvis den får lov :D

Herlig at Tinka har gjort sånn inntrykk på dere! Det er sånne erfaringer som motbeviser at småhunder ikke egner seg til annet enn kos :D

Skrevet

Hmm men da er det mange av miniatyrhundene som ikke er mimiatyrer. Som feks Tibetansk Spaniel, og Mops (om jeg ikke husker feil).

På vår miniatyrhundtrening får Tibetansk Terrier også være med, og den er ikke akkurat miniatyr på noen måte. Det er jo en hund i mellom størrelse, på rundt 40 cm høy.

Skrevet

Nei, stemmer det, ser det nå.. Men noen av miniatyrene har fått egne hundeklubber, har de ikke?

På norske leksikon nettsiden står det:

"miniatyrhunder, små hunderaser avlet ned i størrelse fra normalstore hunder. Tidligere kalt skjødehunder og senere dverghunder. De fleste er samlet i en egen gruppe 9, selskapshunder, på utstillinger."

Så gruppe 9 regnes som miniatyrhundene altså?

I følge Canis er dette rasene under gruppe 9: http://www.canis.no/canisleksikon/leksikon.php?ukat=31

Ikke alle rasene som går som miniatyr der heller.. hmmm..

Skrevet

Nei, stemmer det, ser det nå.. Men noen av miniatyrene har fått egne hundeklubber, har de ikke?

På norske leksikon nettsiden står det:

"miniatyrhunder, små hunderaser avlet ned i størrelse fra normalstore hunder. Tidligere kalt skjødehunder og senere dverghunder. De fleste er samlet i en egen gruppe 9, selskapshunder, på utstillinger."

Så gruppe 9 regnes som miniatyrhundene altså?

I følge Canis er dette rasene under gruppe 9: http://www.canis.no/...kon.php?ukat=31

Ikke alle rasene som går som miniatyr der heller.. hmmm..

Kunne godt ha stemt det, ja, hadde det ikke bare vært for Storpuddelen, Mellompuddelen og Kromfohrländer'en iallefall, ja, ja.

Skrevet

Dvergpinscheren er i gruppe 2.

Tror det eksisterer en miniatyrhundklubb fordi enkelte raser ikke har egen raseklubb...

Men skal ikke være skråsikker på den uttalelsen :)

(redigert fordi jeg måtte fikse en skrivefeil)

Skrevet

For meg er miniatyrhundene de som går i gruppe 9, også er storpuddel bare en stooor variant av en miniatyrrase. Så enkelt gjør jeg det, men jeg er kanskje stuck i FCIs raseoppdeling - dog gidder jeg ikke komplisere det noe mer, rett og slett :)

Anyways, jeg er vokst opp med to shih tzu'er i en stor bernerflokk, og jeg kjenner nok at jeg er mest svak for de to gutta vi hadde og ikke rasen som helhet. De var spesielle og suverene, men per i dag er det så mye ved den - og andre miniatyrraser - som ikke passer til det hundeholdet jeg ønsker å ha.

Men det var to herlige gutter, den siste døde i sommer etter 19 år med rasen, og de lærte oss mye. Mange herlige kvaliteter, kanskje det blir en pensjonistrase for meg?

Skrevet

Etter at jeg flyttet for meg selv for ca. 100 år siden, har jeg alltid hatt store hunder. Småhunder interesserte meg ikke (hva skulle de brukes til, liksom). Men så kom en mops inn bakdøren, den måtte ha et nytt hjem etter at min mors venninne havnet på sykehjem. Den var bare så sjarmerende, morsom og selvstendig at en stund senere kom der en til i huset.

Der vil nok komme flere småhunder, men labradoren vil være nr. 1 lenge enda. Er svak for bostonterrier, fralle og bichon havanais, de virker alle mer smarte og treningsvillige enn mopsen.

Skrevet

Jeg går også for gruppe 9 forklaringen, hvor de fleste miniatyrene er representert. Siden Chihuahua bl.a har blitt så tallrik de siste årene har de startet egen klubb, men pleide før å være en del av "miniatyrhundklubben". Pomeranian tilhører jo teknisk sett gruppe 5, spisshunder, men er ofte å se på både miniatyrhundutstillinger etc. I min verden er en miniatyr de minste, men alt er jo relativt. Mine hunder veier cirka 3 kilo og de er som regel de minste hundene jeg ser i hverdagen. Det har hendt èn gang vi har møtt på en mindre chihuahua. Møter vi på en bichon frisè eller dverg schnauzer føles de store i forhold :) Og når mine ble 'ambushed' av en løs cocker spaniel forleden, ja da føltes det som vi møtte et gedingent monster :P

Skrevet

Jeg synes miniatyrer er alt under 5 kg jeg da, alt over blir noen svære beist altså :whistle:

Sølve har vært innom 5 tallet, men ligger rundt 4,5 kg og det er helt passe synes jeg.

Min interesse for miniatyrer kom gradvis, jeg synes i utgangspunktet alt under 20 kg var lite, men da jeg ble lungesyk skjønt jeg fort at det passet meg mye bedre med en liten hund enn en stor hund. og siden min :heart:-rase er puddel hadde jeg jo valgmulighetene. :)

Nå kan jeg ikke tenke meg noe annet enn dverg og toypuddel og det kommer det nok aldri til å bli heller. Perfekt størrelse og perfekt rase for meg. :heart: Puddel :heart:

Å der fikk jeg med meg at Sølve ikke er storpuddel :icon_redface::ustol:

Skrevet

Å der fikk jeg med meg at Sølve ikke er storpuddel :icon_redface::ustol:

Hahaha Det tar jeg glatt som et kompliment faktisk! :yes: Sølve er en dvergpuddel, men alle pudler skal se like ut, dvs når du ser et bilde av en puddel skal det være vanskelig å se om det er en toy eller storpuddel, med mindre puddelen står inntil et menneske da, for da blir det jo lett.. :P

Sånn som her f.eks Sølve i kjent stil på hyttetur - han får akkurat plass i sofaen på tvers :wub:

62571_472398541006_592811006_7031634_1554230_n.jpg

Skrevet

Hahaha Det tar jeg glatt som et kompliment faktisk! :yes: Sølve er en dvergpuddel, men alle pudler skal se like ut, dvs når du ser et bilde av en puddel skal det være vanskelig å se om det er en toy eller storpuddel, med mindre puddelen står inntil et menneske da, for da blir det jo lett.. :P

Sånn som her f.eks Sølve i kjent stil på hyttetur - han får akkurat plass i sofaen på tvers :wub:

62571_472398541006_592811006_7031634_1554230_n.jpg

Så vakker og pels som en bedlington, jo :ustol:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...