Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan var situasjonen når du fikk valp?


Sprettballen
 Share

Recommended Posts

Jeg har planer om valp til våren 2013, mest ideelt ville det selvsagt være å få valp når skolen sluttet og sommerferien begynte. Men iom. at jeg ikke kan bestemme når oppdrettere skal parre og få valper, er ikke det så lett å "bestemme seg for". Jeg føler heller ikke jeg har et så bredt utvalg av oppdrettere at jeg bare kan finne en oppdretter som har valp når jeg vil ha valp. Jeg er ganske kresen av meg. Spesielt med tanke på at jeg skal ha schäfer. Etter brukslinjer. Jeg har fått sansen for Kennel Vargfjell, mailet litt med oppdretter og sånt, og de skal parre ei tispe til jul, så de har vel lev.klare valper rundt i mars eller noe i den duren. (noen som har tips til andre oppdrettere som har schäfere ala Vargfjell?)

Utdanningen jeg begynner på til høsten har fårelesninger 4 dager i uken, ca 2,5 time til dagen, så det er LITE. Sånn sett ser jeg ikke for meg at det skal bli noe problem å få valp i skoleåret. For i starten kan jeg få pass til valpen de timene jeg er borte, og det skal vel ikke så lang tid til før en valp kan være alene 3 timer.

Men så er det praksisen da. Dumme praksis. Som mest sannsynlig kommer på slutten av året. 13 uker praksis. Vet ikke helt hvor mange timer det blir i uken, men langt mer enn 3 timer til dagen hvertfall! Så det kommer jo veldig ann på når denne praksisen kommer, og om jeg evt. får ordnet pass i den perioden. Synes det er noe drøyt å la en så ung valp være så mye alene. Blir jo alene med en annen hund, men alikevell.

Hvis jeg er heldig og får praksis et sted hvor jeg kan ha med valpen, f.eks. på kontoret eller noe sånt, er jo dette veldig ideelt, og åpner for nye muligheter. Dette er dog ikke noe jeg vet NÅ per dags dato. Så det er fortsatt muligheter, selv om valpetiden skulle krasje med praksisen. Men altså, blir det helt krasj, må jeg jo bare vente enda litt med å kjøpe valp, selv om den tanken er utrolig kjip.

Såh, hvordan var situasjonen da du fikk valp? Hvordan ordnet du det om du ikke hadde fri?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke noen andre forslag til oppdretter , men sånn utover det, så synes jeg det høre ut som du har tenkt ganske mye på hvordan dette skal gå så du får det til å fungere. :) Jeg sier bare kjør på hvis du føler for det. Ang praksissen, hva er det du skal jobbe med? *barenyskjerrig* :P Og valpen er jo ganske mye større mot slutten av året, så hvis du ikke kan ha den på jobb, kanskje du kan høre med noen om de kan lufte valpen hvis det blir så den blir lenge alene?

I min situasjon var det ganske enkelt, jeg fikk hunden mens jeg hadde sommerferie og bruker hunden på skolen, så hun var sjelden alene hjemme. Når hun ikke var på skolen, var hun med mamma eller noen av mine søsken som kom hjem fra skolen før meg.

Go for it du. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husker da jeg var hjemme med Ane for sånn ca 27 år siden. Da ble jeg stoppet av ei jente som lurte på om jeg ville være dagmamma for terv - valpen hennes det første semesteret på skolen hun gikk på. Hun hadde nemlig sett meg med hund og barnevogn og likte hvordan jeg tok meg av hund og barn og var litt fortvilet siden skolen begynte og valpen var liten :) Selvfølgelig passet jeg Pia den høsten, ble bestevenn med valpeeieren og neste høst begynte jeg på den samme utdannelsen :) Ting har det med å ordne seg, hvis man bare vil :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi henta Monti i oktober, noen uker før eksamenslesinga starta. Samboer tok han med seg i bilen noen uker (har egentlig ikke lov men det gikk greit i noen få uker). Der fikk han trent på å være ett og to minutter alene her og der, fikk luftet seg jevnlig. Etterhvert gikk samboer over til å kun lufte han en gang midt på dagen så han fikk trent blæra litt også. I tillegg til at han måtte være lenger og lenger alene. Etterhvert var jo jeg hjemme for eksamenslesinga og da gikk det meste seg til.

Vi hadde ganske mange bekymringer på hvorvidt det ville gå an å få valp noe annet enn på sommeren, men vi la en plan og den har gått glimrende. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi henta Monti i oktober, noen uker før eksamenslesinga starta. Samboer tok han med seg i bilen noen uker (har egentlig ikke lov men det gikk greit i noen få uker). Der fikk han trent på å være ett og to minutter alene her og der, fikk luftet seg jevnlig.

Dette tenker jeg som en mulighet ja. Hvis jeg har bil vel å merke. Jeg har også ei venninne som har sagt seg villig til å komme til Norge (hun bor i Edinburgh atm.) og bo hos meg og passe valpen fra beg. av mai og til sommeren (Jeg trodde hun tullet først, men hun ELSKER schäfere XD)

Jeg sier bare kjør på hvis du føler for det. Ang praksissen, hva er det du skal jobbe med? *barenyskjerrig* :P

Jeg skal begynne på vernepleie til høsten, og første praksis er med folk som er utviklingshemmet, om jeg har forstått det riktig:)

Jeg er veldig oppsatt på å få det til, men jeg MÅ også være litt fornuftig også. Noe som er vanskelig siden jeg har drømt om schäfer siden vi måtte avlive vår for 10 år siden, hehe, så nå når jeg endelig muligheten siden jeg flytter ut til høsten og mest sannsynlig har funnet leilighet med lov til hund!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette tenker jeg som en mulighet ja. Hvis jeg har bil vel å merke. Jeg har også ei venninne som har sagt seg villig til å komme til Norge (hun bor i Edinburgh atm.) og bo hos meg og passe valpen fra beg. av mai og til sommeren (Jeg trodde hun tullet først, men hun ELSKER schäfere XD)

Høres bra ut. Jeg er ikke helt for den der tut og kjør samma søren, men om man har en løsning sånn at valpis ikke trenger være alene noe særlig i begynnelsen så ser jeg ikke problemet. :) Det ordner seg alltids, men greit å ha planen sånn nogenlunde klar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres bra ut. Jeg er ikke helt for den der tut og kjør samma søren, men om man har en løsning sånn at valpis ikke trenger være alene noe særlig i begynnelsen så ser jeg ikke problemet. :)

Jeg er heller ikke for noe "tut og kjør". Ønskene mine skal ikke gå på bekostning av valpen eller den andre hunden min.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns det virker som du har tenkt en del gjennom dette, jeg! :)

Jeg hadde vel egentlig bare flaks med tanke på valp. Jeg hadde selvfølgelig pratet med flere forskjellige oppdrettere, men ingen passet egentlig ikke med tanke på skolen. Plutselig dukket det opp ei som hadde planlagt kull slik at de skulle bli født i april, - noe som passet meg litt bedre. Oppdretter hadde valpen til hun var 10 uker, slik at jeg kunne fokusere på eksamenene de siste skoledagene.

Jeg hentet Leela før skolen sluttet, men nå går jeg på en ganske landlig skole, så det gikk fint at hun ble med de siste dagene. Så da hadde jeg 2mnd med frøkna før skolen startet til å trene på det å være alene hjemme. Når skolen startet jobbet kjæresten slik at han sluttet tidlig, og jeg dro senere enn ham. Derfor ble det ikke så mange timene hun måtte være hjemme, men fikk likevel noen til å stikke innom å lufte henne og kose litt midt på dagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdretter hadde også min til han ble 10 uker slik at jeg kunne gjøre meg ferdig med eksamener og komme meg til Norge. Hadde han først i en måneds tid med ferie før jeg begynte å jobbe. Jeg var så heldig å ha en mamma med flexitid som kunne slutte litt tidligere slik at han aldri var alene mer enn fire timer i starten.

Jeg trur at om man virkelig vil så får man det til uansett når på året man får seg hund. Det er jo fantastisk om hun venninna di kommer ens ærend for å passe valpen din <3 Heldige du

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, hvis venninna mi kommer, så "sparer hun meg" for en måned med planlegging.

Tispa skal parres rundt jul, så om jeg tenker hypotetisk, vil valpen være leveringsklar ca i april. Venninna mi kommer i beg. av mai, noe som gjør at jeg må finne på noe lurt i 1 måned. Får jeg oppdretter til å ha valpen til den er 10 uker derimot, er det bare 2 uker jeg må finne på noe lurt, hehe.

Hjalp veldig å få tankene mine ned på "papiret" og i ord. Jeg er VELDIG gira på å få dette til, og vil strekke meg langt for at det skal gå. Og om ting går etter planen (noe det langt i fra alltid gjør!) så kan det gå...ser det ut som.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bodde i Danmark på den tiden jeg fikk det for meg at NÅ skulle jeg ha hund. Det gikk egentlig ganske fort, oppdretter hadde igjen en sort hannvalp, akkurat det jeg ville ha, og plutselig hadde jeg kjøpt meg hund. Det betød at jeg måtte flytte til Norge en måned før pga. mattilsynets regler, slik at han kunne være under 3.mnd ved import. Siden jeg ikke fikk lov til å ha hund i leiligheten jeg hadde, og at valpen heller ikke kunne forlate oppdretter (igjen pga. mattilsynet) så ble han der til han var litt over 11 uker gammel. Jeg var ikke bundet til noe på den tiden, så jeg var så heldig at jeg kunne være hjemme med ham til han var nesten 5 mnd gammel (dvs. jeg hadde sommerjobb på en skole der jeg malte og vasket og sånn, men da var han med meg, og lekte "gårdshund" og sørget for å legge igjen en bæsj i hvert rom). Så begynte jeg å studere. For meg var forholdene helt perfekte iallefall, å det å være student med hund er ideelt, etter min mening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg fikk Tia bodde jeg i samme by som min familie, så når jeg var på skolen hadde min bror/far/mor henne. Min mor jobbet ofte seinvakt, eller tok henne med på jobben.

Når jeg fikk Drama hadde jeg henne med på skolen hver dag.

Når jeg fikk Vilje hadde jeg eksamensperiode og MASSE fri. Det var utrolig deilig tid å ha valp på. Jeg fikk pass til henne de dagene jeg hadde eksamen.

Når jeg fikk Ikke var det innspurten før eksamensperioden, så hun var med på skolen stort sett hver eneste dag, men jeg fikk også hjelp av flinke hundevenninner til å passe henne noen timer i blant.

Nå får jeg valp også i eksamensperioden (april-mai for min del), før det er 2 mnd med fag før sommerferien. Tror også det skal gå ganske greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg ser også for meg at dette å være student med hund må være supert! Og jeg vet jo ansvaret det ligger i å ha hund, siden jeg har en fra før. Så jeg blir ikke noe mer låst av 2 hunder enn av en. Føler jeg da. Det eneste er økonomien, om det er noe som stopper meg nå, så må det være den. Jeg vet ikke helt hva det innebærer å bo for meg selv enda, så økonomi må jeg se litt ann. Kanskje ikke akkurat de månedlige utgiftene i å ha hund, men heller det å bygge seg opp en grei sum penger å ha i bakhånd til vet.regninger, kurs og sånt. Skal jobbe mye i sommer dag, så håper å tjene inn noen tusen der, pluss jeg skal jobbe noen helger når jeg flytter. Tror igrunnen dette skal gå bra!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg hadde egentleg tenkt å kjøpe kvalp i midten av januar 2012, men fant ein anna oppdretter med leveringsklare kvalpar veka før jul 2011. Er veldig takknemmeleg for at eg ikkje hadde tid til å vente til januar, for da hadde eg 4 veker fri med den, og eg slapp å få kvalp midt i ein intensiv eksamensperiode. Eg ser i ettertid at det hadde blitt VELDIG hardt dersom eg hadde valgt kvalpen i 2012, ettersom sambuaren min hadde hatt problem med å ta fri. Etter jul då eg hadde hatt kvalpen i nokre veker, begynte eg som sagt rett på eksamen. Men da hadde heldigvis ei snill svigermor. ;) No er kvalpen litt over 3 mnd, og det er ikkje noko problem at den er åleine 3-4(+) timar for dagen mens eg er på skule. Har filma han fleire gonger, og han berre slappar av, tuslar litt rundt, leikar, piper litt når han blir lei og leikar. Har dessutan svigerforeldre i etasjen over som luftar han. Anser meg på den måten som ein heldig hundeeigar. :lol: Sjølv syns eg at det er no når eg er student eg har best tid til å ha kvalp i hus, då eg har masse fri, korte dagar og ein del sjølvstudium. Hadde blitt verre den dagen eg startar i fast jobb og kanskje ikkje hadde hatt muligheit for å ha den med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...