Gå til innhold
Hundesonen.no

Forfatter Anders Hallgren om "Kamphunder".


Recommended Posts

Skrevet

Hm, jeg nevnte det som en kuriositet, gjorde jeg ikke? Jeg har forresten visst at bedlington ble brukt som kamphund i mange år, selvom det nok ikke er allmen kjent. De ble ikke kastet uti det, men brukt bevisst. De er lynraske og rekker å bite fra seg ganske grundig, før motstanderen får snudd seg. Ikke noe gøy å ha en hannbedlis når det kom til slossing. Heller ikke vanskelig å se hvorfor de ble brukt i hundekamper. Så tilbake til topic.

Det er jo en kjent sak at terrierne ofte tenner lettere enn andre hunder. Det er vel en rekke terriere som har bakgrunn som slåsskjemper. Det er ikke mer enn en uke siden jeg vridde løs et lite bustetroll av en yndig wheatengutt, fra halsen på en alaskan malamute. Da var det wheaten terrieren som startet det hele ved å bokstavelig talt fly i trynet på malamuten.

  • Svar 147
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Herregud. Bare ved å ha skummet denne tråden får jeg lyst til å nappe dreadsa ut av skolten en etter en. GI meg en "stange hodet mot veggen"-smiley takk. FranskDogge, om du tror Alex på noen slags

Og som vanlig sitter du på den ubestridelige, fulle og hele sannhet? :rolleyes2: Mitt poeng er (og legg merke til hvilken rase jeg har før du klikker i vinkel...), Ja - kamphund er et belastet begr

Interessant... Jeg går ikke rundt og presenterer min boston terrier som kamphund, nei. Men forsåvidt heller ikke mine bearded collies for gjeterhunder. Okey, det er kanskje noen tiår forskjell på når

Skrevet

Det er jo en kjent sak at terrierne ofte tenner lettere enn andre hunder. Det er vel en rekke terriere som har bakgrunn som slåsskjemper. Det er ikke mer enn en uke siden jeg vridde løs et lite bustetroll av en yndig wheatengutt, fra halsen på en alaskan malamute. Da var det wheaten terrieren som startet det hele ved å bokstavelig talt fly i trynet på malamuten.

Sikkert. De er jo terriere :D Men det er ikke så mange av de små og søte som har det i sin historikk at de er brukt i hundekamper. Ikke at det er noe å skryte av, men sånn er det nå.

Skrevet

Sikkert. De er jo terriere :D Men det er ikke så mange av de små og søte som har det i sin historikk at de er brukt i hundekamper. Ikke at det er noe å skryte av, men sånn er det nå.

Du har rett :) Ikke så mye hundekamper, men de har sine mørkere partier fra fortiden, de også. Som dette:

RatBaiting2.jpg

Skrevet

Du har rett :) Ikke så mye hundekamper, men de har sine mørkere partier fra fortiden, de også. Som dette:

RatBaiting2.jpg

Uæææææ :huh:

Skrevet

Så det. Manchesterterrier da, kanskje?

Meget mulig det, og så er det en del bilder av JRT-lignende hunder i samme setting om du søker på "rat baiting" (om det mot formodning skulle friste noen).

Skrevet

Meget mulig det, og så er det en del bilder av JRT-lignende hunder i samme setting om du søker på "rat baiting" (om det mot formodning skulle friste noen).

Nei takk, det er viktig å stole på hverandre her inne :D

  • Like 1
Guest Belgerpia
Skrevet

Med andre ord - jeg synes ikke det er særlig fruktbart å bruke FCIs gruppeinndeling som fasit på noenting som helst.

Vel, jeg kan fortsatt ikke finne en eneste kennel klubb av noe slag som har en egen gruppe som definerer kamphunder, og sålenge man ellers refererer til grupper av hunder så er det vel greit å forholde seg til de som er finnes rundtom - og ingen har en egen gruppe for kamphunder...

Skrevet

problemet er vel at veldig veldig mange ikke forstår hva som ligger bak betegnelsen "kamphund". Mange tror at en kamphund er det samme som en aggressiv og farlig hund, som er farlig for alle, og har ustabil mentalitet.

Men en kamphund skal jo, som noen andre nevnte tidlig her, tollerere å bli håndtert når de er sååå gira opp som de er i en kamp. Så de skal med andre ord ha null aggresjon mot mennesker! Det er jo andre hunder som er problemet. Og det faktum at en god kamphund ikke gir seg, men gir asbolutt alt. Altså en hund som har en ekstrem vilje og stort pågangsmot, og som vil være mer krevende enn mange andre hunder pga det. Men fremdeles ikke aggressiv eller mentalt ustabil. En ustabil kamphund vil jo være ubrukelig?

men det som er skummelt er jo når useriøse oppdrettere og hundeeiere får interessen for disse viljesterke hundene.

jeg er heller ikke gla i ordet kamphund, men jeg ser jo at det på en måte er logisk å kalle raser som opprinnelig ble brukt til kamper, kamphund.. Men definisjonen på kamphund er jo faktisk "..en hund som blir trent opp til å gå kamper mot andre hunder eller dyr.". Altså et enkelt individ. Så når man feks har staff hvor det begynner å bli veldig lenge siden den ble brukt i kamp, så er det kanskje mer natulig å kalle den bare en terrier?

Og mange har også lite kunnskap om hvilke raser som faktisk er kamphunder.

Og dere som mener det er helt riktig og kalle en type hunder for kamphunder, på lik linje som fuglehunder og jakthunder. Hva skal til for at man skal kunne kalle dem det. må kamp ha vært den eneste opprinnelige oppgaven som rasen ble skap til, eller holder det at rasen ble brukt til det i en periode (men at rasen ikke opprinnelig ble skapt for kamper..) bare nysgjerrig.. :)

  • Like 3
Skrevet

Vel, jeg kan fortsatt ikke finne en eneste kennel klubb av noe slag som har en egen gruppe som definerer kamphunder, og sålenge man ellers refererer til grupper av hunder så er det vel greit å forholde seg til de som er finnes rundtom - og ingen har en egen gruppe for kamphunder...

Du kan ikke finne en eneste kennelklubb av noe slag som definerer hi-hunder som gruppe heller, det betyr ikke at det ikke finnes raser som er hihunder.

Skrevet

Øhhh - så du deler FranskDogges oppfatning av at puddelen opprinnelig også ble brukt til hundekamper?

Øhhhh - nei? Hvor har du lest det hen? Men puddelen blir heller ikke brukt til det den opprinnelig ble avlet til lenger, gjør den vel? Det var opprinnelig en apporterende jakthund, var det ikke? Hvor mange bruker puddel til det i dag? Hvor mange pudler duger til det i dag?

Det er vel nettopp hva denne diskusjonen handler om - at bikkjer fra ulike raser har ulike egenskaper?

Selv om mennesker skifter BRUKSOMRÅDER (border collie til agility og lydighet, i stedet for gjeting, f eks) for en hundetype som i generasjon etter generasjon har vært brukt til et bestemt formål - så betyr jo ikke det at hunderasen forandrer seg. I så fall, hvorfor har du belgere og ikke gordon setter?

Jeg tror ikke jeg har skrevet et eneste sted hverken i denne tråden eller andre (ever) at bikkjer fra ulike raser har ikke ulike egenskaper. Det jeg har hevdet, er at det er ganske mange raser som I DAG hverken avles og kan brukes til det de OPPRINNELIG ble avlet til.

Doberman er fortsatt ikke øverst på familiehundkoselista i noe land, den.

De aller fleste doberman lever som helt vanlige familiehunder i Norge i dag.

Skrevet

Og dere som mener det er helt riktig og kalle en type hunder for kamphunder, på lik linje som fuglehunder og jakthunder. Hva skal til for at man skal kunne kalle dem det. må kamp ha vært den eneste opprinnelige oppgaven som rasen ble skap til, eller holder det at rasen ble brukt til det i en periode (men at rasen ikke opprinnelig ble skapt for kamper..) bare nysgjerrig.. :)

Først: Jeg mener ikke at man kan kalle det kamphund, jeg bruker stort sett navnet på rasen. For min del holder det at rasen ble skapt for bruk i kamper. At noen ble kastet inn i ringen fordi de var så himla hissige ref; terriere over her (kommer aldri i verden til å tørre å møte Mozza!), er jo en helt annen sak. Det var ikke deres opprinnelige bruksområdet.

Skrevet

Jepp, ikke vanskelig å tenne en bedlis egentlig. Han jeg passa ei uke svarte rimelig momentant på en utfordring kan man si - mot ei tispe! I løpet av ei uke måtte jeg skille ham og tispa mi (som var overraskende grei til henne å være) tre ganger (oups.... var visst noe jeg glemte å fortelle Loke, dette *ler*) pga det JEG anså som bagateller. HAN ville gjerne snakke med svære krigstyper om det :). Lett antennelig men god som gull :D.

Tenk at det resonnerte jeg meg frem til helt av meg selv basert på rasens bakgrunn :P

Og jeg har sagt i fra til alle hundeeiere vi har møtt, at siden hun er usikker kan det slå over i aggresjon og sorry men jeg er ikke sikker på om bikkja de overlever selv om den er dobbelt så stor. De fleste tror jeg kødder til jeg nevner grevling..

Det er derfor jeg er så nøye på at hun ikke skal ut i frislipp enda og å introdusere henne til nye hunder på riktig måte. Det er også derfor jeg har vært forberedt på - fra dag 1 - at får jeg meg bedliss så kan jeg ende med en hund jeg ikke kan slippe løs med andre og jeg har kommet frem til at det er helt ok.. Nå har hun bare vært snill og god hitill da.

Jeg skjønner at betegnelsen kamphund kan føles belastende, men trenger den være det? Hva med å heller fokusere på de positive egenskapene rasene som er mye brukt i kamp har? En hvilken som helst rase vil sloss i en slik setting, det som er unikt for de rasene er at de er så milde mot mennesker at de kan håndteres under kampen. Hva med å heller opplyse om det i stedet for å kjempe hardnakket ( og aggressivt ) mot en betegnelse man neppe blir kvitt?

  • Like 3
Skrevet

Herregud. Bare ved å ha skummet denne tråden får jeg lyst til å nappe dreadsa ut av skolten en etter en. GI meg en "stange hodet mot veggen"-smiley takk.

FranskDogge, om du tror Alex på noen slags måte benekter at amerikansk pit bull terrier har blitt avlet til kamp så kjenner du ikke mannen godt. Jeg har kjent ham i snart ti år, og vi har diskutert rase ved fler enn en anledning for å si det sånn.

Jepp, det er mange raser som har en blodig historie, noen av de involverer hundekamper. Å benekte dette er å stikke hodet ned i sanden, og man gjør IKKE saken en tjeneste.

Benekter man hundekampene, så benekter man også mange av de flotte sidene ved disse rasene. For i den blodige historien så kom riktignok hundeaggresjon som konsekvens, men man fikk OGSÅ det ekstremt menneskekjære og den høye toleransegrensen. Det er bl.a egenskaper som jeg synes skiller mine favorittraser fra alle andre raser, det som jeg synes setter dem hakket foran resten av røkla. (Slik andre raseentusiaster har sine ting) Så selv om jeg hater alt blodet som er sølt, alle hundene som har måttet sloss, alle de ofrene som er gjort, så klarer jeg å ha to tanker i hodet på en gang, og se at det er nettopp dette som har dannet rasen på godt OG vondt. Uten hundekampene så hadde ikke rasene vært det de er i dag.

Sånn er det her i livet, man må ta det ene med det andre. Sjelden får man pose og sekk, og kun når man tør å eie disse rasenes historie og tradisjon så kan vi ta et steg videre. For ja, det handler om å ha mot og tørre. Det er kun frykt som stopper en fra å anerkjenne fortiden, riktignok frykt for konsekvenser det kan ha i dag, men det er alikevel mot sin hensikt.

Det er beyond frustrerende å se alt det man har gjort for å forsøke å endre holdninger blir revet ned av korttenkte og lite innsiktsfulle folk som ikke har et begrep om hva de snakker om. De tror de er så opplyste, de tror de har rasekunnskapen, og ser ikke at de ødelegger for oss som faktisk eier og kjemper for disse rasene. Jeg blir litt matt.

  • Like 12
Skrevet

Hvis det var så enkelt som du tilsynelatende hevder her, Annette, så ville vi ikke hatt behov for mentaltester og bruksprøver lenger. Det hadde bare vært å avle i hytt og pine, for egenskapene lå jo der i bunn allikevel, sant?

Dette forstår jeg dit hen at du mener at egenskapene ikke ligger latente i de forskjellige rasene, og at det bare er ved å mentalteste og bruksprøve man kan verifisere at bikkjene har ymse egenskaper.

Nå er det jo faktisk sånn i praksis, at fordi de fleste rasene ikke kan brukes i den utstrekningen som opprinnelig var vanlig, så er normen blitt å lage andre tester for å skille klinten fra hveten. I gamle dager, før rasestandarder ble skrevet, så var det faktisk bare de beste i sin funksjon som ble avlet på (eller som fikk kull hvor valpene fikk leve opp) - det er ikke dermed sagt at ikke en kombinasjon av to gjeterhunder ga avkom med bedre gjeteregenskaper enn en kombinasjon av to retrivere.

Høyst sannsynlig ville også to persiske mynder gi avkom som var bedre harejegere enn to pyreneiske vokterhunders avkom. Men, hva vet jeg?

Opprinnelig så var alle hunder som gadd å sloss, og aller helst vant, brukt til kamphunder. De var ikke så ****** kresne på det, opprinnelig.

- Ditt svar på puddelkamphundutsagnet til FD.

Øhhhh - nei? Hvor har du lest det hen?

Men puddelen blir heller ikke brukt til det den opprinnelig ble avlet til lenger, gjør den vel? Det var opprinnelig en apporterende jakthund, var det ikke? Hvor mange bruker puddel til det i dag? Hvor mange pudler duger til det i dag?

OK, så vi er enige om at pudler ikke opprinnelig var kamphunder, altså?

Poenget - som Mari utdyper i sitt innlegg like over her - er vel at rasenes OPPRINNELIGE bruksområde og spesialisering I DAG gir dem egenskaper som gjør dem mer egnet til å dekke enkelte behov enn andre. Skjønner ikke hvor vanskelig det kan være å ta ombord, jeg.

De aller fleste doberman lever som helt vanlige familiehunder i Norge i dag.

Igjen, det er vel en grunn for at det ikke registreres like mange dobermen som det gjør cavalier eller golden?

Skrevet

Tenk at det resonnerte jeg meg frem til helt av meg selv basert på rasens bakgrunn :P

Og jeg har sagt i fra til alle hundeeiere vi har møtt, at siden hun er usikker kan det slå over i aggresjon og sorry men jeg er ikke sikker på om bikkja de overlever selv om den er dobbelt så stor. De fleste tror jeg kødder til jeg nevner grevling..

Det er derfor jeg er så nøye på at hun ikke skal ut i frislipp enda og å introdusere henne til nye hunder på riktig måte. Det er også derfor jeg har vært forberedt på - fra dag 1 - at får jeg meg bedliss så kan jeg ende med en hund jeg ikke kan slippe løs med andre og jeg har kommet frem til at det er helt ok.. Nå har hun bare vært snill og god hitill da.

Jeg skjønner at betegnelsen kamphund kan føles belastende, men trenger den være det? Hva med å heller fokusere på de positive egenskapene rasene som er mye brukt i kamp har? En hvilken som helst rase vil sloss i en slik setting, det som er unikt for de rasene er at de er så milde mot mennesker at de kan håndteres under kampen. Hva med å heller opplyse om det i stedet for å kjempe hardnakket ( og aggressivt ) mot en betegnelse man neppe blir kvitt?

:offtopic: Atte, Bimbo hadde mange kompiser, han. Bestevennen var en diger myndesak, men det var egentlig fordi han misforsto og trodde det var et rådyr første gang de møttes. Denne myndesaken het Cæsar og fløy på det som var av hannhunder, men elsket Bimbo betingelsesløst. Det kan jo hende at de fant hverandre så veldig ved første møte. (Tenk, et rådyr som også syns det er toppen av lykken å løpe hjernedødt rundt og rundt og rundt igjen :dog_running: ) Valper og tisper var også urørbare. Små hanner var heller ingen trussel. Nei, han var da stort sett løs og sloss skjelden. Men sloss han, var det ekkelt, fordi han ble så inn i hampen sinna.

Skrevet

:offtopic: Atte, Bimbo hadde mange kompiser, han. Bestevennen var en diger myndesak, men det var egentlig fordi han misforsto og trodde det var et rådyr første gang de møttes. Denne myndesaken het Cæsar og fløy på det som var av hannhunder, men elsket Bimbo betingelsesløst. Det kan jo hende at de fant hverandre så veldig ved første møte. (Tenk, et rådyr som også syns det er toppen av lykken å løpe hjernedødt rundt og rundt og rundt igjen :dog_running: ) Valper og tisper var også urørbare. Små hanner var heller ingen trussel. Nei, han var da stort sett løs og sloss skjelden. Men sloss han, var det ekkelt, fordi han ble så inn i hampen sinna.

Jeg skreiv KAN hende jeg får en hund som ikke kan være løs med andre :P

Den mest hundeaggresive hunden jeg har hatt var en belger.. Den mest hundevennlige hunden jeg har hatt var av samme rase og fra samme oppdrett.

Men HAR man en sånn type Terrier ( el Terrier generelt) så bør man ha vert til å være forberedt på det verste .

Skrevet

Jeg skreiv KAN hende jeg får en hund som ikke kan være løs med andre :P

Den mest hundeaggresive hunden jeg har hatt var en belger.. Den mest hundevennlige hunden jeg har hatt var av samme rase og fra samme oppdrett.

Men HAR man en sånn type Terrier ( el Terrier generelt) så bør man ha vert til å være forberedt på det verste .

Tror ikke Mozza kunne fått en mer reflektert mamma (jaja, blabla, husse, da) enn deg, jeg :D

Skrevet

Mari: Ja den er blitt avlet til kamp, og det blir den fortsatt. Den er dermed ikke opprinnelig en kamphund, den ble ikke laget for det. Jeg har ikke sagt den ikke blir og har blitt avlet til kamp. Det går på linjeavl. Det var noen av dem som ble brukt i kamp før i tiden mens de fleste ikke ble.

Nei jeg kjenner han ikke, han har bare vært endel på Canis der jeg var før.

Jeg har ikke dreads ennå, men holder på å spare. Jeg skal si ifra når jeg har fått de så du kan dra de ut av meg, men du får ikke dra alle ut.

Skrevet
Det var noen av dem som ble brukt i kamp før i tiden mens de fleste ikke ble.

Dette gjelder alle hundetyper uansett rase. At kun en andel av hundene ble brukt til et spesifikt formål er en direkte konsekvens av hundeoppdrett. Det betyr ikke at egenskapene fra nevnte formål ikke er intakte.

Du kan ikke ha mye erfaring med amerikansk pit bull terrier om du ikke kjenner til de konsekvenser hundekamper har hatt på dens rasetypiske temperament. Og når jeg leser noen av dine utsagn i denne tråden så blir det åpenbart at du ikke har så mye god teoretisk kunnskap heller.

Når det kommer til kamphundbegrepet så ser jeg ikke helt nødvendigheten. Joda, rent teknisk så er det ikke feil å bruke det hvis man absolutt vil (men da må man ekskludere amstaffen forresten), men det finnes andre og bedre uttrykk.

"Kamphund" er et ekstremt ladet begrep, det kan faktisk ikke sammenlignes med "fuglehund" eller "gjeterhund", folk får ikke umiddelbare tanker om blod, vold, kriminalitet og elendighet av å høre "spisshund" liksom. På en hundetype som allerede er befengt med en drøss fordommer og uriktige påstander så teller ordbruk helt utrolig mye. Helt avgjørende mye! "Kamphund" er med å vedlikeholde myter og frykt, og det er både unødvendig og lite konstruktivt. "Bullehund" er dekkende, uten å legge skjul på rasens fortid, og det er det begrepet jeg selv bruker og liker best.

  • Like 4
Skrevet

Mari: Ja den er blitt avlet til kamp, og det blir den fortsatt. Den er dermed ikke opprinnelig en kamphund, den ble ikke laget for det.

hva ble den avlet til da?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...