Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en snart 7 år gammel tervuerenhanne som halter etter tur.

Han halter ikke etter vanlige gåturer, men når samboer tar han med på enten joggetur eller de tar seg en skitur. Disse turene er på om lag ei mil (ofte opp mot 16 km), Joggeturene foregår i rolig tempo, samboer anslår cirka 10-12 km/t, mens skiturene har høyere intensitet. På joggetur trekker han kun hvis han ser andre hunder, på skiturer trekker han på flatmark og i nedoverbakker. Han er ikke redd for å ta seg ut. Han er glad i å løpe fort, men gidder ikke trekke i oppoverbakke, med mindre det er noen foran i løypa.

Han halter altså ikke på tur. Han viser ikke noe tegn til å ha noe ubehag på tur. Han halter når han har kommet hjem, ligget i ro ei stund og reiser seg. Han kan da halte de første 10-15 stegene for så å ikke halte noe mer. Morgenen etterpå hender det han halter litt med det samme han reiser seg, men ofte er han fin dagen derpå.

Med unntak av på mandag, viser han ingen tegn på smerte når han halter. På mandag kom det noe kynking fra ham (etter en joggetur på ca 10 km).

Når han halter etter tur, så holder vi han i ro i noen dager. Etter ett par dager med rolig gåturer er er både samboer og hund rastløse og de tar seg en skitur eller en joggetur. Så begynner hunden å halte igjen, og så holdes han i ro (rolige gåturer) noen dager og sånn har det vært de siste ukene.

Han halter på høyre frambein. Han er hd og ad fri. Det er ingenting i veien med poten, ikke noe kutt eller noe som har kommet i mellom. Muskulaturen kjennes fin og tørr ut, både skulder og frambein. Musklene er ikke varme. Han er synes ikke det er vondt å bli tatt på. Vi har ikke merket noe humørforandring, eller noe som tyder på at han går og har det vondt (med unntak av den klynkingen jeg har nevnt tidligere)

Jeg innser at det er på tide å ta seg en tur til dyrlegen, men jeg lurer på om det er noen her inne som har erfart noe lignende og om dere har noen tanker om hva dette kan være.

Skrevet

Jeg har vært borti noe lignende på en gammel hest for herrens mange år siden. Kanskje du skal prøve å både varme opp og kjøle ned hunden med rolig gange før og etter disse turene (som man gjør med hest). Strekke ut muskulaturen etter trening kan kanskje også hjelpe?

Jeg vet at når min forrige kom opp i åra så ble han lettere stiv i muskulaturen, og kunne innimellom bli litt støl (og det er jo ikke så godt vet jeg av egen erfaring)

Skrevet

At han var AD fri som unghund, betyr jo ikke at han ikke kan ha fått forkalkninger som voksen? Iom at han ikke ømmer, er varm osv, så høres det nesten ut som et skjelettproblem, og ikke muskel/seneprob.

Skrevet

Kanskje du skal prøve å både varme opp og kjøle ned hunden med rolig gange før og etter disse turene (som man gjør med hest). Strekke ut muskulaturen etter trening kan kanskje også hjelpe?

Jeg vet at når min forrige kom opp i åra så ble han lettere stiv i muskulaturen, og kunne innimellom bli litt støl (og det er jo ikke så godt vet jeg av egen erfaring)

Signerer

At han var AD fri som unghund, betyr jo ikke at han ikke kan ha fått forkalkninger som voksen? Iom at han ikke ømmer, er varm osv, så høres det nesten ut som et skjelettproblem, og ikke muskel/seneprob.

Signerer

*klipt masse

Joggeturene foregår i rolig tempo, samboer anslår cirka 10-12 km/t, mens skiturene har høyere intensitet.

Han viser ikke noe tegn til å ha noe ubehag på tur. Han halter når han har kommet hjem, ligget i ro ei stund og reiser seg. Han kan da halte de første 10-15 stegene for så å ikke halte noe mer. Morgenen etterpå hender det han halter litt med det samme han reiser seg, men ofte er han fin dagen derpå.

Når han halter etter tur, så holder vi han i ro i noen dager. Etter ett par dager med rolig gåturer er er både samboer og hund rastløse og de tar seg en skitur eller en joggetur. Så begynner hunden å halte igjen, og så holdes han i ro (rolige gåturer) noen dager og sånn har det vært de siste ukene.

Jeg tror ikke noe på at tempoet bare er 10-12km/t, det er den hastigheten jeg går med GG, rask gange. Når vi jogger er vi oppe i 20-21km/t. Så når de er på ski kan du anta at tempoet er oppe i 25-30km/t.. Så kommer det an på underlaget. Harde løyper og asfalt tar hardt på skuldre og albuer.

Typisk for hund med atrose er akkurat slik du beskriver.

Etter langtids halthet med etterfølgende rygg problem på GG lærte jeg fort at å holde han i ro dagen etter anstrengelse, de dagene har var halt var bare tull (fikk dette også bekreftet for litt siden av kiropraktor). Jeg omstilte meg og mine behov til hundens, dvs at jeg målte opp hvor mye som skulle til for at han ble halt/fikk skjev gange, så startet jeg der. ca 2x i uken til det pungtet, roligere i mellom, uke 3 litt lenger 2x uken, uke 4 litt lenger evn litt tøngre (valgte da eks. kløv på kortere distanse eller ett område med bare oppoverbakker), og jeg passet på at han minst 1x i uken fikk bevege seg fritt, springe etter ball, løpe fort, rett og slett utfolde seg og bevege seg akkurat som han ville. Og selvfølgelig strekke og tøye etter hver langtur.

Uansett så ville jeg ha tatt han med til vet og fått røntget albuene og evn. skuldrene.

Skrevet

Kanskje litt OT men :

Jeg tror ikke noe på at tempoet bare er 10-12km/t, det er den hastigheten jeg går med GG, rask gange. Når vi jogger er vi oppe i 20-21km/t. Så når de er på ski kan du anta at tempoet er oppe i 25-30km/t.. Så kommer det an på underlaget. Harde løyper og asfalt tar hardt på skuldre og albuer.

Wow, hva er det du har målt hastigheten med da? 20 km/t er jo kjemperaskt. Tror det er litt under min maksfart når jeg spurter (og jeg løper raskere enn de fleste jeg har løpt mot). Tror ikke 10-12 km/t er noe dårlig anslag på hastighet under en joggetur.. :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg har ridd mye på tur med GPS og skritt/rask gange for hesten og meg er ca 5km/t. Trav ca 10km/t og galopp 20 km/t pluss. Nå er ikke dette en veldig kjapp hest, men mitt eget joggetempo stemmer overens med hans trav. Du må løpe ganske kjapt om du jogger i 20km/t (eller så er jeg bare veldig treig =p)

Skrevet (endret)

Kanskje litt OT men :

Wow, hva er det du har målt hastigheten med da? 20 km/t er jo kjemperaskt. Tror det er litt under min maksfart når jeg spurter (og jeg løper raskere enn de fleste jeg har løpt mot). Tror ikke 10-12 km/t er noe dårlig anslag på hastighet under en joggetur.. :)

Jeg målte runden jeg gikk senest i dag, da har vi en snittfart på 6,9km/t på 1,20t hvor vi gikk med kløv, stoppa å markerte en million gang osv. Ikke noe jogging bare små intervaller med rask gange.

I går hadde vi en snittfart på 9,86km/t på 20minutter og da gikk vi ene veien og jogga tilbake.. og jeg jogger sakte pga dårlig ankel..

Kan være min måledingst er helt feil :icon_confused: da må jeg ha meg ny!

Edit: la til

Endret av Gullulven
Skrevet

Jeg vet ikke om hunden trekker på turene men om den gjør det er det langt å løpe 10-16 km, om man ikke gjør det regelmessig. Hunder må trenes opp de som oss, og man starter med kortere distanser og øker gradvis.

at han får vondt etter treningsturer kan ha mange årsaker- og mange har allerede vært innpå dem her. Jeg ville fått klartlagt om hunden har forkalkninger eller annet trøbbel.

Skrevet

Jeg har vært borti noe lignende på en gammel hest for herrens mange år siden. Kanskje du skal prøve å både varme opp og kjøle ned hunden med rolig gange før og etter disse turene (som man gjør med hest). Strekke ut muskulaturen etter trening kan kanskje også hjelpe?

Jeg vet at når min forrige kom opp i åra så ble han lettere stiv i muskulaturen, og kunne innimellom bli litt støl (og det er jo ikke så godt vet jeg av egen erfaring)

Det er samboeren min som har han med på tur (det er han som er den spreke av oss). Da dette begynte ba jeg han begynne med oppvarming og å gå han ned. De begynner turene rolig, så det blir en slags oppvarming og de har begynt å gå litt rundt på parkeringsplassen før de kjører hjem.

At han var AD fri som unghund, betyr jo ikke at han ikke kan ha fått forkalkninger som voksen? Iom at han ikke ømmer, er varm osv, så høres det nesten ut som et skjelettproblem, og ikke muskel/seneprob.

Det er dette jeg har begynt å tenke på de siste dagene.

Jeg tror ikke noe på at tempoet bare er 10-12km/t, det er den hastigheten jeg går med GG, rask gange. Når vi jogger er vi oppe i 20-21km/t. Så når de er på ski kan du anta at tempoet er oppe i 25-30km/t.. Så kommer det an på underlaget. Harde løyper og asfalt tar hardt på skuldre og albuer.

Kort oppsummert er kommentarene fra samboer dette: Tempoet er 10-12 km/t på joggeturer. Han bruker pulsklokke med GPS. Hvis du løper med en gjennomsnittsfart på 20-21 km/t bør du melde deg på løp :D Vinneren av halvmaratonklassen på Oslo maraton i fjor hadde en snittfart på litt under 20 km/t. :rofl: Han forslår at du sjekker om det du måler hastighet med måler i km/t :P

Typisk for hund med atrose er akkurat slik du beskriver.

Pokker

Uansett så ville jeg ha tatt han med til vet og fått røntget albuene og evn. skuldrene.

Ja, det er vel ingen veg utenom.

Jeg vet ikke om hunden trekker på turene men om den gjør det er det langt å løpe 10-16 km, om man ikke gjør det regelmessig. Hunder må trenes opp de som oss, og man starter med kortere distanser og øker gradvis.

at han får vondt etter treningsturer kan ha mange årsaker- og mange har allerede vært innpå dem her. Jeg ville fått klartlagt om hunden har forkalkninger eller annet trøbbel.

Turene har vært regelmessige, flere ganger i uka. Samboer liker å løpe, så i barmarksesongen er det joggeturer mellom 6 - 13 km og så går han over til å løpe på ski om vinteren. Hunden trekker ikke noe særlig på joggeturer, kun når han blir oppmerksom på andre hunder. På ski trekker har bortover og nedover, men ikke i oppoverbakker. Blir han sliten så slutter han å trekke.

Skrevet

*klipp

Kort oppsummert er kommentarene fra samboer dette: Tempoet er 10-12 km/t på joggeturer. Han bruker pulsklokke med GPS. Hvis du løper med en gjennomsnittsfart på 20-21 km/t bør du melde deg på løp :D Vinneren av halvmaratonklassen på Oslo maraton i fjor hadde en snittfart på litt under 20 km/t. :rofl: Han forslår at du sjekker om det du måler hastighet med måler i km/t :P

Hehehe, ja jeg har skjønt at min sak må være noe galt med, men det står km/t :icon_redface: Jeg kan ikke noe om slike duppeditter, så får vel ta meg en tur på intersport å høre :baby:

  • Like 1
Skrevet

I går ble han værre. Stiv i nakken, på høyre side og han hadde tydelig vondt. Vi hadde egentlig time hos dyrlegen førstkommende mandag, men jeg ringte dem og fikk komme inn i dag.

Dyrlegen har bøyd og tøyd alle ledd, testet refleksene, tatt en generell sjekk på bikkja og tatt masse røntgenbilder. Bildene er helt fine, ingen svulster, ingen forklalkninger, alle virvler i nakken og begynnelsen av ryggener helt fine. Albue og skulder er helt fine.

Symptomene kombinert med at ingenting vises på røntgen tyder på prolaps mellom en av de nedre nakkevirvlene. Smerteprolaps, kalte dyrlegen det, i og med at refleksene er fine (ingen nerver i klem).

Han skal gå på rimaldyl i 10 dager og så skal han holder fullstendig i ro i tre uker :blink: (Ringte forrige eier og hun lo når jeg fortalte det). Etter tre uker skal vi inn til kontroll, og hvis han ser fin ut da, skal vi gradvis begynne å trene han opp.

Jeg er litt letta over at det ikke er noe værre enn det her.

  • Like 1
Skrevet (endret)

I går ble han værre. Stiv i nakken, på høyre side og han hadde tydelig vondt.

Symptomene kombinert med at ingenting vises på røntgen tyder på prolaps mellom en av de nedre nakkevirvlene. Smerteprolaps, kalte dyrlegen det, i og med at refleksene er fine (ingen nerver i klem).

eee, smerteprolaps?? Enten er det en skiveprolaps eller så er det diskprolaps, som igjen kan trykke på 2 forskjellige ting; nerver og beinmarg. Han kan ha ha ment å annta at det har vært en prolaps som har trykt på nervene, som har gått tilbake av seg selv, men han skulle også fortalt deg at hunder som har att prolaps en gang gjerne får det igjen.

Er det ingen her som har hund med Wobbler syndrom, jeg synes syptomene begynner å bli merkelig like...? Wobbler er jo missdannelse eller prolaps i de bakre nakkevirver, gjerne mellom de 2 nederste nakkevirvler eller siste i nakke og første i rygg. Synes ikke alltid på vanlig røntgen og for sikker diagnosering må det røntges med kontrast i ryggmargskanalen (myelografi).

Håper de har satt hunden på Prednisolon :whistle:

Edit: Ikke for å bare dra fram det vert tenkelige eller skremme deg altså, men synes forklaringa til veterinæren virka litt tynn, og prolaps skal man ikke kimse med.

Endret av Gullulven
Skrevet

Jeg skal prøve å utdype hva dyrlegen sa.

Han mener det er en skiveprolaps, men at nervene ikke ligger i klem fordi hunden ikke viser tegn til lammelser. Røntgenbildene ikke viser noe alvorlig, og slik jeg forstår det utelukker røntgenbildene det en del ting. Hvis jeg forsto det riktig er det symptomene til hunden som tyder på skiveprolaps. Symptomene er smerte, stiv nakke med begrenset bevegelighet til høyre og halting. Haltingen indikerer at det er ei skive mellom en av de nederste nakkevirvlene som har glidd ut. Skiveprolaps er ikke synlig på røntgen. Dyrlegen viste oss røntgenbildene samtidig som han forklarte. Han har tatt bilder av nakke, skulderledd, albueledd og nedre del av ryggen. Det er tatt bilder både fra siden og ovenfra.

Hunden skal holdes i ro, dvs. veldig korte turer og det ideelle er at hunden går fvf. Så skal vi inn til kontroll om tre uker. Hvis det ser bra ut da kan vi gradvis begynne å øke lengden på turene. Hvis han blir værre må vi ta kontakt. Han skal gå på rimadyl i ti dager.

Jeg har frem til nå hatt veldig lite med dyrleger å gjøre egentlig. Har hatt friske hunder. Jeg er så langt fornøyd med de undersøkelsene som er gjort.

Edit: Du har rett i at han burde ha nevnt at prolaps er noe som kommer lett kommer tilbake. Jeg visste det forsåvidt når du skrev det, for jeg har en arbeidskollega med prolaps i ryggen.

Dyrlegen har egentlig vært veldig forsiktig i måten han har uttalt seg på. Han begynte med å si at han ikke har funnet noe alvorlig på røntgenbildene. Ingen forkalkninger, ingen svulster, virvlene har normal størrelse. Ikke funnet noe som kan forklare symptomene til hunden.

Han begynte med å vise røntgenbilde av hode og nakke tatt fra siden. Pekte og forklarte hele veien hva vi så for noe, Så fortsatte han med et bilde tatt ovenfra som hadde fokus på de nederste nakkevirvlene. Han sa at det var fra denne vinkelen at man så akkurat de virvlene best. Han fortsatte med å vise bilde av skuldra osv.

Han sa "jeg mener det er ", "jeg tror det er" ikke "det er". Han ordla seg på en akademisk måte, litt som en forsker.

  • Like 1
Skrevet

Det høres ut som en veterinær som vet å forklare og samtidig være var med sine ord :)

Jeg x-fingre for dere at det bare er ett engangstilfelle og ikke noe mer. Grunnen til at jeg tenkte Wobbler av det du skrev er at det ofte viser seg før fylte 1år eller når hunden går over fra voksen til eldre 7-9års alder...

Skrevet

Ja, får håpe dette går over og aldri kommer tilbake.

Hunden er i «fin form», så rimadyl fungerer...Han er klar for tur, skikkelig tur, ikke å subbe rundt i gata.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...