Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor hundepoter ikke blir kalde


Snøfrost
 Share

Recommended Posts

Jeg tipper afrikanske og asiatiske hunder, for eksempel mynder fra ørkenområder, har en noen annen utvikling. Saluki har løpt og jaktet på tørr, steinete, og glodvarm ørken i hundrevis, om ikke tusenvis av år (og de har ikke endret seg så veldig mye de siste 100 årene, så jeg tror neppe det er avlet bort enda). Men det kan godt hende poten er lik likevel, at det har samme effekt (at de ikke brenner seg) andre veien? Det finnes jo ulver og villhunder som lever under andre forhold enn arktiske.

Dette kan vel også ha en funksjon? Det sies at man ikke skal klippe pelsen rundt potene på saluki, fordi det skal beskytte (men saluki som løper på mye hardt terreng, slik de er avlet for, vil slite ned på denne pelsen) - i nordisk klima, med snø, kan det derimot bli klabb og babb :P

(klipp)

Nå er jo studien utført på kun 4 hunder, så det kan nok ikke generaliserer mht temperaturer. Det er jo naturlig at polarhunder er mer robuste mot kulde også via labbene enn f.eks. "ørkenhunder" (Saluki, Azawakh osv), som kanskje kan ha hatt et større behov for nettopp varmetap via labbene.

Det har jeg tippet også Hermes ;)

svaret du siterer var bare et svar til at egenskapen er selektert vekk hos tamhunden som helhet.

ang. hår mellom tærne/under beina er jo faktisk en del ørkendyr som har dette, så det har nok sin funksjon. Blant annet sandkatt (Felis margarita) og Fennek (Vulpes zerda)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

GG har potesokker på bakbeina når det er under -12/15. På alle 4 om det er under -20. Grunnen til forskjellen er at han har dårligere tredeputer bakbeina og de sprekker i kaldt vær selv om jeg er flink å smøre.

Da det var -35 i fjor sydde mamma boblesokker til han :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor kaldt må det være før hundene deres må gå med sokker?

Jeg må ha sokker på Ikke og Cita om det er minus 20, ellers er det sjeldent noe problem.

Talli fryser på tosselossene sine alt ved -5 og viser helt klart at hun syns det er ubehagelig ute da. Kan begynne å halte og virkelig stå i (ellers kan hun løpe rund å jobbe med spjælet pote og kutt både her og der uten en lyd eller halthet *dumme hund*).

Blaze nå man ved til under -20 før jeg ser at hun begynner å syns det er ubehagelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund fryser hvertfall på bena etterhvert :) Ser han løfter på potene, skifter på å stå på 3 bein *ler* Ser jo litt rart ut da. I fjor var det såpass kaldt at han den ene gangen valgte å tisse på 2 ben!! (frembena), det såg superkomisk ut *Ler* Men når jeg kjenner på potene hans så er de jo iskalde!

Rottweileren merker jeg ingenting på :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oh du heilage, jeg digger tøffelprat :D

Mine har jo en del tøffler, ikke sant Caroline, JeanetteH og diverse andre saksefantaster her :lol: , og visst har de en funksjon. Som Hermes påpeker, de er jo opprinnelig fra et varme(sand)land, og de spriker veldig med potene/tredeputene for å dekke mark/få grep i sanden, når de springer, ergo beskytter tøfflene mot den brennende sanden. "Problemet" oppstår imidlertid når den brennende sanden brått blir til snø/is som fester seg mellom tredeputene. Jeg har ikke pleid å klippe tøfflene på mine, de blir som en varm sokk rundt tredeputene, jeg tar heller jobben med å enten smøre dem inn med vann/snø avstøtende potevoks eller bruke potesokker. Når de springer bruker det gå greit uten, da springer de av seg snøen, men på sine gamle dager har både Qui og Indiana fått potesokker, de springer ikke villbasser lengre, og jeg ser helt klart at de trives med det. Er det kun båndtur får også småjentene potesokker på.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ingen tvil om at hunder fryser på føttene, og at det også er en tilvenningssak. Hunder som er mye ute i kulden (bor ute, etc) blir nok mer herdet enn endel andre som lever mesteparten av livet på vegg-til-vegg tepper eller varmekabler.

Det er såklart også raseforskjeller, dels pga opphav, rase, pels og jeg vil tro at hunder med mindre underhudsfett også lettere kjøler ned blodet hvis de er kalde på bena - ergo fryser de over hele kroppen etterhvert.

Men clou'et med den forskningen er vel det faktum at hunder faktisk ikke forfryser seg selv om de går "barbeint" ute. Sånn som oss - hvis vi hadde labbet rundt barbeint ute i snøen hadde vi fått frostskader, koldbrann og alskens problemer. Hunden ville ikke fått det i samme grad (eller kanskje ikke i det hele tatt?).

Men det er ikke dermed sagt at det er særlig komfortabelt for hunder å fryse heller. Og det minner meg om at jeg MÅ få skaffet noen potesokker til den lille frøkna - hun har det absolutt IKKE godt med føttene/bena sine nedi all denne snøen...

Susanne

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor kan mennekser spasere barbeint over glødende kull uten å ta skade av det? :P

Jeg har ihvertfall èn hund som fryser veldig på potene, og helst står på 3 bein når det er snø og is under (helst vil hun inn i varmen stakkars.) Så jeg tror de fryser. Man kan vel ikke egentlig si noe sikkert før den dagen man har en maskin som kan få hundene til å snakke norsk, så kunne man spurt dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...