Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan går dere frem for å bli fòrverter?


tm100008
 Share

Recommended Posts

Jeg har lyst på en hund til, og jeg kunne gjerne ha tenkt meg å hatt et tett samarbeid med en fornuftig oppdretter (som jeg da er enig med..hehe) Jeg ser nok for meg noe idealistisk her, så jeg må nok innvies i fòrvertenes fordeler og bakdeler.

Jeg ser for meg enten en selskapshund eller en brukshund til. Jeg er ikke helt ferdig med den avgjørelsen for jeg er tidlig i planleggingsfasen ennå ;)

Jeg ser at mange har hunder på fòr, og jeg lurer også på hvordan dere gikk frem for å komme i kontakt med aktuelle oppdrettere?

Hvilke avtaler er mest vanlig? Jeg legger i mye tid, kjærlighet og penger i hundeholdet mitt, og selv om jeg hadde blitt en fòrvert - så hadde jeg måtte hatt en avtale som innebærer at hunden er "mest min". Går det an? Jeg har hørt om noen skrekkhistorier hvor oppdretteren krever hunden tilbake (lest på forum), men jeg ser samtidig for meg at det ikke bare kan være så enkelt - for da hadde det vel ikke vært såpass populært å være fòrvert, eller?

Vennligst opplys meg :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste av fôrvertene til min søster er rett og slett folk hun har møtt på utstilling, som har fortalt at de ønsker å bli fôrvert. Når hun får ett fint førsteintrykk av personen kan hun finne på å invitere de hjem for å bli litt bedre kjent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg hadde det ikke vært naturlig å blitt fôrvert for en ny valp av en ny rase. Jeg kunne derimot tenkt meg det på en eventuell ny valp av en rase jeg kjenner godt, hvor jeg kjenner oppdretteren og han/hennes filosofi, meninger og tanker noenlunde og vice versa.

Som Synnøve nevner blir jo man ofte kjent først, og når man velger valp fra den oppdretteren nevner man at man gjerne kunne tenke seg å være fôrvert også. Dersom man kjenner til og vet man er forholdsvis enige om ting rundt hund og avl ser jeg ikke så mange ulemper (og i allefall ikke om man har en "god" kontrakt) ved dette :)

I store trekk tror jeg at et godt fôrvert forhold bygger på lik oppfattelse av grunnleggende ting rundt hund, hundehold og oppdretter - da burde det jo ikke være grunnlag for at det skal oppstå så mange konflikter :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, med Era sendte jeg oppdretter en mail hvor jeg fortalte hvem jeg var og hva jeg ville bruke hunden til ...

Era er forsåvidt helt og holdent mitt ansvar og jeg gjør hva jeg vil med henne. Oppdretter betaler for de utstillingene hun vil at hunden skal stilles på ellers betaler jeg de jeg vil stille på utenom. Oppdretter skal ha 2 kull på henne og da skal hun være hos oppdretter. Alt som har med avl og gjøre, tar oppdretter seg av.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg hadde det ikke vært naturlig å blitt fôrvert for en ny valp av en ny rase. Jeg kunne derimot tenkt meg det på en eventuell ny valp av en rase jeg kjenner godt, hvor jeg kjenner oppdretteren og han/hennes filosofi, meninger og tanker noenlunde og vice versa.

Som Synnøve nevner blir jo man ofte kjent først, og når man velger valp fra den oppdretteren nevner man at man gjerne kunne tenke seg å være fôrvert også. Dersom man kjenner til og vet man er forholdsvis enige om ting rundt hund og avl ser jeg ikke så mange ulemper (og i allefall ikke om man har en "god" kontrakt) ved dette :)

I store trekk tror jeg at et godt fôrvert forhold bygger på lik oppfattelse av grunnleggende ting rundt hund, hundehold og oppdretter - da burde det jo ikke være grunnlag for at det skal oppstå så mange konflikter :)

Viktige poeng! Veldig viktige...

Jeg har ganske sterke meninger rundt mitt hundehold, og hvis jeg i etterkant hadde oppdaget at oppdretteren ikke holder mål - så hadde jeg nok endt opp i soveposen ved siden av valpekassen hjemme hos oppdretteren når det var tiden. Hmm..

Okey, jeg skal ut og shoppe oppdrettere jeg da ;) Ler! Men da blir det sannsynligvis Tyskland... så fremt det ikke popper opp noe på veien sånn helt tilfeldig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg misforstår, men vil du være fôrvert for en oppdretter som bor i Tyskland?

Jeg er på utkikk etter fôrvert for en mulig kommende valp, og jeg kan jo si litt om hva som vil veie tungt hos meg og hvordan jeg går fram/tenker.

Når jeg vet mer om kullet, vil jeg bruke min hjemmeside og blogg for å markedsføre at jeg er på utkikk etter fôrvert, også vil jeg gå gjennom lista over valpeinteresserte fra sist kull som ikke fikk valp, for å se om det er noen som kan passe der og ta kontakt for å høre om det er noe de er interessert i. Jeg vil også spre ordet blant andre oppdrettere. Det er nødvendig for meg, fordi jeg enda er en fersk og uetablert oppdretter i rasen, og har ikke hatt så mange kull eller har en stor portefølje av valpeinteresserte.

Jeg vil sette pris på og svare oppriktig enhver som tar kontakt for å bli fôrvert, så får en bli kjent og finne ut om en kan samarbeide.

En viktig forutsetning for meg er geografisk nærhet - det er mye enklere å samarbeide om en bor i nærheten av hverandre. Når jeg har fôrvert, tar jeg som en selvfølge at jeg passer hunden når de trenger det - det er min hund, jeg trenger å bli kjent med den, og ferier er ypperlige anledninger til det. Det er også praktisk at de bor i nærheten for å kunne hente hunden til utstilling, MH, etc - det er hazzle å måtte kjøre titalls mil en vei for å hente en hund fredag kveld og returnere søndag ettermiddag for å få stilt den. Muligheten til å følge hundens utvikling, vite når den er noe å stille, se selv hvordan den er sosialt/mentalt, også videre, er også mye enklere om fôrvert bor i nærheten. Avlsarbeidet vil selvfølgelig også bli mer praktisk - kort avstand til hund gjør alt enklere, både i forhold til parring, følge tispas drektighet, hente henne hjem til fødsel, også videre. Fordi hunden er et verktøy i utstillings- og avlsarbeidet mitt, er det veldig viktig å følge hunden tett. Jeg vil altså ha mer påvirkning, innblanding og kontakt med en fôrvert enn en valpekjøper.

Jeg vil også ha en veldig tydelig kontrakt, hvor flest mulig eventualiteter er spesifisert - så slipper en diskusjonene om noe oppstår. Hva skjer om hunden ikke kan brukes i avl? Blir den ført over til fôrvert med en gang, eller beholder jeg hunden en stund for å stille den? Når må jeg senest skrive over hunden, selv om den ikke har hatt valper? Hva skjer om fôrvert vil bruke hunden i avl, men jeg ikke gjorde det? Er det antall kull eller antall valper som skal føre til at hunden blir fôrverts hund? Hvor mange utstillinger er det rimelig at eier tar med hunden på i året? Hvem skal stå for hvilke utgifter, for eksempel røntgenfotografering, MH, vaksiner, rabiesvaksine? Har eier noe å si på hva hunden fôres med? Hvor mye pelsstell kan en forvente av fôrvert? Hva har fôrvert råderett over, hva kan de uttale seg om? Også videre.

De fleste dårlige historiene om fôrvert handler om dårlig kommunikasjon i forkant, tror jeg. En hadde ikke uttalt sine forventninger og antagelser, det blir misforståelser og uenighet.

Selvfølgelig finnes det drittsekker blant både oppdrettere og fôrverter, og det hadde vært fint om de kunne finne hverandre, også kunne vi andre få ha gjensidig positive samarbeid. Men så enkelt er det ikke.

Det er viktig å ha en god tone, kunne snakke lett sammen, føle at en har en viss kjemi - geografisk nærhet er ikke alt. En skal bruke litt tid på å finne en god fôrvert, og fôrvertkandidater må forvente å gi litt av seg selv. Det er også lov for en fôrvertkandidat å si at dette blir ikke riktig for meg, jeg går et annet sted.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gikk frem som når jeg alltid har vært på jakt etter valp, men sa også at jeg gjerne kunne være fôrvert om det var interessant. Jeg hadde ikke gjort dette hvis jeg ikke stolte på oppdretteren såklart. Jeg fikk Ikke på halvfôr, og hadde en veldig fin og tydelig avtale. Jeg så bare fordeler ved å være fôrvert: man får den beste hunden i kullet (i mitt tilfelle skulle fôrhunden være tispe, og det kom bare èn, men hun er såklart best! :ahappy: ) og jeg la på meg selv et ekstra lite press på å få en godt merittert hund. Å gå ut for å trene og konkurrere var ikke bare for min egen del, men også for å vise at den kommende avlshunden er brukanes. For min del det veldig motiverende!

Nå har hun blitt tatt ut av avl, men jeg angrer overhodet ikke på at jeg sa ja til å være fôrvert og gjør det gjerne igjen!

Min neste hund skal deleies med en annen oppdretter, men bo hos meg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde i utgangspunktet ikke tenkt å være fòrvert, og jeg var ikke engang 100% sikker på at jeg skulle ha valp på det tidspunktet jeg kom i kontakt med oppdretteren min. Jeg hadde bestemt meg for rase, og jeg startet selvsagt med å tråle hjemmesider, samt snakke med andre i rasemiljøet på agilitystevner rundt om. Det var på et AG-stevne jeg kom i prat med venninnen til oppdretteren min, som også selv er oppdretter av samme rase. Hun fortalte meg om kombinasjonen som var planlagt hos Kennel Cichla og at oppdretteren var på utkikk etter fòrvert for en tispe. Jeg tok en telefon, og etter en lengre, informasjonsrik samtale gjensto det kun litt tenking og planlegging fra min side før det hele var avgjort :)

I min kontrakt står det at oppdretteren skal ha ett kull, eller fem valper etter Killi. Dvs. at hvis hun i et kull bare får tre valper, har oppdretteren rett på et nytt kull. Vi har også en muntlig avtale om at jeg stiller henne på de utstillingene som måtte være i nærheten, hvis jeg ikke ønsker at oppdretter skal ta seg av den biten - noe hun gladelig gjør. Ettersom jeg skal konkurrere i både agility og lydighet, vil disse stevnene prioriteres overfor utstilling dersom disse to skulle overlappe. Oppdretter ønsker jo selvsagt resultater utenfor utstillingsringen også! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...