Deleie - fordeler og ulemper

[SandyEyeCandy]

Det er jo vanlig å eie hunder sammen, og dette er en ordning jeg ikke helt forstår poenget med. Hvorfor deleie en hund? Jeg forstår selvsagt hvorfor oppdrettere fra ulike kenneler deler en hund, men hvorfor gjør privatpersoner det når de ikke bor sammen? Eller enda mer, hvorfor vil privatpersoner deleie hunder med oppdrettere, når hunden bor hos oppdretter?

[Bananen]

Jeg deleier jo med Yodel, og jeg synes det er en helt grei ordning. Kamar er pen, men JEG hadde aldri (kanskje av og til) gått på utstilling med ham, for jeg har egentlig ingen interesse av det (og som regel ikke tid til å reise pga. jobb). Men det gjør meg ingenting å sende ham avgårde til Yodel (eller andre for den saks skyld), for han er en såpass grei fyr å ha borte hos andre uten meg tilstede. Og når han er så fin som han er (heeelt objektivt, åff kårs!), så må han jo vises frem, sant? Jeg som person bør jo ikke være en stopper for det, dersom han ser ut som en basenji skal (uten at jeg har videre peiling!).

Jeg føler jo ikke at han er mindre min hund av den grunn heller (som ofte mange lurer på). Tvert i mot!

Synes det er en helt grei ordning, jeg.

[Raksha]

Kunne godt tenkt meg å deleie hund som bor en annen plass, for å ha "aksjer" i hunden og mulighet til å være med på å bestemme eventuell avl ol. Jeg har ikke plass eller lyst på flere hunder hjemme, men er jo mange spennende kombinasjoner på basenji jeg kunne tenkt meg å ha en finger med i spillet på.

[SFX]

Det er sikkert like mange begrunnelser som praksiser.

Noen vil være deleier i en hund for å kunne legge den til på skrytelista - en er deleier i en hund som markerer seg i utstillingsringen eller på konkurransebanen, og har "aksjer" i den statusen og berømmelsen det gir, selv om en ikke har bidratt til det selv.

Noen er deleier for å dele utgiftene.

Noen er deleier for å dele inntektene (gjelder primært avlshanner, vil jeg tro).

Noen er deleier for å ha mulighet til å låne hunden for avl.

Noen er deleier for at en kan få rabatt for tredje påmeldte hund med samme eier.

Noen er deleier for å få en fot innenfor - om en har eid hund X sammen med den anerkjente oppdretteren Y, er det kanskje lettere å få kjøpe valp av Z og W etterpå.

Noen er deleier på grunn av regelverk - for eksempel dommere som ikke får lov til å stille andre hunder enn de de selv eier eller har oppdrettet.

Personlig ville avl vært hovedmotivasjonen min for å være deleier på en hund - slik at jeg hadde råderett over hunden i avl og disposisjonsmulighet. Men i og med at NKK har endret reglene til at det kun er én person som signerer per hund (før måtte alle fem eierne av en hund signere alle papirer, om en hund hadde fem eiere), vil et deleierskap i dag være lite hensiktsmessig offisielt - da kan en like gjerne ha en gjensidig forpliktende avtale seg i mellom, og heller foreta et eierskifte etter hvert om en ønsker å dele hunden på den måten. Alle nyregistreringer per i dag gir bare én eier per hund, dermed vil for eksempel sole seg i glansen-faktoren forsvinne, siden eier nummer tos navn aldri kommer i resultatlistene.

Deleierskap vil altså fra nå av kun være en sak mellom eierne, i den forstand at de må stole på hverandre og hverandres kontrakter. Men den ene som har navnet på stamtavla har et overtak.

Skulle jeg vært deleier på en hund, ville jeg jo gjerne hatt mitt navn knyttet til hunden - og det ville sikkert den andre parten også, det være seg om det var en felles import eller en valp kjøpt i fellesskap i Norge.

I så måte tenker jeg at leasing i forbindelse med avl vil bli mer og mer vanlig, framfor deleie. Fôrverter er jo allerede en mye benyttet praksis, hvor altså mange hunder formelt eies av en person, men den daglige "driften" av hunden skjer hos andre personer.