Gå til innhold
Hundesonen.no

Korthåret, liten smarting..


mara
 Share

Recommended Posts

Etnahunden er fryktelig morsom å jobbe med, og jeg tror nok Lundii fint kunne kommet til iallefall klasse 2 hvis jeg var flinkere til å trene. Jeg har jo planen om å starte i klasse 1 i mars, det er målet, så får vi se om vi når det. Nå har jeg så mye annet som skal på plass straks, at jeg får se hvordan ting går. Men det er målet. Og så skal vi jobbe oss videre. Iallefall veldig lettlært, og har du klart klasse 1 med en whipps, så tror jeg fint du klarer klasse 2, og kanskje også 3 med en vanlig gjennomsnittlig etnahund. :ahappy: Men vil du ha en rase du er helt sikker på at er "lett" å trene med og komme videre med, altså en typisk LP-rase, så må du jo såklart gå for det.

Etnatispene skal være 42-46 cm, med avvik til 50, hannhundene 46-50 cm med avvik til 52, 8-12 kg. Så stort sett er iallefall tispene mindre enn 48 cm, og noen hannhunder. :ahappy:

Lykke til med valget, iallefall!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal innrømme at jeg bare har møtt en heeler i mitt liv, så kjenner ikke rasen spes godt. Er den ikke rimelig sjelden? Finnes det i det hele tatt oppdrettere i Norge?

Sjelden er den ikke.. Men den er nok enda bare på prøveordning for FCI, så det kan nok være en grunn til at de ikke er så veldig vanlige kanskje.. Min onkel har en og jeg passer den titt og stadig.. Det er en hund som gjerne jobber det den klarer.. Tøff og virkelig står på.. Lettlært og førerorientert er den også..

Men det skal også sies at den krever nok litt mer enn en whippet da ;) Det er en hund som trenger litt grenser og aktivitet.. Noen hannhunder har også litt kraftig kjønssdrift, men min erfaring der er at det ligger bare at den er litt over gjennomsnitt interessert i damer.. Hardfør er den også (tåler greit lek med mine hunder).

I sverige er nok rasen mer vanlig. Men det finnes oppdrettere i norge også. Det som jeg synes er viktig er at man finner en god oppdretter som virkelig gjør jobben sin og vil forbedre rasen. De vil jo veldig gjerne bli FCI-godkjent, og dermed er avlsarbeidet dog litt viktigere enn kanskje for mange andre "små" hunder :) Min onkel har kjøpt ifra Mongrels i Sverige. Er vist en veldig trivelig dame, som virkelig kan rasen :)

Dette er absolutt en hund du kan komme oppover i klassene med, er min mening :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kortpelset hund så må det nesten bli Australsk kelpie spør du meg :) De er små, lette på foten, lettlærte og godt egnet til konkurranse på høyt nivå!

Ellers så har jeg selv sett et par staffer i lpringen og agringen :) Veldig flinke hunder der, krever kanskje litt av eier. Men de er jo lettlærte de også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke sagt at hunden må være enkel som en whippet. Da hadde jeg hatt tusen muligheter;-) Sammenliknet str bare, det er snakk om en hund som er trenbar på en helt annen måte enn myndene. Derfor er heeleren aktuell. Og kelpie kanskje? Med all respekt, men f eks etnahund blir for likt det jeg har nå. Vil videre i trening!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke sagt at hunden må være enkel som en whippet. Da hadde jeg hatt tusen muligheter;-) Sammenliknet str bare, det er snakk om en hund som er trenbar på en helt annen måte enn myndene. Derfor er heeleren aktuell. Og kelpie kanskje? Med all respekt, men f eks etnahund blir for likt det jeg har nå. Vil videre i trening!

Vet du ikke har sagt det altså, bare sammenlignet jeg ;)

Jeg vet jo ikke hvor langt du vil nå.. Vil du opp til toppen, og ha et kjempe potensiale i hunden, og virkelig satse, så er nok kanskje kelpie mer aktuelt enn heeler.. Men er dette for å ha treningskompis og potensiale i en god familiehund, så tror kanskje jeg at kelpie kan fort bli litt mye igjen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg ser stadig at heelern blir dratt frem og lovpriset når folk vil ha en liten hund å komme langt med i konkurranse (de er ikke så veldig små btw, de har bare veldig korte bein). Men er det egentlig så mange heelere som har konkurrert i f.eks. lydighet? Jeg kjente ei som jeg tror kunne egna seg godt, hun trenes og gjør det bra i agility, men jeg tror hun kunne egna seg til lp også. Men ellers har vel egentlig ingen av de jeg har møtt vært spesielt gode brukshunder. Dette er ikke en kritikk, jeg kjenner ikke mange nok til å si noe sikkert, men jeg begynner å lure litt når jeg aldri ser dem i ringen eller på resultatlister og de jeg har møtt egentlig har vært litt sære saker som syns det er moro å trene litt, men ikke på noen måte har hatt potensiale til å komme langt. Jeg fikk også inntrykket bekrefta fra ei bruksdame som har kjøpt seg heeler attåt.

Er det noen som kan vise til heelere som har konkurrert over kl 1 og 2 i lydighet (eller bruks)?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det lurer jeg også på. Har surfet litt oppdrettersider, og ingen har annet enn utstilling + MH-resultater å vise til av de jeg har sett på. Men kan jo også henge sammen med at det er en lite utbredt rase? Iflg rasebeskrivelser skal den jo egne seg til litt av hvert.

Ang hva jeg ser etter: Ønsker i utg punktet en gruppe 1 eller 2-hund. En hund som kan jobbe, uten at det nødvendigvis er et arbeidsjern som ikke finner ro inne. I tillegg ønsker jeg at hunden skal være liten av størrelse, så det er derfor jeg startet tråden. Lurer rett og slett hva som finnes av små, smarte og trenbare hunder? Og da sett i lys av andres erfaringer. Lese rasebok kan jeg :-P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser stadig at heelern blir dratt frem og lovpriset når folk vil ha en liten hund å komme langt med i konkurranse (de er ikke så veldig små btw, de har bare veldig korte bein). Men er det egentlig så mange heelere som har konkurrert i f.eks. lydighet? Jeg kjente ei som jeg tror kunne egna seg godt, hun trenes og gjør det bra i agility, men jeg tror hun kunne egna seg til lp også. Men ellers har vel egentlig ingen av de jeg har møtt vært spesielt gode brukshunder. Dette er ikke en kritikk, jeg kjenner ikke mange nok til å si noe sikkert, men jeg begynner å lure litt når jeg aldri ser dem i ringen eller på resultatlister og de jeg har møtt egentlig har vært litt sære saker som syns det er moro å trene litt, men ikke på noen måte har hatt potensiale til å komme langt. Jeg fikk også inntrykket bekrefta fra ei bruksdame som har kjøpt seg heeler attåt.

Er det noen som kan vise til heelere som har konkurrert over kl 1 og 2 i lydighet (eller bruks)?

Fort søk viste at

  • Cornetto's Cokette er i elite og "Uppflyttad till Högrespår. ökl 2, " uten at jeg vet hva det betyr på norsk :P
  • Team Smarts Ester-Esparto er i avansert klasse i rally-lydighet

og så fant jeg noen hunder i klasse 2, men du spurte over, så da :P Men dette var bare ved et raskt søk.. finner sikkert flere hvis jeg bruker litt tid :P for jeg aner ikke hvor jeg skal lete hen og bare googler :P

Det lurer jeg også på. Har surfet litt oppdrettersider, og ingen har annet enn utstilling + MH-resultater å vise til av de jeg har sett på. Men kan jo også henge sammen med at det er en lite utbredt rase? Iflg rasebeskrivelser skal den jo egne seg til litt av hvert.

Ang hva jeg ser etter: Ønsker i utg punktet en gruppe 1 eller 2-hund. En hund som kan jobbe, uten at det nødvendigvis er et arbeidsjern som ikke finner ro inne. I tillegg ønsker jeg at hunden skal være liten av størrelse, så det er derfor jeg startet tråden. Lurer rett og slett hva som finnes av små, smarte og trenbare hunder? Og da sett i lys av andres erfaringer. Lese rasebok kan jeg :-P

sheltie er vel også en rase som kan fungere til lydighet, uten at jeg kjenner til rasen noe særlig da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sheltie: For mye pels og for mye gneldring.

Helt enig ;)

Edit:

Dette fant jeg på ei hjemmeside:

Varför Lancashire Heeler? Jo, de stämmer faktiskt in på det allt för ofta hörda talesättet "Hellre liten och rapp än stor och slapp".

Heelern är en fantastiskt liten, snabb,pigg och alert hund. Snabba aktiviteter gillas och de gillar att hålla igång nästan mest hela tiden.

Nackdelar...i Dolly´s fall skulle jag säga att ljudkänsligheten står högst på listan. Ugglor tex är bland det hemskaste Dolly vet. Varför? Ingen aning men hon kan fortfarande vakna mitt i natten om ugglorna hoar utanför huset.

De har en fantastisk arbetsvillighet och kan jobba länge med stor uthållighet. Plus att de är så fantastiskt söta och bedårande att man nästan svimmar!

Endret av Krutsi
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det fins noe LH resutlater, ble kan du finne noe her på Arbetade Heller 2011 i Sverige, vet ikke om det gjelder "bare" de beste eller ikke.

En finne jeg kjenner, som desverre ikke har hjemmeside, er veldig fornlyd med sin LH. De er ikke helt på høyde med hennes AK, men hun syns de er bra. Desverre har hun måtte avslutte karrieren deres for tidlig pga Partella problemer.

Men om de er en liten hund du er ute etter med kort pels, så er det vel en av de veldig få rasene som kanskje kan ha foreldre med noen form for arbeidsresultater/mentaltester.

Det er forresten fortsatt en variasjon innen rasen ettersom det er en forholdsvis ny rase.

Spørsmålet er hva du er ute etter rett og slett. Av BC/AK/ACD (tisper) Mudi (hannhund og tispe) kan du finne lp/bruks/arbeids resultater bakover og bør finne det på foreldre. Dette er jo mer "tradisonelle" medium raser. Ønsker du mot liten hund så blir det LH/Sheltie o.l. og da må du har litt flaks for å evt finne andre resutlater enn AG på foreldrene/slekt.

Evt så må du over på de andre mer tradisonelle rasene som Belger/Dobermann/BC (som havner midt imellom her) som er større. Men fortsatt hadde jeg holdt på kravene at foreldre skal ha resutlater om du virkelig har tenkt å satse på LP og ha en hund du i teorien kan komme langt med. Kjedelig å kjøpe seg en hund og oppdage at det er hunden som stopper det hele.

Men sakene er det at jo mindre str du vil ha på hunden jo færre arbeidsresutlater finner du jevnt over på rasene også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har kjøpt heeler med tanke på å konkurrere aktivt i LP. Iløpet av tre år med aktiv trening har vi karret til oss en førstepremie i klasse 1. Vi har trent en del andre ting enn LP også, da: spor, blodspor, rundering, litt agility. Har unghund nå som også er plukket ut mtp LP-konkurranse. Muligens kan jeg avansere noe raskere med henne, men jeg har vel konkludert med at dersom jeg virkelig skal satse på konkurranse blir det BC eller kelpie på meg. Dersom du ser på resultatene til heeleren i Sverige og Norge, vil du se at det er flere som gjør det bra i agility, mens de fleste stagnerer i de lavere klasser i LP.

Som liten hund i agility, der det er full fart og raske reaksjoner som gjelder, er heeleren en kjemperase. I Lp der det er veksling mellom full fart og fullstendig ro som gjelder, gjør den det ikke like bra. Generelt synes jeg det blir feil å velge rase til LP utifra hva rasen får til i ag. Det er vidt forskjellige grener, og det er ikke gitt at en rase som gjør det bra i den ene grenen også gjør en tilsvarende jobb i den andre sporten.

Men det finnes visstnok en norsk heeler som er LP-champion. Problemet er vel først og fremst at rasen er så lite homogen, og at det er umulig å finne linjer der foreldredyr har vært brukt aktivt i konkurranse i de høyere klassene. Heeleren er en artig hund å jobbe med altså, men om det er snarveien til elite du er ute etter, så ville jeg valgt en annen rase :-)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, hør på hva Hundeliv sier, hun har god kjennskap til rasen. Jeg skulle faktisk til å kommentere i tråden og anbefale deg å ta kontakt med henne ;)

Ellers kan jeg tenke meg at om du skulle finne ei tøtte som dette eller dette (mor og datter), så tror jeg man kunne komme langt i lp-ringen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...