Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg synes egentlig det viktigste er å glede seg over her og nå.. i tillegg til ting frem i tid.

Her og nå gleder jeg meg til å lese spennende bok på sengen med Strider sovende som en slags skjønn bamse bak ryggen min, jeg gleder meg til imorgen for da er det søndag og fri og jeg skal trene Strider mer med ekstern belønning og vi skal ut på ski (ikke at jeg liker skigåing så godt men jeg liker alltid å gå tur i skauen)

Jeg gleder meg til Gråtass-kurs som starter 28. februar

Jeg gleder meg til (forhåpentligvis) et kurs i mai

Og så gleder jeg meg til våren og forsommer med lange lyse kvelder og masse fuglesang og å være ute til langt på kveld, og alt det vår og sommer innebærer

Før det gleder jeg meg til litt kroner på konto, sånn at jeg kan bestille frø og så skal jeg snart begynne med forvår inne.. så frø og se dem spire

Og jeg gleder meg til mars når vi setter igang drivhuset.. å pusle rundt inni der er nok noe av det koseligste i verden

Og sist men ikke minst - jeg gleder meg til enda et år med Strider, han blir jo 2 år til august, begynner å bli voksen da. Hvordan blir han mon tro, min lille heftige fysak som gir så mye glede og latter? Kanskje han ikke forandrer seg noe fra han er idag, eller kanskje endrer han seg - tror nok aldri han blir sindig og moden, heldigvis - we like them crazy!

  • Like 2
  • Svar 52
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

På grunn av helsa, velger jeg å tenke kortsiktig, framfor å glede meg til ting som skjer om lenge som det kanskje viser seg at jeg ikke orker eller klarer å få med meg likevel - så unngår jeg en del s

Caspervalper

Nytt år og nye muligheter folkens! Blanke ark og haugevis av fargestifter! Jeg gleder meg til våren og til sol og sommer. Til å få ordnet litt på hus og hage, gjøre det på min måte, sette mitt preg

Skrevet (endret)

Enig med TonjeM, det viktiste er å huske å leve i nuet og prøve å kose seg og glede seg over hver noe hver dag. Jeg tok meg selv i for en god stund siden å alltid glede meg til noe nytt, og vips hadde flere år gått og jeg oppdaget at jeg hele tiden hadde jaget etter stadig nye ting å glede seg til uten å nyte tiden da jeg hadde den. Og tiden går for fort, den raser fra meg!

Så, selv om noen dager er møkkadager og noen dager er jeg teit og bikkja teit og verden teit, sånn som livet kan være en gang i blant, finner jeg litt å glede meg over hver dag. Og det beste av det beste er å komme hjem til pelsen min som er fra seg av lykke hver eneste dag :heart:

Men klart jeg gleder meg til ting i 2012!

-Aller først gleder jeg meg til at jeg kanskje får valp

-Og om det ikke blir noe av, så gleder jeg meg til at noen trøster meg litt haha

-Jeg gleder meg til å se hvordan Marvin opplever å få en ny tispe i hus

- Til å se mine to herlige leke lykkelig sammen når hun har blitt pittelitt større

-Til turene og kosen vi tre skal ha sammen

-Til treninger med den lille og bøllestreker jeg ev. måtte hanske opp med hihi

-Jeg gleder meg til at det forhåpentligvis blir en uke på hytta ved Sølenfjellet med bla Sandra til sommern :innocent: og kanskje hennes?

- Til NBF Sølen, forhåpentligvis med vesla på slep

-Til forhåpentligvis Danmark og Finlandsutstillinger

-Til mange herlige skogsturer der vi balsamerer sjelen vår

-Og til alle gode stundene med vennene mine :heart:

Edit2: - Glemte at jeg også gleder meg veldig til kooikerspesialen med nederlandsk dommer. Jeg er veldig spent på hva han gir av kritikker. Første gang jeg stiller for en dommer fra rasens hjemland.

Det kan se ut som at jeg må trøstes litt om det ikke kommer en frøken hit i 2012 siden nesten alle punktene inneholder nettopp det haha Men de punktene står med eller uten vesla altså ;)

Må nok hanske opp med bøllestreker uansett jeg!

Endret av LXT
Skrevet

- Jeg gleder meg til å flytte

- Til å drikke masse vin

- Til fine opplevelser med jentene

- Til å gå MH med begge

- Til å avtale parring med hannhundeier

- Til å gå oppdretterskolen

- Japanspesialen

- Sølen

- Sommerferie med Marianne og de firbeinte

- Å ha bursdagsfest i juni

- Å ta kjøretimer

- Min tredje semesterstart på ILN

- Å betale ned på gjeld

- Stille ut i utlandet

Og en hel masse mer. Jeg gleder meg over noe hver dag, jeg. :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...