Gå til innhold
Hundesonen.no

Rottweiler bet et barn på bussholdeplass


Mirai
 Share

Recommended Posts

Og det står i artikkelen at hunden hadde vært aggressiv mot flere, dessuten skrev jeg at det var slik jeg tolket det. Ettersom den hadde vært aggressiv mot flere, så hadde eieren mulighet til å ta hunden vekk fra situasjonen. Men det er klart, det kan jo hende hunden beit på vei vekk fra situasjonen.

Helt generelt: Det finnes en del hundeeiere som faktisk har liv, erfaring og omgivelser til å ha hunder som utagerer mot forskjellige "triggere" for en uønsket atferd. Det krever også oftest en hundeeier som alltid prioriterer kontroll og vet å håndtere situasjoner i forkant. Det er også en stor gruppe hundeeiere som overhodet ikke har hverken kunnskap eller mulighet til å ivareta en slik hund og samtidig beskytte omgivelsene. Ikke for å glemme alle de hundeeierne som ikke ønsker å jobbe med aktuell problemstilling/atferd -uavhengig av motivasjonen bak atferden hos hunden.

Jeg er helt enig med deg at hvis du har en hund så er det ditt ansvar å se til å ikke plassere en hund som har vist en eller annen form for frykt eller aggresjon (eller unoter) i visse situasjoner å ta ansvar slik som du beskriver. Dette er for meg (deg og flere til) en selvfølge, men desverre inngår ikke dette som en selvfølge for hvermansen. Mange har også uavhengig av hunden skyhøye forventninger til de, og mener at hunder SKAL takle en god del ting, og nekter å se hundens problemer med situasjonene, og imens kan problemet oftest vokse seg større.

Jeg leser deg som en person som er i stand til å ivareta en hund med visse "behov", men jeg tror desverre at flertallet faller gjennom her, sånn egentlig. Det krever langt over middel hundeinteresse for å ha "problemhund" og ha det fint i hundeholdet og samtidig ikke "forstyrre/være en fare for" omgivelsene på noe vis.

Når det kommer til saken som det linkes til så tør jeg ikke å uttale meg, for jeg vet ingenting om hunden, eierne eller saken. Uansett så er det alltid trist å høre om slike hendelser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til og med minstefrøkna her skvetter jo når et fremmed barn overfaller henne bakfra. Og det har skjedd, to ganger. Hun skvetter også når noen bøyer seg over henne og brøler for morro skyld. Det har skjedd mange ganger. De tør fordi hun er liten, men det er sikkert en del barn som ikke skiller på størrelse. Jeg passer alltid på og har henne i noenlunde kort bånd på plasser hvor slikt kan se (fordi hun lett blir tråkket på), men barna får det til. Min gjør ikke en flue for tred, men jeg ser for meg at mange snille og vanligvis trygge hunder kunne gått i forsvar i en slik situasjon.

Så det er ikke godt å vite hvem an skal klandre når man ikke var der.

Sikter du til noen spesiell, eller? HÆ? HÆ? HÆ? :angry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt generelt: Det finnes en del hundeeiere som faktisk har liv, erfaring og omgivelser til å ha hunder som utagerer mot forskjellige "triggere" for en uønsket atferd. Det krever også oftest en hundeeier som alltid prioriterer kontroll og vet å håndtere situasjoner i forkant. Det er også en stor gruppe hundeeiere som overhodet ikke har hverken kunnskap eller mulighet til å ivareta en slik hund og samtidig beskytte omgivelsene. Ikke for å glemme alle de hundeeierne som ikke ønsker å jobbe med aktuell problemstilling/atferd -uavhengig av motivasjonen bak atferden hos hunden.

Jeg er helt enig med deg at hvis du har en hund så er det ditt ansvar å se til å ikke plassere en hund som har vist en eller annen form for frykt eller aggresjon (eller unoter) i visse situasjoner å ta ansvar slik som du beskriver. Dette er for meg (deg og flere til) en selvfølge, men desverre inngår ikke dette som en selvfølge for hvermansen. Mange har også uavhengig av hunden skyhøye forventninger til de, og mener at hunder SKAL takle en god del ting, og nekter å se hundens problemer med situasjonene, og imens kan problemet oftest vokse seg større.

Jeg leser deg som en person som er i stand til å ivareta en hund med visse "behov", men jeg tror desverre at flertallet faller gjennom her, sånn egentlig. Det krever langt over middel hundeinteresse for å ha "problemhund" og ha det fint i hundeholdet og samtidig ikke "forstyrre/være en fare for" omgivelsene på noe vis.

Når det kommer til saken som det linkes til så tør jeg ikke å uttale meg, for jeg vet ingenting om hunden, eierne eller saken. Uansett så er det alltid trist å høre om slike hendelser.

Når jeg har levd med oppførselen hans såpass lenge som jeg har gjort (begynte da han var ca halvannet) så har jeg heldigvis lært meg hvordan jeg løser ting best mulig, og unngår situasjoner som trigger han. Jeg tenker veldig nøye igjennom ting før jeg tar han med meg steder, og det krever veldig mye fra meg. Nå vet vi hvordan han er, og det er helt OK for oss, for han MÅ ikke leke med andre hannhunder, forholde seg til fremmede mennesker på trange steder, eller hilse på fremmede barn. Det er ikke et behov vi har.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...