Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan klarer hunder å spise store ting helt?


Recommended Posts

Skrevet

Ante ikke helt hvor denne skulle, følte ikke helt at den passet under ernæring feks :P

Nå har vi hatt to tilfeller der Monti har spydd - og ut kommer en HEL sokk (JA, nå skal vi skjerme han fra alle sokker og lignende). Broren hans spiste også masse tamponger fra søpla (grøss) når han var veldig liten.

Så til spørsmålet, jeg trodde hunder hadde sånn nogenlunde det samme greiene som oss, altså at de må tygge og svelge og at de har vansker for å svelge store ting. Men her går jo tydeligvis en stor, hel sokk rett ned? Er det normalt? Og hva får de til å svelge så store ting?

Skrevet

Huff, når min Bajazz var valp så svelget han hele stringtrusa mi en gang! Var på hyttetur, og jeg skulle pakke ned skittentøyet, og forstod virkelig ingen ting, før valpen brakk seg og hele trusen kom opp. :| Men gikk heldigvis bra.

Og er enkelte ting jeg ikke kan gi han, som ben og må passe på slutten av struper osv, for han finner gjerne på å svelge ALTFOR stort så han brekker seg i etterkant.. At han aldri forstår.

Skrevet

Tja. De er jo fra naturens side laget for å lefse ned ganske store kjøttbiter. Så en sokk er jo ikke så stort sånn sett. (men fordøyes ikke like godt som kjøtt da) Her i huset er det et par-tre stykker som har spesialisert seg på å sluke biter av laken og sokker (tildelte sådan) De kommer ut i andre enden. Gjerne i laaange remser;-)

  • Like 1
Skrevet

Har lurt på det samme. Har hørt om hunder som tilogmed har svelget kniver. Lurer på om det er veterinærhøyskolen som har en utstilling med ymse ting som har blitt operert ut av hunder?

Jeg kjenner også en hund som har svelget en leverposteiboks (en sånn liten posjonsboks riktignok - den kom opp etter et par uker). Den samme hunden spiste og en hoggorm.. :ermm:

Nå kom jeg på en ting. Da Taxi var valp, pleide han å spiste trusene mine som han stjal fra skittenstøyskurven. Men bare den "brukte" delen av trusa, resten lå igjen.. Grisegutten :x

  • 2 years later...
Skrevet

Jeg har hatt to veldig sokkeglade hunder, han første ble til slutt kallt sokken, for han spiste sokker hele tiden. Jeg spilte basketball og fotball den gang og svette sokker etter trening var favoritten, da måtte man passe veldig godt på sokkene. Fotballstrømpene var ikke så populære som de tykkere knelange championsokkene jeg spilte basket i. For å ikke få gnagsår brukte jeg to par og nettopp den kombinasjonen var favoritten, svette doble og dermed tykke sokker. Fatter ikke hvordan han klarte å svelge de eller hvordan de kom seg gjennom tarmen, men de kom nesten alltid ut bak etter noen dager til en uke, og han nøyde seg ikke med den ene, fikk han tak i de gikk begge sokkene med en sokk inni ned på høykqnt, og det gikk rasende fort. Innimellom kastet han de opp, men som regel kom de ut bak som sagt, gjerne med en dags mellomrom. Sokken fikk opp endel dører, så om jeg kom hjem fra trening og glemte å låse badedøra var jeg nesten garantert fri for sokker når jeg kom ut av dusjen. En kompis på laget overnattet ofte hos meg og han mistet også noen av sine championsokker når hunden brøt seg inn på rommet om natta. En gang han var i dusjen hørte jeg sokken åpnet en dør og plutselig kom han inn i stua, blid og fornøyd med en sokk halvveis svelget så bare toppen var synlig ut av munnen, han så på meg og jeg reiste meg for å prøve å få tak i den, men ett glefs og borte var den. Virket som han stolt viste frem sitt troffee. Rene sokker fikk stort sett være i fred, og han var ikke på sokkejakt mens han hadde sokker innabords, virket som det var fullt i magen. Men når den siste sokken kom ut var han på jakt igjen. Han rev i stykker flere treningsbagger i jakten på sokkene han sikkert luktet oppi til og med. Og han satt alltid å slikket sokkene man hadde på beina om de var brukt en dag, nesten som at han ventet på godsakene. Sokken fikk ikke noen problemer, og ble en gammel hund, og han roet seg litt med sokkejakten. Han spiste en to-tre fotballshortser også. Alt kom ut helt, så han kan ikke ha tygd så mye på det. Jeg var på hils med de hos G-Sport for å si det slik. De tykke aerobic sokkene var også populære. (Dette var på 90-tallet)

Junior, som var barnebarnet til sokken var også sokkeglad likte også best svette sokker etter trening, men han spiste de ikke like ofte. Kunne gå ganske lang tid mellom hver gang, kanskje noen måneder, men han tygde på mange, rev de ikke i stykker, men tygde og hadde de i munn, nesten som en sutteklut. Han kunne også spise ett par om det var vanlige tennissokker, men lange sokker og fotballstrømper forsvant det stort sett en av, selv om det ofte var en sokk inni, så det ble jo to egentlig. Han ble også en gammel hund og fikk heller ikke noen problemer. Men det er meg en gåte at de klarte å svelge noe så stort og tørt, og så fort. Har en kompis med en sokkeglad leonberger nå, og på lufteruta hans ligger det flere steder gammel bæsj med en hvit sokk i. Den hunden drar faktisk av deg sokkene om den er fysen, nipper litt til han får tak i sokken ved tærne og drar. (Han bor på gård og bikja løper på egen tomt)

Skrevet

Hunder tygger ikke slik vi gjør, de bruker jekslene til å kutte til biter som er svelgbare, ikke til å moses til grøt. De har et mer elastisk spiserør enn oss, og kan derfor svelge store ting uten større ubehag så lenge det er føyelig. Griseører, tyggeben ol som svelges og *settes fast* er pga at det er stivt og uformbart, i motsetning til sokker osv. Det utroligste kan fordøyes, i det minste til en viss grad om det ligger lenge nok i magesekken og ikke vandrer videre til tarmen.

Men jeg er like uforstående som andre til at de kan svelge feks kokkekniver uten å skade seg!

Skrevet

Jeg forundrer meg stadig over hva hunder får seg til å spise. Jeg har ikke hatt noen slike sokkeslukere, men har vært med på en del operasjoner hvor vi har funnet sokker, maiskolber, ferskenstener, vinkorker, nektarinstener, gummibiter, tamponger, undertøy, magebelter fra morgenkåper etc.

Jeg synes at jeg oftest ser retrievere på operasjonsbordet i denne sammenheng forøvrig, men har ikke akkurat ført noen statistikk.

Edit: Oida, oppdaget nå at tråden var over to år gammel. Jaja. :P

Skrevet

Haha, gammel tråd ja, men samme det!

Joshi tror alltid at hun må skynde seg veldig når hun spiser... Jeg vet ikke hvorfor. Er jo en hund til her, men han har jo aldri prøvd seg på å stjele mat fra henne. Det er jo heller hun som stjeler fra han :aww: Men jeg har måttet slutte å gi henne ben og tyggeting, for hun bare tygger litt sånn at det blir seigt og vått, også svelger hun bare hele greia rett ned! Nesten uansett størrelse. Ene gangen satte det seg fast i halsen, og det var full panikkstemning her helt til vi fikk det løs. En annen gang greide hun å få det litt lenger ned, slik at luftveiene var frie og hun fikk puste, men benet satt fast sånn ca på midten og hun hylte og skrek! Det må ha gjort forferdelig vondt! Så vi hev henne i bilen og kjørte til dyrlegevakta, hele tiden mens hun hyyylte. Da vi kom fram, spydde hun det opp rett utenfor klinikken, og alt var bra... Det var siste gang hun fikk noe :aww:

En veterinær i Grimstad har et glasskap fullt av gjenstander som er funnet inni katte- og hundemager :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...