Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan klarer hunder å spise store ting helt?


soelvd
 Share

Recommended Posts

Ante ikke helt hvor denne skulle, følte ikke helt at den passet under ernæring feks :P

Nå har vi hatt to tilfeller der Monti har spydd - og ut kommer en HEL sokk (JA, nå skal vi skjerme han fra alle sokker og lignende). Broren hans spiste også masse tamponger fra søpla (grøss) når han var veldig liten.

Så til spørsmålet, jeg trodde hunder hadde sånn nogenlunde det samme greiene som oss, altså at de må tygge og svelge og at de har vansker for å svelge store ting. Men her går jo tydeligvis en stor, hel sokk rett ned? Er det normalt? Og hva får de til å svelge så store ting?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, når min Bajazz var valp så svelget han hele stringtrusa mi en gang! Var på hyttetur, og jeg skulle pakke ned skittentøyet, og forstod virkelig ingen ting, før valpen brakk seg og hele trusen kom opp. :| Men gikk heldigvis bra.

Og er enkelte ting jeg ikke kan gi han, som ben og må passe på slutten av struper osv, for han finner gjerne på å svelge ALTFOR stort så han brekker seg i etterkant.. At han aldri forstår.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja. De er jo fra naturens side laget for å lefse ned ganske store kjøttbiter. Så en sokk er jo ikke så stort sånn sett. (men fordøyes ikke like godt som kjøtt da) Her i huset er det et par-tre stykker som har spesialisert seg på å sluke biter av laken og sokker (tildelte sådan) De kommer ut i andre enden. Gjerne i laaange remser;-)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har lurt på det samme. Har hørt om hunder som tilogmed har svelget kniver. Lurer på om det er veterinærhøyskolen som har en utstilling med ymse ting som har blitt operert ut av hunder?

Jeg kjenner også en hund som har svelget en leverposteiboks (en sånn liten posjonsboks riktignok - den kom opp etter et par uker). Den samme hunden spiste og en hoggorm.. :ermm:

Nå kom jeg på en ting. Da Taxi var valp, pleide han å spiste trusene mine som han stjal fra skittenstøyskurven. Men bare den "brukte" delen av trusa, resten lå igjen.. Grisegutten :x

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 years later...

Jeg har hatt to veldig sokkeglade hunder, han første ble til slutt kallt sokken, for han spiste sokker hele tiden. Jeg spilte basketball og fotball den gang og svette sokker etter trening var favoritten, da måtte man passe veldig godt på sokkene. Fotballstrømpene var ikke så populære som de tykkere knelange championsokkene jeg spilte basket i. For å ikke få gnagsår brukte jeg to par og nettopp den kombinasjonen var favoritten, svette doble og dermed tykke sokker. Fatter ikke hvordan han klarte å svelge de eller hvordan de kom seg gjennom tarmen, men de kom nesten alltid ut bak etter noen dager til en uke, og han nøyde seg ikke med den ene, fikk han tak i de gikk begge sokkene med en sokk inni ned på høykqnt, og det gikk rasende fort. Innimellom kastet han de opp, men som regel kom de ut bak som sagt, gjerne med en dags mellomrom. Sokken fikk opp endel dører, så om jeg kom hjem fra trening og glemte å låse badedøra var jeg nesten garantert fri for sokker når jeg kom ut av dusjen. En kompis på laget overnattet ofte hos meg og han mistet også noen av sine championsokker når hunden brøt seg inn på rommet om natta. En gang han var i dusjen hørte jeg sokken åpnet en dør og plutselig kom han inn i stua, blid og fornøyd med en sokk halvveis svelget så bare toppen var synlig ut av munnen, han så på meg og jeg reiste meg for å prøve å få tak i den, men ett glefs og borte var den. Virket som han stolt viste frem sitt troffee. Rene sokker fikk stort sett være i fred, og han var ikke på sokkejakt mens han hadde sokker innabords, virket som det var fullt i magen. Men når den siste sokken kom ut var han på jakt igjen. Han rev i stykker flere treningsbagger i jakten på sokkene han sikkert luktet oppi til og med. Og han satt alltid å slikket sokkene man hadde på beina om de var brukt en dag, nesten som at han ventet på godsakene. Sokken fikk ikke noen problemer, og ble en gammel hund, og han roet seg litt med sokkejakten. Han spiste en to-tre fotballshortser også. Alt kom ut helt, så han kan ikke ha tygd så mye på det. Jeg var på hils med de hos G-Sport for å si det slik. De tykke aerobic sokkene var også populære. (Dette var på 90-tallet)

Junior, som var barnebarnet til sokken var også sokkeglad likte også best svette sokker etter trening, men han spiste de ikke like ofte. Kunne gå ganske lang tid mellom hver gang, kanskje noen måneder, men han tygde på mange, rev de ikke i stykker, men tygde og hadde de i munn, nesten som en sutteklut. Han kunne også spise ett par om det var vanlige tennissokker, men lange sokker og fotballstrømper forsvant det stort sett en av, selv om det ofte var en sokk inni, så det ble jo to egentlig. Han ble også en gammel hund og fikk heller ikke noen problemer. Men det er meg en gåte at de klarte å svelge noe så stort og tørt, og så fort. Har en kompis med en sokkeglad leonberger nå, og på lufteruta hans ligger det flere steder gammel bæsj med en hvit sokk i. Den hunden drar faktisk av deg sokkene om den er fysen, nipper litt til han får tak i sokken ved tærne og drar. (Han bor på gård og bikja løper på egen tomt)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder tygger ikke slik vi gjør, de bruker jekslene til å kutte til biter som er svelgbare, ikke til å moses til grøt. De har et mer elastisk spiserør enn oss, og kan derfor svelge store ting uten større ubehag så lenge det er føyelig. Griseører, tyggeben ol som svelges og *settes fast* er pga at det er stivt og uformbart, i motsetning til sokker osv. Det utroligste kan fordøyes, i det minste til en viss grad om det ligger lenge nok i magesekken og ikke vandrer videre til tarmen.

Men jeg er like uforstående som andre til at de kan svelge feks kokkekniver uten å skade seg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forundrer meg stadig over hva hunder får seg til å spise. Jeg har ikke hatt noen slike sokkeslukere, men har vært med på en del operasjoner hvor vi har funnet sokker, maiskolber, ferskenstener, vinkorker, nektarinstener, gummibiter, tamponger, undertøy, magebelter fra morgenkåper etc.

Jeg synes at jeg oftest ser retrievere på operasjonsbordet i denne sammenheng forøvrig, men har ikke akkurat ført noen statistikk.

Edit: Oida, oppdaget nå at tråden var over to år gammel. Jaja. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, gammel tråd ja, men samme det!

Joshi tror alltid at hun må skynde seg veldig når hun spiser... Jeg vet ikke hvorfor. Er jo en hund til her, men han har jo aldri prøvd seg på å stjele mat fra henne. Det er jo heller hun som stjeler fra han :aww: Men jeg har måttet slutte å gi henne ben og tyggeting, for hun bare tygger litt sånn at det blir seigt og vått, også svelger hun bare hele greia rett ned! Nesten uansett størrelse. Ene gangen satte det seg fast i halsen, og det var full panikkstemning her helt til vi fikk det løs. En annen gang greide hun å få det litt lenger ned, slik at luftveiene var frie og hun fikk puste, men benet satt fast sånn ca på midten og hun hylte og skrek! Det må ha gjort forferdelig vondt! Så vi hev henne i bilen og kjørte til dyrlegevakta, hele tiden mens hun hyyylte. Da vi kom fram, spydde hun det opp rett utenfor klinikken, og alt var bra... Det var siste gang hun fikk noe :aww:

En veterinær i Grimstad har et glasskap fullt av gjenstander som er funnet inni katte- og hundemager :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...