Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan klarer hunder å spise store ting helt?


Recommended Posts

Skrevet

Ante ikke helt hvor denne skulle, følte ikke helt at den passet under ernæring feks :P

Nå har vi hatt to tilfeller der Monti har spydd - og ut kommer en HEL sokk (JA, nå skal vi skjerme han fra alle sokker og lignende). Broren hans spiste også masse tamponger fra søpla (grøss) når han var veldig liten.

Så til spørsmålet, jeg trodde hunder hadde sånn nogenlunde det samme greiene som oss, altså at de må tygge og svelge og at de har vansker for å svelge store ting. Men her går jo tydeligvis en stor, hel sokk rett ned? Er det normalt? Og hva får de til å svelge så store ting?

Skrevet

Huff, når min Bajazz var valp så svelget han hele stringtrusa mi en gang! Var på hyttetur, og jeg skulle pakke ned skittentøyet, og forstod virkelig ingen ting, før valpen brakk seg og hele trusen kom opp. :| Men gikk heldigvis bra.

Og er enkelte ting jeg ikke kan gi han, som ben og må passe på slutten av struper osv, for han finner gjerne på å svelge ALTFOR stort så han brekker seg i etterkant.. At han aldri forstår.

Skrevet

Tja. De er jo fra naturens side laget for å lefse ned ganske store kjøttbiter. Så en sokk er jo ikke så stort sånn sett. (men fordøyes ikke like godt som kjøtt da) Her i huset er det et par-tre stykker som har spesialisert seg på å sluke biter av laken og sokker (tildelte sådan) De kommer ut i andre enden. Gjerne i laaange remser;-)

  • Like 1
Skrevet

Har lurt på det samme. Har hørt om hunder som tilogmed har svelget kniver. Lurer på om det er veterinærhøyskolen som har en utstilling med ymse ting som har blitt operert ut av hunder?

Jeg kjenner også en hund som har svelget en leverposteiboks (en sånn liten posjonsboks riktignok - den kom opp etter et par uker). Den samme hunden spiste og en hoggorm.. :ermm:

Nå kom jeg på en ting. Da Taxi var valp, pleide han å spiste trusene mine som han stjal fra skittenstøyskurven. Men bare den "brukte" delen av trusa, resten lå igjen.. Grisegutten :x

  • 2 years later...
Skrevet

Jeg har hatt to veldig sokkeglade hunder, han første ble til slutt kallt sokken, for han spiste sokker hele tiden. Jeg spilte basketball og fotball den gang og svette sokker etter trening var favoritten, da måtte man passe veldig godt på sokkene. Fotballstrømpene var ikke så populære som de tykkere knelange championsokkene jeg spilte basket i. For å ikke få gnagsår brukte jeg to par og nettopp den kombinasjonen var favoritten, svette doble og dermed tykke sokker. Fatter ikke hvordan han klarte å svelge de eller hvordan de kom seg gjennom tarmen, men de kom nesten alltid ut bak etter noen dager til en uke, og han nøyde seg ikke med den ene, fikk han tak i de gikk begge sokkene med en sokk inni ned på høykqnt, og det gikk rasende fort. Innimellom kastet han de opp, men som regel kom de ut bak som sagt, gjerne med en dags mellomrom. Sokken fikk opp endel dører, så om jeg kom hjem fra trening og glemte å låse badedøra var jeg nesten garantert fri for sokker når jeg kom ut av dusjen. En kompis på laget overnattet ofte hos meg og han mistet også noen av sine championsokker når hunden brøt seg inn på rommet om natta. En gang han var i dusjen hørte jeg sokken åpnet en dør og plutselig kom han inn i stua, blid og fornøyd med en sokk halvveis svelget så bare toppen var synlig ut av munnen, han så på meg og jeg reiste meg for å prøve å få tak i den, men ett glefs og borte var den. Virket som han stolt viste frem sitt troffee. Rene sokker fikk stort sett være i fred, og han var ikke på sokkejakt mens han hadde sokker innabords, virket som det var fullt i magen. Men når den siste sokken kom ut var han på jakt igjen. Han rev i stykker flere treningsbagger i jakten på sokkene han sikkert luktet oppi til og med. Og han satt alltid å slikket sokkene man hadde på beina om de var brukt en dag, nesten som at han ventet på godsakene. Sokken fikk ikke noen problemer, og ble en gammel hund, og han roet seg litt med sokkejakten. Han spiste en to-tre fotballshortser også. Alt kom ut helt, så han kan ikke ha tygd så mye på det. Jeg var på hils med de hos G-Sport for å si det slik. De tykke aerobic sokkene var også populære. (Dette var på 90-tallet)

Junior, som var barnebarnet til sokken var også sokkeglad likte også best svette sokker etter trening, men han spiste de ikke like ofte. Kunne gå ganske lang tid mellom hver gang, kanskje noen måneder, men han tygde på mange, rev de ikke i stykker, men tygde og hadde de i munn, nesten som en sutteklut. Han kunne også spise ett par om det var vanlige tennissokker, men lange sokker og fotballstrømper forsvant det stort sett en av, selv om det ofte var en sokk inni, så det ble jo to egentlig. Han ble også en gammel hund og fikk heller ikke noen problemer. Men det er meg en gåte at de klarte å svelge noe så stort og tørt, og så fort. Har en kompis med en sokkeglad leonberger nå, og på lufteruta hans ligger det flere steder gammel bæsj med en hvit sokk i. Den hunden drar faktisk av deg sokkene om den er fysen, nipper litt til han får tak i sokken ved tærne og drar. (Han bor på gård og bikja løper på egen tomt)

Skrevet

Hunder tygger ikke slik vi gjør, de bruker jekslene til å kutte til biter som er svelgbare, ikke til å moses til grøt. De har et mer elastisk spiserør enn oss, og kan derfor svelge store ting uten større ubehag så lenge det er føyelig. Griseører, tyggeben ol som svelges og *settes fast* er pga at det er stivt og uformbart, i motsetning til sokker osv. Det utroligste kan fordøyes, i det minste til en viss grad om det ligger lenge nok i magesekken og ikke vandrer videre til tarmen.

Men jeg er like uforstående som andre til at de kan svelge feks kokkekniver uten å skade seg!

Skrevet

Jeg forundrer meg stadig over hva hunder får seg til å spise. Jeg har ikke hatt noen slike sokkeslukere, men har vært med på en del operasjoner hvor vi har funnet sokker, maiskolber, ferskenstener, vinkorker, nektarinstener, gummibiter, tamponger, undertøy, magebelter fra morgenkåper etc.

Jeg synes at jeg oftest ser retrievere på operasjonsbordet i denne sammenheng forøvrig, men har ikke akkurat ført noen statistikk.

Edit: Oida, oppdaget nå at tråden var over to år gammel. Jaja. :P

Skrevet

Haha, gammel tråd ja, men samme det!

Joshi tror alltid at hun må skynde seg veldig når hun spiser... Jeg vet ikke hvorfor. Er jo en hund til her, men han har jo aldri prøvd seg på å stjele mat fra henne. Det er jo heller hun som stjeler fra han :aww: Men jeg har måttet slutte å gi henne ben og tyggeting, for hun bare tygger litt sånn at det blir seigt og vått, også svelger hun bare hele greia rett ned! Nesten uansett størrelse. Ene gangen satte det seg fast i halsen, og det var full panikkstemning her helt til vi fikk det løs. En annen gang greide hun å få det litt lenger ned, slik at luftveiene var frie og hun fikk puste, men benet satt fast sånn ca på midten og hun hylte og skrek! Det må ha gjort forferdelig vondt! Så vi hev henne i bilen og kjørte til dyrlegevakta, hele tiden mens hun hyyylte. Da vi kom fram, spydde hun det opp rett utenfor klinikken, og alt var bra... Det var siste gang hun fikk noe :aww:

En veterinær i Grimstad har et glasskap fullt av gjenstander som er funnet inni katte- og hundemager :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...