Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan klarer hunder å spise store ting helt?


Recommended Posts

Skrevet

Ante ikke helt hvor denne skulle, følte ikke helt at den passet under ernæring feks :P

Nå har vi hatt to tilfeller der Monti har spydd - og ut kommer en HEL sokk (JA, nå skal vi skjerme han fra alle sokker og lignende). Broren hans spiste også masse tamponger fra søpla (grøss) når han var veldig liten.

Så til spørsmålet, jeg trodde hunder hadde sånn nogenlunde det samme greiene som oss, altså at de må tygge og svelge og at de har vansker for å svelge store ting. Men her går jo tydeligvis en stor, hel sokk rett ned? Er det normalt? Og hva får de til å svelge så store ting?

Skrevet

Huff, når min Bajazz var valp så svelget han hele stringtrusa mi en gang! Var på hyttetur, og jeg skulle pakke ned skittentøyet, og forstod virkelig ingen ting, før valpen brakk seg og hele trusen kom opp. :| Men gikk heldigvis bra.

Og er enkelte ting jeg ikke kan gi han, som ben og må passe på slutten av struper osv, for han finner gjerne på å svelge ALTFOR stort så han brekker seg i etterkant.. At han aldri forstår.

Skrevet

Tja. De er jo fra naturens side laget for å lefse ned ganske store kjøttbiter. Så en sokk er jo ikke så stort sånn sett. (men fordøyes ikke like godt som kjøtt da) Her i huset er det et par-tre stykker som har spesialisert seg på å sluke biter av laken og sokker (tildelte sådan) De kommer ut i andre enden. Gjerne i laaange remser;-)

  • Like 1
Skrevet

Har lurt på det samme. Har hørt om hunder som tilogmed har svelget kniver. Lurer på om det er veterinærhøyskolen som har en utstilling med ymse ting som har blitt operert ut av hunder?

Jeg kjenner også en hund som har svelget en leverposteiboks (en sånn liten posjonsboks riktignok - den kom opp etter et par uker). Den samme hunden spiste og en hoggorm.. :ermm:

Nå kom jeg på en ting. Da Taxi var valp, pleide han å spiste trusene mine som han stjal fra skittenstøyskurven. Men bare den "brukte" delen av trusa, resten lå igjen.. Grisegutten :x

  • 2 years later...
Skrevet

Jeg har hatt to veldig sokkeglade hunder, han første ble til slutt kallt sokken, for han spiste sokker hele tiden. Jeg spilte basketball og fotball den gang og svette sokker etter trening var favoritten, da måtte man passe veldig godt på sokkene. Fotballstrømpene var ikke så populære som de tykkere knelange championsokkene jeg spilte basket i. For å ikke få gnagsår brukte jeg to par og nettopp den kombinasjonen var favoritten, svette doble og dermed tykke sokker. Fatter ikke hvordan han klarte å svelge de eller hvordan de kom seg gjennom tarmen, men de kom nesten alltid ut bak etter noen dager til en uke, og han nøyde seg ikke med den ene, fikk han tak i de gikk begge sokkene med en sokk inni ned på høykqnt, og det gikk rasende fort. Innimellom kastet han de opp, men som regel kom de ut bak som sagt, gjerne med en dags mellomrom. Sokken fikk opp endel dører, så om jeg kom hjem fra trening og glemte å låse badedøra var jeg nesten garantert fri for sokker når jeg kom ut av dusjen. En kompis på laget overnattet ofte hos meg og han mistet også noen av sine championsokker når hunden brøt seg inn på rommet om natta. En gang han var i dusjen hørte jeg sokken åpnet en dør og plutselig kom han inn i stua, blid og fornøyd med en sokk halvveis svelget så bare toppen var synlig ut av munnen, han så på meg og jeg reiste meg for å prøve å få tak i den, men ett glefs og borte var den. Virket som han stolt viste frem sitt troffee. Rene sokker fikk stort sett være i fred, og han var ikke på sokkejakt mens han hadde sokker innabords, virket som det var fullt i magen. Men når den siste sokken kom ut var han på jakt igjen. Han rev i stykker flere treningsbagger i jakten på sokkene han sikkert luktet oppi til og med. Og han satt alltid å slikket sokkene man hadde på beina om de var brukt en dag, nesten som at han ventet på godsakene. Sokken fikk ikke noen problemer, og ble en gammel hund, og han roet seg litt med sokkejakten. Han spiste en to-tre fotballshortser også. Alt kom ut helt, så han kan ikke ha tygd så mye på det. Jeg var på hils med de hos G-Sport for å si det slik. De tykke aerobic sokkene var også populære. (Dette var på 90-tallet)

Junior, som var barnebarnet til sokken var også sokkeglad likte også best svette sokker etter trening, men han spiste de ikke like ofte. Kunne gå ganske lang tid mellom hver gang, kanskje noen måneder, men han tygde på mange, rev de ikke i stykker, men tygde og hadde de i munn, nesten som en sutteklut. Han kunne også spise ett par om det var vanlige tennissokker, men lange sokker og fotballstrømper forsvant det stort sett en av, selv om det ofte var en sokk inni, så det ble jo to egentlig. Han ble også en gammel hund og fikk heller ikke noen problemer. Men det er meg en gåte at de klarte å svelge noe så stort og tørt, og så fort. Har en kompis med en sokkeglad leonberger nå, og på lufteruta hans ligger det flere steder gammel bæsj med en hvit sokk i. Den hunden drar faktisk av deg sokkene om den er fysen, nipper litt til han får tak i sokken ved tærne og drar. (Han bor på gård og bikja løper på egen tomt)

Skrevet

Hunder tygger ikke slik vi gjør, de bruker jekslene til å kutte til biter som er svelgbare, ikke til å moses til grøt. De har et mer elastisk spiserør enn oss, og kan derfor svelge store ting uten større ubehag så lenge det er føyelig. Griseører, tyggeben ol som svelges og *settes fast* er pga at det er stivt og uformbart, i motsetning til sokker osv. Det utroligste kan fordøyes, i det minste til en viss grad om det ligger lenge nok i magesekken og ikke vandrer videre til tarmen.

Men jeg er like uforstående som andre til at de kan svelge feks kokkekniver uten å skade seg!

Skrevet

Jeg forundrer meg stadig over hva hunder får seg til å spise. Jeg har ikke hatt noen slike sokkeslukere, men har vært med på en del operasjoner hvor vi har funnet sokker, maiskolber, ferskenstener, vinkorker, nektarinstener, gummibiter, tamponger, undertøy, magebelter fra morgenkåper etc.

Jeg synes at jeg oftest ser retrievere på operasjonsbordet i denne sammenheng forøvrig, men har ikke akkurat ført noen statistikk.

Edit: Oida, oppdaget nå at tråden var over to år gammel. Jaja. :P

Skrevet

Haha, gammel tråd ja, men samme det!

Joshi tror alltid at hun må skynde seg veldig når hun spiser... Jeg vet ikke hvorfor. Er jo en hund til her, men han har jo aldri prøvd seg på å stjele mat fra henne. Det er jo heller hun som stjeler fra han :aww: Men jeg har måttet slutte å gi henne ben og tyggeting, for hun bare tygger litt sånn at det blir seigt og vått, også svelger hun bare hele greia rett ned! Nesten uansett størrelse. Ene gangen satte det seg fast i halsen, og det var full panikkstemning her helt til vi fikk det løs. En annen gang greide hun å få det litt lenger ned, slik at luftveiene var frie og hun fikk puste, men benet satt fast sånn ca på midten og hun hylte og skrek! Det må ha gjort forferdelig vondt! Så vi hev henne i bilen og kjørte til dyrlegevakta, hele tiden mens hun hyyylte. Da vi kom fram, spydde hun det opp rett utenfor klinikken, og alt var bra... Det var siste gang hun fikk noe :aww:

En veterinær i Grimstad har et glasskap fullt av gjenstander som er funnet inni katte- og hundemager :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...