Gå til innhold
Hundesonen.no

Sosialisering/ trening på nyåret?


turbogutten
 Share

Recommended Posts

Jeg lurte på om det var interesse for å arrangere noen sosiale turer eller treninger nå på nyåret? Jeg har jo Ulf som nå har blitt tre mnd og som trenger å bryne seg litt på annet enn mine egne. Så jeg kunne gjerne tenkt å få sosialisert han litt, gjerne med dominante (men snille) hunder, da han tror han er sjefen over alle sjefer til tider når mor snur ryggen til og har veeeeldig godt av å bli satt på plass;)

Om det er interesse for dette kan jo folk komme med forslag for sted og tid, jeg kan de fleste dager og fleste steder etter 3 januar (sålenge det er tilgang til kollektiv trafikk) :)

Ulf er forresten en Amerikansk bulldog ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke helt ideelt sånn lekemessig sett kanskje, men har jo en ridgeback på 19 mnd her i hus. Ellers kan man jo sosialisere ved å gå båndtur uten å hilse også, det trenger ihvertfall vi å trene på!

Hvor i Oslo bor du? Går mye rundt Grefsenkollen/Årvollskogen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine hunder får ikke lov til å sette på plass noe som helst og i allfall ikke valper. Det er en jobb jeg forslår at du gjør selv :D

Okei, har alltid hatt hunder som har fått lov til å ordne opp selv til en viss grad jeg, selvfølgelig har jeg mulighet til å stoppe de om jeg ser behov for det. For meg er det naturlig at de voksne får lov til å sette på plass de yngre, men det har vel noe med at dette har funka for meg de årene jeg har hatt hund i hus:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke helt ideelt sånn lekemessig sett kanskje, men har jo en ridgeback på 19 mnd her i hus. Ellers kan man jo sosialisere ved å gå båndtur uten å hilse også, det trenger ihvertfall vi å trene på!

Hvor i Oslo bor du? Går mye rundt Grefsenkollen/årvollskogen.

Det går også veldig bra:) Veldig greit å få trent passering;)

Jeg bor på hellerud, har vel ikke gått no særlig der du nevner:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, jeg ser ham virkelig for meg altså. "Her kommer jeg!" liksom, "jeg kan kontrollere deg!" Jeg vet akkurat hva slags type atferd du snakker om, og det er ganske typisk for rasen. De er jo bra artige og. :D

Ulf trenger møter med trygge voksne hunder som ikke har behov for å sette ham på plass. Du vil ikke ha en amerikansk bulldog hannhund som har hatt mange utrivelige møter som liten, de har allerede liggende i seg å utvikle en viss hundeaggresjon rent genetisk, de trenger ikke ekstra dytt i den retningen. For å forebygge det på best mulig måte så skal han møte mange trivelige hunder og ha masse hyggelige hundemøter. Han skal ikke få bølle og han skal ikke bli bøllet med. Om han er bølle (noe de fleste amerikansk bulldogvalper gjerne er) så skal du gå inn og styre situasjonen. Det er i min mening viktig at det er nettopp du som allerede nå tar styringen i hundemøtene, for når han vokser til og blir stor (og veldig sterk!) og faktisk får meninger i disse møtene så er du helt avhengig av å ha kontrollen over ham. Tro meg, meningene vil etter all sannsynlighet komme, om ikke annet for en periode. Har du styrt ham fra første stund vil det også være naturlig at du styrer ham da, det vil være innprentet i ham helt fra valpeben av. Det vil gi deg mye makt.

Du har en hund som kommer til å bli stor og veldig muskuløs, disse hannhundene blir usannsynlig sterke, å ha solid lydighet på ham vil gjøre hverdagen din og hans mye lettere og mer trivelig. Det inkluderer i møte med andre hunder. Jeg vil våge meg til å si at det er helt essensielt akkurat her. Så du skal ha øynene med deg, og stoppe ham fra å være en dust. Ta ham ut av situasjonen og terp på kontroll og lydighet når han er løs med andre hunder. Belønn, belønn, belønn alt du ser som du vil se mer av, og ta ham i bånd eller under kommando om han tar av og blir frekk. Hjelp ham til å oppføre seg ordentlig er vel det jeg forsøker å si, og legg til rette for at han lykkes med akkurat det. Styr ham i riktig retning.

Ellers er det greit å ha i bakhodet at du ikke bør slippe ham med mindre og mentalt mykere hunder/valper. Amerikansk bulldog valper har en tendens til å overkjøre disse, det kan fort bli en skikkelig mobbegreie. Som du sikkert har sett så er de gjerne veldig fysiske, jakter og moser ned i bakken, gjerne med munnen (dette har de fra villsvinjakt, ikke sant). Så det er viktig at du slipper ham med hunder som liker denne type lek. Da har de det moro altså! Veldig kult å se på!

Jeg synes også at det er en generell sannhet at amerikanske bulldogger ikke er de som trives best i møljeslipp, men heller fungerer bedre med å få hundevenner som kan møtes en og en, gjerne jevnlig. Selvsagt finnes det unntak her altså, men det kan fort tippe litt over for de om det skjer for mye. Noen amerikanske bulldogger tar slikt stress over i jakt og kan havne i slosskamper pga det. (mor skal altså aldri snu ryggen til ;) ) Ellers er det greit å ha i bakhodet at det er en rase som ikke er myk og ydmyk, de er tvert imot veldig frampå og tar hele hånda om de får lillefingern, ikke sant? Det er en utrolig flott egenskap som jeg selv digger hos rasen, men den medaljen kommer også med en bakside, og det betyr gjerne at de ender opp som hundeselektive. Det er en naturlig konsekvens, og det er ikke noe galt med det hverken fra hund eller eier.

Så mitt råd er å forebygg det du kan nå, med fine hundemøter med hunder han kommer overens med, og treff de mye og ofte. Men forbered deg også på at han ender opp som en hund med sine hundevenner og ikke automatisk går så godt overens med alle andre. Spesielt andre hannhunder. På denne måten ligger det bare positive overraskelser i vente, og ikke skuffelser. Da ligger forutsetningene så godt til rette for at dere begge vil trives og får et fruktbart forhold basert på rettferdige premisser. :) I et slikt forhold er en amerikansk bulldog verdens kuleste venn, og i tillegg en veldig ukomplisert hund som er lett å styre.

Lykke til! :)

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for lang og fint innlegg Mari:)

Skal vel innrømme at det ikke er noen fare for at han blir noen møljeslipp-hund;)

Med 4 hunder i to størrelser er det ikke akkurat hundejordet på ekeberg som er den ideelle plassen for hundelufting, iallefall ikke når man har to svært dominante voksne hannhunder hvorav en veier 2 kilo og tror han eier hele verden (iallefall alt av tisper) og en litt mindre dominant hannhund og en særdeles dominant valp hehe.

Jeg får vel revurdere dette med sosialiseringen til heller å bli en en og en hund ting ja, men synes jo det er greit at han møter andre hunder enn de som bor i hus og de resten av familien har. Samtidig som dette kanskje på en måte er nok, er jo ikke ofte på tur med en flokk med hunder, da hadde jeg vel ikke valgt denne rasen hehe.

Og selvfølgelig skal han lære seg at det er jeg som har kontrollen, det har alle mine hunder lært:)

Men synes det er greit at han ikke har unødvendig mange opplevelser med underdanige hunder som legger seg på rygg bare han ser på de, mener selvfølgelig ikke at han skal møte aggressive dominante hunder men rolige dominante hunder som overser og lar meg ta bort Ulf før han er gått helt av hengsla, uheldigvis har jeg bare møtt Turbo hittil som gjør dette, kanskje fordi han vet at jeg er sjefen og han ordner opp samt. at han bor i samme hus.

Men er bare å komme med tips til oppdragelse av dette trollet hehe. Hittil er han er mye enklere valp enn Turbo, men så var jeg jo 13 når jeg fikk han og han var klin gæærn de første to åra;p

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akita (rottweiler) vil gjerne møte Ulf :) Jeg har aldri hatt noen negative opplevelser med henne rundt andre hunder, hun er veldig grei og tåler mye :P Vi bor på Kjelsås, og jeg får ikke tatt buss noe særlig med barnevogn og rottis alene, så kan evt møtes i nærheten her? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...