Gå til innhold
Hundesonen.no

Papillon eller Chihuahau. Og sp. om kjøp av valp i "stueoppdrett"


Janis
 Share

Recommended Posts

Jeg har lest mye om begge raser. De fyller mine kriterier begge to.

Heller noe mot Papillon, da de blir en kilo eller to større. Har barn på 3 og 9 år.

Chihuahuaen jeg tenker på kommer fra oppdrett i nærheten. Seriøs oppdretter som kan sakene sine.

Papillon valpen jeg tenker på er 4 timers kjøring unna. Jeg har inntrykk av at dette er valper som er "stueoppdrett". Sikkert ikke noe galt i det, men jeg vil gjerne høre andres erfaringer om det.

Jeg har snakket med selger på tlf, og sendt endel e-poster. Jeg har stillt mange spørsmål. Som alt som tilhører hverdagen, og om helsen til foreldrene. Om foreldrene har nylig helseattest og om de har stamtavle. Jeg vet at denne valpen det er snakk om ikke har stamtavle.

Selger virker som en koselig person, og at hun har greie på hund. Hun skal også sende med valpepakke med dvd osv, noe jeg tar som et tegn på seriøsitet. (?)

(ikke at valpepakken i seg selv betyr så mye.)

Selv om vi "bare" skal ha hund til selskapshund, så er jeg så redd for å "kjøpe katta i sekken" og evnt bidra til useriøs stueoppdrett.

Trenger meninger om chihuahua vs papillon...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville styrt unna alt som ikke kommer med stamtavle. Å registrere en valp er det enkleste i verden så lenge foreldrene er registrert, så når noen "oppdrettere" velger å ikke registrere, så er det som regel noe muffens. Spør iallefall oppdretter hvorfor valpene ikke blir registrert. Ikke ta svaret for god fisk - luft det gjerne her så kan rutinerte hundeeiere/oppdrettere her si deg om du har fått en plausibel forklaring. At man får med all verdens utstyr er ikke synonymt med seriøsitet. At man bare skal ha en familiehund betyr ikke at man ikke skal gå for "det beste". Dere skal leve med hunden i mange år, og da er det greit at ting er på stell. Plutselig kan det hende dere også får lyst til å gjøre noe aktivt med hunden (annet enn tur og kos), da er det en absolutt fordel om valpen er registrert.

Hva du skal velge mellom papillon og chihuahua tror jeg ikke jeg kan hjelpe deg med :).

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det lov å nevne navn på oppdretter her?

Jeg klarer faktisk ikke å finne tilbake til nettsiden til oppdretter. Husker ikke navnet heller. Men det kan jeg fort finne ut av, evnt i morgen når de røde dagene er over :)

Jeg har bare navnet hennes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kennel Kavaleren i Sandefjord

Uten å kjenne chihuahuamiljøet noe spesielt, så har jeg inntrykk av at dette er en seriøs kennel som oppdretter gode chihuahuas, og jeg tror ikke jeg hadde vært i tvil om hva jeg skulle valgt om det stod mellom valp derfra og fra et såkalt "kjøkkenoppdrett" som ikke registrerer valpene sine.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenker det samme selv.

Jeg snakket med eieren nå, og hun fortalte at foreldrene heller ikke har stamtavle. Men eieren virker veldig hyggelig, og at hun vet hvordan det er å ha Papillon. Tror ikke eieren er useriøs som person, kullet var er uhell i følge henne. (til forsvar.) Har ikke lyst til å snakke negativt om noen, men jeg vil gjerne ha alt i orden når jeg skal kjøpe.

Huff, jeg vet ikke...

Som førstegangseier av hund, føler at det er en trygghet at oppdretter bor nærme. Hun kan følge meg opp. Og jeg vet hun er seriøs.

Så valget er vel tydelig.

Ang. chihuahua. I følge oppdrettere, hva jeg har lest rundt på nett, så er da dette en rase som tåler endel? Noen forteller meg at chihuahua er en pyntehund og ei "gneldrebikje"

Mitt inntrykk er at selv om den er liten, så tåler den en tur i skogen på et par timer. Hva som må taes hensyn til ang størrelsen, er selvklart.

Jeg blir forvirret. :wacko:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenker det samme selv.

Jeg snakket med eieren nå, og hun fortalte at foreldrene heller ikke har stamtavle. Men eieren virker veldig hyggelig, og at hun vet hvordan det er å ha Papillon. Tror ikke eieren er useriøs som person, kullet var er uhell i følge henne. (til forsvar.) Har ikke lyst til å snakke negativt om noen, men jeg vil gjerne ha alt i orden når jeg skal kjøpe.

Huff, jeg vet ikke...

Som førstegangseier av hund, føler at det er en trygghet at oppdretter bor nærme. Hun kan følge meg opp. Og jeg vet hun er seriøs.

Så valget er vel tydelig.

Ang. chihuahua. I følge oppdrettere, hva jeg har lest rundt på nett, så er da dette en rase som tåler endel? Noen forteller meg at chihuahua er en pyntehund og ei "gneldrebikje"

Mitt inntrykk er at selv om den er liten, så tåler den en tur i skogen på et par timer. Hva som må taes hensyn til ang størrelsen, er selvklart.

Jeg blir forvirret. :wacko:

Jeg ville ikke vært forvirret overhodet. Dropp den papillonoppdretteren - foreldre uten papirer? ER det i det heletatt reinraset papillon? Det har du overhodet ingen sikkerhet for. At oppdretter sier det var et uhell tror jeg du skal ta med en enorm klype salt - det sier de alle som ikke har reint mel i posen. Hva er det som gir deg inntrykk av at vedkommende er seriøs? Jeg har ennå ikke hørt NOE som tilsier dette av det du har skrevet? Jeg ville ikke engang stolt på at vedkommende kunne gi deg den oppfølging og støtte som du ønsker selv om du TROR hun er rutinert på rasen.

Jeg hadde chihuahua da jeg var lita jente en gang på 70-tallet. Disse var med oss på lange turer og var supre turkamerater. Ikke noe problem med det. Dersom du ønsker en papillon, så ta kontakt med en seriøs oppdretter i stedet, ikke den du har snakket med nå. Det er masse papillonoppdrettere rundt omkring som er seriøse og som registrerer sine valper og har god peiling på rasen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det papillon kullet er droppet. Jeg ønsker ryddige forhold. Absolutt ingen garanti ang. selgeren av papillonvalpene.

Selvsagt ingenting som sier at jeg kan vite at hun er seriøs.Heller det motsatte iom at det ikke finnes noen papirer på foreldrene, annet enn en kjøpskontrakt.

Skal lete etter oppdretter i nærheten.

Oppdretteren av Chihuahuaen jeg skal møte, forteller meg at dette er en hund som kan være like aktive som større hunder. Jeg liker turer i skog og mark som de fleste andre med hund

Gleder meg til å møte chihuahua gutten :)

Spørsmål til dere med chihuahua: Hva gjorde at dere valgte denne rasen?

Glad jeg fant forumet, godt å få innspill, meninger og råd.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av disse to så ville jeg klart valgt chihuahua oppdretteren, men om du egentlig heller mer mot papilion så ville jeg funnet en annen, litt mer seriøs oppdretter. De finnes de også :) Personlig ville jeg valgt papilion foran chihuahua om jeg hadde hadt små barn, nettopp fordi de er litt større, men det er jo bare min personlige mening og ikke noe du bør bry deg om egentlig :) Begge rasene kan fint gå på lange turer så lenge det blir lagt litt på deres premisser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er to miniatyrraser du titter på og begge rasene er flotte familiehunder, men med barn på 3 og 9 i huset hadde jeg brukt tiden på å lete etter en seriøs papillon/(phalene?) oppdretter. Papillon (og Phalene) er mer robuste hunder enn chihuahua og jeg vet det er slettes ikke alle chihuahuaoppdrettere som selger valper til barnefamilier med barn under skolealder - og det er det en grunn til. På min rase, som er større enn en chihuahua er det flere oppdrettere som heller ikke selger til barnefamilier med små barn. Det skal forferdelig lite til før en miniatyrvalp har brukket et ben eller skadet seg siden de er så skjøre og små som valper - og mange også som voksne.

Da jeg hentet Sølve veide han 850 gram og det er mye mer enn en chivalp veier ved levering, men jeg syntes han var bitteliten og var oppriktig redd for at han skulle bli klemt i døra eller tråkket på når han spant rundt bena våre - og i mitt hushold bor det bare voksne mennesker som var vant til hund (men da en stor hund som syntes i "terrenget" og som kunne håndteres på en helt annen måte)

Lykke til med valpeleting :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

JEG ville nok valgt en pappillon, men uansett hva du velger, så bør du sosialisere den en del. Min hund kom fra et kull med 3 tisper, jeg brukte mye tid på sosialisering med andre hunder på hennes premisser fra hun var 9-14 uker, hun har aldri, og da mener jeg ALDRI gneldret på en annen hund. Søstrene hennes, den ene bodde hos oppdrettere frem til den var 11 uker, ble ikke sosialisert i denne perioden, den fungerer ikke med andre hunder, den gneldrer fra den ser en hund og til langt etter den har passert. Da vi var på valpetreff sto den bare å gneldret mens de andre lekte. Den tredje søsteren er nesten like gale.... Hun har vært hos eierene sine fra 9 ukers aldren, hun kan ikke passere uten å gneldre, men hun "kommer over det". Jeg mener ihvertfall at når jeg har fått sett 3 søstre reagere på så forskjellige måter så ligger det noe i sosialiseringstreningen ihvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har selv hatt en Phalene (papillon med hengeører) og min bestevenninne er Chihuahua-oppdretter (venter forresten to kull nå, hvorav et er veldig spennende).

Jeg syntes begge rasene er flotte, og ja Chihuahua tåler masse. Min venninne går gode turer med sine hver dag og de er med på det meste.

Ene valpen til hennes første tispe er bare det råeste lille dyret noensinne, hun er dessverre litt for lita til å brukes i avl, men tøffere liten søtnos skal man lete etter :P

Vet ikke hva jeg vil anbefale, men jeg vet ihvertfall at Chihuahua miljøet er veldig koselig, papillon miljøet (innad i klubben) har jeg hørt mye rart om, men selv miljøet ellers virker greit.

Det er rett og slett innmari kule raser begge to, det viktigste er rett og slett seriøs og ordentlig oppdretter. Og sørg for å fra noen som verdsetter de som hunder, finnes spesielt noen i chihuahua miljø som bare lager veskepynt. Uansett, masse lykke til! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Kavaleren holdt jeg faktisk på å kjøpe en tispe fra selv for en stund tilbake :) Men som sagt, er veldig bra Chihuahua miljø i Norge, om Papillon vet jeg svært lite, men tror kanskje de er litt bedre "barnehunder" ? Jeg vet selv en del oppdrettere av chi som ikke liker å selge til småbarnsfamiler av den grunn at de faktisk ikke tåler allverdens, selv om de er robuste iforhold til størrelsen sin, og gjerne er med på tur i skogen over timer(så lenge terrenge ikke er for røft ;) ) Min chihuahua er en skikkelig sofagris da, så jeg skal ikke stå å si hvor aktiv han er, for han er ikke aktiv i det heletatt, hehe. Men søt er han da. Men heldigvis er de fleste chihuahuaer med på lange turer og elsker aktivisering, så lenge de er vant med det :) Lykke til uansett hva du velger, men hadde nok holdt unna alt uten stamtavle og ellers "oppdrettere" som ikke har sjekket for pl osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sier som de andre: Få deg en registrert en!

Hunden Siri Eveline nevner bor hos meg nå, og jeg kan jo vise deg et bilde fra i sommer.

blondie_tinka_redigert.jpg

Til venstre ser du Blondie, som eies av MegaMarie her inne. (Håper det er greit at jeg la ut bildet.) Til venstre er Phalenen Siri snakket om, Tinka.

Jeg synes naturligvis Tinka er verdens vakreste, og elsker henne over alt på jord. Hun har et fantastisk geytt, men hun ser jo ikke ut riktig slik hun skal. Det jeg vil frem til er at om du kjøper en hund uten stamtavle, aner du ikke hva du får, uansett hva oppdretter sier. Om Tinka er et resultat av uheldig mix mellom rasehunder, eller om hun er en blanding, det kan vi ikke vite.

Og skulle hunden vise seg å være et vidunder i en hundesport, er det utrolig surt å ikke kunne nå helt til topps ;)

Masse lykke til! Jeg håper du oppdaterer oss :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...