Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hva er fordeler/ulemper med å sterilisere/kastrere tispa eller hann hunden? Bør det kun gjøres om det er medisinske grunner til det? Er det risikabel operasjon? Kan de få komplikasjoner ettertid og skade hunden på noe måte? Jeg bare lurer på dette kun for å være nysgjerrig på dette.

Når kan tispa få sin første løpetid? Hvordan merker jeg at hun har fått løpetid? Noe jeg bør gjøre? Noe å huske på? Bare kjekt å vite litt :)

Skrevet

Det er en trillion tråder om kastrering om du søker litt :)

Det varierer veldig når de får sin første løpetid, det vanlige er vel rundt 6-7 mnd? Min ene har ikke fått sin enda og er over ett år, den andre fikk da hun var rundt 6 mnd gammel. Dåsa hovner opp og tispa blør. Hold henne i bånd under hele løpetiden.

Skrevet

ALLE operasjoner er risikofylte - har selv opplevd en som døde på operasjonsbordet for å fjerne en klo...

Kastrering av tispe (dvs fjerne "alt" så hun ikke får løpetid/hormonsvingninger) er i tillegg en bukoperasjon som innebærer ekstra risiko for infeksjoner i et relativt stort operasjonsarr på maven.

Hanner og kastrering er klart enklere - selvsagt er risikoen der for død også tilstede (ved nedsøvingen), men "såret" er klart mindre og det går jo stort sett greit.

I tillegg er det jo selvsagt både ubehagelig og vondt for begge å være nyopererte, da....

Fordeler for en tispe er jo såklart at man slipper løpetiden og hormonsvingningene som kan være fæle hos noen (få) tisper. Ulempen er å utsette dem for en operasjon som JEG mener er helt unødvendig i mange tilfeller. Og selvsagt at man aldri kan få et valpekull på henne - hvis hun utvikler seg knallbra, eller en selv plutselig blir bitt av "oppdretterbasillen".

Løpetid er ikke noen big deal for de aller, aller fleste. Drøye to uker i bånd og selvsagt holde seg vekk fra hannhunder, så godt det lar seg jøre. Noen bloddrypp her og der, men ellers ikke noen stor greie.

Personlig utsetter jeg ikke mine hunder for andre operasjoner enn slike som er virkelig, virkelig nødvendig og fortrinnsvis for å redde livet deres. Ikke for å forenkle min egen hverdag når jeg vel er så "dum" at jeg har skaffet meg hanner og tisper samtidig.

Så alle mine hanner og tisper er "intakte" så lenge det går - de aller, aller fleste har vært det livet ut.

Susanne

  • Like 1
Skrevet

Helt riktg Line, men dessverre er det tydeligvis lettjente penger for veterinærer å "glemme" akkurat dèt - og anbefale kastrering til nærmest alle og enhver. "Alt blir så mye bedre bare man fjerner kjønnshormonene", inkl. gemytt- og oppdragelsesproblemer...

Man sammenligner med katter (som er ekstremt mye værre enn hunder ift dette), eller løshunder i andre land - og kastrering begynner å nærme seg "universalløsningen" for alt også her i landet.

Jeg synes det er greit å tenke over risikoene selv den enkleste operasjonen innebærer, sammenligne dette med de faktiske problemene man har med hunden sin og, ikke minst, tenke grundig igjennom om det egentlig er hormoner (eller svingningen i dem) som faktisk ER det man har problemer med.

En tilbakevendene problematikk med livmorbetennelse ville være en god årsak til å gjøre noe så drastisk - ikke at tispen drypper litt blod og nabobikkja bjeffer, liksom..

Og et dårlig gemytt på hunden blir sjelden noe bedre av kastrering - uansett kjønn. Men hanner som er ekstremt hysteriske og all trening og tilvenningsforsøk går i vasken - tja, kanskje da også.. Men da bør alle andre utveier være utprøvd først, synes jeg. Ikke bare kastrere 8 mndrs hannen sin ved første inneskvetting når den har besøk av en annen hund, liksom..

Men ja jøss, hadde jeg bodd i USA og var avhengig av slike offentlige hundejorder for å få luftet hundene mine (og 80-90% av hundene der var kastrert), så ville jeg kanskje blitt mere "vant" til det som en rutineoperasjon. Men ikke slik vi lever her i Norge, og de aller fleste hundene løper jo faktisk ikke rundt alene og formerer seg hei villt.

Susanne

  • Like 1
Skrevet

http://renatea.com/sterilisering.htm Her kan du lese og se bilder etter Chickas operasjon.

Chicka hadde ingen komplikasjoner i det heletatt og jeg gjør det gjerne igjen på neste tispe dersom det er nødvendig (gjorde det på Chicka pga innbildt svangerskap etter hver løpetid, hun har dårlige hoftet OG er blandingshund som ikke trenger å avles videre på...selvom jeg skulle ønske at jeg hadde en datter etter hun nå som hun begynner å bli gammel...)

Skrevet

Min tispe er sterilisert pga jurcyster. Operasjonen og tiden etterpå gikk bra, men det var sårstell og rolige turer i nabolaget den første tiden. Jeg ville nok ikke ha sterilisert hvis hun ikke hadde fått cystene. Har hatt hormonelle tisper, men det har vært overkommelig. Men skal ikke legge skjul på at det er behagelig å ikke ha løpetid, spesiellt når man han hannhund itilegg.

Skrevet

For MEG er kastrering (enten det er av tispe eller hannhund) kun for bekvemmelighetens skyld, omtrent like nødvendig som kupering av hale og ører. Det er et inngrep kun for å tilfredsstille et eller annet usaklig behov hos mennesket, og ikke dyrevennlig i det hele tatt.

Kastreringer OG kuperinger som bunner i en medisinsk grunn, er selvsagt noe annet.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...