Hvor mye bør en hund tåle av barns herjing?

[Wednesday]

Skrev dette i AN også, men er vel flere som ser'n her, tenker jeg!

Etter en noe hektisk jul med familien til samboeren, der også hans 3 år gamle nevø var med... Hvor mye bør en hund tåle av barns herjing?

Joshi er en litt lettstressa hund, men hun er mindre stressa nå enn da jeg fikk henne, og hun er nå meget behagelig å ha i hus. Veldig sosial og imøtekommende mot alle mennesker, også fremmede. Men vi fikk nesten en stygg situasjon tidligere i dag. 3-åringen var som 3-åringer flest, veldig opptatt av hundene. Og jeg har passet på hele helga, vært skikkelig kjip "tante" og kjeftet når han har fulgt etter dem, slått dem i hodet, dratt i halen osv. Tufani takler det helt fantastisk bra, fine gutten. Men Joshi blir tydelig usikker. Har prøvd å avbryte gutten hver gang, og har nesten ikke hatt øynene vekk fra hundene et sekund.

Men i dag lekte han med en fjernstyrt bil som han hadde fått til jul. Selvsagt gøy å kjøre etter Joshi med den. Hun prøvde å komme seg vekk, og hoppet opp i sofaen til meg. Men gutten løftet da bilen opp i sofaen og satte den rett bak henne. Da hogg hun til flere ganger mot armen og ansiktet hans. Traff HELDIGVIS ikke. Det skjedde så fort at jeg ikke rakk å reagere! Fikk jaget bort guttungen og foreldrene blandet seg inn også, heldigvis. Men er dette akseptabelt da? Hun prøvde jo å komme seg vekk først...

[Justisia]

Jeg blir sittende og lure på hvorfor du har latt hunden din bli utsatt for dette jeg. Hvorfor har du ikke plassert henne på et trygt sted? Slitsomt for deg og absolutt slitsomt for bikkja. Og hvorfor har du ikke gitt klinkende klar beskjed til ungen at han ikke skal plage bikkjene? Ja, det er en 3-åring, men de skjønner faktisk ting de også! Og, gutten har vel foreldre? Hvor var de hen? Jeg hadde aldri utsatt mine hunder for slikt. De hadde jeg satt vekk eller satt opp et klart skille i form av valpegrind eller lignende og gitt klar beskjed om at der inne skal hundene være i fred.

Veldig bra for alle parter at hunden ikke fikk bitt, og det har helt klart gått for langt når en hund reagerer slik som Joshi her gjorde. Men nei, det er ikke akseptabelt. Fullt forståelig at hunden sier i fra, og det er akseptabelt at hunden sier i fra, men det er ikke akseptabelt at du som eier har latt det gå så langt at hun ikke ser en annen utvei enn å gå til angrep.

[Wednesday]

Leste du det jeg skrev om hvordan jeg har passet på hele helga? Og selvsagt har hundene fått mange lange pauser, ved at jeg har tatt dem med ut eller latt dem være i et helt annet rom. Men det er liksom ikke til å unngå at de må omgås ungen når vi var i samme hus hele helga. Og det er klart jeg har prøvd å gi klar beskjed til gutten om at han må la de være i fred! Det fungerer ikke alltid sånn at det bare er å snakke til en 3-åring. Ellers er jeg enig i at foreldrene kunne vært mer på banen.

[Guest lijenta]

Her er det flere om ansvaret. Jeg tror jeg ville tatt for meg foreldrene og pratet med dem om kjøreregler for hund/barn, Altså så dere kan være tre om å holde oversikten. Den ene virker det som har nok med at treåringen er i samme rom over tid. Den andre tåler noe fra treåringen og har en flukt før varsel altså reagerer som hunder flest. Men en radiostyrt bil er noe de fleste hunder ikke er glade i.

Vanskelig å si hva hundene skal tåle og ikke det er ut fra flere ting. Border Collien her hadde nok fått mest mulig fri fra sanne barn. Strihårete Vorsteh hadde nok syntes det var dritkult å leke med en sann en men hun hadde nok blitt for ivrig for en treåring. Så hva som er bra for din hund og ikke er veldig vanskelig å si uten å ha sett det.

[Lola Pagola]

Helt utrolig at foreldrene har latt ungen holde på slik synes jeg... stakkars hund :/

[Wednesday]

Må bare presisere at gutten har ikke herja konstant med hundene hele helga, altså. De har også kunnet være fredelige i samme rom, liksom Og de har kost med hverandre. Ikke vært noe problem da.

Men dette var jo en litt spesiell situasjon da. Vi overnatter hos svigers iblant, siden vi bor så langt unna er det enklest sånn om vi skal omgås. Men det er heller sjelden at det er fullt hus med alt mulig av slekt tilstede på en gang. Denne gangen ble det litt mye. Men det er nok en idè, ja, å ta en prat med foreldrene før vi kommer neste gang. Jeg lurte mest på om dette er en normal og grei oppførsel av en hund. Jeg forstår veldig godt at de ikke skal måtte tåle hva som helst

[tm100008]

Det blir jo litt sånn at hvis en hund som i utgangspunktet ikke var så veldig glad for barn i visse (ekstra aktive og uforutsigbare) aldre blir presset for mye, så blir den ikke akkurat mer glad i dem av å være i et bittelite hus hvor det blir så påtrengende at hunden selv til slutt må be om avstand med veldig klare signaler som ikke er til å misforstå lenger.

Hvis det var meg hadde jeg aktivisert hundene godt i intervaller og heller latt hundene vært sammen i et rolig rom med strengt barneforbud (kanskje til og med barnesikret døren) og kun tatt ut hundene etter at barnet har lagt seg. Det går helt fint for en helg. Er du enda rausere så kan du også ta ut hundene for små etapper med det viltre barnet for lære det om hund og for å la hundene (da spesielt den som ikke er begeistret for barnet) få omgås barn i kontrollerte former.

Det som skjedde hos dere i helgen er ikke noe som bør skje. Ikke fordi din hund er direkte unormal, men fordi de voksne ikke har tatt grep i situasjonen tidligere.

Det er en god del hunder som omplasseres til hjem uten småbarn fordi de rett og slett ikke liker små barn, og det er noen hunder som råtner i utehus av samme grunn og noen tolker hundene sine som aggressive mot barn og avliver hunden. At det innimellom er noen skruer av noen hunder skal vi ikke se vekk fra, men til syvende og sist så er det hundeeier som må ta kontrollen. Uansett. Varselstegnene synes jeg dere har fått på et mye tidligere tidspunkt. Nå vet du, og kan handle annenledes i fremtiden. Det er jo bra.

[Wednesday]

Okei, synes dette ble litt feil jeg nå. Mener ikke å fremstille gutten som en skikkelig drittunge med foreldre som ikke gidder bry seg, for sånn var det absolutt ikke. Det ble litt mye herjing ved noen anledninger, og jeg har prøvd så godt jeg kunne å skjerme Joshi og Tufani.

[Wednesday]

Det blir jo litt sånn at hvis en hund som i utgangspunktet ikke var så veldig glad for barn i visse (ekstra aktive og uforutsigbare) aldre blir presset for mye, så blir den ikke akkurat mer glad i dem av å være i et bittelite hus hvor det blir så påtrengende at hunden selv til slutt må be om avstand med veldig klare signaler som ikke er til å misforstå lenger.

Hvis det var meg hadde jeg aktivisert hundene godt i intervaller og heller latt hundene vært sammen i et rolig rom med strengt barneforbud (kanskje til og med barnesikret døren) og kun tatt ut hundene etter at barnet har lagt seg. Det går helt fint for en helg. Er du enda rausere så kan du også ta ut hundene for små etapper med det viltre barnet for lære de om hund og for å la hundene (da spesielt den som ikke er begeistret for barnet) få omgås barn i kontrollerte former.

Det som skjedde hos dere i helgen er ikke noe som bør skje. Ikke fordi din hund er direkte unormal, men fordi de voksne ikke har tatt grep i situasjonen tidligere.

Det er en god del hunder som omplasseres til hjem uten småbarn fordi de rett og slett ikke liker små barn, og det er noen hunder som råtner i utehus av samme grunn og noen tolker hundene sine som aggressive mot barn og avliver dem. At det innimellom er noen skruer av noen hunder skal vi ikke se vekk fra, men til syvende og sist så er det hundeeier som må ta kontrollen. Uansett. Varselstegnene synes jeg dere har fått på et mye tidligere tidspunkt. Nå vet du, og kan handle annenledes i fremtiden.

Takk. Dette skal jeg absolutt prøve på neste gang. Veldig gode råd

[Malamuten]

For noen hunder er det naturlig oppførsel, for andre ikke. Akseptabelt eller ikke er en annen sak, men det er no så enkelt som at her har det blitt litt mye så senere må du nesten bare passe på enda litt bedre, og ta henne ut av rommet før det smeller.

[Justisia]

Ja, jeg leste det du skrev.

Og jo, det er til å unngå at de omgåes.

Som hundeeier så er det ditt ansvar å passe på hunden din slik at den ikke blir skadet eller at den skader andre.

Det må jo være noen merkverdige foreldre og en unge som ikke er vant med å høre etter. Selv 3-åringer hører dersom man gir klar beskjed på en grei måte.

Og jeg beklager, men du har ikke gjort så godt du kunne denne helgen. Hadde du gjort det hadde ikke hunden havnet i en situasjon hvor den var på nippet til å skade et barn!

Jeg pakker det ikke like pent inn som Hundevenn her, men summa sumarum så skriver vi akkurat det samme: DU har ansvaret, DU skulle sikret hunden bedre og DU skulle sett tegnene komme.

Håper du har lært til en annen gang og lar hunden og barnet slippe å bli satt i en slik situasjon.