Kinderegg-metoden - Passeringstrening

[Mackenzie]

Sikkert bare jeg som er dårlig på å lete, men fant iallefall ikke noe emne om dette. Noen som kan forklare meg hva dette går ut på, har hørt att dette skal være en effektiv metode å trene passering (i dette tilfellet skumle mennesker-særlig menn, som er spesielt skumle i mørket..)

.. eller eventuelt andre tips/metoder

[Guest Snusmumrikk]

Prøv å søke på sladretrening også. Det er det det ble kalt før Canis oppfant kruttet på nytt og omdøpte det kindereggmetoden. Søk også på canis, der står det mer om det. Det er skrevet ganske mye om det her på sonen også. Ikke i egne tråder med det som tema, men inni tråder der folk spør om hjelp til problemer.

Start med å si bra (eller klikke) i det hunden ser en person på avstand (lenge før den reagerer på at den er skummel). Når hunden begynner å forstå at menneske betyr godis/lek e.l., begynner du å vente litt lenger med å belønne. Om du ikke går for fort frem, vil hunden selv titte opp på deg når den ser neste menneske i forventning om at det kommer en belønning. Du belønner når den ser opp på deg. Etterhvert vil hunden komme å sladre til deg når den ser det den i utgangspunktet var redd for. Det var ekstremhurtigversjonen.

Risiko; du er for treig med å belønne i starten og belønner hunden etter den allerede har reagert og forsterker hundens tro på at dette er skummelt.

[Rocket]

http://www.siddishundeskole.com/?page_id=171#del1

[borderen]

Jeg ville aldri brukt noen form for belønning for å komme over frykt, siden faren for å forsterke frykten er veldig stor. Mestringsfølelsen ved å overvinne frykten på andre måter vil være belønning i massevis!

[simira]

Jeg ville aldri brukt noen form for belønning for å komme over frykt, siden faren for å forsterke frykten er veldig stor. Mestringsfølelsen ved å overvinne frykten på andre måter vil være belønning i massevis!

Hva foreslår du som alternativ? Ta for eksempel Odin, som er fryktaggressiv ift. andre hunder?

Jeg synes det har fungert veldig godt å snu ting som hunden er usikker/redd for til noe positivt ved hjelp av belønning. Dette er også metoder veldig mange instruktører og adferdseksperter benytter seg av, med gode resultater.

[Mackenzie]

Jeg ville aldri brukt noen form for belønning for å komme over frykt, siden faren for å forsterke frykten er veldig stor. Mestringsfølelsen ved å overvinne frykten på andre måter vil være belønning i massevis!

Spør som Simira, hva foreslår du da som alternativ?

[MegaMarie]

Jeg ville aldri brukt noen form for belønning for å komme over frykt, siden faren for å forsterke frykten er veldig stor. Mestringsfølelsen ved å overvinne frykten på andre måter vil være belønning i massevis!

Jeg har en hund som er som Odin, fryktaggressiv mot andre hunder. Etter minimalt med trening ved bruk av kindereggmetoden har jeg fått en hund som har kunnet passere andre hunder uten å ense den andre hunden en gang, kun ha kontakt med meg. Jeg har fått en hund som er mye mer stille i passeringer og som faktisk også kan hilse på noen hunder.

Det jeg vil anbefale for å unngå å belønne feil er å klikke, eller si bra FØR hunden har sett direkte på dette. Prøv å gjør det mens hunden snur hodet mot det, altså, den har enda ikke sett det den er redd for når får belønningen. Det gjør at du klarer å unngå å belønne feil, stort sett. Etter første belønningen, har så klart hunden fått øye på det den er redd for, prøv å få kontakt igjen, belønn gjerne dette, og når den deretter snur hodet igjen mot det den frykter, klikker du eller sier bra i det den snur hodet. Igjen, før hunden ser det den er redd for.

(Dette ble veldig rotete, skylder på lite søvn )

[tm100008]

Her har du artikkelen til Arne Aarestad (Siddis Hundeskole) som beskriver kindereggøvelsen i detalj. Les og bli inspirert :

Kindereggøvelsen

Tekst: Arne Aarrestad

Det de fleste hundeeiere sliter mest med når de har en valp eller unghund, er at den vil bort og hilse på alt som beveger seg. Det vanskeligste å passere uten å hilse er oftest andre hunder, men også mennesker og da særlig barn kan være problematisk. Det å møte joggere, syklister, skatere, hester, sauer og katter m.m., er også store utfordringer for de fleste valper.

Denne artikkelen er et utdrag fra boka "100% positiv hverdagslydighet". Vi anbefaler at du leser denne for å forstå helheten i denne treningen.

Bestill boka her

Vi skal nå se på en øvelse som kan hjelpe oss i disse situasjonene. Øvelsen har mange effekter, derfor navnet. Med øvelsen ønsker vi å oppnå at hunden skal:

• Bli værende med eier.
  
• Slutte å reagere på nøytrale forstyrrelser.
  
• Fjerne eventuell usikkerhet/redsel på stimuli i miljøet.
  
• Ta kontakt med eier når spennende forstyrrelser er tilstede.
  

Fremgangsmåten er i hovedsak den samme uansett type forstyrrelse, om det er noe hunden eller valpen vil hilse på, er redd for eller om det er en ubetydelig forstyrrelse.

Treningen må alltid gjøres så enkel at den lykkes, det vil si at dere må starte med stor avstand til forstyrrelsene og at du må bruke meget gode og myke godbiter som belønning. Det at du bruker godbiter som hunden ikke tygger på er viktig. Du har ikke kontakt og heller ikke kontroll mens hunden tygger. Godbitene skal helst svelges rett ned.

Betingelsen for å starte denne treningen er at du og hunden er flinke på øyekontakt. Hunden må kunne holde denne en del sekunder og dere må være godt trente på "sitt" øvelsene. I tillegg må belønningslyden ("klikket") være godt innlært.

Når du starter treningen på øvelsen skal det være i kontrollerte former, helst innendørs og med en medhjelper som kan lage forstyrrelser.

Den innledende treningen er mest en trening for deg slik at du skal lære deg å belønne (klikke) på rett tidspunkt og å levere godbiten riktig. Når du belønner for øyekontakt skal det være en liten pause mellom belønningslyden og når du starter bevegelsen med godbithånden, mens når du bruker belønningslyden på hundens bevegelse, skal du være rask med godbiten etter "klikket".

Slik starter du med kinderegg øvelsen:

• Det er en stor fordel at du bruker "klikker" som belønningslyd på denne øvelsen.
  

• Hundens posisjon skal være i front av deg, den skal sitte med kort avstand, maks en armlengde og den skal ha siden til forstyrrelsen, slik at den må vende hodet ca. 90 grader for å se mot denne. Det blir feil dersom hunden sitter med fronten eller ryggen til forstyrrelsen.
  

• Start treningen med at en medhjelper lager nøytrale lyder eller bevegelser som hunden reagerer på, men uten at den reagerer for sterkt. Her er effektiv trening at hunden aldri beveger seg mot forstyrrelsen, kun vender på hodet.
  

• Du skal nå belønne øyekontakt og du skal belønne, "klikk" eller "bra", straks hunden begynner å vende hodet mot forstyrrelsen.
  

• Når hunden hører klikket, vil den rask se tilbake på deg for å få belønningen, da skal du være rask med å gi godbiten.
  

• Du skal ikke belønne dersom hunden sitter og ser på forstyrrelsen, men straks den starter å vende hodet mot. Dersom du er for treg til å klikke, eller glemmer deg ut og hunden blir sittende å se mot forstyrrelsen, venter du bare til den ser tilbake på deg, da belønner du øyekontakt og starter treningen på nytt. Husk at denne innledende treningen er like mye en trening for deg som for hunden.
  

• Dersom du "klikker" og hunden blir sittende, men vender ikke hodet tilbake, er du på grensen av det som fungerer, eller hunden er ikke skikkelig trent på klikkeren. Du skal allikevel være rask og gi hunden belønningen, den vil da mest sannsynlig vende hodet tilbake og du kan fortsette.
  

• Belønn også øyekontakt når hunden holder kontakten en liten stund.
  

• Fortsett med å belønne hver gang hunden begynner å snu seg vekk og av og til skal du også belønne for øyekontakt. Dersom du slurver med å belønne øyekontakt i starten, kan du risikere å lære hunden til å snu hodet tilsides for å få belønning. Det er selvfølgelig uønsket.
  

• Ved nøytrale forstyrrelser skal du fortsette med dette inntil hunden slutter å snu seg vekk.
  

• Ved forstyrrelser som hunden har lyst til å springe til, skal du fortsette som dette inntil hunden blir roligere, da kan du prøve å ikke "klikke" når hunden snur seg vekk, dersom den da snur seg tilbake til deg, skal du være rask med å "klikke" og så gi godbiten.
  

• Etter dette skal du gradvis slutte å belønne inntil du kun belønner øyekontakt og når hunden snur seg tilbake etter å ha sett på forstyrrelsen.
  

• Hunden vi nå gradvis miste interessen for forstyrrelsen og du skal gradvis redusere belønningen til et minimum.
  

• Dersom interessen for forstyrrelsen øker, har du redusert belønningen for fort, du må da gå tilbake i treningen og det vil si å belønne oftere.
  

Øyekontakt belønnes av og til. Hunden snur på hodet, vær rask med å klikke! Gi raskt godbit.

Effekter av treningen

De fleste synes det virker litt rart at vi skal belønne hunden for å snu hodet vekk fra oss. Det vil være normalt å tro at vi lærer hunden å vende seg mot forstyrrelsen. Dette er selvfølgelig et mulig resultat, men da har vi trent feil.

De forskjellige effektene som vi kan få av denne treningen er:

• Hunden blir sittende i ro og du har kontroll.
  
• Hunden slutter etter kort tid å snu seg mot nøytrale lyder. Den slutter å reagere på forstyrrelsene og konsentrerer seg kun om deg.
  

• Dersom den reagerer på forstyrrelsene med usikkerhet, redsel, vil assosiasjonen mellom det som er skremmende og belønningen, føre til at usikkerheten gradvis reduseres. Dette kalles motbetinging. Det som var skremmende for hunden vil over tid forandre mening til å bli et signal om at nå kommer det en belønning, en godbit, og forstyrrelsen som i utgangspunktet var skremmende, vil raskt bli ett ønsket stimulus, noe positiv og da er også usikkerheten fjernet. Det anbefales å bruke på alt som hunden er redd for. Og det er meget anvendelig for valper som skal tilvennes miljøet den skal leve i. Ved trening i forbindelse med redsel er ikke jobben gjort før belønningen er fjernet og hunden har sluttet å reagere på det som ble oppfattet som farlig.
  

• En del forstyrrelser vil hunden ikke uten videre slutte å være interessert i. Dette er ting som oppfattes positivt og som hunden har lyst å springe bort til eller springe etter. Ved å bruke denne treningen i forbindelse med slike forstyrrelser vil hunden etter mange repetisjoner få en forventning til at "klikket" (belønningen) kommer hver gang den ser mot forstyrrelsen. Dette medfører at dersom du slutter å klikke når hunden snur seg mot forstyrrelsen, vil denne forventningen føre til at hunden raskt snur seg tilbake mot deg. Da skal du belønne. Når du har kommet så langt, har du en hund som ser på forstyrrelsen, som den i utgangspunktet var meget motivert til å springe bort til, men på grunn av den gjentatte assosiasjonen til belønningen vil den heller vende seg mot deg. Du har nå en hund som du ikke trenger å passe på, den tar selv kontakt når forstyrrelsen oppstår. Det er meget praktisk at hunden tar kontakt med deg istedenfor å springe etter for eksempel en jogger.
  

Hunden vil lære at joggere:

• Fører til klikk/godbit
  
• Blir det samme som klikk/godbit
  
• Betyr at, dersom hunden tar kontakt med deg, får den klikk/godbit
  
• Når dette er godt innarbeidet, vil den alltid ta kontakt med deg når den ser en jogger.
  
• Samtidig vil interessen for joggeren reduseres og etter en stund kan du ofte slutte å belønne helt og hunden vil fortsatt ikke vise interesse for joggeren.
  

Karin og Trofast er klar for trening

Dette er en meget enkel trening dersom du tilrettelegger den slik at du har kontroll på vanskelighetsgraden. Det er med dette som med all trening, dersom kravene blir for store vil treningen ikke fungere.

Praktisk bruk av kinderegg øvelsen

Det er bare fantasien som setter grenser for hva denne øvelsen kan brukes til. Her er noen forslag.

• Mennesker som passerer i alle mulige varianter. Gående, springende, syklende, skatere o.s.v
  
• Barn som leker
  
• Hilse fint, sitte i ro med deg istedenfor å hilse på dem dere møter på tur.
  
• Ikke løpe etter dyr, sauer o.l.
  
• Valpen kan gjøres trygg i alle typer miljø.
  
• Hjelp til å trene vekk redsel.
  
• Hunder med aggresjonsproblemer. Dette vil i hovedsak være den innledende treningen og alle former for aggresjonsproblemer bør jobbes med i samarbeid med en atferdsterapeut som kun jobber positivt.
  
• Hunder som bjeffer. Her kan det også være nødvendig med hjelp for ikke å belønne bjeffingen.
  
• Passeringstrening med andre hunder.
  
• I alle situasjoner hvor du ikke har kontroll over hunden eller hvor hunden ikke har kontroll over seg selv.
  

Trening med hest, god avstandOg nå, liten avstand

Dersom du vil trene på individer, to eller firbente som du treffer på tur i bånd, (du må alltid ha hunden i bånd ved denne treningen, du vil ikke at den skal få belønning av å stikke av), må du alltid starte med å gå tilsides og komme i posisjon for treningen. Det er viktig at du oppnår tilstrekkelig avstand til forstyrrelsen. Etter hvert som dere blir flinke, kan du minske avstanden og til slutt utføre treningen mens dere passerer de to eller firbente. Da er du også avhengig av en hund som kan gå fint i bånd.

Satt opp punktvis blir treningen slik:

• Dere er ute og går tur i bånd
  
• Du får øye på en person som kommer i mot dere.
  
• Du skal straks få kontakt med hunden ved hjelp av en "kontaktlyd", eller ved hjelp av en godbit. Ved hjelp av denne kontakten/godbiten fører du hunden til siden inntil du har oppnådd tilstrekkelig avstand til den passerende. Hunden skal sitte/stå/ligge med fronten mot veien og du skal stå med fronten mot hunden, så nært som mulig.
  
• Begynn straks å belønne kontakt og hver gang hunden vender hodet mot personen.
  
• Ha hele tiden 100% fokus på hunden, ikke snu på hodet, da er muligheten stor for at hunden springer til den forbipasserende.
  
• Fortsett inntil personen har passert og hunden ikke lenger er interessert i denne.
  
• Når du er sikker på at hunden har glemt den passerende og kun er fokusert på deg, kan du gå videre.
  
• Dersom hunden viser interesse for personen når dere går videre, har du avsluttet treningen for tidlig til å få full effekt. Avslutt litt senere neste gang.
  

Denne fremgangsmåte kan brukes på det meste som dere passere på de daglige turene, men når det gjelder passering av hunder kan det være vanskelig å få til. De fleste hunder blir veldig fokusert på andre hunder og det kan være vanskelig å få kontakt og tilnærmet umulig å komme i gang med treningen. Fremgangsmåten for å få dette til å fungere er beskrevet i kapittelet "Gå pent i bånd" (side 48).

I forbindelse med de fleste forstyrrelser vil du kunne slutte å belønne når treningen er fullført. Det vil si at hunden ikke lenge viser interesse for forstyrrelsen.

Når det gjelder forstyrrelser som går på hundens jaktinstinkter vil det være annerledes. I de fleste tilfeller vil det da være nødvendig å fortsette med å belønne at hunden tar kontakt med deg hele livet. Denne treningen vil mest sannsynlig ikke reduserer hundens jaktlyst, men at hunden får kontroll på den og jakter kun når du gir tillatelse. Når hunden ser et vilt, vil den se mot deg og du kan da bestemme om hunden skal få jakte, eller om du skal belønne og hunden avstå fra jakten. Øvelsen er også meget effektivt i forbindelse med å få en rolig hund i forbindelse med apporteringstrening, sportrening og lignende.

Når det gjelder bruk i forbindelse med redsel, er det nødvendig å fjerne belønning for å være sikker på at redselen er fjernet. Du kan ikke vite om hunden er helt trygg før den selvstendig takler situasjonen som tidligere påførte redsel. Dette er spesielt viktig når hunden er redd mennesker eller hunder. Hunden må kunne takle fremmede hunder eller mennesker på en fredelig måte uten hjelp fra deg før du kan si at problemet er løst. De fleste vil trenge kyndig hjelp til å løse slike problemer. Trening i forhold til bil, stor avstand Liten avstand

Oppsummering

Denne øvelsen er som poteten, den kan brukes til det meste. Det som er viktig å vite er at for hver ny forstyrrelse/fristelse du trener på, vil læringen gå raskere. Hunden lærer hvordan øvelsen fungerer og den vil raskt generalisere den til nye stimuli. Det betyr også at dersom du trener mye på forskjellige enkle ting, vil de treningene som i utgangspunktet var vanskelige, ta forholdsvis kort tid.

Det raskeste jeg har hørt om er Christin og Robin - Robin har helt klart generalisert øvelsen til det meste. Første gang Robin så sau, sprang den rett tilbake til "mor" for å få belønning. Christin trodde det var en hund eller et menneske som hunden hadde sett, men det var en sau. Robin var blitt "saueren" uten å trene på sau, men ved å bruke denne øvelsen på alt annet som beveger seg.

[tm100008]

Ps! Jeg postet artikkelen til Arne Aarrestad vedrørende kindereggmetoden. Før man kan bruke denne i praksis og faktisk få alle de positive effektene av denne, så bør man jo lære seg det teoretiske bak. Øvelsen er gulle god den, men det er viktig at man tar seg tid til å lære seg hva den går ut på før man setter igang. Det burde også gjelde de som kritiserer øvelsen. For eksempel så kan man si til den ene i denne tråden som mente at det hvis man er for sent ute med belønningen, så kunne du risikere å belønne stresset. Vel, da er du for nære forstyrrelsen og trenger å få lengre avstand til det du jobber med. Det er også mulig at du trenger å øve deg inn til å bli mer presis med din sekundærforsterker (tegn på at NÅ gjorde hunden riktig - nå kommer belønningen) eller at du rett og slett trenger mer kontrollerte omgivelser (figuranter) for å komme et steg videre i treningen... OG SÅ VIDERE

Jeg har jobbet mye med kindereggøvelsen både med min hund, andres hunder og som figurant - og med å planlegge treningen (tenk på Bob Baileys THINK - PLAN - DO) før du setter igang - og min erfaring er at når du har lagt tilrette med blant annet supre primærforsterkere, kontrollerte former på miljøet i starten, sikre signaler og riktig avstand, da tar det jammen ikke lange tiden før det tennes en lyspære i hodet på bikkja du jobber med, og som da begynner å SLADRE Veldig gøy! Vær obs på at riktelig generalisering trengs med ulike forstyrrelser og mange forskjellige steder!

[Guest Snusmumrikk]

Ps! Jeg postet artikkelen til Arne Aarrestad vedrørende kindereggmetoden. Før man kan bruke denne i praksis og faktisk få alle de positive effektene av denne, så bør man jo lære seg det teoretiske bak. Øvelsen er gulle god den, men det er viktig at man tar seg tid til å lære seg hva den går ut på før man setter igang. Det burde også gjelde de som kritiserer øvelsen. For eksempel så kan man si til den ene i denne tråden som mente at det hvis man er for sent ute med belønningen, så kunne du risikere å belønne stresset. Vel, da er du for nære forstyrrelsen og trenger å få lengre avstand til det du jobber med. Det er også mulig at du trenger å øve deg inn til å bli mer presis med din sekundærforsterker (tegn på at NÅ gjorde hunden riktig - nå kommer belønningen) eller at du rett og slett trenger mer kontrollerte omgivelser (figuranter) for å komme et steg videre i treningen... OG SÅ VIDERE

Jeg har jobbet mye med kindereggøvelsen både med min hund, andres hunder og som figurant - og med å planlegge treningen (tenk på Bob Baileys THINK - PLAN - DO) før du setter igang - og min erfaring er at når du har lagt tilrette med blant annet supre primærforsterkere, kontrollerte former på miljøet i starten, sikre signaler og riktig avstand, da tar det jammen ikke lange tiden før det tennes en lyspære i hodet på bikkja du jobber med, og som da begynner å SLADRE Veldig gøy! Vær obs på at riktelig generalisering trengs med ulike forstyrrelser og mange forskjellige steder!

Hvis det var meg du sikta til i det jeg har utheva, så har jeg aldri sakt at du belønner stresset ved å belønne for seint. Jeg tror ikke det er mulig å belønne stress/redsel. Jeg har sakt at ved å være for seint ute, dvs etter hunden har oppdaga at det er skummelt og begynt å reagere, vil det å belønne kunne være som å bekrefte ovenfor hunden at det virkelig er noe å være redd for. Selvfølgelig vil det si at du både er for seint ute og antagelig for nærme som du sier, men det er likefult en risiko ved metoden man bør være oppmerksom på. Jeg har ikke nekta på at sladring kan funke utmerket, men all trening av redde hunder medfører en risiko for at man forværrer redslen ved at det at du gjør en sak ut av det, i hundens hode, kan oppfattes som om du også reagerer på dette og at det virkelig er noe å være redd for. Det betyr ikke at man ikke skal trene på skumle ting, og det betyr ikke at ikke sladretrening/kindereggmetoden er en god metode, men å ikke fortelle om risikoer ved en metode er i beste fall naivt.

[tm100008]

Risiko; du er for treig med å belønne i starten og belønner hunden etter den allerede har reagert og forsterker hundens tro på at dette er skummelt.

Hvis det var meg du sikta til i det jeg har utheva, så har jeg aldri sakt at du belønner stresset ved å belønne for seint. Jeg tror ikke det er mulig å belønne stress/redsel. Jeg har sakt at ved å være for seint ute, dvs etter hunden har oppdaga at det er skummelt og begynt å reagere, vil det å belønne kunne være som å bekrefte ovenfor hunden at det virkelig er noe å være redd for. Selvfølgelig vil det si at du både er for seint ute og antagelig for nærme som du sier, men det er likefult en risiko ved metoden man bør være oppmerksom på. Jeg har ikke nekta på at sladring kan funke utmerket, men all trening av redde hunder medfører en risiko for at man forværrer redslen ved at det at du gjør en sak ut av det, i hundens hode, kan oppfattes som om du også reagerer på dette og at det virkelig er noe å være redd for. Det betyr ikke at man ikke skal trene på skumle ting, og det betyr ikke at ikke sladretrening/kindereggmetoden er en god metode, men å ikke fortelle om risikoer ved en metode er i beste fall naivt.

Så fint at du prøver å oppklare denne da.

Hvis du ikke risikerer å belønne feil atferd (stress, frykt eller hvilken som helst annen årsak som ligger bak uønsket atferd) hva er det da du tror du skulle komme til å belønne feilaktig? Selvfølgelig kan man med feilaktig trening og/eller eksponering forsterke både uønsket atferd, redsel, stress og aggressjon. Det betyr på ingen måte at all trening er en høyrisiko for å hverken utvikle eller forsterke den aktuelle atferden.

Du nevner spesifikt dette med å forsterke en frykt og at det å gå inn med en trening slik som for eksempel sladremetoden vil forsterke frykten fordi at man da legger i oppmerksomhet i en trening av et enkelt moment. Dette sier jeg meg sterkt uenig i. Man skal på ingen måte trene på en slik måte at det skulle bli en misforståelse. Jeg lurer på om dette du peker mot er noe av det mest misforståtte jeg heldigvis ganske sjeldent hører om vedrørende trening og spesielt håndteringstrening hos hund. Det blir som med de som nekter å trene på håndtering fordi man ikke skal dille og gi signaler om at dette er farlig, for da kan hunden tro det er noe farlig - og alle de hundene som hater håndtering som det etter min erfaring er absolutt flest av i akkurat den gruppen...

Hvis du har en hund som skal trene på noe den ikke har forhold til, allerede har feilaktig forhold til eller du kan se har anlegg til å utvikle, så er det BRA å trene inn alternativ atferd eller gradvis tilvenning for å sikre en utvikling som er tilferdsstillende for hund, eier og omgivelser. Hvis man selv ikke føler seg sikker på treningsmetode, da anbefales det sterkt å ta kontakt med kompetente hundeskoler for å få veiledning for å trene riktig med hunden sin for å oppnå gode resultater - nettopp fordi man vil unngå å trene feil.

[borderen]

Først og fremst synes jeg det er en utrolig tungvind måte å tenke på (og et helt latterlig begrep som gjør meg irritert, siden det ene og alene er både misvisende og forvirrende for alle som ikke er 100% hundenerder) - jeg ville gjort mye av det samme med helt andre ord. F.eks forklare det så enkelt som at man belønner før hunden viser noen negativ reaksjon. Eller: tren kontakt - spesielt der hunden er usikker. Den vil føle trygghet når den vet hva den skal gjøre - nemlig å ta kontakt med eier. EDIT: er klar over at dette ikke er akkurat det samme som "kinderegg-metoden", men resultatet og atferdsmønsteret vil være det samme.

Mot utagering ville jeg sagt nei til hunden FØR den gjør utfall og belønnet når den tar kontakt isteden. Ellers så ville jeg avledet med godbit og belønnet kontakt. I tillegg ville jeg vektlagt sosialisering med uinteresserte hunder.

For ren frykt, f.eks frykt for "skumle postkasser" eller "farlige menn i mørket" ville jeg tatt hunden å bånd og leid (evt dratt) den bestemt bort til det skumle slik at den lukter på det og avreagerer. Det var denne typen frykt jeg siktet til med første uttalelsen egentlig.

Endret 22. Desember 2011 av borderen

[Rocket]

Hundevennen: Den artikkelen jeg linket til

Har selv gått kurs for Karin (som det er bilde av i artikkelen med trofast) Og har lært å brukt denne øvelsen i praksis. Anbefales. Fungerte utmerket for min del

[tm100008]

Hundevennen: Den artikkelen jeg linket til

Har selv gått kurs for Karin (som det er bilde av i artikkelen med trofast) Og har lært å brukt denne øvelsen i praksis. Anbefales. Fungerte utmerket for min del

Se der ja. Der var det jo en link også. Jaja, men da fikk vi det dobbelt opp sånn for sikkerhetsskyld da

Kindereggøvelsen er effektiv for veldig mange, og den er veldig kjekk å trene på når bikkja har skjønt hva du ønsker og den starter med å sladre

[simira]

Først og fremst synes jeg det er en utrolig tungvind måte å tenke på (og et helt latterlig begrep som gjør meg irritert, siden det ene og alene er både misvisende og forvirrende for alle som ikke er 100% hundenerder) - jeg ville gjort mye av det samme med helt andre ord. F.eks forklare det så enkelt som at man belønner før hunden viser noen negativ reaksjon. Eller: tren kontakt - spesielt der hunden er usikker. Den vil føle trygghet når den vet hva den skal gjøre - nemlig å ta kontakt med eier. EDIT: er klar over at dette ikke er akkurat det samme som "kinderegg-metoden", men resultatet og atferdsmønsteret vil være det samme.

Mot utagering ville jeg sagt nei til hunden FØR den gjør utfall og belønnet når den tar kontakt isteden. Ellers så ville jeg avledet med godbit og belønnet kontakt. I tillegg ville jeg vektlagt sosialisering med uinteresserte hunder.

For ren frykt, f.eks frykt for "skumle postkasser" eller "farlige menn i mørket" ville jeg tatt hunden å bånd og leid (evt dratt) den bestemt bort til det skumle slik at den lukter på det og avreagerer. Det var denne typen frykt jeg siktet til med første uttalelsen egentlig.

Jeg vet du har en del mer erfaring enn meg med trening av hund, men har du trent en virkelig redd hund før?

Et av mine poeng er ihvertfall ikke å hindre hunden i å se på det den er redd for, som den som oftest må ved kontakt. Det er nettopp forskjellen med kindereggmetoden/sladremetoden. Hunden SKAL se på det den er redd for. Den må få muligheten til å forsikre seg om at det faktisk er trygt, at den faktisk ikke blir angrepet. Jeg prøvde metoden med å hindre Odin i å se på andre hunder en periode ganske tidlig etter at vi fikk problemet, og det var ikke med på å forbedre situasjonen, for å si det slik. Nå gjør ikke en hund noen statistikk, men jeg vil tro at en hund som får muligheten til å observere det den er redd for, framfor å snu ryggen til det og "risikere" at det angriper.

Ellers har jeg tilgode å se den jevne hund som reagerer på "nei" og tar kontakt med eier når den kommer for nærme noe den er redd for, før man har trent MYE på dette allerede. Ingen jeg har vært borti ihvertfall.

Frykt for "skumle postkasser" og "farlige menn i mørket" som du kaller det er i min verden (som oftest) ikke et stort fryktproblem, det er ofte tenåringsfakter eller usikkerhet. Noe helt annet er dyp frykt for mennesker, biler eller andre hunder som gjerne bunner (men ikke nødvendigvis) i ubehagelige erfaringer fra før. Ikke minst fordi en skummel postkasse har du 100% kontroll på, den vil aldri komme ukontrollert hoppende mot dere eller oppføre seg på en måte som spolerer "treningen" mot den. Likevel har jeg liten tro på å tvinge en allerede utrygg hund til å oppsøke noe den er usikker på, men der kommer det litt an på hva hunden takler og ikke sånn individuelt.

[Papillon]

Håper det ordner seg for Spessi

Men hva om du bare går forbi personen, gitt at du får noen til å hjelpe deg, først på lang avstand og så kortere og kortere? Nå møtte ikke vi på spessielt mange menn når jeg hadde henne, men jeg bare gikk forbi med henne uten å gjøre noe nummer ut av det Bare sånn at hun blir trygg på at hun ikke trenger å ha noe som helst med personen å gjøre, vi bare går forbi vi..

[Mackenzie]

Oj, her har det kommet masse svar, tusen takk

Håper det ordner seg for Spessi

Men hva om du bare går forbi personen, gitt at du får noen til å hjelpe deg, først på lang avstand og så kortere og kortere? Nå møtte ikke vi på spessielt mange menn når jeg hadde henne, men jeg bare gikk forbi med henne uten å gjøre noe nummer ut av det Bare sånn at hun blir trygg på at hun ikke trenger å ha noe som helst med personen å gjøre, vi bare går forbi vi..

Hm, kunne nok ha gått det da, men bor i en liten bygd så det er vanskelig å få planlagt det slik at jeg møter på menn..

[borderen]

Jeg vet du har en del mer erfaring enn meg med trening av hund, men har du trent en virkelig redd hund før?

Et av mine poeng er ihvertfall ikke å hindre hunden i å se på det den er redd for, som den som oftest må ved kontakt. Det er nettopp forskjellen med kindereggmetoden/sladremetoden. Hunden SKAL se på det den er redd for. Den må få muligheten til å forsikre seg om at det faktisk er trygt, at den faktisk ikke blir angrepet. Jeg prøvde metoden med å hindre Odin i å se på andre hunder en periode ganske tidlig etter at vi fikk problemet, og det var ikke med på å forbedre situasjonen, for å si det slik. Nå gjør ikke en hund noen statistikk, men jeg vil tro at en hund som får muligheten til å observere det den er redd for, framfor å snu ryggen til det og "risikere" at det angriper.

Ellers har jeg tilgode å se den jevne hund som reagerer på "nei" og tar kontakt med eier når den kommer for nærme noe den er redd for, før man har trent MYE på dette allerede. Ingen jeg har vært borti ihvertfall.

Frykt for "skumle postkasser" og "farlige menn i mørket" som du kaller det er i min verden (som oftest) ikke et stort fryktproblem, det er ofte tenåringsfakter eller usikkerhet. Noe helt annet er dyp frykt for mennesker, biler eller andre hunder som gjerne bunner (men ikke nødvendigvis) i ubehagelige erfaringer fra før. Ikke minst fordi en skummel postkasse har du 100% kontroll på, den vil aldri komme ukontrollert hoppende mot dere eller oppføre seg på en måte som spolerer "treningen" mot den. Likevel har jeg liten tro på å tvinge en allerede utrygg hund til å oppsøke noe den er usikker på, men der kommer det litt an på hva hunden takler og ikke sånn individuelt.

Nei, har nok ikke trent skikkelig redde hunder før, så det er mulig "mine" metoder ikke fungerer for sterk frykt. Jeg har aldri noen gang sett en hund som virkelig er SÅ redd for andre hunder/passering at lokking og krav ikke fungerer. Klarer ikke helt å se for meg at en hund kan være så hysterisk redd for noe sånt, men det kan godt hende at det finnes.

Ofte når snakker folk om at hundene er "redd" for andre hunder og har passeringsproblemer handler dette mer om at hunden er usikker på hvordan den skal forholde seg til situasjonen mer enn at den er livredd. DA fungerer det ihvertfall bra å stille litt krav (si nei slik at man får igjennom eller gå bestemt videre) og belønne riktig atferd/avlede. Med å stille krav mener jeg alt også å late som ingen ting og bare gå bestemt videre - det MÅ ikke være å si nei.

[Mackenzie]

Kanskje jeg skal prøve å oppklare litt ved å beskrive litt bedre ift hvordan hun reagerer ved møte med mennesker.

Hjemme bjeffer hun hvis hun hører noen går på trappa, eller banker på døren. Da er bjeffingen konstant, og hun er umulig å nå gjennom til. Vi har begynt å banke litt tilfeldig nå og da for å bryte noe av forventningen hun har til bankingen, og det har hjulpet en del, men hun bjeffer fremdeles.

Når besøket kommer inn, og Spes ser det en dame/jente, slutter hun noen ganger å bjeffe, mens andre ganger ikke. Det er veldig opp og ned. Er det en mann/gutt derimot, slutter hun ikke å bjeffe/knurre før han har sett seg ned uansett. Da er det helt greit - til han reiser seg opp igjen.

Er vi på besøk hos andre er hun helt stille, men fortsatt veldig forsiktig.

Når vi er ute på tur i dagslys kan vi gå forbi hvem som helst - også menn og barn, og hun er helt stille. Men hvis jeg stopper og de henvender seg til Spes, begynner å snakke med henne og vil klappe, da hender det at hun boffer (altså, ikke bjeffer ordentlig) og trekker seg tilbake, det gjelder også om det er kvinner. Er det noen som går med hund derimot kan hun hilse på de fleste.

I mørket, når vi går kveldsturer er hun mer skeptisk enn ellers, også damer er hun veldig skeptisk til da.

Hvis hun går løs ute i hagen og noen går nede på veien eller i skiløypa rett ved (50 m), så hender det hun løper bort, stiller seg rett framfor dem og bjeffer, andre ganger ikke. Jeg har ikke greid å finne ut noen årsak til hva som gjør at det noen ganger går greit og andre ikke.. Nå passer jeg veldig på å ha henne løs bare når jeg vet at det ikke er noen ute (bor jo som sagt i en liiiiten bygd, så det er ganske lett å vite), for selv om hun er liten er det ikke gøy å få en gneldrebikkje løpende rett framfor seg, det er flaut og ubehagelig for meg også.

Jeg vet at hun har hatt noen dårlige opplevelser iallefall når det kommer til barn (en liten gutt som ikke klarte å la henne være i fred, hos en familie hun bodde hos tidligere), og jeg går utifra at det samme gjelder menn siden hun er like skeptisk til dem.

[MegaMarie]

Mot utagering ville jeg sagt nei til hunden FØR den gjør utfall og belønnet når den tar kontakt isteden. Ellers så ville jeg avledet med godbit og belønnet kontakt. I tillegg ville jeg vektlagt sosialisering med uinteresserte hunder.

Min hund ville ihvertfall ikke reagert om jeg sa "nei" til henne før hun begynte å brøle, da hadde hun bare brølt enda mer fordi hun trodde mor var med på hatingen av den passerende hunden. Avledet med godbit, nop! Enser de ikke en gang. Sosialisering med snille hunder driver vi ihvertfall med. Så for meg er kinderegg metoden en knupp! Jeg er veldig glad i at metoden "hjernevasker" hunden. Da forbinder den det den er redd for med noe positivt og med tiden vil den bli glad for å se dette, for det betyr nammis!

[Papillon]

Oj, her har det kommet masse svar, tusen takk

Hm, kunne nok ha gått det da, men bor i en liten bygd så det er vanskelig å få planlagt det slik at jeg møter på menn..

Du har sikkert noen du kjenner, som ikke Spes kjenner så godt?

[Papillon]

Kanskje jeg skal prøve å oppklare litt ved å beskrive litt bedre ift hvordan hun reagerer ved møte med mennesker.

Hjemme bjeffer hun hvis hun hører noen går på trappa, eller banker på døren. Da er bjeffingen konstant, og hun er umulig å nå gjennom til. Vi har begynt å banke litt tilfeldig nå og da for å bryte noe av forventningen hun har til bankingen, og det har hjulpet en del, men hun bjeffer fremdeles.

Når besøket kommer inn, og Spes ser det en dame/jente, slutter hun noen ganger å bjeffe, mens andre ganger ikke. Det er veldig opp og ned. Er det en mann/gutt derimot, slutter hun ikke å bjeffe/knurre før han har sett seg ned uansett. Da er det helt greit - til han reiser seg opp igjen.

Er vi på besøk hos andre er hun helt stille, men fortsatt veldig forsiktig.

Når vi er ute på tur i dagslys kan vi gå forbi hvem som helst - også menn og barn, og hun er helt stille. Men hvis jeg stopper og de henvender seg til Spes, begynner å snakke med henne og vil klappe, da hender det at hun boffer (altså, ikke bjeffer ordentlig) og trekker seg tilbake, det gjelder også om det er kvinner. Er det noen som går med hund derimot kan hun hilse på de fleste.

I mørket, når vi går kveldsturer er hun mer skeptisk enn ellers, også damer er hun veldig skeptisk til da.

Hvis hun går løs ute i hagen og noen går nede på veien eller i skiløypa rett ved (50 m), så hender det hun løper bort, stiller seg rett framfor dem og bjeffer, andre ganger ikke. Jeg har ikke greid å finne ut noen årsak til hva som gjør at det noen ganger går greit og andre ikke.. Nå passer jeg veldig på å ha henne løs bare når jeg vet at det ikke er noen ute (bor jo som sagt i en liiiiten bygd, så det er ganske lett å vite), for selv om hun er liten er det ikke gøy å få en gneldrebikkje løpende rett framfor seg, det er flaut og ubehagelig for meg også.

Jeg vet at hun har hatt noen dårlige opplevelser iallefall når det kommer til barn (en liten gutt som ikke klarte å la henne være i fred, hos en familie hun bodde hos tidligere), og jeg går utifra at det samme gjelder menn siden hun er like skeptisk til dem.

Er du helt sikker på at det er tilfelle? Som jeg vet er det bare meg (hadde henne jo bare på prøve jeg da) og Eva som har hatt henne før.

[Siri]

Jeg vet at hun har hatt noen dårlige opplevelser iallefall når det kommer til barn (en liten gutt som ikke klarte å la henne være i fred, hos en familie hun bodde hos tidligere), og jeg går utifra at det samme gjelder menn siden hun er like skeptisk til dem.

En dårlig opplevelse skal ikke påvirke en hund på denne måten. Nå har vel Spes alltid vært forsiktig av seg, så dette er nok noe som ligger sterkt i henne. Det viktigste for deg er gjøre henne trygg og kanskje skjerme henne fra folk hun reagerer på. Jeg tror aldri du vil få henne dønn trygg på folk - noen hunder har bare denne skepsisen i seg og da kan det å trene på det gjøre ting verre faktisk.

Når det gjelder passeringsproblemene, så tror jeg kindereggmetoden kan være smart å gjennomføre .

[Benedicte]

Hvis det var meg du sikta til i det jeg har utheva, så har jeg aldri sakt at du belønner stresset ved å belønne for seint. Jeg tror ikke det er mulig å belønne stress/redsel. Jeg har sakt at ved å være for seint ute, dvs etter hunden har oppdaga at det er skummelt og begynt å reagere, vil det å belønne kunne være som å bekrefte ovenfor hunden at det virkelig er noe å være redd for.

Vil ikke det være det samme?

Cita ble livredd for menn når newfoundlandshunden vår døde. Hun var altfor avhengig av han, og utagerte mot mennesker på tur, folk som kom på besøk, osv. Jeg brukte sladremetoden, som det da ble kalt, med utrolig positiv effekt.

Når hun for noen år siden derimot begynte å utagere mot hunder, så visste jeg at det ikke lå like mye redsel bak. Da sa jeg strengt "nei" til henne hver gang hun låste blikket på en hund, for å få henne ut av modusen, og belønnet henne for å ta kontakt med meg. Det fungerte også veldig bra, men årsaken til utageringen hennes var forskjellig. Utageringen mot mennesker var fordi hun var veldig redd, og det hadde aldri fungert å "korrigere" henne ut av noe atferd i den situasjonen.

Etterhvert bygget hun opp gode assosiasjoner med mennesker, og de fleste som kjenner henne vet at hun ikke akkurat er usosial eller redd noen som helst. Derimot har hun et mer anstrengt forhold til hunder. Ikke at det er sammenlignbart, men jeg tror hun lærte å LIKE mennesker, men bare AKSEPTERE hunder.

[Mackenzie]

Er du helt sikker på at det er tilfelle? Som jeg vet er det bare meg (hadde henne jo bare på prøve jeg da) og Eva som har hatt henne før.

Det var det jeg fikk høre av en på hundesonen, som sendte PM til meg. Men nå skal jo ikke jeg stole blindt på det da selvsagt.. Caroline nevnte også på at hun har hatt dårlige opplevelser med barn, så da tok jeg det bare som at det var i forbindelse med familier hun hadde vært hos før pga PM'en jeg fikk, men kan jo hende jeg har misforstått helt, eller det er helt feil..