Gå til innhold
Hundesonen.no

Ting du sier/har sagt feil?


Recommended Posts

  • Svar 243
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Denne diskusjonen må jeg holde meg langt unna kjenner jeg. Jeg får aldeles noia. Talemålet irriterer jeg meg ikke all verdens over. Folk snakker dialekt og det må de få lov til. Men derimot skriftsprå

Den største feilen jeg kommer på nå, er skriftlig - jeg skrev masteroppgave hvor ordet "mangfold" var et sentralt begrep, men det ble stadig vekk til "mannfolk" når fingrene løp avgårde på tastaturet.

Kom bare på en sånn i farta. Var et engangstilfelle, men humrer av det enda: Mamma skulle hjelpe meg å finne støvsugerpose nedi Budapest, vi går inn i en butikk og ser oss litt rundt. Mamma går bor

Guest Michellus
Skrevet

Ja, det er det. Er iallefall riktig! Kjenner ikke så mange som sier det feil, og jeg må seriøst konsentrere meg for ikke å rette på dem all the time :lol:

(Som nevnt, tenker bare på folk som snakker bokmål her.)

Ja okei! Jeg snakker jo bokmål, kommer fra både Vestfold og Østfold og har en anelse av Særpedialekt, men jeg må ærlig innrømme at jeg aldri har hørt noen bruke "skåret" og "båret" på en normal basis før, hverken lærere, venner eller "eldre" folk :)

Skrevet

Så at flere hadde svart meg her. Vel, da er jeg vel bare fisefin, da! :lol:

Det irriterer meg uansett. Hva dere sier på kløfta vet jeg ikke, men jeg er iallefall vant til de to ordene. Og, nei, jeg føler meg overhodet ikke dum som sier det! :P

EDIT: Og jeg forstår dialekter, tro det eller ei.

Skrevet (endret)

Jeg har alltid sagt Dedikere. Men så så jeg på tv at det stod dedisere. Men kanskje det skal utales med en k?

Jeg sier også dedikere, men dedikere og dedisere er to litt forskjellige ting. Mange blander dette, faktisk så mange at jeg tror det er lov å bruke dedikere for dedisere.

EDIT: Dedisere kommer fra latin, dedicare. På latinsk vil c-en uttales som k. Hvis du har dedisert noe til en person, så kalles det er dedikasjon. Er det rart det blir krøll?

Fra ordboken:

dedisere v2 (lat. dedicare 'innvie') skriftlig tilegne bok e l som æresbevisning boka er dedisert til barna

dedikere v2 (sm o s dedisere) tekn: tilpasse for et visst formåldatasystemet er spesielt dedikert etatens behov

Endret av Hermes
Skrevet

Hva er bokmål? Det er da ingen som prater 100% bokmål? Jeg kommer jo fra et bokmål sted (Kløfta) og jeg kjenner ikke en kjeft som sier skåret og båret, det eneste stedet jeg har hørt det er på Oslos beste vestkant.

Mange jeg kjenner, og forøvrig ofte jeg selv, sier skåret, båret/bar, hytten, toalettet osv.

"Dedisere" har jeg aldri brukt eller hørt selv.. Og legitimasjon sier jeg selv, og alltid hørt det. :D Er det virkelig feil?

Edit: "bokmål" for meg er når man prater så likt som overhodet mulig i måten vi skriver på nå.

Skrevet

Mange jeg kjenner, og forøvrig ofte jeg selv, sier skåret, båret/bar, hytten, toalettet osv.

WOHO! JEG ER IKKE ALENE!

(Jeg sier hytta, da. Og do. Håper det går bra, og at det ikke ødelegger fisefin-stempelet mitt :D )

Skrevet

Mange jeg kjenner, og forøvrig ofte jeg selv, sier skåret, båret/bar, hytten, toalettet osv.

"Dedisere" har jeg aldri brukt eller hørt selv.. Og legitimasjon sier jeg selv, og alltid hørt det. :D Er det virkelig feil?

Edit: "bokmål" for meg er når man snakker så likt som overhodet mulig i måten vi skriver på nå.

Så bor du i Bærum da :lol:
Skrevet

Må bare nevne noe som irriterer meg skikkelig. Folk som sier slikt som "skjært" eller "bært" istedenfor "skåret" og "båret".

Hvorfor irriterer dette deg? Aller helst så skal nordmenn prate tilnærmet bokmål uavhengig av dialekt, altså? :blink: På min dialekt ville det vært meget unaturlig å muntlig si dine foreslåtte ord - så fremt ikke "skåret" var i sammenheng med fin mat eller noe slikt :P

Edit: Ser nå at flere har lurt på dette utover tråden.

  • Like 1
Skrevet

Så bor du i Bærum da :lol:

Ja. :D Er fra Asker, men det er ikke akkurat store forskjellen slik sett.. Kommer man bare til Drammen, så prater de jo en annen "dialekt"/slang.

Skrevet

Woho, ein tråd der eg kan irritere meg litt :banana: .

Eg irriterar meg voldsomt over at ordet regissør skal vere så grusomt vanskeleg. Sjølv regissørar og andre filmfolk seier jo dette feil. Med mindre det er eg som er heilt på jordet, då. Men eg kan ikkje forstå noko anna enn at dette skal uttalast "resjissør", medan alle andre (særleg austlendingar) uttalar det "ressisjør". Det MÅ jo vere feil. Det er jo ein som styrar regien (resji), ikkje ressien... Har eg rett?

Generelt kan folk snakke som dei vil (sjølv om eg absolutt kan ha sterke meiningar om kva som er fint å høyre på og ikkje :ahappy: ), men det einaste som irriterer meg er når det er direkte feil i uttale, særleg av slike importord.

  • Like 5
Skrevet

Edit: "bokmål" for meg er når man prater så likt som overhodet mulig i måten vi skriver på nå.

Man kan velge bokmålsform også. ;)

Må bare nevne noe som irriterer meg skikkelig. Folk som sier slikt som "skjært" eller "bært" istedenfor "skåret" og "båret". Teiteste jeg vet om! Og folk som har klare hun/henne eller den/det - feil. Og sånne kj/sj/skj-feil. Dumminger! :frantics:

Jeg er helt enig i at kj/sj/skj-slurving er teit, men folk snakker faktisk forskjellig, og det er de færreste som faktisk snakker normert bokmål, må du huske på.

Jeg sier feks "hvem vei skal vi gå", "ei okse" osv, men jeg ville jo aldri drømme om å SKRIVE det! Og jeg snakker ganske brei dialekt, sjøl om jeg kommer fra Rælingen (hakket mer nærmere virkeligheten enn der du bor nå, hehe). Jeg kommer aldri til å si at jeg har båret noe, jeg sier også at jeg har sitti og liggi, aPPelsin, baNNan og aVVis, osv, men dette er jo ikke feil, det bare dialekt. :)

Er ikke det riktig da? :icon_redface:

Oversvømmelse, min venn. :lol:

Ja og så sa jeg legitimasjon, ikke legimitasjon :P

Og så utalte jeg lenge: Ka-stjuv- nøtter, ikke Ka-chu- nøtter.

Haha, det HETER jo legitimasjon, da! Barna sier legimitasjon! :lol: Og bare så du veit det, så heter kädju-nøtter der de faktisk vokser vilt og naturlig. :)

En ting jeg sa feil fram til jeg var 16, var softistikert. Det er litt søtt da! :D

Skrevet

Er ikke det riktig da? :icon_redface:

Da kommer jeg til å irritere vettet ut av deg :rofl:

Edit: Jeg kjenner forøvrig ingen som sier "skåret" og "båret". Er det vanlig å si det?

Den feilen som er mest framtredende hos meg er vel at jeg sier "faktis" istedenfor "faktisk" :P

Alle jeg kjenner sier skåret og båret. Lærere også :)

Ja og så sa jeg legitimasjon, ikke legimitasjon :P

Og så utalte jeg lenge: Ka-stjuv- nøtter, ikke Ka-chu- nøtter.

Så du fikk svar på den :D

Hva er bokmål? Det er da ingen som prater 100% bokmål? Jeg kommer jo fra et bokmål sted (Kløfta) og jeg kjenner ikke en kjeft som sier skåret og båret, det eneste stedet jeg har hørt det er på Oslos beste vestkant.

Så dumt for deg at alle snakker barnespråk der du bor, da :D:innocent:

Skrevet

Haha, det HETER jo legitimasjon, da!

Bra, da sier jeg det ikke feil! Hehe.

Edit: EN ting, er det virkelig "ingen" der ute som kan forskjellen på skrivemåtene ", da" og bare "da"? Er irriterende å bli misforstått på mld. grunnet denne, som har hendt flere ganger!

Skrevet

Har alltid sagt SIRI lanka og oppdaget veldig sent i 20årene at det het SRI lanka.

Også het isen HENNING olsen is i mange år til jeg oppdaget at det heter jo HENNIG olsen...

Skrevet

Jeg er klar over at folk er forskjellige og har forskjellige dialekter, for siste gang! :lol:

Men der hvor jeg bor nå, og alle de andre stedene jeg har bodd, har det vært normalt at man sier "skåret" og "båret". Og dette er bare to eksempler. Derfor irriterer det meg når folk som snakker egentlig snakker likt som meg kommer med sånt "slurvespråk", som jeg kaller det.

Hvorfor irriterer dette deg? Aller helst så skal nordmenn prate tilnærmet bokmål uavhengig av dialekt, altså? :blink: På min dialekt ville det vært meget unaturlig å muntlig si dine foreslåtte ord - så fremt ikke "skåret" var i sammenheng med fin mat eller noe slikt :P

Se mine tidligere svar på dette, du.

Skrevet

Men der hvor jeg bor nå, og alle de andre stedene jeg har bodd, har det vært normalt at man sier "skåret" og "båret". Og dette er bare to eksempler.

Sorry, men der du bor nå er det IKKE vanlig å si skåret og båret, assa! :lol: Der du bor sier dem fævvel til fugl, ælj til elg, skauen til skogen og gjerne også kønn til korn. Du må bo i et sånn innflytter-strøk. :D

(Og nå prøvde jeg å skrive litt på dialekt).

Skrevet

Jeg er klar over at folk er forskjellige, for siste gang! :lol:

Men der hvor jeg bor nå, og alle de andre stedene jeg har bodd, har det vært normalt at man sier "skåret" og "båret". Og dette er bare to eksempler.

Uff da, det må da være slitsomt å irritere seg over at langt mer enn halve Norge har dialekt som tilsier at man "har skjært og har bært" da ;)

Se mine tidligere svar på dette, du.

Jepp, etter at jeg skrev mitt innlegg så leste jeg videre i tråden og skrev en liten edit som du ikke har sett ;)

  • Like 1
Skrevet

Sorry, men der du bor nå er det IKKE vanlig å si skåret og båret, assa! :lol: Der du bor sier dem fævvel til fugl, ælj til elg, skauen til skogen og gjerne også kønn til korn. Du må bo i et sånn innflytter-strøk. :D

Ja, jeg gjør nok det. Tror faktisk det er vanlig å si "toalettet" blant folk i gata mi :lol: En del av dem, iallefall. Innflytterne. Sånne som meg :D

Hundevennen! Jeg snakker ikke om folk med dialekter hvor det er korrekt å si det. Det har jeg jo allerede sagt.

  • Like 1
Skrevet

Sorry, men der du bor nå er det IKKE vanlig å si skåret og båret, assa! :lol: Der du bor sier dem fævvel til fugl, ælj til elg, skauen til skogen og gjerne også kønn til korn. Du må bo i et sånn innflytter-strøk. :D

Jeg ler høyt da jeg leste dette.

Ia, er du en slik fisefin frøken som såvisst må fortvile blant de andre mer særegne dialektordene da :P Jeg ser straks for meg små pyntesko, bluse og stramt oppsatt hår øyeblikk :P

Skrevet

Jeg ler høyt da jeg leste dette.

Ia, er du en slik fisefin frøken som såvisst må fortvile blant de andre mer særegne dialektordene da :P Jeg ser straks for meg små pyntesko, bluse og stramt oppsatt hår øyeblikk :P

WHAT?! Meg i fine sko, bluse og oppsatt hår?! Kunne aldri falt meg inn :aww::lol:

Men altså, hvis du drar inn det at folk har dialekter en gang til, begynner du å irritere meg enda med enn slurvesnakk. Dere med dialekt er frikjent fra irritasjonen min! Jeg kan ikke reglene deres!

  • Like 1
Skrevet

Ia, er du en slik fisefin frøken som såvisst må fortvile blant de andre mer særegne dialektordene da :P Jeg ser straks for meg små pyntesko, bluse og stramt oppsatt hår øyeblikk :P

Min tur til å le. Hun ER jo sånn superfeminin pyntejente, men uten å være usmakelig og kvalm. :wub:
  • Like 2
Skrevet

Hjelp, hvor skal jeg starte :P er så mange som klager på meg så x)

Imorra, sutti, dutti osv, kan fortsette lenge.. :P

også har vi den en vennine lo seg ihjel av, av en eller annen grunn; Droncit(den ormekuren) skal visstnok uttales Dronsit :P

Skrevet

Min tur til å le. Hun ER jo sånn superfeminin pyntejente, men uten å være usmakelig og kvalm. :wub:

Det tar jeg som er kjempestort kompliment! :ahappy:

  • Like 1
Skrevet

Hundevennen! Jeg snakker ikke om folk med dialekter hvor det er korrekt å si det. Det har jeg jo allerede sagt.

Men hvem bestemmer hva som er rett i en dialekt da?

Jeg har foreldre fra to ulike landsdeler, og har dermed enkelte ord og uttrykk som ikke samsvarer med den gjennomsnittlige dialekten der jeg kommer fra, og jeg kan ha et tonefall som er litt annerledes i enkelte settinger sammenlignet med øvrige i hjembygda. Snakker jeg da feil?

Så må en også huske på kontekstualisert sosiolekt - jeg snakker breiere med kassadama på Obs enn jeg gjør i telefonen på jobb, fordi det i sistnevnte sammenheng er viktig å bli tydelig forstått.

Jeg merker også at en plukker opp ord og uttrykk fra omgivelsene, som både supplement og erstatning for eget språk/dialekt. Da jeg bodde i Trøndelag, plukket jeg opp enkelte vendinger - men de har jeg nå mistet igjen fordi det ikke var noen rundt meg som sa de lenger. Jeg tror det ligger i menneskets natur å tilpasse seg omgivelsene, også språklig.

Dog får jeg mark når jeg hører nordmenn snakke "svensk" når de er i Sverige, når svenskene meget vel forstår norsk. Jeg synes også det er påtagelig oftere at nordmenn går over til svorsk enn motsatt.

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...