Gå til innhold
Hundesonen.no

Ting du sier/har sagt feil?


Recommended Posts

  • Svar 243
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Denne diskusjonen må jeg holde meg langt unna kjenner jeg. Jeg får aldeles noia. Talemålet irriterer jeg meg ikke all verdens over. Folk snakker dialekt og det må de få lov til. Men derimot skriftsprå

Den største feilen jeg kommer på nå, er skriftlig - jeg skrev masteroppgave hvor ordet "mangfold" var et sentralt begrep, men det ble stadig vekk til "mannfolk" når fingrene løp avgårde på tastaturet.

Kom bare på en sånn i farta. Var et engangstilfelle, men humrer av det enda: Mamma skulle hjelpe meg å finne støvsugerpose nedi Budapest, vi går inn i en butikk og ser oss litt rundt. Mamma går bor

Guest Michellus
Skrevet

Ja, det er det. Er iallefall riktig! Kjenner ikke så mange som sier det feil, og jeg må seriøst konsentrere meg for ikke å rette på dem all the time :lol:

(Som nevnt, tenker bare på folk som snakker bokmål her.)

Ja okei! Jeg snakker jo bokmål, kommer fra både Vestfold og Østfold og har en anelse av Særpedialekt, men jeg må ærlig innrømme at jeg aldri har hørt noen bruke "skåret" og "båret" på en normal basis før, hverken lærere, venner eller "eldre" folk :)

Skrevet

Så at flere hadde svart meg her. Vel, da er jeg vel bare fisefin, da! :lol:

Det irriterer meg uansett. Hva dere sier på kløfta vet jeg ikke, men jeg er iallefall vant til de to ordene. Og, nei, jeg føler meg overhodet ikke dum som sier det! :P

EDIT: Og jeg forstår dialekter, tro det eller ei.

Skrevet (endret)

Jeg har alltid sagt Dedikere. Men så så jeg på tv at det stod dedisere. Men kanskje det skal utales med en k?

Jeg sier også dedikere, men dedikere og dedisere er to litt forskjellige ting. Mange blander dette, faktisk så mange at jeg tror det er lov å bruke dedikere for dedisere.

EDIT: Dedisere kommer fra latin, dedicare. På latinsk vil c-en uttales som k. Hvis du har dedisert noe til en person, så kalles det er dedikasjon. Er det rart det blir krøll?

Fra ordboken:

dedisere v2 (lat. dedicare 'innvie') skriftlig tilegne bok e l som æresbevisning boka er dedisert til barna

dedikere v2 (sm o s dedisere) tekn: tilpasse for et visst formåldatasystemet er spesielt dedikert etatens behov

Endret av Hermes
Skrevet

Hva er bokmål? Det er da ingen som prater 100% bokmål? Jeg kommer jo fra et bokmål sted (Kløfta) og jeg kjenner ikke en kjeft som sier skåret og båret, det eneste stedet jeg har hørt det er på Oslos beste vestkant.

Mange jeg kjenner, og forøvrig ofte jeg selv, sier skåret, båret/bar, hytten, toalettet osv.

"Dedisere" har jeg aldri brukt eller hørt selv.. Og legitimasjon sier jeg selv, og alltid hørt det. :D Er det virkelig feil?

Edit: "bokmål" for meg er når man prater så likt som overhodet mulig i måten vi skriver på nå.

Skrevet

Mange jeg kjenner, og forøvrig ofte jeg selv, sier skåret, båret/bar, hytten, toalettet osv.

WOHO! JEG ER IKKE ALENE!

(Jeg sier hytta, da. Og do. Håper det går bra, og at det ikke ødelegger fisefin-stempelet mitt :D )

Skrevet

Mange jeg kjenner, og forøvrig ofte jeg selv, sier skåret, båret/bar, hytten, toalettet osv.

"Dedisere" har jeg aldri brukt eller hørt selv.. Og legitimasjon sier jeg selv, og alltid hørt det. :D Er det virkelig feil?

Edit: "bokmål" for meg er når man snakker så likt som overhodet mulig i måten vi skriver på nå.

Så bor du i Bærum da :lol:
Skrevet

Må bare nevne noe som irriterer meg skikkelig. Folk som sier slikt som "skjært" eller "bært" istedenfor "skåret" og "båret".

Hvorfor irriterer dette deg? Aller helst så skal nordmenn prate tilnærmet bokmål uavhengig av dialekt, altså? :blink: På min dialekt ville det vært meget unaturlig å muntlig si dine foreslåtte ord - så fremt ikke "skåret" var i sammenheng med fin mat eller noe slikt :P

Edit: Ser nå at flere har lurt på dette utover tråden.

  • Like 1
Skrevet

Så bor du i Bærum da :lol:

Ja. :D Er fra Asker, men det er ikke akkurat store forskjellen slik sett.. Kommer man bare til Drammen, så prater de jo en annen "dialekt"/slang.

Skrevet

Woho, ein tråd der eg kan irritere meg litt :banana: .

Eg irriterar meg voldsomt over at ordet regissør skal vere så grusomt vanskeleg. Sjølv regissørar og andre filmfolk seier jo dette feil. Med mindre det er eg som er heilt på jordet, då. Men eg kan ikkje forstå noko anna enn at dette skal uttalast "resjissør", medan alle andre (særleg austlendingar) uttalar det "ressisjør". Det MÅ jo vere feil. Det er jo ein som styrar regien (resji), ikkje ressien... Har eg rett?

Generelt kan folk snakke som dei vil (sjølv om eg absolutt kan ha sterke meiningar om kva som er fint å høyre på og ikkje :ahappy: ), men det einaste som irriterer meg er når det er direkte feil i uttale, særleg av slike importord.

  • Like 5
Skrevet

Edit: "bokmål" for meg er når man prater så likt som overhodet mulig i måten vi skriver på nå.

Man kan velge bokmålsform også. ;)

Må bare nevne noe som irriterer meg skikkelig. Folk som sier slikt som "skjært" eller "bært" istedenfor "skåret" og "båret". Teiteste jeg vet om! Og folk som har klare hun/henne eller den/det - feil. Og sånne kj/sj/skj-feil. Dumminger! :frantics:

Jeg er helt enig i at kj/sj/skj-slurving er teit, men folk snakker faktisk forskjellig, og det er de færreste som faktisk snakker normert bokmål, må du huske på.

Jeg sier feks "hvem vei skal vi gå", "ei okse" osv, men jeg ville jo aldri drømme om å SKRIVE det! Og jeg snakker ganske brei dialekt, sjøl om jeg kommer fra Rælingen (hakket mer nærmere virkeligheten enn der du bor nå, hehe). Jeg kommer aldri til å si at jeg har båret noe, jeg sier også at jeg har sitti og liggi, aPPelsin, baNNan og aVVis, osv, men dette er jo ikke feil, det bare dialekt. :)

Er ikke det riktig da? :icon_redface:

Oversvømmelse, min venn. :lol:

Ja og så sa jeg legitimasjon, ikke legimitasjon :P

Og så utalte jeg lenge: Ka-stjuv- nøtter, ikke Ka-chu- nøtter.

Haha, det HETER jo legitimasjon, da! Barna sier legimitasjon! :lol: Og bare så du veit det, så heter kädju-nøtter der de faktisk vokser vilt og naturlig. :)

En ting jeg sa feil fram til jeg var 16, var softistikert. Det er litt søtt da! :D

Skrevet

Er ikke det riktig da? :icon_redface:

Da kommer jeg til å irritere vettet ut av deg :rofl:

Edit: Jeg kjenner forøvrig ingen som sier "skåret" og "båret". Er det vanlig å si det?

Den feilen som er mest framtredende hos meg er vel at jeg sier "faktis" istedenfor "faktisk" :P

Alle jeg kjenner sier skåret og båret. Lærere også :)

Ja og så sa jeg legitimasjon, ikke legimitasjon :P

Og så utalte jeg lenge: Ka-stjuv- nøtter, ikke Ka-chu- nøtter.

Så du fikk svar på den :D

Hva er bokmål? Det er da ingen som prater 100% bokmål? Jeg kommer jo fra et bokmål sted (Kløfta) og jeg kjenner ikke en kjeft som sier skåret og båret, det eneste stedet jeg har hørt det er på Oslos beste vestkant.

Så dumt for deg at alle snakker barnespråk der du bor, da :D:innocent:

Skrevet

Haha, det HETER jo legitimasjon, da!

Bra, da sier jeg det ikke feil! Hehe.

Edit: EN ting, er det virkelig "ingen" der ute som kan forskjellen på skrivemåtene ", da" og bare "da"? Er irriterende å bli misforstått på mld. grunnet denne, som har hendt flere ganger!

Skrevet

Har alltid sagt SIRI lanka og oppdaget veldig sent i 20årene at det het SRI lanka.

Også het isen HENNING olsen is i mange år til jeg oppdaget at det heter jo HENNIG olsen...

Skrevet

Jeg er klar over at folk er forskjellige og har forskjellige dialekter, for siste gang! :lol:

Men der hvor jeg bor nå, og alle de andre stedene jeg har bodd, har det vært normalt at man sier "skåret" og "båret". Og dette er bare to eksempler. Derfor irriterer det meg når folk som snakker egentlig snakker likt som meg kommer med sånt "slurvespråk", som jeg kaller det.

Hvorfor irriterer dette deg? Aller helst så skal nordmenn prate tilnærmet bokmål uavhengig av dialekt, altså? :blink: På min dialekt ville det vært meget unaturlig å muntlig si dine foreslåtte ord - så fremt ikke "skåret" var i sammenheng med fin mat eller noe slikt :P

Se mine tidligere svar på dette, du.

Skrevet

Men der hvor jeg bor nå, og alle de andre stedene jeg har bodd, har det vært normalt at man sier "skåret" og "båret". Og dette er bare to eksempler.

Sorry, men der du bor nå er det IKKE vanlig å si skåret og båret, assa! :lol: Der du bor sier dem fævvel til fugl, ælj til elg, skauen til skogen og gjerne også kønn til korn. Du må bo i et sånn innflytter-strøk. :D

(Og nå prøvde jeg å skrive litt på dialekt).

Skrevet

Jeg er klar over at folk er forskjellige, for siste gang! :lol:

Men der hvor jeg bor nå, og alle de andre stedene jeg har bodd, har det vært normalt at man sier "skåret" og "båret". Og dette er bare to eksempler.

Uff da, det må da være slitsomt å irritere seg over at langt mer enn halve Norge har dialekt som tilsier at man "har skjært og har bært" da ;)

Se mine tidligere svar på dette, du.

Jepp, etter at jeg skrev mitt innlegg så leste jeg videre i tråden og skrev en liten edit som du ikke har sett ;)

  • Like 1
Skrevet

Sorry, men der du bor nå er det IKKE vanlig å si skåret og båret, assa! :lol: Der du bor sier dem fævvel til fugl, ælj til elg, skauen til skogen og gjerne også kønn til korn. Du må bo i et sånn innflytter-strøk. :D

Ja, jeg gjør nok det. Tror faktisk det er vanlig å si "toalettet" blant folk i gata mi :lol: En del av dem, iallefall. Innflytterne. Sånne som meg :D

Hundevennen! Jeg snakker ikke om folk med dialekter hvor det er korrekt å si det. Det har jeg jo allerede sagt.

  • Like 1
Skrevet

Sorry, men der du bor nå er det IKKE vanlig å si skåret og båret, assa! :lol: Der du bor sier dem fævvel til fugl, ælj til elg, skauen til skogen og gjerne også kønn til korn. Du må bo i et sånn innflytter-strøk. :D

Jeg ler høyt da jeg leste dette.

Ia, er du en slik fisefin frøken som såvisst må fortvile blant de andre mer særegne dialektordene da :P Jeg ser straks for meg små pyntesko, bluse og stramt oppsatt hår øyeblikk :P

Skrevet

Jeg ler høyt da jeg leste dette.

Ia, er du en slik fisefin frøken som såvisst må fortvile blant de andre mer særegne dialektordene da :P Jeg ser straks for meg små pyntesko, bluse og stramt oppsatt hår øyeblikk :P

WHAT?! Meg i fine sko, bluse og oppsatt hår?! Kunne aldri falt meg inn :aww::lol:

Men altså, hvis du drar inn det at folk har dialekter en gang til, begynner du å irritere meg enda med enn slurvesnakk. Dere med dialekt er frikjent fra irritasjonen min! Jeg kan ikke reglene deres!

  • Like 1
Skrevet

Ia, er du en slik fisefin frøken som såvisst må fortvile blant de andre mer særegne dialektordene da :P Jeg ser straks for meg små pyntesko, bluse og stramt oppsatt hår øyeblikk :P

Min tur til å le. Hun ER jo sånn superfeminin pyntejente, men uten å være usmakelig og kvalm. :wub:
  • Like 2
Skrevet

Hjelp, hvor skal jeg starte :P er så mange som klager på meg så x)

Imorra, sutti, dutti osv, kan fortsette lenge.. :P

også har vi den en vennine lo seg ihjel av, av en eller annen grunn; Droncit(den ormekuren) skal visstnok uttales Dronsit :P

Skrevet

Min tur til å le. Hun ER jo sånn superfeminin pyntejente, men uten å være usmakelig og kvalm. :wub:

Det tar jeg som er kjempestort kompliment! :ahappy:

  • Like 1
Skrevet

Hundevennen! Jeg snakker ikke om folk med dialekter hvor det er korrekt å si det. Det har jeg jo allerede sagt.

Men hvem bestemmer hva som er rett i en dialekt da?

Jeg har foreldre fra to ulike landsdeler, og har dermed enkelte ord og uttrykk som ikke samsvarer med den gjennomsnittlige dialekten der jeg kommer fra, og jeg kan ha et tonefall som er litt annerledes i enkelte settinger sammenlignet med øvrige i hjembygda. Snakker jeg da feil?

Så må en også huske på kontekstualisert sosiolekt - jeg snakker breiere med kassadama på Obs enn jeg gjør i telefonen på jobb, fordi det i sistnevnte sammenheng er viktig å bli tydelig forstått.

Jeg merker også at en plukker opp ord og uttrykk fra omgivelsene, som både supplement og erstatning for eget språk/dialekt. Da jeg bodde i Trøndelag, plukket jeg opp enkelte vendinger - men de har jeg nå mistet igjen fordi det ikke var noen rundt meg som sa de lenger. Jeg tror det ligger i menneskets natur å tilpasse seg omgivelsene, også språklig.

Dog får jeg mark når jeg hører nordmenn snakke "svensk" når de er i Sverige, når svenskene meget vel forstår norsk. Jeg synes også det er påtagelig oftere at nordmenn går over til svorsk enn motsatt.

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Et tidsskjema fylles vanligvis med utgangspunkt i tiden per hund, og ja, ofte rundes tiden litt opp for å ha litt slingringsmonn. For kvalitetsklasse er det vanlig med ca. 3 minutter per hund, men for valper kan man bruke litt kortere tid, for eksempel 2–2,5 minutter. Konkurranseklasse påvirker ikke nødvendigvis tidsskjemaet direkte, men man bør sørge for at tidspunktene ikke overlapper hvis hundene skal vises i samme ring. Jeg ville satt opp tidsskjemaet slik at første hund starter kl. 09:00, og deretter legger til tiden per hund, runder opp til nærmeste 5-minutters intervall for enkelhet og oversikt. Eksempel: Golden retriever valp 3 hunder → 09:00–09:06, Golden retriever 14 hunder → 09:06–09:48, Labrador valp 2 → 09:48–09:52, og så videre. På denne måten får du et oversiktlig skjema hvor hver gruppe får sin tid, og du unngår at tidene blir for eksakte og uoversiktlige. 
    • Ja — det virker ikke som om pop‑up telt for utstilling er helt borte fra markedet, men utvalget har kanskje blitt mindre hos enkelte butikker, og noen farger/modeller kan være utsolgt akkurat nå. Hos norske nettbutikker kan du fortsatt finne utstillingstelt og pop‑up‑varianter som er ment for hund og konkurranser. For eksempel har petetelt i turkis stående som pop‑up‑modell hos enkelte leverandører, og det finnes også modeller i ulike størrelser og farger til hundeutstillinger. Noen steder har hatt telt som Dark Gray Green Pop‑up Camping Tent For Pets som passer som bærbart ly for hunder, og det er fortsatt mulig å finne pop‑up‑design både som mindre hundetelt og litt større varianter. Det kan være at Hundensbutikk har solgt ut de fargene du nevnte (rosa, lilla, turkis, grå og grønn), men andre butikker som VetZoo, Musti eller Hund i Norge fortsatt har pop‑up‑telt på lager — noen ganger i turkis og andre farger. Mitt tips er å sjekke flere nettbutikker og eventuelt sette deg på venteliste eller kontakte butikkene for å høre om de får inn flere farger og modeller etter hvert. Store utstillingstelt finnes også i større størrelser og mer robuste varianter hvis du trenger det til lange dager ute.
    • kan du finne fine plus‑size jakker, blazere og skjørt/kjoler hos norske og internasjonale butikker som Zizzi, Zalando, Ellos og bonprix, som har et bredt utvalg klær i store størrelser til formelle anledninger
    • Hvis hunden din er sjelden og konkurrerer alene i sin rase, kan den fortsatt få CK (certifikatkvalitet). Når den får CK, kan den også delta i konkurranser om videre titler som cert, CACIB og BIR, selv om den ikke har direkte konkurranse i sin rase. Det betyr at en sjelden hund kan oppnå de samme titlene som mer vanlige raser, men det kan oppleves annerledes. For vanlige raser som golden retriever er konkurransen ofte hardere, fordi flere hunder av høy kvalitet konkurrerer samtidig. Å vinne BIR eller cert i en stor rase kan derfor anses som mer imponerende, siden hunden har slått flere sterke konkurrenter. Men for dommeren kan det også være interessant og utfordrende å vurdere en sjelden rase, spesielt hvis de ikke ser rasen ofte. Til syvende og sist må kvaliteten på hunden vurderes ut fra rasestandarden, uavhengig av hvor mange konkurrenter den har. Så ja, både sjeldne og vanlige raser kan oppnå de samme titlene, men opplevelsen og utfordringen kan føles forskjellig.
    • Riding number holder ANKY Pins‑Velcro – enkel nummerlappholder med borrelås/pinner som kan brukes til konkurranser og trening. Shires Eventing Back Number Holder XC Bib Set – komplett sett for ryggnummer som brukes i sprang/terreng. Cameo Equine Cross Country Bib for Eventing – et annet alternativ innen eventing‑nummerlapper. Shires Eventing Back Number Holder XC Bib Set – Youth – samme type som over, men tilpasset yngre ryttere. I tillegg finnes det magnetiske bib holders og race‑magneter som du kan bestille fra internasjonale nettbutikker — de fester nummerlapper uten å bruke borrelås eller knapper, og er et godt alternativ til borrelåsalternativet som er utsolgt. Riding number holder ANKY Pins‑Velcro – enkel nummerlappholder med borrelås/pinner som kan brukes til konkurranser og trening. Den er praktisk og lett å feste på hesteryggen eller på utstyr. Den passer til både nybegynnere og erfarne ryttere. Holdere med borrelås gir rask montering og demontering, noe som sparer tid på konkurranser. Shires Eventing Back Number Holder XC Bib Set – komplett sett for ryggnummer som brukes i sprang/terreng. Dette settet inkluderer flere fester og holder nummeret godt på plass under aktiv konkurranse. Det er spesielt populært blant ryttere som deltar i utendørs arrangementer med flere hinder. Cameo Equine Cross Country Bib for Eventing – et annet alternativ innen eventing‑nummerlapper. Denne modellen er lett, slitesterk og tåler fuktighet og vind. Den gir også god synlighet av nummeret under hele konkurransen. Shires Eventing Back Number Holder XC Bib Set – Youth – samme type som over, men tilpasset yngre ryttere. Det gjør det enkelt for barn og juniorer å delta i konkurranser uten å bruke store og tunge holdere. Alle disse alternativene er laget for å sikre at nummeret sitter stabilt, uansett aktivitet. I tillegg finnes det magnetiske bib holders og race‑magneter som du kan bestille fra ші для створення картинок internasjonale nettbutikker — de fester nummerlapper uten å bruke borrelås eller knapper, og er et godt alternativ til borrelåsalternativet som er utsolgt. Magnetiske holdere er spesielt praktiske for ryttere som ønsker å spare tid under påkledning og montering. De kan brukes både på hesteryggen og på klær, og de gir en ren og enkel løsning. Noen ryttere kombinerer borrelås og magnetiske holdere for ekstra sikkerhet. Når du velger holder, bør du tenke på hvor ofte du konkurrerer og i hvilke disipliner. For eksempel kan cross‑country kreve mer slitesterke holdere enn dressur eller sprang. Det er også viktig å se på størrelsen på nummerlappen og at holderen passer til denne. Flere butikker tilbyr ulike farger og materialer, slik at du kan velge det som passer ші для створення картинок best for deg og hesten. Husk at komfort for hesten alltid bør prioriteres — ingen holder skal gnage eller sitte for stramt. Å investere i en god nummerlappholder gjør konkurransedagen enklere og mer oversiktlig. Både nybegynnere og erfarne ryttere kan dra nytte av disse praktiske løsningene. Ved å kombinere riktig holder med riktig nummerlapp, får du både funksjon og et ryddig utseende på konkurransebanen. Det finnes også spesielle holdere tilpasset ulike hesteraser og størrelser, slik at alt sitter perfekt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...