Gå til innhold
Hundesonen.no

Usikker, stresser og utagerer mot menn


Siri G. Haveland
 Share

Recommended Posts

Jeg har overtatt en schæfer som nå er 2 år, dette er andre gang den er omplassert også. Nå har jeg hatt den i ca 3 måneder. Han er veldig usikker av seg, spesielt innendørs og blant folkemengder. har også lagt merke til litt utagering mot menn, tidligere ikke mer enn at han bjeffer og skal skremme de, men nå i helgen så gikk han litt over streken og holdt på å glefse i seg hånden til en kompis.

Hendelsen foregikk slik; damen hans var på besøk her og han skulle hente henne, hun gikk ut og bikkjen etter. Kompis stod utenfor bilen uten å gjøre noe, og hunden sprang mot og glefset. Heldigvis trakk kompisen hånda til seg kjapt og vi fikk hunden inn.

Tidligere har hunden utagert mot annen bekjent, men da har han bare gjort seg stor og kjeftet, (for å vise hvem som er sjef..?) mens han høres rimelig sinna ut..

Er det noe å gjøre som kan hjelpe? Jeg frykter jo at han kan komme til å skade noen viss dette fortsetter, noe som er uaktuelt. Ikke virker det som det er særlig kjekt for han å være stresset/usikker så mye som han er det heller. Og han har kommet seg betraktelig iløpet av disse 3 mnd ellers!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt litt samme erfaringer som deg, og etter å ha lest litt her inne så har jeg kommet frem til at dette fungerer greit for meg:

Når vi går forbi menn på smale fortauer kommanderer jeg henne på plass (den kommandoen sittter godt, og hun smetter raskt inntil meg og har full kontakt). Litt vesentlig at jeg kommer mellom mannen og henne. Når vi har gått forbi mannen på gata belønner jeg. Nå har vi gjort det såpass mange ganger at hun kommer på plass om det kommer en mann i motsatt retning, og går fint og venter på belønning. Og så har jeg akseptert at jeg ikke skal presse henne til å hilse på fremmede menn. Av og til trener vi med folk jeg kjenner, hvor de snur seg med siden mot henne, og rekker henne en godbit. Det går som regel greit, men vi må jobbe mer med dette. Ellers må jeg bare være påpasselig og følge med når det er fremmede menn rundt, og lese kroppspråket hennes godt. Sikkert mange her inne som har mange gode råd å gi, men dette er i hvertfall det som har fungert best for oss.

EDIT: Vet mange her inne har hatt god erfaring med klikkeregg metoden, som blir litt lik, men da med klikker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fyll lummene med verdens beste godbiter (for din hund) eller verdens kuleste leke, og begynn og avled i situasjoner han ikke liker, slik at han får noe annet og tenke på samtidig som det gir en positiv erfaring, og gi han mest mulig avstand fra det skumle der det er mulig. Og pass på og ha han i bånd/ikke slipp han ut døra slik at han får mulighet til og prøve seg på slikt :) Gjester som skal inn til dere får beskjed om og ignorere bikkja til den tydelig begynner og bli trygg og tar kontakt selv, igjen så er mat som regel en rask vei til et dyrs hjerte, men som sagt, la hunden bli ignorert mens den er usikker evt i bånd om du tror den kan finne på og bite/utagere :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Verste et vel å finne en som ikke blir redd når bikkjen klikker pissvinkel, og skal klare å ignorere han samtidig

Her er det jo viktig at du kommer i forkant og får avledet/fjernet hunden før noe skjer. Ikke la han klikke i vinkel på folk.

Min omplasseringsgutt kom med mange av de samme problemene du skisserer, så jeg kan jo fortelle hva jeg gjorde. :)

Masse kontakttrening i alle settinger, skjerm hunden fra det han syntes er ubehagelig, og vis hunden at DU tar kontroll.

Jeg bodde hos min mor når jeg fikk han, og når hun fikk besøk, gikk jeg alltid ut med Grim sånn at gjestene var inne når vi kom tilbake. Da ble det mindre stress og vogt. Hvis noen gikk ut for å røyke, holdt jeg i halsbåndet hans når de kom inn igjen. Ingen fikk lov til å hilse, med mindre jeg sa det var greit (når jeg passet på, og så at han var mottagelig). Jeg måtte flere gangen gå imellom han og gjester, når jeg så han ble usikker og ble stiv. Da ledet jeg han rolig vekk.

Min søster skulle levere noe hos oss en gang, og Grim slapp henne ikke inn døra for å si det sånn( nei det var ingen andre hjemme)... Heldigvis hadde hun vett nok til å ikke presse det. Han hadde hilst på henne flere ganger før. Så det kan ta litt tid.

Det at han gjør seg stor og brøler, tolker jeg som usikkerhet og forsøk på å skremme vekk. Folk som er redde, burde hvertfall holde seg unna.

Ellers ville jeg også jobbet med å øke selvtillitten til hunden, lydighetstrening(det er både gøy, positivt, og det kommer godt med), sporing osv. Meld deg inn i en klubb og dra på trening. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Grim, du må komme i forkant. Om han gjør utfall må du kanskje begynne prossessen med og ha han i bånd atmed deg, og samtidig gi beskjed om at hunden skal ignoreres til den evt viser at kontakt er greit, men for og være på den sikre siden så kan du jo godt bare lage en regel på at alle ignorerer hunden en god stund før du begynner og øke presset gradvis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tips! Får bare prøve å håpe det går seg til da. Klubb går jeg i og vi har jobbet mye og fått god fremgang på selvtillit. har du fått bort probemet Grim? Eller må du fortsatt styre på med bånd og det å gå ut og inn..?

Det er bra. :)

Problemet blir jeg nok aldri helt kvitt, men det er mye bedre! Når vi nå får besøk av fremmede(ikke at det skjer så ofte, så er sånn sett ikke noe problem for meg), så holder jeg han fremdeles unna døra fordi han buser og bråker. Jeg legger han på plassen sin til gjestene har satt seg, så får han ligge der å kjøle seg ned litt før han går bort og hilser pent. Så det er egentlig kun vogting på døra generelt som er igjen, og folk han aldri har møtt han må få noen min på seg til å undersøke uten press. Men han er ikke ille lenger, og det er ikke problematisk for meg lenger. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Cocker spanielen min ble usikker etter ett besøk hos en veterinær som ikke visste hva han dreiv med. Hunden min ble skremt, og nå må han skremme vekk mennesker før de skremmer han. Utrolig irriterende, men det går vanligvis greit så lenge mennesker er rolige og overser han. Jeg har flere ganger tenkt tanken på om han kanskje hadde hatt det bedre hvis han hadde fått sove, men så ser jeg jo hvor glad han er sammen med de han kjenner godt, og når han får bruke seg. Vi kjenner han jo, og vet hvordan han er så vi må bare ta noen forholdsregler.

Vi har brukt folk vi kjenner som ikke blir redde til å hjelpe oss med treningen. De har oversett han totalt. Det går bra med de som har klart å overse han helt, men så kom vi lenger i treningen og da var det en som ikke klarte å overse han. Santo bjeffet/knurret på han, og da måtte han kjefte tilbake. Ikke akkurat lurt, det gjorde bare at Santo ble enda reddere også måtte vi gå mange steg tilbake
:(
Vi holder Santo unna folk, så lenge de ikke er helt trygge på hunder. Han
gjør
jo ikke noe, annet enn å hoppe mot de og bjeffe/knurre.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...