Gå til innhold
Hundesonen.no

Usikker, stresser og utagerer mot menn


Siri G. Haveland
 Share

Recommended Posts

Jeg har overtatt en schæfer som nå er 2 år, dette er andre gang den er omplassert også. Nå har jeg hatt den i ca 3 måneder. Han er veldig usikker av seg, spesielt innendørs og blant folkemengder. har også lagt merke til litt utagering mot menn, tidligere ikke mer enn at han bjeffer og skal skremme de, men nå i helgen så gikk han litt over streken og holdt på å glefse i seg hånden til en kompis.

Hendelsen foregikk slik; damen hans var på besøk her og han skulle hente henne, hun gikk ut og bikkjen etter. Kompis stod utenfor bilen uten å gjøre noe, og hunden sprang mot og glefset. Heldigvis trakk kompisen hånda til seg kjapt og vi fikk hunden inn.

Tidligere har hunden utagert mot annen bekjent, men da har han bare gjort seg stor og kjeftet, (for å vise hvem som er sjef..?) mens han høres rimelig sinna ut..

Er det noe å gjøre som kan hjelpe? Jeg frykter jo at han kan komme til å skade noen viss dette fortsetter, noe som er uaktuelt. Ikke virker det som det er særlig kjekt for han å være stresset/usikker så mye som han er det heller. Og han har kommet seg betraktelig iløpet av disse 3 mnd ellers!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt litt samme erfaringer som deg, og etter å ha lest litt her inne så har jeg kommet frem til at dette fungerer greit for meg:

Når vi går forbi menn på smale fortauer kommanderer jeg henne på plass (den kommandoen sittter godt, og hun smetter raskt inntil meg og har full kontakt). Litt vesentlig at jeg kommer mellom mannen og henne. Når vi har gått forbi mannen på gata belønner jeg. Nå har vi gjort det såpass mange ganger at hun kommer på plass om det kommer en mann i motsatt retning, og går fint og venter på belønning. Og så har jeg akseptert at jeg ikke skal presse henne til å hilse på fremmede menn. Av og til trener vi med folk jeg kjenner, hvor de snur seg med siden mot henne, og rekker henne en godbit. Det går som regel greit, men vi må jobbe mer med dette. Ellers må jeg bare være påpasselig og følge med når det er fremmede menn rundt, og lese kroppspråket hennes godt. Sikkert mange her inne som har mange gode råd å gi, men dette er i hvertfall det som har fungert best for oss.

EDIT: Vet mange her inne har hatt god erfaring med klikkeregg metoden, som blir litt lik, men da med klikker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fyll lummene med verdens beste godbiter (for din hund) eller verdens kuleste leke, og begynn og avled i situasjoner han ikke liker, slik at han får noe annet og tenke på samtidig som det gir en positiv erfaring, og gi han mest mulig avstand fra det skumle der det er mulig. Og pass på og ha han i bånd/ikke slipp han ut døra slik at han får mulighet til og prøve seg på slikt :) Gjester som skal inn til dere får beskjed om og ignorere bikkja til den tydelig begynner og bli trygg og tar kontakt selv, igjen så er mat som regel en rask vei til et dyrs hjerte, men som sagt, la hunden bli ignorert mens den er usikker evt i bånd om du tror den kan finne på og bite/utagere :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Verste et vel å finne en som ikke blir redd når bikkjen klikker pissvinkel, og skal klare å ignorere han samtidig

Her er det jo viktig at du kommer i forkant og får avledet/fjernet hunden før noe skjer. Ikke la han klikke i vinkel på folk.

Min omplasseringsgutt kom med mange av de samme problemene du skisserer, så jeg kan jo fortelle hva jeg gjorde. :)

Masse kontakttrening i alle settinger, skjerm hunden fra det han syntes er ubehagelig, og vis hunden at DU tar kontroll.

Jeg bodde hos min mor når jeg fikk han, og når hun fikk besøk, gikk jeg alltid ut med Grim sånn at gjestene var inne når vi kom tilbake. Da ble det mindre stress og vogt. Hvis noen gikk ut for å røyke, holdt jeg i halsbåndet hans når de kom inn igjen. Ingen fikk lov til å hilse, med mindre jeg sa det var greit (når jeg passet på, og så at han var mottagelig). Jeg måtte flere gangen gå imellom han og gjester, når jeg så han ble usikker og ble stiv. Da ledet jeg han rolig vekk.

Min søster skulle levere noe hos oss en gang, og Grim slapp henne ikke inn døra for å si det sånn( nei det var ingen andre hjemme)... Heldigvis hadde hun vett nok til å ikke presse det. Han hadde hilst på henne flere ganger før. Så det kan ta litt tid.

Det at han gjør seg stor og brøler, tolker jeg som usikkerhet og forsøk på å skremme vekk. Folk som er redde, burde hvertfall holde seg unna.

Ellers ville jeg også jobbet med å øke selvtillitten til hunden, lydighetstrening(det er både gøy, positivt, og det kommer godt med), sporing osv. Meld deg inn i en klubb og dra på trening. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Grim, du må komme i forkant. Om han gjør utfall må du kanskje begynne prossessen med og ha han i bånd atmed deg, og samtidig gi beskjed om at hunden skal ignoreres til den evt viser at kontakt er greit, men for og være på den sikre siden så kan du jo godt bare lage en regel på at alle ignorerer hunden en god stund før du begynner og øke presset gradvis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tips! Får bare prøve å håpe det går seg til da. Klubb går jeg i og vi har jobbet mye og fått god fremgang på selvtillit. har du fått bort probemet Grim? Eller må du fortsatt styre på med bånd og det å gå ut og inn..?

Det er bra. :)

Problemet blir jeg nok aldri helt kvitt, men det er mye bedre! Når vi nå får besøk av fremmede(ikke at det skjer så ofte, så er sånn sett ikke noe problem for meg), så holder jeg han fremdeles unna døra fordi han buser og bråker. Jeg legger han på plassen sin til gjestene har satt seg, så får han ligge der å kjøle seg ned litt før han går bort og hilser pent. Så det er egentlig kun vogting på døra generelt som er igjen, og folk han aldri har møtt han må få noen min på seg til å undersøke uten press. Men han er ikke ille lenger, og det er ikke problematisk for meg lenger. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Cocker spanielen min ble usikker etter ett besøk hos en veterinær som ikke visste hva han dreiv med. Hunden min ble skremt, og nå må han skremme vekk mennesker før de skremmer han. Utrolig irriterende, men det går vanligvis greit så lenge mennesker er rolige og overser han. Jeg har flere ganger tenkt tanken på om han kanskje hadde hatt det bedre hvis han hadde fått sove, men så ser jeg jo hvor glad han er sammen med de han kjenner godt, og når han får bruke seg. Vi kjenner han jo, og vet hvordan han er så vi må bare ta noen forholdsregler.

Vi har brukt folk vi kjenner som ikke blir redde til å hjelpe oss med treningen. De har oversett han totalt. Det går bra med de som har klart å overse han helt, men så kom vi lenger i treningen og da var det en som ikke klarte å overse han. Santo bjeffet/knurret på han, og da måtte han kjefte tilbake. Ikke akkurat lurt, det gjorde bare at Santo ble enda reddere også måtte vi gå mange steg tilbake
:(
Vi holder Santo unna folk, så lenge de ikke er helt trygge på hunder. Han
gjør
jo ikke noe, annet enn å hoppe mot de og bjeffe/knurre.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...