Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har overtatt en schæfer som nå er 2 år, dette er andre gang den er omplassert også. Nå har jeg hatt den i ca 3 måneder. Han er veldig usikker av seg, spesielt innendørs og blant folkemengder. har også lagt merke til litt utagering mot menn, tidligere ikke mer enn at han bjeffer og skal skremme de, men nå i helgen så gikk han litt over streken og holdt på å glefse i seg hånden til en kompis.

Hendelsen foregikk slik; damen hans var på besøk her og han skulle hente henne, hun gikk ut og bikkjen etter. Kompis stod utenfor bilen uten å gjøre noe, og hunden sprang mot og glefset. Heldigvis trakk kompisen hånda til seg kjapt og vi fikk hunden inn.

Tidligere har hunden utagert mot annen bekjent, men da har han bare gjort seg stor og kjeftet, (for å vise hvem som er sjef..?) mens han høres rimelig sinna ut..

Er det noe å gjøre som kan hjelpe? Jeg frykter jo at han kan komme til å skade noen viss dette fortsetter, noe som er uaktuelt. Ikke virker det som det er særlig kjekt for han å være stresset/usikker så mye som han er det heller. Og han har kommet seg betraktelig iløpet av disse 3 mnd ellers!

Skrevet

Jeg har hatt litt samme erfaringer som deg, og etter å ha lest litt her inne så har jeg kommet frem til at dette fungerer greit for meg:

Når vi går forbi menn på smale fortauer kommanderer jeg henne på plass (den kommandoen sittter godt, og hun smetter raskt inntil meg og har full kontakt). Litt vesentlig at jeg kommer mellom mannen og henne. Når vi har gått forbi mannen på gata belønner jeg. Nå har vi gjort det såpass mange ganger at hun kommer på plass om det kommer en mann i motsatt retning, og går fint og venter på belønning. Og så har jeg akseptert at jeg ikke skal presse henne til å hilse på fremmede menn. Av og til trener vi med folk jeg kjenner, hvor de snur seg med siden mot henne, og rekker henne en godbit. Det går som regel greit, men vi må jobbe mer med dette. Ellers må jeg bare være påpasselig og følge med når det er fremmede menn rundt, og lese kroppspråket hennes godt. Sikkert mange her inne som har mange gode råd å gi, men dette er i hvertfall det som har fungert best for oss.

EDIT: Vet mange her inne har hatt god erfaring med klikkeregg metoden, som blir litt lik, men da med klikker.

Skrevet

Fyll lummene med verdens beste godbiter (for din hund) eller verdens kuleste leke, og begynn og avled i situasjoner han ikke liker, slik at han får noe annet og tenke på samtidig som det gir en positiv erfaring, og gi han mest mulig avstand fra det skumle der det er mulig. Og pass på og ha han i bånd/ikke slipp han ut døra slik at han får mulighet til og prøve seg på slikt :) Gjester som skal inn til dere får beskjed om og ignorere bikkja til den tydelig begynner og bli trygg og tar kontakt selv, igjen så er mat som regel en rask vei til et dyrs hjerte, men som sagt, la hunden bli ignorert mens den er usikker evt i bånd om du tror den kan finne på og bite/utagere :)

  • Like 1
Skrevet

Verste et vel å finne en som ikke blir redd når bikkjen klikker pissvinkel, og skal klare å ignorere han samtidig

Her er det jo viktig at du kommer i forkant og får avledet/fjernet hunden før noe skjer. Ikke la han klikke i vinkel på folk.

Min omplasseringsgutt kom med mange av de samme problemene du skisserer, så jeg kan jo fortelle hva jeg gjorde. :)

Masse kontakttrening i alle settinger, skjerm hunden fra det han syntes er ubehagelig, og vis hunden at DU tar kontroll.

Jeg bodde hos min mor når jeg fikk han, og når hun fikk besøk, gikk jeg alltid ut med Grim sånn at gjestene var inne når vi kom tilbake. Da ble det mindre stress og vogt. Hvis noen gikk ut for å røyke, holdt jeg i halsbåndet hans når de kom inn igjen. Ingen fikk lov til å hilse, med mindre jeg sa det var greit (når jeg passet på, og så at han var mottagelig). Jeg måtte flere gangen gå imellom han og gjester, når jeg så han ble usikker og ble stiv. Da ledet jeg han rolig vekk.

Min søster skulle levere noe hos oss en gang, og Grim slapp henne ikke inn døra for å si det sånn( nei det var ingen andre hjemme)... Heldigvis hadde hun vett nok til å ikke presse det. Han hadde hilst på henne flere ganger før. Så det kan ta litt tid.

Det at han gjør seg stor og brøler, tolker jeg som usikkerhet og forsøk på å skremme vekk. Folk som er redde, burde hvertfall holde seg unna.

Ellers ville jeg også jobbet med å øke selvtillitten til hunden, lydighetstrening(det er både gøy, positivt, og det kommer godt med), sporing osv. Meld deg inn i en klubb og dra på trening. :)

  • Like 1
Skrevet

Enig med Grim, du må komme i forkant. Om han gjør utfall må du kanskje begynne prossessen med og ha han i bånd atmed deg, og samtidig gi beskjed om at hunden skal ignoreres til den evt viser at kontakt er greit, men for og være på den sikre siden så kan du jo godt bare lage en regel på at alle ignorerer hunden en god stund før du begynner og øke presset gradvis.

Skrevet

Takk for tips! Får bare prøve å håpe det går seg til da. Klubb går jeg i og vi har jobbet mye og fått god fremgang på selvtillit. har du fått bort probemet Grim? Eller må du fortsatt styre på med bånd og det å gå ut og inn..?

Det er bra. :)

Problemet blir jeg nok aldri helt kvitt, men det er mye bedre! Når vi nå får besøk av fremmede(ikke at det skjer så ofte, så er sånn sett ikke noe problem for meg), så holder jeg han fremdeles unna døra fordi han buser og bråker. Jeg legger han på plassen sin til gjestene har satt seg, så får han ligge der å kjøle seg ned litt før han går bort og hilser pent. Så det er egentlig kun vogting på døra generelt som er igjen, og folk han aldri har møtt han må få noen min på seg til å undersøke uten press. Men han er ikke ille lenger, og det er ikke problematisk for meg lenger. :)

Skrevet

Cocker spanielen min ble usikker etter ett besøk hos en veterinær som ikke visste hva han dreiv med. Hunden min ble skremt, og nå må han skremme vekk mennesker før de skremmer han. Utrolig irriterende, men det går vanligvis greit så lenge mennesker er rolige og overser han. Jeg har flere ganger tenkt tanken på om han kanskje hadde hatt det bedre hvis han hadde fått sove, men så ser jeg jo hvor glad han er sammen med de han kjenner godt, og når han får bruke seg. Vi kjenner han jo, og vet hvordan han er så vi må bare ta noen forholdsregler.

Vi har brukt folk vi kjenner som ikke blir redde til å hjelpe oss med treningen. De har oversett han totalt. Det går bra med de som har klart å overse han helt, men så kom vi lenger i treningen og da var det en som ikke klarte å overse han. Santo bjeffet/knurret på han, og da måtte han kjefte tilbake. Ikke akkurat lurt, det gjorde bare at Santo ble enda reddere også måtte vi gå mange steg tilbake
:(
Vi holder Santo unna folk, så lenge de ikke er helt trygge på hunder. Han
gjør
jo ikke noe, annet enn å hoppe mot de og bjeffe/knurre.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har nylig vært gjennom det samme med min tispe på snart 9 år. Hun var for det meste i sengen sin den første uken, så vi gå henne våtfor og vann ved sengen (hun nektet å spise tørrfor, så hun fikk vårfor i ca 10 dager). hun beveget seg litt mer etter 7 dager, men ble ikke seg selv før stingene ble tatt av
    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...