Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har overtatt en schæfer som nå er 2 år, dette er andre gang den er omplassert også. Nå har jeg hatt den i ca 3 måneder. Han er veldig usikker av seg, spesielt innendørs og blant folkemengder. har også lagt merke til litt utagering mot menn, tidligere ikke mer enn at han bjeffer og skal skremme de, men nå i helgen så gikk han litt over streken og holdt på å glefse i seg hånden til en kompis.

Hendelsen foregikk slik; damen hans var på besøk her og han skulle hente henne, hun gikk ut og bikkjen etter. Kompis stod utenfor bilen uten å gjøre noe, og hunden sprang mot og glefset. Heldigvis trakk kompisen hånda til seg kjapt og vi fikk hunden inn.

Tidligere har hunden utagert mot annen bekjent, men da har han bare gjort seg stor og kjeftet, (for å vise hvem som er sjef..?) mens han høres rimelig sinna ut..

Er det noe å gjøre som kan hjelpe? Jeg frykter jo at han kan komme til å skade noen viss dette fortsetter, noe som er uaktuelt. Ikke virker det som det er særlig kjekt for han å være stresset/usikker så mye som han er det heller. Og han har kommet seg betraktelig iløpet av disse 3 mnd ellers!

Skrevet

Jeg har hatt litt samme erfaringer som deg, og etter å ha lest litt her inne så har jeg kommet frem til at dette fungerer greit for meg:

Når vi går forbi menn på smale fortauer kommanderer jeg henne på plass (den kommandoen sittter godt, og hun smetter raskt inntil meg og har full kontakt). Litt vesentlig at jeg kommer mellom mannen og henne. Når vi har gått forbi mannen på gata belønner jeg. Nå har vi gjort det såpass mange ganger at hun kommer på plass om det kommer en mann i motsatt retning, og går fint og venter på belønning. Og så har jeg akseptert at jeg ikke skal presse henne til å hilse på fremmede menn. Av og til trener vi med folk jeg kjenner, hvor de snur seg med siden mot henne, og rekker henne en godbit. Det går som regel greit, men vi må jobbe mer med dette. Ellers må jeg bare være påpasselig og følge med når det er fremmede menn rundt, og lese kroppspråket hennes godt. Sikkert mange her inne som har mange gode råd å gi, men dette er i hvertfall det som har fungert best for oss.

EDIT: Vet mange her inne har hatt god erfaring med klikkeregg metoden, som blir litt lik, men da med klikker.

Skrevet

Fyll lummene med verdens beste godbiter (for din hund) eller verdens kuleste leke, og begynn og avled i situasjoner han ikke liker, slik at han får noe annet og tenke på samtidig som det gir en positiv erfaring, og gi han mest mulig avstand fra det skumle der det er mulig. Og pass på og ha han i bånd/ikke slipp han ut døra slik at han får mulighet til og prøve seg på slikt :) Gjester som skal inn til dere får beskjed om og ignorere bikkja til den tydelig begynner og bli trygg og tar kontakt selv, igjen så er mat som regel en rask vei til et dyrs hjerte, men som sagt, la hunden bli ignorert mens den er usikker evt i bånd om du tror den kan finne på og bite/utagere :)

  • Like 1
Skrevet

Verste et vel å finne en som ikke blir redd når bikkjen klikker pissvinkel, og skal klare å ignorere han samtidig

Her er det jo viktig at du kommer i forkant og får avledet/fjernet hunden før noe skjer. Ikke la han klikke i vinkel på folk.

Min omplasseringsgutt kom med mange av de samme problemene du skisserer, så jeg kan jo fortelle hva jeg gjorde. :)

Masse kontakttrening i alle settinger, skjerm hunden fra det han syntes er ubehagelig, og vis hunden at DU tar kontroll.

Jeg bodde hos min mor når jeg fikk han, og når hun fikk besøk, gikk jeg alltid ut med Grim sånn at gjestene var inne når vi kom tilbake. Da ble det mindre stress og vogt. Hvis noen gikk ut for å røyke, holdt jeg i halsbåndet hans når de kom inn igjen. Ingen fikk lov til å hilse, med mindre jeg sa det var greit (når jeg passet på, og så at han var mottagelig). Jeg måtte flere gangen gå imellom han og gjester, når jeg så han ble usikker og ble stiv. Da ledet jeg han rolig vekk.

Min søster skulle levere noe hos oss en gang, og Grim slapp henne ikke inn døra for å si det sånn( nei det var ingen andre hjemme)... Heldigvis hadde hun vett nok til å ikke presse det. Han hadde hilst på henne flere ganger før. Så det kan ta litt tid.

Det at han gjør seg stor og brøler, tolker jeg som usikkerhet og forsøk på å skremme vekk. Folk som er redde, burde hvertfall holde seg unna.

Ellers ville jeg også jobbet med å øke selvtillitten til hunden, lydighetstrening(det er både gøy, positivt, og det kommer godt med), sporing osv. Meld deg inn i en klubb og dra på trening. :)

  • Like 1
Skrevet

Enig med Grim, du må komme i forkant. Om han gjør utfall må du kanskje begynne prossessen med og ha han i bånd atmed deg, og samtidig gi beskjed om at hunden skal ignoreres til den evt viser at kontakt er greit, men for og være på den sikre siden så kan du jo godt bare lage en regel på at alle ignorerer hunden en god stund før du begynner og øke presset gradvis.

Skrevet

Takk for tips! Får bare prøve å håpe det går seg til da. Klubb går jeg i og vi har jobbet mye og fått god fremgang på selvtillit. har du fått bort probemet Grim? Eller må du fortsatt styre på med bånd og det å gå ut og inn..?

Det er bra. :)

Problemet blir jeg nok aldri helt kvitt, men det er mye bedre! Når vi nå får besøk av fremmede(ikke at det skjer så ofte, så er sånn sett ikke noe problem for meg), så holder jeg han fremdeles unna døra fordi han buser og bråker. Jeg legger han på plassen sin til gjestene har satt seg, så får han ligge der å kjøle seg ned litt før han går bort og hilser pent. Så det er egentlig kun vogting på døra generelt som er igjen, og folk han aldri har møtt han må få noen min på seg til å undersøke uten press. Men han er ikke ille lenger, og det er ikke problematisk for meg lenger. :)

Skrevet

Cocker spanielen min ble usikker etter ett besøk hos en veterinær som ikke visste hva han dreiv med. Hunden min ble skremt, og nå må han skremme vekk mennesker før de skremmer han. Utrolig irriterende, men det går vanligvis greit så lenge mennesker er rolige og overser han. Jeg har flere ganger tenkt tanken på om han kanskje hadde hatt det bedre hvis han hadde fått sove, men så ser jeg jo hvor glad han er sammen med de han kjenner godt, og når han får bruke seg. Vi kjenner han jo, og vet hvordan han er så vi må bare ta noen forholdsregler.

Vi har brukt folk vi kjenner som ikke blir redde til å hjelpe oss med treningen. De har oversett han totalt. Det går bra med de som har klart å overse han helt, men så kom vi lenger i treningen og da var det en som ikke klarte å overse han. Santo bjeffet/knurret på han, og da måtte han kjefte tilbake. Ikke akkurat lurt, det gjorde bare at Santo ble enda reddere også måtte vi gå mange steg tilbake
:(
Vi holder Santo unna folk, så lenge de ikke er helt trygge på hunder. Han
gjør
jo ikke noe, annet enn å hoppe mot de og bjeffe/knurre.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...