Gå til innhold
Hundesonen.no

Kan kattens adferd prege hunden?


soelvd
 Share

Recommended Posts

Jeg har lært at hunder og katter lærer hverandres språk når de blir kjent med hverandre. Dette går som oftest lettere hvis en av de er unge/valp slik at de har litt "valpelisens" for feil språk i begynnelsen. Familiekatten og familiehunden hadde aldri noe problem med å forstå hverandre hos oss. De hadde kjempefint språk sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt sikker på at hund og katt som har levd sammen en stund/vokst opp sammen forstår hverandre. Selv er jo min valp vokst opp med katter hos min far (når jeg var mindre var jeg hos han annenhver helg, en dag i ukedagene og ferier osv sammen med min hund), og spesielt den ene katten og han ble perlevenner. Hun fulgte med oss på turer, sov gjerne ved siden av hverandre, og når hunden løp til døren og slik, så fulgte katten etter, fordi hun forstod på kroppspråket hans at han var på vakt og noe skjedde, er jeg iallefall helt sikker på, for ellers bryr ikke katten seg overhodet om lyder utenfor døren og slik.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Omvendt her, men jeg er overbevist om at første katten vår, Calvin sibirkatt, ble veldig preget av Shensi. Han prøvde jo til og med å suge melk av henne over flere mnd når han kom til oss. Og hun var virkelig hans store "helt/mamma/rollemodell", det Shensi gjorde, det gjorde Calvin også. Så han er en litt spesiell hannkatt (fertil også), for han har ingen aggresjon mot noen andre katter what so ever, vi kan dra inn hvem vi vil og han tar imot med åpne armer, han er tillitsfull, han går i føttene våre, han tåler svært dårlig å være alene og han er verdens snilleste som godtar absolutt alt! En vennlig kjempe rett og slett, og har mer bikkjepreg enn kattepreg :wub: Kanskje er han rett og slett en litt dum katt :D Alle elsker han hvertfall, dyr som mennesker! Så noe rett gjorde Shensi^^

Forøvrig! Katter og hunder er veldig ulike, for hvis du snur hodet bort fra en katt, så tar den det som en invitasjon til kos og samvær! Ikke rart folk som misliker katter/er allergiske alltid får en katt i fanget :lol: Denne metoden bruker jeg ofte for å få kattene til en kosestund, jeg blunker et par ganger og snur bort hodet. Da kan jeg banne på at de kommer stormende^^ Selv om de lyder navn og kommer stort sett uansett altså! Det tok litt tid før kattene skjønte at Bamse ikke ville ha noe med dem å gjøre når han snudde seg bort xD Men de har skjønt det nå da, at han vil overhodet ikke ha dem nær når han gjør dette! Så ja, de forstår hverandre veldig her hvertfall!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
    • Hva med vanlig cocker? Eller amerikansk cocker? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...