Gå til innhold
Hundesonen.no

Neste års studieplanar...?


Recommended Posts

Skrevet

Synes våren nærmar seg faretruande raskt med tanke på kva eg skal ta meg til med til neste år. Eg er så og seie heilt blank føler eg, har null idé. Og kva er det smartaste valget eigentleg? Det einaste eg kjem på er å ta opp fag (blir i så fall kun matte) som privatist og samtidig jobbe, ta meg enda eit friår der eg jobbar, flytte til Sogndal og ta 3 års bachelor grad i sosionom eller vernearbeider.

"Problemet" er at eg ikkje vil flytte vekk, er redd for å miste inntekt (som eg no er såpass vandt med), og at eg skal ende opp på ein plass dyrehald ikkje er lov (då kan eg uansett ikkje flytte...). Og på toppen av kransekaka er eg redd for at eg skal stryke om eg tar opp eit fag.

Det eg derimot faktisk vil er å jobbe, gjerne der eg jobbar no, og kjøpe mi eiga lille leilighet som både eg og pappa allerede er på utkikk etter. Men så hadde det vel kanskje vert fint med ei skikkeleg utdanning, og ikkje kun 3' årig vgs. Når eg derimot nevner dette for venner og andre begynner dei å lure på om det har klikka for meg.

Kva er eigentleg det smartaste valget her? Likar ikkje desse valga eg.

Skrevet

JEG ville ikke startet på studier med så lite inspirasjon. Men det er nå meg.

Hva med å sette deg ned og lese på diverse yrker? Kikk på yrker du aldri har tenkt på før, se om noe vekker interesse. Begynn feks med denne listen:

http://jobbfeber.no/

Skrevet

Vet ikke helt om jeg skjønte hva problemet var, hehe :)

Send en PM til victor her inne. Han studerer til sosionom i Sogndal. Har en whippet, så virker ikke å ha vært problem å finne sted å bo med dyr i hvert fall. Han har sikkert litt erfaringer å dele.

Skrevet

Vet ikke helt om jeg skjønte hva problemet var, hehe :)

Send en PM til victor her inne. Han studerer til sosionom i Sogndal. Har en whippet, så virker ikke å ha vært problem å finne sted å bo med dyr i hvert fall. Han har sikkert litt erfaringer å dele.

Tror vel problmet var om hun skal komme seg tilbake til studiene og skaffe seg en "skikkelig" utdanning eller fortsette uten (eller delvis uten?) utdanning.

Skrevet

På dette området er jeg nesten ekspert. Jeg har de sistre tre årene flyttet fra Canada, til Norge, tilbake til Canada, og så tilbake til Norge, fordi jeg har vært så ekstremt usikker på hvor jeg ville bo og hva jeg ville studere. Kunne jeg skrudd klokken tilbake i tid, så ville jeg tatt meg ett hvileår, og tenkte meg grundig gjennom. Bo hjemme om du har mulighet, og jobb og tjen deg opp litt penger. Hadde jeg gjort dette så hadde jeg antageligvis allerede vært i gang med utdanningen (veterinærstudie) som jeg nå bare går og venter på å begynne på. Jeg hadde også ikke hatt masse studielån fra diverse påbegynte studier som jeg fort mistet interessen for.

Skrevet

Tror vel problmet var om hun skal komme seg tilbake til studiene og skaffe seg en "skikkelig" utdanning eller fortsette uten (eller delvis uten?) utdanning.

Ja, er enig med deg i at det ikke er noe vits å stresse om man ikke er motivert. Men det er nok greit å få seg en utdanning når man vet hva man vil :)

Skrevet

Studielån er jo noe de aller fleste har, så pengebiten burde jo være grei. Event. jobbe litt ved siden av om du trenger mer penger.

Sett deg opp en liste med pluss og minus-sider med de forskjellige valgene dine, så kan det kanskje være litt enklere å finne ut hva man vil.

Slik som alle grunnene til hvorfor du ikke vil flytte vekk og og disse er reelle? og tenk langt fremover i tid:)

Et lite tips: Skal du ta noe mer utdanning, så gjør det før du får unger++

Skrevet

Jeg ville heller ikke forhastet meg noe, jeg sitter med 240 tusen i studiegjeld og null utdannelse + ikke rett på mer studielån pga lå 60stp bak.... nå i januar begynner jeg på intensivgymnas for å ta opp igjen litt realfag og satser på at høsten 2013 kommer jeg meg inn på et studie som jeg VIRKELIG ønsker, men må seff jobbe deltid da siden jeg ikke har rett på studielån... RÆVVA!!!!

Skrevet

Men så hadde det vel kanskje vert fint med ei skikkeleg utdanning, og ikkje kun 3' årig vgs. Når eg derimot nevner dette for venner og andre begynner dei å lure på om det har klikka for meg.

Hvis du ønsker deg en utdannelse, så er det ditt valg og det er ditt liv det gjelder, så hva venner skulle mene om det ville jeg gitt blaffen i.

Jeg har en påbegynt utdannelse som jeg ikke har fullført, fordi jeg nå har begynt på det studiet jeg egentlig ønsket å begynne på fra starten av. Jeg angrer dog ikke på de to årene som student ved et annet universitet. Jeg lærte masse som jeg har fått bruk for siden. Men for all del, det er ikke vits i å begynne på noe som du ikke interesserer deg for eller er motivert for å gjøre.

Samtidig kan du jo spørre deg selv om du oppriktig tror at du kommer til å bli mer motivert av å vente et år til?

Sett deg ned, lag en liste over ting som interesserer deg, gjør grundig research på ulike universiteter/høyskoler og om ulike studieretninger/yrker. Kanskje dukker det opp noe som interesserer deg, og som du ikke har tenkt på før?

:)

Jeg ville heller ikke forhastet meg noe, jeg sitter med 240 tusen i studiegjeld og null utdannelse + ikke rett på mer studielån pga lå 60stp bak.... nå i januar begynner jeg på intensivgymnas for å ta opp igjen litt realfag og satser på at høsten 2013 kommer jeg meg inn på et studie som jeg VIRKELIG ønsker, men må seff jobbe deltid da siden jeg ikke har rett på studielån... RÆVVA!!

En ting... Hvis du begynner på intensivgymnas nå så får du vel de fagene omregnet til studiepoeng når du består eksamen? Ergo får du omgjort lån til stipend, og forhåpentligvis har du da mindre enn 60 studiepoeng som ikke er bestått, og får dermed lån?

Jeg fikk i hvert fall en hyggelig overraskelse fra lånekassen da jeg tok VGS-fag som privatist og oppdaget at de gjorde om lån til stipend for dem.

Skrevet

Jeg er helt enig i at hvis du er umotivert til å ta studier nå så ville jeg ikke begynt heller. Det er liksom ikke det samme som videregående, hvor det for mange kun handler om å bare få det gjennomført. Jeg har tatt meg 2 friår, planen var 1 år. Men jeg skjønte ikke vitsen med å studere bare for å studere. Når du skal studere må det være noe du virkelig har lyst til. Det å studere krever mye av din tid

Om du er usikker ville jeg tatt et friår, kanskje to... Bare ikke la det gå altfor lenge, da det er vanskelig å gå fra 100 % inntekt til å kun leve på stipend og evt. ta studielån. Tenk godt over hva du egentlig vil studere. Tro meg, siden jeg gikk ut fra videregående sommeren 2010 har jeg allerede ombestemt meg 4 ganger for hva jeg egentlig vil studere. Jeg begynte til og med å ta fag for å komme inn på noen av studiene jeg trodde jeg hadde bestemt meg for. Men nå har jeg endelig bestemt meg, og GLEDER meg til å begynne studere høsten 2012 :D

Om du er usikker, så er det verdt å vente... Ikke bry deg om hva andre folk sier og mener. Det er ditt liv, og det er dine valg - ingen andres.

Skrevet
Om du er usikker ville jeg tatt et friår, kanskje to... Bare ikke la det gå altfor lenge, da det er vanskelig å gå fra 100 % inntekt til å kun leve på stipend og evt. ta studielån. Tenk godt over hva du egentlig vil studere. Tro meg, siden jeg gikk ut fra videregående sommeren 2010 har jeg allerede ombestemt meg 4 ganger for hva jeg egentlig vil studere.

Slik er det nok med de fleste. Jeg skiftet fag etter jeg var ferdig med bachelor, og nå, når jeg nærmer meg en master i faget jeg har studert de siste 4 årene, ser jeg helst at jeg hadde valgt noe heeelt annet :P

Skrevet

JEG ville ikke startet på studier med så lite inspirasjon. Men det er nå meg.

Hva med å sette deg ned og lese på diverse yrker? Kikk på yrker du aldri har tenkt på før, se om noe vekker interesse. Begynn feks med denne listen:

http://jobbfeber.no/

Eit av problema er jo også det at eg ikkje kjem til og bli noko særleg meir motivert om verken 1 eller 5 år ;)

Et lite tips: Skal du ta noe mer utdanning, så gjør det før du får unger++

Det er nok det minste problemet. Skal ikkje begynne med produsering av småungar før eg i det minste har utdanning og jobb :P

Eg veit kva eg helst vil, men for det første har eg ikkje gode nok karakterar, for det andre kjem eg aldri til å klare og oppnå såpass gode karakterar og for det tredje er hjernen min som ei most rosin.

Skrevet

Hvordan har du klart å få 240 000 i studiegjeld, uten å ha fått en utdannelse?

En kollega av meg tar Bachlor i automasjon nå, samtidig som han jobber to-tre dager i uken samt hele sommerferien og tjener dermed langt over 80 000 - 90 000 eller hva årssatsen er for tiden. Nå vet jeg ikke hvordan det er med arbeidsmengden i sosionom/vernearbeider, men de ferreste studiene krever at man jobber 38 timer i uken med faget for at man skal sitte igjen med greie karakterer.

Får å få dette til å gå opp og rundt trenger du selvsagt knallhard selvdisiplin, og du som har hund i tillegg får en enda tøffere hverdag.

Jeg tror, dersom du klarer å komme deg inn på et studie, jobbe hardt og få en utdanning etter tre år, så kommer du til å være glad for at du gjorde det - selv om det var tøft i de tre årene. Å ha en høyere utdanning åpner opp veldig mange dører i det yrkesfaglige livet. Man kan så klart ha et like bra liv ved å ha jobber som ikke krever utdanning, men den valgfriheten man får ved å ha en eller annen grad/fagbrev gjør iallefall at jeg ikke angrer et sekund på at jeg valgte veien jeg gjorde.

Men dersom du ikke er motivert for det så er det selvsakt ikke vits i å begi seg utpå noe slikt. Du må nesten gå noen runder med deg selv, og finne ut hva du vil gjøre resten av livet ditt og hvor mye du vil ofre for å få det til.

  • Like 1
Skrevet

Sant som Hermes skriver at jeg studerer sosionom i Sogndal, på tredjeåret. Studiet er helt greit, jeg har enda ikke opplevd å måtte jobbe full dag for å komme igjennom. Mye fine turmuligheter for en hundeperson:) Har ikke erfaring med at det er vanskelig med tanke på hund, men må kanskje være innstilt på at man kan måtte bo litt utenfor Sogndal. Jeg bor for eksempel i Kaupanger, ti km utenfor:)

Bare til å sende en pm hvis du føler for det:)

Skrevet

Hvordan har du klart å få 240 000 i studiegjeld, uten å ha fått en utdannelse?

3 år på IT studie, 80 000 ca i året.... dvs 240 000 etter tre år, men droppet ut av en del fag og når jeg var ferdig med tredje året var jeg egentlig bare halvveis i studiet og 100% umotivert.

Skrevet

Sant som Hermes skriver at jeg studerer sosionom i Sogndal, på tredjeåret. Studiet er helt greit, jeg har enda ikke opplevd å måtte jobbe full dag for å komme igjennom. Mye fine turmuligheter for en hundeperson:) Har ikke erfaring med at det er vanskelig med tanke på hund, men må kanskje være innstilt på at man kan måtte bo litt utenfor Sogndal. Jeg bor for eksempel i Kaupanger, ti km utenfor:)

Bare til å sende en pm hvis du føler for det:)

Søkte litt rundt i går kveld og fant Vesterland som ligger i Kaupanger, det verkar i vert fall som ein super stad. Og med bil er det null problem å komme seg frå A til Å. Nærmare onkel og tante er det også :P

Eventuelt kan eg alltids søke, så får eg takke ja eller nei når den tid kjem. Når det kjem til flytting, så har eg vel uansett berre godt av å komme meg litt vekk sidan eg er så heimkjær. ;)

  • Like 1
Skrevet

Søkte litt rundt i går kveld og fant Vesterland som ligger i Kaupanger, det verkar i vert fall som ein super stad. Og med bil er det null problem å komme seg frå A til Å. Nærmare onkel og tante er det også :P

Eventuelt kan eg alltids søke, så får eg takke ja eller nei når den tid kjem. Når det kjem til flytting, så har eg vel uansett berre godt av å komme meg litt vekk sidan eg er så heimkjær. ;)

Kaupanger er veldig fint sted å ha hund ja :) En ting en må huske på som er litt dumt er at hundeklubben er "død". Det er fortsatt en gjeng fra www.lusterhk.com (no?) som trener i ridehallen i Kaupanger, men det er ikke noe organisert med trener og det arrangeres heller ikke kurs. Jeg kommer nok kanskje til å flytte andre veien, fra Sogndal (Kaupanger) til Førde, da vil det nok bli motsatt - større tilgang på skikkelige treninger, men mindre turmuligheter. Iallefall i den grad vi er bortskjemt med det her i Kaupanger ;)

Skrevet

Kaupanger er veldig fint sted å ha hund ja :) En ting en må huske på som er litt dumt er at hundeklubben er "død". Det er fortsatt en gjeng fra www.lusterhk.com (no?) som trener i ridehallen i Kaupanger, men det er ikke noe organisert med trener og det arrangeres heller ikke kurs. Jeg kommer nok kanskje til å flytte andre veien, fra Sogndal (Kaupanger) til Førde, da vil det nok bli motsatt - større tilgang på skikkelige treninger, men mindre turmuligheter. Iallefall i den grad vi er bortskjemt med det her i Kaupanger ;)

Aaah, sendte nett ein mail til Sogndal og Omland hundeklubb ang. trening og medlemskap og litt sånn. Men finst vel forhåpentlegvis andre klubbar i nærleiken? :)

Er nok ikkje dei beste turmulighetene her, men så snart ein blir kjend med området finn ein ofte forskjellige stadar med ulent terreng. Som regel avgårde oppover mot eit eller anna fjell då :P

Skrevet

Åja, du er Siri? Hadde tenkt å svare deg, bare ikke kommet så langt enda. Ville heller satset på Luster Hundeklubb, de trener vinterhalvåret i Kaupanger og resten av året i Gaupne :)

Sist eg sjekka var namnet mitt Siri ja :P Okidoki! Er ei tid til enda då, om eg endar opp i Sogndal :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...