Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har nå på kort tid hørt om tre ulike tilfeller der oppdrettere har levert /ment å levere/skilt valper og mor alt for tidlig. I ett tilfelle var det snakk om salg av valper fem uker gamle, i de to andre tilfellene er det snakk om at tispemora ble sendt tilbake til fôrvert allerede før valpene var fyllt en måned.

I de siste to tilfellene var argumentene henholdsvis: Valpene blir så psykisk tøffe av å bli forlatt tidlig av mora. Neste tilfelle: stress hjemme, hunden gikk ikke overens med de andre voksne hundene i huset.

I det ene tilfellet tror jeg at jeg fikk avverget situasjonen ved at jeg sa fra til hanhundeier (som jeg viste hvem var) og som dermed grep inn slik at valpene fikk være lengre sammen med mora.

Jeg har lett gjennom NKKs lover, men finner inget sted at dette strider mot avlsreglene eller noen andre regler.

Det er tre ulike raser disse tilfellene. Jeg lurer, er dette mer vanlig enn vi tror? Hva kan vi gjøre med det? For jeg mener det er helt uholdbart!

Skrevet

Jeg fikk min første hund da hun var 6 uker gammel. Jeg var ganske ung og dum og trodde det egentlig skulle være sånn, for "opprettere" vet jo hva de gjør, sant? I hvert fall da i mine øyne for mange år siden. Hun var overhode ingen dårlig hund på noen måter, i forhold til andre hunder jeg har fått ved 8 uker +. Ingen problemer med hverken folk eller andre dyr/hunder.

Skrevet

Jeg har lett gjennom NKKs lover, men finner inget sted at dette strider mot avlsreglene eller noen andre regler.

Under punkt 8 i NKKs etiske grunnregler for avl og oppdrett står det:

Ved salg av valp skal det vedlegges veterinærattest som ikke bør være eldre enn 2

uker. Valper skal ikke leveres før de er 7-8 uker gamle og de skal være behandlet

mot innvollsparasitter etter gjeldene anbefaling.

Under punkt 9 står det:

Brudd på disse regler vil kunne medføre disiplinærreaksjoner, registreringsnekt eller

registreringsforbud

Så om valpene er/skal reg i NKK, kan man melde oppdretter dit for brudd på reglene.

  • Like 1
Skrevet

Det var litt uryddig skrevet av meg. Jeg fant denne regelen om 7-8 uker. Men derimot fant jeg ikke noe som sier at det å fjerne mora fra valpene så tidlig er noe brudd.

Skrevet

Men den regelen om at valpene ikke skal leveres er vel av kun en grunn, og det er at valpene skal være sammen med moren til de er 7-8 uker. Så om moren blir fjernet fra valpene, eller valpene blir fjernet fra mora spiller vel absolutt ingen rolle. Jeg ville rapportert de tilfellene jeg fikk høre om jeg til NKK, hvis jeg var deg.

Skrevet
Men den regelen om at valpene ikke skal leveres er vel av kun en grunn, og det er at valpene skal være sammen med moren til de er 7-8 uker. Så om moren blir fjernet fra valpene, eller valpene blir fjernet fra mora spiller vel absolutt ingen rolle. Jeg ville rapportert de tilfellene jeg fikk høre om jeg til NKK, hvis jeg var deg.

Jeg synes det er en viss forskjell på å fjerne mor fra valpene - og å levere en valp alt for tidlig. Om mor fjernes fra valpene så har fortsatt valpene hverandre - de bytter ikke miljø og gjennomgår den store omstillingen det er å få en ny familie. Det kan være plausible grunner til at mor fjernes fra valpene for tidlig, f eks kan enkelte tisper være svær dårlige mødre (selvsagt burde man ikke avle på ei tispe som er det, men det vet man jo ikke på forhånd dersom hunden ellers er ok før valpene blir født), og heller være et negativt element i valpenes oppvekst framfor den positive, omsorgsfulle mamma'n hun helst skal være.

Skrevet

Jo da, det er kanskje en viss forskjell, det kan jeg være enig i. Men da synes jeg at det at moren er en dårlig mor er den eneste grunnen. Moren skal ikke fjernes fordi hun ikke går sammen med de andre hundene i flokken f.eks., da får man heller fjerne de andre hundene. Om det er en viss trygghet i at valpene har hverandre, tror jeg allikevel det er mye som tilsier at de bør få omsorg og opplæring av mødre frem til 7-8 uker. Det er vel forskning som viser dette, og som ligger bak at valper ikke skal fjernes før de er en 7-8 uker. Jeg ville uansett rappportert tilfellet til mattilsynet og så fikk de tatt en vurdering på om det å fjerne moren eller ikke er riktig.

Skrevet

Jeg synes en tispe skal tåle å gå sammen med valpene sine helt til de blir levert. Hvis hun ikke tåler det, vil i alle fall ikke jeg avle på den igjen. Alle våre tisper har gått sammen med valpene hele tiden. Selvsagt har de hatt muligheten til å hoppe ut av valpekasse/valperom, men de har aldri vært utenfor i lang tid av gangen. Jeg blir betenkt på tisper når oppdretter sier at de må ta tisper bort fra valpene fra de er 5 uker, og etterpå er de bare sammen for at valpene skal få die sporadisk. Jeg ville ikke kjøpt valp etter en slik tispe...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...