Gå til innhold
Hundesonen.no

Gammelt matvrak hopper over mat ..


MonicaT
 Share

Recommended Posts

Litt rar overskift kanskje, men saken gjelder Toya på 10,5 år.

Hun har alltid vært et matvrak og spiser alltid maten sin. Hun er eneste hunden jeg vet om som under jakt faktisk kan legge på seg, for hun spiser alt som blir servert. Aldri vært noe problem å fore henne.

En gang for noen år siden spiste hun ikke på 1,5 dag og da dro vi til dyrlegen og hun hadde tarm problemer.

Så dette er en hund som jeg på en hånd kan telle ganger hun ikke har spist opp maten sin.

Om jeg eks har vært på noe etter jobben med hundene og kommer sent hjem og glemmer middagen dems, så husker Toya det og maser om mat.

Men de siste månedene har hun innemellom hoppet over et måltid (som regel frokost).

Om det er kjøtt eller tørrfor spiller ingen rolle (jeg trodde en liten periode hun ikke ville ha kjøtt og prøvde med tørrfor, men nei). Det er kanskje en dag hver uke eller annen hver uke. Ikke funnet noe mønster enda. Når middagen kommer så spiser hun. Hun virker pigg og frisk ellers.

Generelt mener jeg at det ikke er noen krise om hunder hopper over et måltid, men blir jo litt bekymret når matvraket mitt ikke vil spise.

Andre som har opplevd sånt med eldre hunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg har ikke opplevd det ennå med Chicka (kun da hun hadde løpetid, nå er hun kasterert), men hadde jeg opplevd det med Chicka så hadde jeg blitt såpass skeptisk at jeg hadde tatt hun med til vetten for å sjekke om alt er ok (å hoppe over mat skjer IKKE i Chickas verden)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde eldste hunden min(7 år) hoppet over et måltid, så tror jeg at jeg hadde ringt veterinæren med en gang. Hun er ekstremt matvrak også, eneste gangen hun ikke spiser, er hvis jeg serverer Pro Plan med laks(men, er det ingenting annet å få tak i, så går det ned også, etterhvert).

Edit: Blir jo helt feil å skrive at du ikke er hønemor da, feil formulering fra meg. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tja jeg vet ikke begynnte dette her i vinter? Jeg har opplevd nå de to siste vinterne mine at eldste tispene mine ikke spiser . Jeg tenkte aldri over det som ett problem egentlig, helt til min ene hund svimte av faktisk pga av for lavt blodsukker! Så nå er jeg veldig obs på dette de ble faktsik ganske syke av det begge tispene. Og sånt skjer når det er kaldt ute og de fryser. Jeg begynnte å ta på dem pysj inne og da begynnte de sånn smått å spise igjen. Jeg har aldri opplevd lignende på hannhunder så vi for se hvordan det går denne vinteren. Foreløpig er det jo ikke så kalt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...