Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Litt rar overskift kanskje, men saken gjelder Toya på 10,5 år.

Hun har alltid vært et matvrak og spiser alltid maten sin. Hun er eneste hunden jeg vet om som under jakt faktisk kan legge på seg, for hun spiser alt som blir servert. Aldri vært noe problem å fore henne.

En gang for noen år siden spiste hun ikke på 1,5 dag og da dro vi til dyrlegen og hun hadde tarm problemer.

Så dette er en hund som jeg på en hånd kan telle ganger hun ikke har spist opp maten sin.

Om jeg eks har vært på noe etter jobben med hundene og kommer sent hjem og glemmer middagen dems, så husker Toya det og maser om mat.

Men de siste månedene har hun innemellom hoppet over et måltid (som regel frokost).

Om det er kjøtt eller tørrfor spiller ingen rolle (jeg trodde en liten periode hun ikke ville ha kjøtt og prøvde med tørrfor, men nei). Det er kanskje en dag hver uke eller annen hver uke. Ikke funnet noe mønster enda. Når middagen kommer så spiser hun. Hun virker pigg og frisk ellers.

Generelt mener jeg at det ikke er noen krise om hunder hopper over et måltid, men blir jo litt bekymret når matvraket mitt ikke vil spise.

Andre som har opplevd sånt med eldre hunder?

Skrevet

Nei, jeg har ikke opplevd det ennå med Chicka (kun da hun hadde løpetid, nå er hun kasterert), men hadde jeg opplevd det med Chicka så hadde jeg blitt såpass skeptisk at jeg hadde tatt hun med til vetten for å sjekke om alt er ok (å hoppe over mat skjer IKKE i Chickas verden)

Skrevet

Jeg har et matvrak, faktisk to sånn egentlig da :P Og jeg har opplevd en gang at gamlemor (bare 6 år nå da) hoppet over frokosten sin, og da var hun sjuk..

Så for meg hadde dette vært et tegn på at ho var dårlig.. Om det er det for deg, aner jeg ikke da..

Skrevet

Hadde eldste hunden min(7 år) hoppet over et måltid, så tror jeg at jeg hadde ringt veterinæren med en gang. Hun er ekstremt matvrak også, eneste gangen hun ikke spiser, er hvis jeg serverer Pro Plan med laks(men, er det ingenting annet å få tak i, så går det ned også, etterhvert).

Edit: Blir jo helt feil å skrive at du ikke er hønemor da, feil formulering fra meg. ;)

Skrevet

tja jeg vet ikke begynnte dette her i vinter? Jeg har opplevd nå de to siste vinterne mine at eldste tispene mine ikke spiser . Jeg tenkte aldri over det som ett problem egentlig, helt til min ene hund svimte av faktisk pga av for lavt blodsukker! Så nå er jeg veldig obs på dette de ble faktsik ganske syke av det begge tispene. Og sånt skjer når det er kaldt ute og de fryser. Jeg begynnte å ta på dem pysj inne og da begynnte de sånn smått å spise igjen. Jeg har aldri opplevd lignende på hannhunder så vi for se hvordan det går denne vinteren. Foreløpig er det jo ikke så kalt.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...