Gå til innhold
Hundesonen.no

Bit-holder over nakken


KarpeSkrotum
 Share

Recommended Posts

Vår hund biter, eller han biter ikke, men holder kjeften over nakken til et par hunder. Spesielt en annen whippet han elsker å leke med. Da gaper han over og knurrer. Det er ikke noe aggressivitet over det, bare leke knurring. Likt med hva han gjør når vi leker. Han har også gapt over et par andre hunder over nakken, men da knurrer han ikke. De andre hundene bryr seg ikke om det og leker videre sammen med han.

Det er en plass madammen bruker å gå og jeg har ikke opplevd det særlig, men de få gangene jeg har gjort det, så har jeg avsluttet leken. Han gjorde det b.l.a på en stor nabohund uten at denne reagerte, den bare lekte videre den også. Egentlig er jeg litt for at hundene skal få finne ut av slike ting selv, for de skjønner tegn og oppførsel mye bedre enn oss mennesker, men problemet her er hvis han begynner å leke slik med en som ikke liker det - da er jeg redd for at han får rundjuling, for det er vel en dominerende adferd?

Jeg sa til madammen at hun skal avslutte leken når han holder på slik.

Riktig syns du?

Han knurrer jo enkelte ganger til et utvalgte hunder også i lek-modus (uten nakke bit) og der leker de uten problem. Hundene skjønner at det er lek-knurring og der lar jeg han bare holde på. Mulig det også har gått bra med nakke-hold og hvis noen ikke har likt det, så hadde de gitt advarsel og ikke rundjuling skulle jeg tro? (normale hunder)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min ene driver og holder over munn og nakke på andre. Det har aldri vært noe problem. Jeg ser tydelig at han ikke er sur, og de han leker med har det fint. Nå leker han bare med hunder han kjenner, så jeg vet at ingen av de hundene hadde reagert noe voldsomt hvis de hadde blitt sure heller.

Jeg ser heller ann resten av kroppspråket hvis jeg vurderer å avslutte lek.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, jeg også vet at det er lek og ikke noe aggressivt, men blir det ikke litt likt hvis hunden begynner å ri andre. At det er en adferd man ikke vil ha/ønsker, for det er 'mobbing' av de andre, og/eller at det koker litt i hodet på hunden og at det kanskje er mer stress?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, jeg også vet at det er lek og ikke noe aggressivt, men blir det ikke litt likt hvis hunden begynner å ri andre. At det er en adferd man ikke vil ha/ønsker, for det er 'mobbing' av de andre, og/eller at det koker litt i hodet på hunden og at det kanskje er mer stress?

Da høres det ut som noe annet enn det min hund gjør. Når han biter/holder så er han helt rolig og trygg. Jeg ser også på de han leker med at de ikke tolker hans oppførsel som mobbing. Leken/stresset eskalerer ikke etter denne oppførselen. Hvis han derimot hadde vært stressa og det kokte, så ville jeg kutta leken uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neida, han blir ikke mer oppspilt med dette enn annen lek. Ser heller ikke at de andre ser på det som mobbing.(men så har han ikke gjort det ofte når jeg har sett det) Men det har jeg også sett på hunder som rir - enkelte bryr seg døyten om noen prøver å ri de, mens andre igjen liker det absolutt ikke - handlingen er uansett den samme. Har sett endel hunder som prøver å ri, men ikke mange med nakke-hold, så tror muligens man ville ha opplevd samme som med riing - noen bryr seg døyten, mens andre ikke liker det(?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amiga og Vida og Issi leker alle med å gape over hverandre hoder, spise på ører, gape og bite i kjaker og kinn, Vida klarer å få hele hodet til Amiga inni munn mens hun brøler. De leker bare.

Hittil har ingen fått noe bråk hos andre hunder fordi de leker sånn, både ISsi og amiga tilpasser seg hvem de leker med, men mest vil de leke med åpen munn og brøling :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neida, han blir ikke mer oppspilt med dette enn annen lek. Ser heller ikke at de andre ser på det som mobbing.(men så har han ikke gjort det ofte når jeg har sett det) Men det har jeg også sett på hunder som rir - enkelte bryr seg døyten om noen prøver å ri de, mens andre igjen liker det absolutt ikke - handlingen er uansett den samme. Har sett endel hunder som prøver å ri, men ikke mange med nakke-hold, så tror muligens man ville ha opplevd samme som med riing - noen bryr seg døyten, mens andre ikke liker det(?)

Det er selvfølgelig en risiko. Jeg kjenner godt de hundene som han leker med. Han gjør det blant annet på shibaen min, og hun sier i fra med en gang noen oppfører seg "feil". Det er ingenting som tilsier at den holdingen oppfattes som mobbing, så da lar jeg han bare holde på.

Grunnen til at jeg overhode ikke er bekymret for det er jo som tidligere nevnt at han kun leker med hunder som sier i fra på en grei måte. Han hadde uansett ikke fått rundjuling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine gjør også det og det er bare deres måte og leke på, og har ikke noe med stress(som jokking har) og gjøre, og heller ikke dominans. Da blir det ikke det samme. De fleste hunder har såpass til språk at de vet hva som er hva, hva oppførsel gjelder og i lekemodus tolereres ofte mye mer enn ellers, fordi det er nettopp lek og ikke alvor, og det vet de. De aller aller fleste sier vell da også fra vis det blir for mye, uten og banke den andre bikkja. Konklusjon: Er det stress eller dominans, avbryt. Er det plagsomt for den andre hunden, avbryt. Vis ikke, bare la de holde på :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du ser at det plager den andre hunden, hadde jeg avbrutt...om den andre ikke ser ut til å bry seg, ville jeg latt dem holde på...inntil en viss grense...

Det er ingenting hunder gjør som er bare lek...alt de gjør er forberedelser til voksenlivet ;) Så når hunder leker, trener de egentlig på å slåss, når de løper etter hverandre og "jager" trener de egentlig på jakt osv... For mye av den slags trening kan gjøre at det koker over i hodet på hunden - hvor lett dette inntreffer avhenger av rase, individ osv.

Min rase (boxer) er valp i hodet hele livet...samtidig er det endel alvor i dem når de setter kreftene til...så mine leker ikke MYE med andre hunder, og med èn gang jeg ser antydning til at de begynner å måle krefter, så avbryter jeg leken... Med en whippet hadde jeg antagelig latt strikken strekkes litt lenger :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...