Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har ei venninne som har en hund med en blødersykdom, ikke en av de vanlige variantene, men den har for lavt fibrinogennivå

Det har blitt lest alt som kan graves opp (og det er ikke mye) om dette hos mennesker og hund på nettet. Men er det noen andre som har hatt en hund med dette?

Hunden får spontant noen sår på hodet (alltid på toppen av hodet) og kan da blø dagelig i opp mot 2 uker. Før det slutter igjen. Dette er uten at det ligger en skade til grunn først. Det er uvisst for oss (og vet. har ingen svar) hvorvidt dette er koblet til det lave fibrinogennivået eller om det er noe eget (våteksem, parasitter, insektsbitt osv er utelukket).

Om noen har erfaringer eller kunnskap så ville det vært kjempeflott å høre om dette. Skriv gjerne om kunskap ang en bløder av det mer vanligere slaget også (hemofili A og B, von Willebrandt) da utfordringene nok kan bli noe av det samme. Dette er bare en valp, 6mnd, og problemene oppstod når hun var rundt 3-4mnd gammel.

Jeg nevner med vilje ikke rasen da det er en relativt uvanlig rase (og derfor lett å finne ut hvem hunden er fra om jeg nevner rase).

Skrevet

Kan ikke hjelpe deg med sykdommen, men hvorfor holde det så hemmelig? Om det er noe som kan være arvelig/vanlig på en rase så er det vel nettopp viktig å få dette ut i lyset?

Skrevet

Kan ikke hjelpe deg med sykdommen, men hvorfor holde det så hemmelig? Om det er noe som kan være arvelig/vanlig på en rase så er det vel nettopp viktig å få dette ut i lyset?

Det er ikke vanlig på rasen, det er aldri noen som er registrert med dette før iflg veterinærene som er kontaktet. Om noen skal gå ut med opplysninger om hunden så får det være oppdretter eller eier, ikke meg. Jeg har bare lovet å prøve å finne mer informasjon for å få et bedre bilde av hva som muligens kan forventes i fremtiden.

Dette er jo ganske godt utredet for de vanligere blødersykdommene, men akkurat hvordan det arter seg å ha en hund med disse sykdommene vet jeg lite om siden jeg aldri har vært i den situasjonen selv.

Skrevet

Er det vurdert blodoverføringer for å hjelpe på koaguleringen? Er den testes for Von Willebrandt og hemofili, slik at det er utelukket at det er en mutasjon av en av disse? Og det ligger ikke på linjene (iom at dette er arvelig)???

Om det er en spontan mutasjon er det jo vanskelig å vite noe, iom at det er ukjent, og man kan bare prøve tiltak som er kjent for å virke på lignenede sykdommer.

Skrevet

Er det vurdert blodoverføringer for å hjelpe på koaguleringen? Er den testes for Von Willebrandt og hemofili, slik at det er utelukket at det er en mutasjon av en av disse? Og det ligger ikke på linjene (iom at dette er arvelig)???

Om det er en spontan mutasjon er det jo vanskelig å vite noe, iom at det er ukjent, og man kan bare prøve tiltak som er kjent for å virke på lignenede sykdommer.

Hunden er testet for von Willebrandt og hemofili A + B. Disse sykdommene gir blødersykdommer på ulike koaguleringsfaktorer, og på denne er det altså fibrinogenet som er lavt (dette har ikke noe med hemofili A, B eller vW å gjøre).

Dette er jo et kjent fenomen, men dårlig kjent selv hos mennesker.

Pr dags dato føler vet at ingen behandlig er nødvendig, men hadde jo vært greit å vite noe om hva man kan forvente i fremtiden.

Skrevet

Er lever og leverfunksjon sjekket? Iom at det er her fibrogen dannes?

Levervennlig og styrkende kost skader iallefall ikke.

Takk for det tipset! Jeg viderebringer det til eier, forebygging er jo alltid bedre enn symptombehandling :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...