Gå til innhold
Hundesonen.no

9 beagler reddet fra laboratorie


Linepip
 Share

Recommended Posts

Fordi beaglene tilgir så lett, sier de her: http://www.youtube.com/user/BeagleFreedomProject#p/u/3/fXcL_gt7L-A (film av de 2 første beaglene de reddet)

Beaglen er jo liksom "min" rase.. kjenner det river ekstra i hjerteroten ja :cry: Skulle gjerne hatt beaglebølla mi her nå og gitt ham en gooood klem :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Orker ikke å se på linken grunnet høy grinefaktor her, men er ekstremt trist.

RETT ved der moren min bor og som jeg har bodd (i Asker) drives medisinsk dyreforsøk på hunder, har søkt det opp, og det avles blant annet valper der med sjeldne sykdommer med VILJE for å forske på disse, helt forferdelig! På sommertid er de ganske ofte ute i en stor inngjerdning heldigvis, så ekstremt mange hunder, sikkert rundt 30 stk som jeg så der en gang iallefall når jeg gikk tur. Helt inntil gjerdet ned mot veien satt en nyydelig Schæferhanne og kikket meg rett inn i øynene med sine dype/triste øyne og virket som han bare satt og sturet/ventet, huff så lei meg jeg ble da, hadde så insides lyst til å hoppe over gjerdet og få han med meg hjem..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi beaglene tilgir så lett

Jeg må si det høres ut som en pussig forklaring, faktisk ganske lite troverdig i mine øyne.

Når det er sagt..

Jeg synes hele greia her er ganske betenkelig.. Det er rart hvordan folk reagerer når hunder brukes i forsøk..

Hva tenker de samme menneskene om de mus, rotter, kaniner og fisk som brukes? Eller hva med kyr, hester, geiter og sauer?

Det gjøres mange dyreforsøk over hele verden, og vi kommer ikke bort fra det på mange mange år.

Når det er sagt er jeg selv delvis positiv til dyreforsøk, men da kun når det er for å fremme liv og helse hos dyr eller mennesker.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Orker ikke å se på linken grunnet høy grinefaktor her, men er ekstremt trist.

RETT ved der moren min bor og som jeg har bodd (i Asker) drives medisinsk dyreforsøk på hunder, har søkt det opp, og det avles blant annet valper der med sjeldne sykdommer med VILJE for å forske på disse, helt forferdelig! På sommertid er de ganske ofte ute i en stor inngjerdning heldigvis, så ekstremt mange hunder, sikkert rundt 30 stk som jeg så der en gang iallefall når jeg gikk tur. Helt inntil gjerdet ned mot veien satt en nyydelig Schæferhanne og kikket meg rett inn i øynene med sine dype/triste øyne og virket som han bare satt og sturet/ventet, huff så lei meg jeg ble da, hadde så insides lyst til å hoppe over gjerdet og få han med meg hjem..

Luftegården som brukes mest på Dal er vekk fra veien, jeg trodde faktisk det var den eneste jeg.

De har blant annet gjort et seriøst forsøk på Dachs der, de har avlet frem dagblinde hunder med vilje.. Dette har nå ført til at man har muligheten til å ha kontroll med spredning av sykdommen.

Jeg tror nok egentlig vi skal være svært glad for det som foregår der.. Det er dessverre langt mindre produksjon nå enn tidligere, og etter hva jeg har forstått er planen å legge ned driften.

Hvis du ser noen staffer som løper rundt i luftegården der er det IKKE forsøkshunder, bare så du vet det, da er det bare mine som er der for å ha det litt artig.. (Nei, området er ikke til bruk for hvem som helst!)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må si det høres ut som en pussig forklaring, faktisk ganske lite troverdig i mine øyne. Når det er sagt.. Jeg synes hele greia her er ganske betenkelig.. Det er rart hvordan folk reagerer når hunder brukes i forsøk.. Hva tenker de samme menneskene om de mus, rotter, kaniner og fisk som brukes? Eller hva med kyr, hester, geiter og sauer? Det gjøres mange dyreforsøk over hele verden, og vi kommer ikke bort fra det på mange mange år. Når det er sagt er jeg selv delvis positiv til dyreforsøk, men da kun når det er for å fremme liv og helse hos dyr eller mennesker.

Ja ikke vet jeg, det var det jeg fikk med meg i filmen jeg linket til.

Ang dyreforsøk er jeg villig til å ofre dyr til medisinske forsøk. Forsøk ift kosmetikk som ikke går på å fremme livskvalitet(som f.eks fuktighetskremer som jeg selv er avhengig av) syntest jeg er forkastelig.

Har selv møtt og hatt med å gjøre en fjordhest hoppe som hadde føllet sitt med i et slikt forsøk. (de brakk alle fire bena til føllet og derreter avlivet det, mens moren var i någenlunde nærheten) Og hun er totalforandret fra før og etter oppholdet der hvor forsøket fant sted. Dette var ver osteodrose eller va det nå heter de forsket på, hvorfor fjordhesten ikke var utsatt for dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forsøket på fjordhest omhandlet OCD (osteochondrose) og har vært mye omstridt...de brakk ikke alle fire beina på føll - de påførte dem bruskløsning - dette fordi at fjorhesten er den eneste hesterasen som ikke får OCD...husker ikke alle detaljene, men det var et verdifullt prosjekt (selv om jeg fikk vondt i magen av det). Hestene fikk smertelindring hele veien, og ble avlivet humant etterpå...

Hopper fratas føllene sine hele tiden, så om en hoppe forandrer personlighet av den grunn, bør hun kanskje ikke avles videre på??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er masse forsøk på dyr som er "ok", det vil si at jeg synes det er greit at noen veldig få dyr må lide litt for kanskje å redde veldig mange andre dyr eller mennesker. Veldig mange laboratorier er flinke med dyrene, og i Norge er de vel underlagt rimelig strenge regler for sånt. Selvfølgelig er det noen verstinger også, men det er ikke alltid dyrevernsorganisasjonene er så flinke til å skille mellom de som gjør det ordentlig, og de som faktisk behandler dyrene ille, og ikke minst de som forsker på viktig medisin kontra de som forsker på f.eks. sminke...

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forsøket på fjordhest omhandlet OCD (osteochondrose) og har vært mye omstridt...de brakk ikke alle fire beina på føll - de påførte dem bruskløsning - dette fordi at fjorhesten er den eneste hesterasen som ikke får OCD...husker ikke alle detaljene, men det var et verdifullt prosjekt (selv om jeg fikk vondt i magen av det). Hestene fikk smertelindring hele veien, og ble avlivet humant etterpå...

Hopper fratas føllene sine hele tiden, så om en hoppe forandrer personlighet av den grunn, bør hun kanskje ikke avles videre på??

Aha, jeg fikk høre alle bena, men det er vel blitt overdrevet da. Hoppen har aldri hatt problem med å bli avvent føll tidligere, men etter oppholde på hvor de nå enn var er hun veldig forandret i sin oppførsel på stall (ifølge ei som jeg kjenner som hadde med henne å gjøre før forsøket). Om hun har hatt føll i senere tid aner jeg rett å slett ikke. Den andre hoppa på stallen som var med i forsøket har ikke forandret seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Luftegården som brukes mest på Dal er vekk fra veien, jeg trodde faktisk det var den eneste jeg.

De har blant annet gjort et seriøst forsøk på Dachs der, de har avlet frem dagblinde hunder med vilje.. Dette har nå ført til at man har muligheten til å ha kontroll med spredning av sykdommen.

Jeg tror nok egentlig vi skal være svært glad for det som foregår der.. Det er dessverre langt mindre produksjon nå enn tidligere, og etter hva jeg har forstått er planen å legge ned driften.

Hvis du ser noen staffer som løper rundt i luftegården der er det IKKE forsøkshunder, bare så du vet det, da er det bare mine som er der for å ha det litt artig.. (Nei, området er ikke til bruk for hvem som helst!)

Ja, er Dal forsøksgård jeg snakker om, og det er veldig synlig langs veien.

Håper virkelig det legges ned, ingen valper skal bli dømt til en slik skjebne med vilje for å kunne redde andre, da må de heller gjøre humane forsøk på hunder som NATURLIG er født med sykdommer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mener å ha lest et sted at beagler er de mest brukte hundene i forsøk fordi de er veldig vennlige og har få arvelige sykdommer. Jeg har også hørt at det er fordi de har høyere smerteterskel enn andre hunder, men vet ikke helt om jeg trur på akkurat det.

Det er en del forskningsbeagler på skolen min, til alle studentenes fortvilelse. Men de er visst ikke tilknyttet skolen, men forskere som jobber der :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, er Dal forsøksgård jeg snakker om, og det er veldig synlig langs veien.

Håper virkelig det legges ned, ingen valper skal bli dømt til en slik skjebne med vilje for å kunne redde andre, da må de heller gjøre humane forsøk på hunder som NATURLIG er født med sykdommer.

Du vet at med den tankegangen vil mange arvelige lidelser ALDRI bli løst opp i? Man vil aldri finne ut hvorfor de får slike sykdommer..

Hva tenker du om kreftforskning og forskning på andre alvorlige lidelser hos mennesker da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du vet at med den tankegangen vil mange arvelige lidelser ALDRI bli løst opp i? Man vil aldri finne ut hvorfor de får slike sykdommer..

Hva tenker du om kreftforskning og forskning på andre alvorlige lidelser hos mennesker da?

Er fortsatt imot dyreforskning på den måten som forklart. Det finnes alternativer, mange mennesker med sjeldne lidelser/sykdommer selv velger å gjerne ville hjelpe til med å finne en årsak/kur til sykdommen, forskning etter sin død osv, eller som sagt human forskning på dyr som er født med en sykdom på naturlig vis.

Men nå orker jeg ikke ta denne diskusjonen lenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bodde like ved en forsøkskennel i min barndom, hvor de forsket på bl.a parvo. Jeg veit ikke helt hvor mange av dere som har sett valper dø av parvovirus, men jeg er i hvertfall glad for at de forsket på dette, sånn at mine fremtidige kan slippe lettere unna den sykdommen.

Jeg er også en av de som har en forholdsvis sjeldent sykdom, og sorry - jeg er faktisk glad for de medisinske forsøk på dyr de har hatt for å finne de medisinene jeg tar også jeg. Etter 7 år med smerter i varierende grad, har jeg hatt ett smertefritt år nå, fordi de har funnet en supermedisin som faktisk funker. Jeg klarer ikke å mene at dyreforsøk er unødvendig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er fortsatt imot dyreforskning på den måten som forklart. Det finnes alternativer, mange mennesker med sjeldne lidelser/sykdommer selv velger å gjerne ville hjelpe til med å finne en årsak/kur til sykdommen, forskning etter sin død osv, eller som sagt human forskning på dyr som er født med en sykdom på naturlig vis.

Men nå orker jeg ikke ta denne diskusjonen lenger.

Du har en svært merkelig tilnærming til dette..

Dersom forskning skulle foregått på dine prinsipper hadde det fortsatt dødd mennesker av tuberkulose i den vestlige verden.

Vi hadde også hatt kopper og en haug av andre kjipe sykdommer..

Og vaksiner? De hadde vi heller ikke hatt noe særlig av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...