Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan få hund?


Kattylatty
 Share

Recommended Posts

Jeg vet man egentlig ikke burde overtale foreldrene til å få hund. Jeg har allerede tenkt grundig over det og ha hund og alt. Jeg og moren min vil ha hund, men det vil ikke faren min. Jeg har virkelig prøvd å overtale han, men han lar seg absolutt ikke overtale. I tillegg er han allergisk, og ja, jeg vet det er en risk med hund når han er allergivennlig. Hver dag i flere år har jeg lest om allergivennlige hunder.

Uansett, hvordan skal jeg få overtalt faren min til å få hund?

Får jo heller ikke passet hunder eller noe siden de fleste hunder ikke er allergivennlige, og jeg ikke får testet om han tåler hundene på forhånd. Å gå tur med andres hunder er jo et alternativ, men jeg vil ha min egen hund som jeg kan trene selv og dra på små utstillinger og sånt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke ha kjøpt hund hvis min far var allergisk i tillegg være imot å ha hund.. Særlig hvis han er allergisk imot spyttet, så hjelper det heller ikke med allergisk hund. Allergien kan også bli værre, så dette er ikke noe å tulle med.

da får du heller prøve å bli kjent me noen som har hund du kan låne..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet jeg ikke hvor alergisk far din er men hardt fortalt så kan du be faren din om han kan være så snill å være syk hver dag til hunden har flyttet ut. Det er nemlig ikke altid at en alergiker tåler hunden selv om den skal være vennlig mot allergien.
Jeg ville prøvd den andre vegen å passet hunder. Og etterhvert kan det hende at det går bra med far din og at han får tro på at det vil gå bra. Eller det kan hende du kommer over en hund som du kan gå turer med og trene med på fast basis. Eller ingen ting fungerer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han har en venn med en alaskan malamute, og den tåler han helt fint! Har sittet i bilen hans med henne i baksete og hundehår overalt i flere timer uten å reagere, og han kan kose med henne uten reaksjon. Så noen hunder tåler han helt fint!

Kan fortsatt være allergisk imot sikkel.. Ei vennine av meg tåler det ok, med medisiner, hvis hunden er i nærheten, men ligger helt i ro.. Men hvis en hund feks slikker henne, uansett hvor lite, tettes hun fullstendig..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg ville droppet det om din far er allergisk, rett og slett fordi at jeg synes ikke det er greit og ta den sjangsen med et levende dyr.. Viss det ikke går bra må den omplasseres og det er ikke noe serlig. Ting kan skje uansett liksom, men her har dere en ting dere er klar over på forhånd og da synes ikke jeg det er greit.

Men et tips, fram til du flytter ut og kan kjøpe så mange hunder du vil, kan du ikke lage en tråd her, eller legge ut annonse på finn eller noe hvor du forteller hvor i landet du bor og at du har lyst til og ha en hund og trene og gå tur med.. Ikke helt det samme, men kanskje du finner noen i nærheten av deg selv som har en hund du kan låne nesten så mye du vil til og gå på tur med og trene litt med.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

jeg har hatt en hund siden jeg var tre år og jeg mistet han da jeg var 14 år så fikk jeg kjeft da jeg spurte om en ny hund jeg ble så sur at jeg nesten ble helt rød, jeg hadde han lenge han ble min beste venn og da jeg trengte noen og snakke med var han alltid der for meg jeg hadde gode karakterer, men så gikk han bort og jeg fikk kjempe dårlige karakterer jeg gikk fra en 5 til en 1 på tre dager denne terminen fikk jeg en 2,3 forrige termin hadde jeg 3,4 i snitt det er stor forskjell. jeg synes alle som får godt utbytte av og ha hund bør få ha en god venn og gå til som skubber deg i baken litt og piffer deg opp slik at du ikke sitter og henger med hodet hele tiden og blir mobbet av folk pga størrelsen og kondisjon klesstil og andre ting. jeg hadde rasmus som en opp piffer som hjalp meg hele tiden jeg hadde god kondosjon og jeg gikk turer hver dag, men nå skjønner jeg hva jeg har mistet for alltid, en bestevenn som hjalp til med alt og dyttet i baken når jeg var nedfor og dro tempoet opp når vi gikk tur og hjalp til når jeg ble mobbet han holdte allting borte som mobbingen og skrivings feilene vekk fra hodet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tråden ble startet i 2011, så det spørs om problemstillingen er aktuell for trådstarter fremdeles?

Oj...det så ikke jeg...var på mobilen istad og da var det kun Havanais som hadde svart på denne tråden, de andre innleggene var der ikke på mobilen, så jeg fikk ikke med meg at denne tråden var gammel...sorry... :ustol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for en flott tilbakemelding! Jeg er helt enig med deg. Jeg prøver virkelig å oppdra hunden min med klare grenser, og jeg har sett hvordan det gir resultater. Det kan absolutt være utfordrende med nye miljøer, spesielt med flere mennesker og distraksjoner. Jeg har prøvd å forklare familien min viktigheten av å være konsekvent, og de begynner å forstå at det ikke bare handler om å være streng, men om å gi hunden min trygghet gjennom rutiner. Ro-trening og pauser har også hjulpet mye når situasjonene blir for overveldende. Gradvis tilvenning er definitivt veien å gå!
    • Så herlig at ferien din har begynt, og at du og hunden din skal nyte den sammen! Det høres ut som dere kommer til å få masse kvalitetstid sammen, noe som er så viktig. Når det gjelder naboene og hundevennen din, det er jo flott at de har så mye tillit til deg, men jeg skjønner godt at du ikke vil overta flere hunder! Det er jo en stor forpliktelse, og det er viktig å kjenne sine egne grenser. Håper dere får en fantastisk ferie sammen, du og hunden din! ❤️
    • Odin var også dement mot slutten, og det var tøft. Han hadde ikke samme uroen, han var bare forvirret, og ville være inntil oss hele tiden (nok en kombinasjon av døvhet/blindhet også). Vi fikk Eldepryl hos Renate Nydal, det hjalp litt en stund på uroen, men ikke store forandringer. Kan være verdt forsøket.
    • Du kan ta pulsen ved å kjenne på blodåren som går ned på innsiden av låret.
    • Frøkna her begynner å bli dement, og det er utrolig vanskelig å forholde seg til. Så snart det er "dødtid" hjemme begynner hun enten å vandre frem og tilbake, eller å gå i ring. Hvis jeg avbryter henne og tar henne med ut på tur eller trening "våkner" hun og er seg selv igjen, men hun må altså ha mental input hele tiden for å ikke gå inn i disse tvangshandlingene. Jeg antar at det i stor grad skyldes kjedsomhet og uro, men ettersom hun har en ødelagt skulder er det ikke mulig å gå lange turer med henne heller. Lite fysisk aktivitet bidrar helt sikkert til problemet. Hun går på Karsivan, men synes ikke det hjelper så veldig. Det er ikke noe særlig til livskvalitet sånn som hun har det nå, men jeg kan jo ikke underholde henne konstant. Er det noen som har hatt dement hund som har noen tips til hva jeg kan gjøre for henne? Andre typer medisiner som hjelper?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...