Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg vet man egentlig ikke burde overtale foreldrene til å få hund. Jeg har allerede tenkt grundig over det og ha hund og alt. Jeg og moren min vil ha hund, men det vil ikke faren min. Jeg har virkelig prøvd å overtale han, men han lar seg absolutt ikke overtale. I tillegg er han allergisk, og ja, jeg vet det er en risk med hund når han er allergivennlig. Hver dag i flere år har jeg lest om allergivennlige hunder.

Uansett, hvordan skal jeg få overtalt faren min til å få hund?

Får jo heller ikke passet hunder eller noe siden de fleste hunder ikke er allergivennlige, og jeg ikke får testet om han tåler hundene på forhånd. Å gå tur med andres hunder er jo et alternativ, men jeg vil ha min egen hund som jeg kan trene selv og dra på små utstillinger og sånt!

Skrevet

Jeg ville ikke ha kjøpt hund hvis min far var allergisk i tillegg være imot å ha hund.. Særlig hvis han er allergisk imot spyttet, så hjelper det heller ikke med allergisk hund. Allergien kan også bli værre, så dette er ikke noe å tulle med.

da får du heller prøve å bli kjent me noen som har hund du kan låne..

Skrevet

Nå vet jeg ikke hvor alergisk far din er men hardt fortalt så kan du be faren din om han kan være så snill å være syk hver dag til hunden har flyttet ut. Det er nemlig ikke altid at en alergiker tåler hunden selv om den skal være vennlig mot allergien.
Jeg ville prøvd den andre vegen å passet hunder. Og etterhvert kan det hende at det går bra med far din og at han får tro på at det vil gå bra. Eller det kan hende du kommer over en hund som du kan gå turer med og trene med på fast basis. Eller ingen ting fungerer.

Skrevet

Han har en venn med en alaskan malamute, og den tåler han helt fint! Har sittet i bilen hans med henne i baksete og hundehår overalt i flere timer uten å reagere, og han kan kose med henne uten reaksjon. Så noen hunder tåler han helt fint!

Skrevet

Han har en venn med en alaskan malamute, og den tåler han helt fint! Har sittet i bilen hans med henne i baksete og hundehår overalt i flere timer uten å reagere, og han kan kose med henne uten reaksjon. Så noen hunder tåler han helt fint!

Kan fortsatt være allergisk imot sikkel.. Ei vennine av meg tåler det ok, med medisiner, hvis hunden er i nærheten, men ligger helt i ro.. Men hvis en hund feks slikker henne, uansett hvor lite, tettes hun fullstendig..

Skrevet

Nei, jeg ville droppet det om din far er allergisk, rett og slett fordi at jeg synes ikke det er greit og ta den sjangsen med et levende dyr.. Viss det ikke går bra må den omplasseres og det er ikke noe serlig. Ting kan skje uansett liksom, men her har dere en ting dere er klar over på forhånd og da synes ikke jeg det er greit.

Men et tips, fram til du flytter ut og kan kjøpe så mange hunder du vil, kan du ikke lage en tråd her, eller legge ut annonse på finn eller noe hvor du forteller hvor i landet du bor og at du har lyst til og ha en hund og trene og gå tur med.. Ikke helt det samme, men kanskje du finner noen i nærheten av deg selv som har en hund du kan låne nesten så mye du vil til og gå på tur med og trene litt med.. :)

  • 1 year later...
Skrevet

jeg har hatt en hund siden jeg var tre år og jeg mistet han da jeg var 14 år så fikk jeg kjeft da jeg spurte om en ny hund jeg ble så sur at jeg nesten ble helt rød, jeg hadde han lenge han ble min beste venn og da jeg trengte noen og snakke med var han alltid der for meg jeg hadde gode karakterer, men så gikk han bort og jeg fikk kjempe dårlige karakterer jeg gikk fra en 5 til en 1 på tre dager denne terminen fikk jeg en 2,3 forrige termin hadde jeg 3,4 i snitt det er stor forskjell. jeg synes alle som får godt utbytte av og ha hund bør få ha en god venn og gå til som skubber deg i baken litt og piffer deg opp slik at du ikke sitter og henger med hodet hele tiden og blir mobbet av folk pga størrelsen og kondisjon klesstil og andre ting. jeg hadde rasmus som en opp piffer som hjalp meg hele tiden jeg hadde god kondosjon og jeg gikk turer hver dag, men nå skjønner jeg hva jeg har mistet for alltid, en bestevenn som hjalp til med alt og dyttet i baken når jeg var nedfor og dro tempoet opp når vi gikk tur og hjalp til når jeg ble mobbet han holdte allting borte som mobbingen og skrivings feilene vekk fra hodet.

Skrevet

Syntes du skal vise dette innlegget til familien din dersom du syntes det er vanskelig å prate med dem, her har du fått frem hvor mye positivt det er for deg å ha en hund i livet ditt ;)

Lykke til, håper du får lov til å få en bestevenn til :)

  • Like 1
Skrevet
Tråden ble startet i 2011, så det spørs om problemstillingen er aktuell for trådstarter fremdeles?

Oj...det så ikke jeg...var på mobilen istad og da var det kun Havanais som hadde svart på denne tråden, de andre innleggene var der ikke på mobilen, så jeg fikk ikke med meg at denne tråden var gammel...sorry... :ustol:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...