Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan få hund?


Kattylatty
 Share

Recommended Posts

Jeg vet man egentlig ikke burde overtale foreldrene til å få hund. Jeg har allerede tenkt grundig over det og ha hund og alt. Jeg og moren min vil ha hund, men det vil ikke faren min. Jeg har virkelig prøvd å overtale han, men han lar seg absolutt ikke overtale. I tillegg er han allergisk, og ja, jeg vet det er en risk med hund når han er allergivennlig. Hver dag i flere år har jeg lest om allergivennlige hunder.

Uansett, hvordan skal jeg få overtalt faren min til å få hund?

Får jo heller ikke passet hunder eller noe siden de fleste hunder ikke er allergivennlige, og jeg ikke får testet om han tåler hundene på forhånd. Å gå tur med andres hunder er jo et alternativ, men jeg vil ha min egen hund som jeg kan trene selv og dra på små utstillinger og sånt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke ha kjøpt hund hvis min far var allergisk i tillegg være imot å ha hund.. Særlig hvis han er allergisk imot spyttet, så hjelper det heller ikke med allergisk hund. Allergien kan også bli værre, så dette er ikke noe å tulle med.

da får du heller prøve å bli kjent me noen som har hund du kan låne..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet jeg ikke hvor alergisk far din er men hardt fortalt så kan du be faren din om han kan være så snill å være syk hver dag til hunden har flyttet ut. Det er nemlig ikke altid at en alergiker tåler hunden selv om den skal være vennlig mot allergien.
Jeg ville prøvd den andre vegen å passet hunder. Og etterhvert kan det hende at det går bra med far din og at han får tro på at det vil gå bra. Eller det kan hende du kommer over en hund som du kan gå turer med og trene med på fast basis. Eller ingen ting fungerer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han har en venn med en alaskan malamute, og den tåler han helt fint! Har sittet i bilen hans med henne i baksete og hundehår overalt i flere timer uten å reagere, og han kan kose med henne uten reaksjon. Så noen hunder tåler han helt fint!

Kan fortsatt være allergisk imot sikkel.. Ei vennine av meg tåler det ok, med medisiner, hvis hunden er i nærheten, men ligger helt i ro.. Men hvis en hund feks slikker henne, uansett hvor lite, tettes hun fullstendig..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg ville droppet det om din far er allergisk, rett og slett fordi at jeg synes ikke det er greit og ta den sjangsen med et levende dyr.. Viss det ikke går bra må den omplasseres og det er ikke noe serlig. Ting kan skje uansett liksom, men her har dere en ting dere er klar over på forhånd og da synes ikke jeg det er greit.

Men et tips, fram til du flytter ut og kan kjøpe så mange hunder du vil, kan du ikke lage en tråd her, eller legge ut annonse på finn eller noe hvor du forteller hvor i landet du bor og at du har lyst til og ha en hund og trene og gå tur med.. Ikke helt det samme, men kanskje du finner noen i nærheten av deg selv som har en hund du kan låne nesten så mye du vil til og gå på tur med og trene litt med.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

jeg har hatt en hund siden jeg var tre år og jeg mistet han da jeg var 14 år så fikk jeg kjeft da jeg spurte om en ny hund jeg ble så sur at jeg nesten ble helt rød, jeg hadde han lenge han ble min beste venn og da jeg trengte noen og snakke med var han alltid der for meg jeg hadde gode karakterer, men så gikk han bort og jeg fikk kjempe dårlige karakterer jeg gikk fra en 5 til en 1 på tre dager denne terminen fikk jeg en 2,3 forrige termin hadde jeg 3,4 i snitt det er stor forskjell. jeg synes alle som får godt utbytte av og ha hund bør få ha en god venn og gå til som skubber deg i baken litt og piffer deg opp slik at du ikke sitter og henger med hodet hele tiden og blir mobbet av folk pga størrelsen og kondisjon klesstil og andre ting. jeg hadde rasmus som en opp piffer som hjalp meg hele tiden jeg hadde god kondosjon og jeg gikk turer hver dag, men nå skjønner jeg hva jeg har mistet for alltid, en bestevenn som hjalp til med alt og dyttet i baken når jeg var nedfor og dro tempoet opp når vi gikk tur og hjalp til når jeg ble mobbet han holdte allting borte som mobbingen og skrivings feilene vekk fra hodet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tråden ble startet i 2011, så det spørs om problemstillingen er aktuell for trådstarter fremdeles?

Oj...det så ikke jeg...var på mobilen istad og da var det kun Havanais som hadde svart på denne tråden, de andre innleggene var der ikke på mobilen, så jeg fikk ikke med meg at denne tråden var gammel...sorry... :ustol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...