Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan få hund?


Kattylatty
 Share

Recommended Posts

Jeg vet man egentlig ikke burde overtale foreldrene til å få hund. Jeg har allerede tenkt grundig over det og ha hund og alt. Jeg og moren min vil ha hund, men det vil ikke faren min. Jeg har virkelig prøvd å overtale han, men han lar seg absolutt ikke overtale. I tillegg er han allergisk, og ja, jeg vet det er en risk med hund når han er allergivennlig. Hver dag i flere år har jeg lest om allergivennlige hunder.

Uansett, hvordan skal jeg få overtalt faren min til å få hund?

Får jo heller ikke passet hunder eller noe siden de fleste hunder ikke er allergivennlige, og jeg ikke får testet om han tåler hundene på forhånd. Å gå tur med andres hunder er jo et alternativ, men jeg vil ha min egen hund som jeg kan trene selv og dra på små utstillinger og sånt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke ha kjøpt hund hvis min far var allergisk i tillegg være imot å ha hund.. Særlig hvis han er allergisk imot spyttet, så hjelper det heller ikke med allergisk hund. Allergien kan også bli værre, så dette er ikke noe å tulle med.

da får du heller prøve å bli kjent me noen som har hund du kan låne..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet jeg ikke hvor alergisk far din er men hardt fortalt så kan du be faren din om han kan være så snill å være syk hver dag til hunden har flyttet ut. Det er nemlig ikke altid at en alergiker tåler hunden selv om den skal være vennlig mot allergien.
Jeg ville prøvd den andre vegen å passet hunder. Og etterhvert kan det hende at det går bra med far din og at han får tro på at det vil gå bra. Eller det kan hende du kommer over en hund som du kan gå turer med og trene med på fast basis. Eller ingen ting fungerer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han har en venn med en alaskan malamute, og den tåler han helt fint! Har sittet i bilen hans med henne i baksete og hundehår overalt i flere timer uten å reagere, og han kan kose med henne uten reaksjon. Så noen hunder tåler han helt fint!

Kan fortsatt være allergisk imot sikkel.. Ei vennine av meg tåler det ok, med medisiner, hvis hunden er i nærheten, men ligger helt i ro.. Men hvis en hund feks slikker henne, uansett hvor lite, tettes hun fullstendig..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg ville droppet det om din far er allergisk, rett og slett fordi at jeg synes ikke det er greit og ta den sjangsen med et levende dyr.. Viss det ikke går bra må den omplasseres og det er ikke noe serlig. Ting kan skje uansett liksom, men her har dere en ting dere er klar over på forhånd og da synes ikke jeg det er greit.

Men et tips, fram til du flytter ut og kan kjøpe så mange hunder du vil, kan du ikke lage en tråd her, eller legge ut annonse på finn eller noe hvor du forteller hvor i landet du bor og at du har lyst til og ha en hund og trene og gå tur med.. Ikke helt det samme, men kanskje du finner noen i nærheten av deg selv som har en hund du kan låne nesten så mye du vil til og gå på tur med og trene litt med.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

jeg har hatt en hund siden jeg var tre år og jeg mistet han da jeg var 14 år så fikk jeg kjeft da jeg spurte om en ny hund jeg ble så sur at jeg nesten ble helt rød, jeg hadde han lenge han ble min beste venn og da jeg trengte noen og snakke med var han alltid der for meg jeg hadde gode karakterer, men så gikk han bort og jeg fikk kjempe dårlige karakterer jeg gikk fra en 5 til en 1 på tre dager denne terminen fikk jeg en 2,3 forrige termin hadde jeg 3,4 i snitt det er stor forskjell. jeg synes alle som får godt utbytte av og ha hund bør få ha en god venn og gå til som skubber deg i baken litt og piffer deg opp slik at du ikke sitter og henger med hodet hele tiden og blir mobbet av folk pga størrelsen og kondisjon klesstil og andre ting. jeg hadde rasmus som en opp piffer som hjalp meg hele tiden jeg hadde god kondosjon og jeg gikk turer hver dag, men nå skjønner jeg hva jeg har mistet for alltid, en bestevenn som hjalp til med alt og dyttet i baken når jeg var nedfor og dro tempoet opp når vi gikk tur og hjalp til når jeg ble mobbet han holdte allting borte som mobbingen og skrivings feilene vekk fra hodet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tråden ble startet i 2011, så det spørs om problemstillingen er aktuell for trådstarter fremdeles?

Oj...det så ikke jeg...var på mobilen istad og da var det kun Havanais som hadde svart på denne tråden, de andre innleggene var der ikke på mobilen, så jeg fikk ikke med meg at denne tråden var gammel...sorry... :ustol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Egen plass i sofaen var en lur løsning ja, takk for tips! 
    • Stikkordet her er å være konsekvent, og ha tydelige signaler. Våre hunder fikk lov å være i sofaen hjemme, men ikke hos mine foreldre. Jeg mistenker dog at de hadde sneket seg opp i sofaen om de hadde fått være alene i stuen hos mine foreldre, men de prøvde seg sjelden ellers. Helt til minstemann lærte at han fikk lov når teppet hans lå der. Og det er forsåvidt en mulig løsning. La hunden få lov til å være i sofaen, men kun på sitt eget teppe. Da kan man ta teppet bort når man skal ha gjester, f.eks. Teppet blir da et tydelig fysisk signal på når det er lov og ikke. Satte hunden min poten utenfor teppet så var det umiddelbart ned fra sofaen. Men jeg vil nok være supernøye på at hunden ikke har tilgang til sofaen alene før den er ganske trygg alene og drillet på at sofaen er forbudt område uten tillatelse.
    • Hei! Får snart valp i hus og ønsker å være konsekvent og tydelig med treningen fra starten av. Har et dilemma når det gjelder det å la hunden være i sofa og seng(min seng altså). Jeg ønsker ikke at hunden skal hoppe opp i sofaen uten lov eller uten invitasjon. Jeg passet en hund en gang som tok det som en selvfølge at den skulle oppi alt av senger og sofaer, og det ble et problem når det var gjørmete og våte poter, løpetid, besøk som ikke likte hunder osv. Passet også en hund som ikke fikk lov, men jeg lot den komme opp i sofaen EN gang, og da forventet den at det var lov hele tiden... Jeg har egentlig lyst til å kunne kose med hunden i sofaen når hunden er ren og tørr. Er det overkommelig å trene hunden til å kun komme opp i møbler på invitasjon, eller bør man være konsekvent på at dette ikke er lov? Og om man satser på å trene på at den skal inviteres opp, hvordan går det da når den er alene hjemme? Hører stadig vekk at folk angrer på at de ikke var mer konsekvente med hundene tidligere. Noen som har erfaringer med dette som vil dele de med meg? På forhånd takk!   
    • Vi er en familie som ser etter en labrador retriever som både skal være en trygg familiehund og god turkamerat. Vi er relativt aktive, glade å gå på tur, har hytte på fjellet, tilgang på hytte ved sjøen, og bor på østlandet i et hus med en romslig hage og nærhet til marka. Barna i familien er 8+ år. Vi er nybegynnere å regne når det gjelder å eie hund, men har hunder i nær familie og far i familien er vokst opp veldig nærme besteforeldre som under oppveksten hadde tre labradorer på rad. Det er viktig for oss at hunden kan passe i en familiesetting, men samtidig være aktiv og glad i å komme seg ut: Trene apport og søk, være med på telttur, lange langrennsturer, joggetur, fisketurer osv. Far er jeger og kan tenke seg å ha hunden med som apporterende kompis i skogen/fjellet. Og som kan trene apport i skogstjern når fisken ikke vaker. Robust gemytt og godt lynne et must, så den må også klare å slappe av når den er hjemme og ha en fungerende "av-knapp". Så vi ønsker ingen kraftig hund med kortere ben som man kan få inntrykk av at en del av utstillingslinjene kan bli. Vi er i dialog med noen oppdrettere av jaktlabrador, men skulle også gjerne kommet i kontakt med noen oppdrettere som er seriøse og som avler frem "lettere" labradorer som ikke nødvendigvis utelukkende er fra jaktlinjer. Noen anbefalinger?
    • Ånei kjære deg, så uutholdelig trist!! Ord blir så fattige, men jeg kjenner det i hele kroppen hvor tomt og stille alt blir i en slik situasjon. Kondolerer!! RIP Ariel❤️❤️❤️
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...