Gå til innhold
Hundesonen.no

Han slipper apporten...


Aya

Recommended Posts

Puma elsker å apportere, og han henter alt, uansett, men jeg sliter litt med at han slipper apporten istedet for å komme inn i utgangstilling og avlevere.. Har en viss anelse om at det går ann å baklengskjede dette, kanskje spesielt fordi han er utrolig dyktig på å gå og hente apporten.. hjelp?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Puma elsker å apportere' date=' og han henter alt, uansett, men jeg sliter litt med at han slipper apporten istedet for å komme inn i utgangstilling og avlevere.. Har en viss anelse om at det går ann å baklengskjede dette, kanskje spesielt fordi han er utrolig dyktig på å gå og hente apporten.. hjelp?[/quote']

Ja det er helt vanlig at hunden må igjennom den fasen med å slippe apporten for tidlig. Det er helt kurant å shape den derfra og inn. Pia var ram til å spytte den ut alt for tidlig så jeg bare ignorerte det og forsterket at hun holdt fast. Jeg var nødt til å isolere det momentet slik at det ikke var med i noen kjede av andre momenter hun kunne. Bare forsterke hold fast og intet annet og at hunden kun slipper den på "takk" Husk når du baklengskjeder, må du bare ha med momenter hunden kan i kjeden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Treningstips klippet ut fra Fannys dagbok på http://www.klickerklok.se:

"Under dagen har jag och Missy varit ute i trädgården och tränat på apportering av uppletandeföremål. Helt plötsligt känns det som att jag har en fungerande strategi för att få bort omtagen även med vanlig apportbock. Idag tränade vi med en handske, och jag fokuserade på avlämningarna. Målet var att få henne att hela tiden hålla föremålet hårt, med stängd mun. Hon låter det gärna hänga och dingla lite när det är safe, och jag tror att det är en av anledningarna till att det gärna blir lite slarvigt ibland. Mitt kriterium blev alltså hårt grepp om föremålet. Missy har lärt sig sedan tidigare att hålla fast även om jag slår eller tar i föremålet, men hon är också väldigt bra på att läsa situationer, så hon vet direkt om jag vill att hon ska lämna direkt i handen eller hålla fast. Idag suddade jag ut gränserna lite, och tränade henne till att hålla fast även om jag bara sög tag i föremålet när hon gjorde en ingång. Jag kunde mot slutet av passet egentligen göra vad som helst, lyfta upp hela hunden i handsken, dra tag i den när hon kom mot mig, låtsas att jag gjorde som jag brukar när hon ska släppa leksaker etc. Och jag tyckte att jag fick mycket bättre grepp. Inga omtag vid ingångarna i alla fall. Mest gjorde jag bara ingångar eller gav henne föremålet vid sidan, men ibland fick hon springa ut ca. 10-15 meter och leta lite efter det (handsken smälte in rätt bra i det lövtäckta gräset)."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...