Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Amigo er nettopp parret med ei finsk tispe og dersom det blir valper så skal jeg overta en sjølv.

Så for den nederlandske tispa er det ikke aktuelt med parringsvalp. Jeg ønsker jo ikke å skremme vannet av folk med blodpriser, men samtidig så sier min klubb at jeg ikke må selge meg for billig heller. Og siden jeg er grønn på området så vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre.

Skrevet

Jeg ønsker jo ikke å skremme vannet av folk med blodpriser, men samtidig så sier min klubb at jeg ikke må selge meg for billig heller.

Jeg synes ikke det kan kalles å selge seg billig hvis du tar markedspris. Og hvis markedsprisen på parringer av nederlandske tisper er 4000, så er det det. Det må jo dessuten utvilsomt virkelig være en fjær i hatten at en nederlandsk oppdretter er villig til å reise til Norge for å parre med din hund? Med en såpass sjelden rase skader det vel ikke å ta vare på den goodwill man kan få i rasens hjemland. Om du ikke skal ha flere nye hunder nå, kan det jo komme en dag at det kan være greit å ha gode kontakter.

  • Like 4
Guest Belgerpia
Skrevet

Kan du ikke bare maile en annen nederlandsk oppdretter og spørre hva vanlig paringspris i Holland er da, du behøver ikke å si at du har fått en forespørsel - men at du er på utkikk etter en hannhund til ei tispe og lurer på hva paringsprisen er. Da får du jo vite det.

Men altså - generelt så ligger prisene nedover på ett annet nivå der og jeg synes det er greit å følge det landets pris om man får en forespørsel derfra.

Skrevet
Men, skal man da betale norsk pris for bruk av utenlandske hannhunder?

Man betaler det hannhundeier forlanger :). Men det kan være smart å sjekke opp hva vanlig pris for parring i det landet er, for det kan jo være noen som prøver seg på å øke prisen bare fordi man kommer fra Norge og er "rik" :D.

Skrevet

En avtale om parring er en deal mellom tispe- og hannhundeier. Om man vil gi vekk parringer på sin hann, eller ta dobbel pris av hva alle andre gjør, så står man selvsagt helt fritt til det.

Jeg ser an tispen og eierne til tispen - tar fast pris, men da vi fikk en sånn "whoops"-forespørsel på Crufts av tispeeieren til Verdensvinneren de siste to år + res CC på Crufts, så ville de betale i cash der og da, og hadde x antall pund. Det var ikke store jobben for meg å la dem parre seg (etter utst. + dagen etter), så de fikk det relativt billig nettopp fordi man da gjorde opp der og da, og jeg vet at valpeprisen i Ungarn er ikke det samme som her uansett. Ikke visste vi jo om det skulle bli valper heller - så vi tok liksom en risiko begge to.

Det ble 9 valper og alle var fornøyde (fikk bl.a. Europa og VV-juniorvinneren året etter!).

Andre store oppdrettere i inn og utland har fått 'nei, dessverre' - uansett hvor mye "pondus" de synes de har.. Jeg kan også undertegner parringsbeviset lenge før jeg får betaling for valpene, nettopp fordi jeg kun låner bort til folk jeg stoler på.

Så tja, det er en tillitserlæring begge veier.

Jeg vurderer parrigsavgiften ca slik: at hvis man får et gjennomsstort kull for rasen betaler man ca det samme som 1 valpepris (på beardiser er det 6 valper). Dvs 1500,- for parring og 1500,- pr valp (totalt 10.500), får man færre valper vil det jo bli 1500,- mindre pr valp.

Selve sprangavgiften er kun betaling for "jobben" og muligheten til å få bruke den hannen. Og i mange, mange tilfeller er det vel kanskje gutta' som har de lengste merittlistene, titlene og, hvis man er heldig, har han også avkom fra tidligere så man kan føle seg litt sikrere på hva man kan forvente seg.

Sist gang (kull presentert her på Sonen) ville jeg veldig gjerne ha parringsvalp, og da ble det heldigvis 7 stk. Hadde vært skikkelig kjipt hvis det bare ble en eller to, liksom. Eller hvis valpene ikke holdt den standarden man ønsker, eller det kun kom feil kjønn, etc. Men da hadde man selvsagt reforhandlet litt...

Susanne

  • Like 1
Skrevet

Linux er paret tre ganger, to ganger med svenske tisper (ikke så stor forskjell fra Norge men litt) og en gang med en Estisk tispe (relativt stor forskjell). Jeg tar alltid det som er vanlig pris i det landet oppdretter kommer fra. For den Estiske oppdretteren ville norsk pris betydd en nesten uoverkommelig utgift når hun i tillegg skulle kjøre hit, overnatte osv osv, så norske priser ville vært urimelig. Og siden jeg ikke gjør dette for pengene så syns jeg det er greit å være litt fair, så lenge man får en grei pris i forhold til innsatsen man faktisk legger ned i utstilling, trening, prøver, tester osv... Man går jo aldri i pluss uansett;)

  • Like 1
Skrevet

Jeg synes 4000 var veldig lite jeg da. Men meg om det kanskje?

Uansett - jeg tenker som tispeeier at er jeg ute etter "det beste" må jeg ut med litt mer enn om jeg tar en halvveis godt merittert hund som er helt "ordinær" i så måte. Så har man en hund man har brukt ressurser i form av penger og tid på, så synes jeg man kan forlange en pris deretter. Selvsagt ikke noen ranspris, men det skal kunne være en fordel å ha investert tid i bikkja når alt kommer til alt. Men slik er sikkert praksisen veldig ulik fra rase til rase. På papillon vet jeg at prisen for å få låne velmeritterte hanner fra utlandet kan være så høy at det er til å bli flau av. Og det er jo heller ikke ok, spør du meg. En gylden middelvei er kanskje en grei løsning. En valp er jo en god betaling, men det er ikke alltid spesielt praktisk.

Guest Belgerpia
Skrevet

Sjekket med en oppdretter i Holland; normal valpepris er maks 750 Euro ( ca 5400).

Vel, da gjør du det enkelt - du mailer og sier at prisen er 750 euro og så er du ferdig med det. Det er normalen å ta prisen for en valp så det burde de synes er greit.

Guest Dratini
Skrevet

Nytt spørsmål; jeg har fått en henvendelse fra Nederland om parring med min hannhund. Denne gangen vil tispeeier komme til Norge og bli til parring er gjennomført.

Jeg har fått tilsendt et standard formular fra den nederlandske klubben som sier at fast pris til hannhundeier er rundt 4000 totalt. En valp av min rase kjøpt i Norge ligger rundt 14000 kroner.

Så hva skal jeg si til nederlenderne? At vi bør følge norske priser dersom det skal være aktuelt å bruke ham? Klubben min sier at nederlendere sjelden reiser ut av landet for å parre tispene sine og at de opererer med nederlandske priser og nok ikke vet at det er andre kostnader her til lands.

Trenger noen gode råd for jeg må gi dem et svar på mailen.

Vi var til Nederland for å pare vår ene tispe (i 2008). Vi betalte det hannhundeieren forlangte (ingen sprangavgift, men 10% av salgssum pr valp). Er "gjengs" innad i rasen at man betaler hannhundeieren 10% av salgssum og veldig ofte forlanger ikke hannhundeieren noen sprangavgift (i utlandet), men vet at noen svenske hannhundeiere forlanger sprangavgift uansett hvor tispen kommer fra aner ikke hvordan det er i Norge, da vi aldri har brukt norskeid hannhund.

Samme skjedde da vi var på Åland og paret, 10% av salgssum pr valp og ingen sprangavgift.

Skrevet

Jeg betalte 1000€ som engangssum for bruk av belgisk hannhund i 2010.

Om prisen ligger opp til 750€ på rasen i Nederland, ville jeg lagt meg på det.

Skrevet

750€....

Off topic beklager, men jeg må bare spørre: hvordan får du til Euro-tegnet på tastaturet ditt? Hva taster du? Alt + en annen tast eller et tall...?

Skrevet

Off topic beklager, men jeg må bare spørre: hvordan får du til Euro-tegnet på tastaturet ditt? Hva taster du? Alt + en annen tast eller et tall...?

Trykk Alt Gr + 3

Skrevet

Nå forventet jeg lang avhandling om hva du har bestemt :lol:

Hihi, jeg visste det var noe jeg glemte!

Jeg har snakket mer med den nederlandske oppdretteren jeg spurte, og hun fortalte at prisene ble fastsatt hvert år av den nederlandske foreningen. Så jeg kommer til å holde meg til den prisen - altså 650 €.

  • Like 1
Skrevet

Vi tar 10% av kjøpssummen i både sprangavgift og per valp. Men jeg vet det er endel som tar grådig mye mer pga titler på hundene, nå har jo ikke jeg rase som brukes til noe særlig, så da er det selvsagt snakk om utstillingstitler, å de forsvarer sprangavgift/valpeavgift med at "noen må være med å hjelpe økonomisk for at vi kan stille så mye", å det blir ikke helt fair i mine øyner. OM jeg velger en hannhund med milelange titler (ikke tilfellet i noen av kullene mine) så er det overhodet IKKE titlene som gjør at jeg velger nevnte hund... Lange titler på bikkja gir ikke nødvendigvis bedre avkom :P

Guest Dratini
Skrevet

Lange titler på bikkja gir ikke nødvendigvis bedre avkom :P

Nå blir dette "litt" OT, men kommer med det likevel.

Da vi skulle ha vårt B-kull ble vi beskyldt for å avle på titler. Det vedkommende ikke visste var at hannen kun var champion i sitt eget land da vi tok kontakt, men innen paringen fant sted hadde denne rekken blitt adskillig mye lengre (eier som ble bitt av utstillingsbasillen).

Og om man skulle "avle" på utstillingtitler, burde man heller pare med faren til den hannen, da den har vist at den gir eksteriørt gode avkom ;)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...