Gå til innhold
Hundesonen.no

Piercing i tunga.


tm100021

Recommended Posts

Jeg hadde. Tok den ut for 2 uker siden.

Ikke spør meg hvorfor jeg gjorde det. :roll: (Tok den ut)

Har hatt det 2 ganger.

De holder tunga di ute med en "klype" eller nå hva det kalles, også stikke

pierceren en hul nål gjennom.

Så stikker han piercingen gjennom den hule nålen, drar ut nålen og thats it.

Done in 2 min. :D

Ikke no vondt. Så lenge du har "normal" smerteterskel.

Er vel ikke noe som heter "normal" smerteterskel. Hihi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har. Har hatt det to ganger. Første gangen hadde jeg den i et år, men måtte ta den ut i forbindelse med fødselen.

Nå har jeg hatt den i 1,5 år. :D

Ikke no vondt i det heletatt. Og om du spiser på isbiter og drikker iskald cola eller noe rett etterpå slipper du hevelse også.

Siste gangen var det første jeg gjorde å kjøpe meg en iskald pepsi max og jeg slapp hevelse i det heletatt. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt to ganger, er ikke noe vondt, men fikk litt vondt i halsen i noen dager etterpå. Fikk vondt og tunga hovna opp etter ett års tid, så jeg tok den ut. Halvt år etterpå tok jeg hull på ny, som jeg har hatt i ca 7 år. Tok den ut i sommer ved et sykehusopphold og glemte å ta den i igjen før det grodde igjen :roll: gidder ikke ta nytt :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjorde det i september en gang. Tror det er noen sider ang. peircing i tunga her på "Alt mulig" fra før, hvis du blar litt tilbake :)

Ikke noe vondt, kjente ingenting jeg. Var flink til å suge på isbiter de første to dagene, og slapp dermed den verste hevelsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei det tørr jeg ikke. har så kort tunge at jeg kommer sikkert til å dø av smerte når de strekker den ut.. *au* Nei huff, tunga og brystene er to plasser jeg kunne ha tatt, men som jeg aldri tør å gjøre. Dessuten er jeg alltid ekstremt plaget med betennesle, så jeg har ikke engang i ørene, så skal holde meg borte fra gjennomhulling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil ha! Men mamma dreper meg hvis jeg gjør det..

Har i øyenbrynet og det mener hun er nok

la morradi drepe deg da vell, hvor ofte ser'a inni munn din a? :wink: Dessuten, er ikke du gammal nok til å bestemme det sjøl? Jeg tok i nesa uten at jeg fikk lov av mamma. høhø. hu ble litt furt, men hu kan ikke være sur på meg resten av livet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei ettersom at jeg snakker med henne nesten hver dag så vil hun se det rimelig fort. Dessuten så har hun sagt klart fra til meg at er det én plass jeg IKKE får ta piercong så er det i tunga (pga det er i munnen) og da får jeg heller tolme meg til jeg er 18 (7 mnd igjen 8) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...