Gå til innhold
Hundesonen.no

Tispe eller hannhund?


Recommended Posts

Skrevet

Krysser fingrene for en hund på 3,5-4 kg, hannhund eller tispe :D Så digre papillons som den på bildet over appellerer ikke til meg, da hadde jeg ikke kjøpt meg miniatyrhund. Litt av greia er at den faktisk skal være liten :P 8 kg er litt å bære på!

Skrevet

Takk for svar!

Muligheten til kull er noe enhver tispeeier leker med tanken om tror jeg. Har jo allerede gjort det med tispa mi. Men jeg er av den litt FOR fornuftige typen, kanskje? Jeg vil ikke ha kull med mindre jeg føler det virkelig er noe tispa har å tilføre rasen. Og dermed har jeg kanskje ikke all verdens tro på at første papillon blir nettop DEN avlshunden. Så selv om kull alltid er spennende så lar jeg ikke det avgjøre kjønnsvalg. Ender jeg opp med en stjerne, enten hann eller hunn, får spørsmålet om videre avl tas opp som tema om lenge, lenge :P

Du må bare pøse på med erfaringer du som nettopp har fått rasen :) Morsomt å høre hva du synes!

Skrevet

Du vet vel egentlig ikke om du er tispe eller hannhundperson(eller begge) før du har prøvd det. Jeg er sikker på at får du en tispe på nytt, vil du nok sikkert tenke tanken på hannhund og lure på hvordan det er :P Jeg syns hanner passer best som alenehund egentlig. Å ha tispe og hann sammen skjønner jeg ikke at folk klarer hehe. Jeg har nå funnet ut at jeg er tispemenneske etter å ha prøvd hanne, og greit er det. Jeg foretrekker det meste med tisper, blir ofte irritert på typiske hannhundting. Selv om det er store raseforskjeller, så er hanner like på mange områder.

Egentlig ikke så mye innspill å komme med, bare mitt syn. Du uansett hva du velger, kommer du nok å bli fornøyd (og kanskje mer sikker på deg selv på hva du liker også) :)

Skrevet

Tispe. Skal ikke avle på noen av mine, men jeg er definitivt et tispemenneske. Uansett hvor grinete, sære, irriterende de kan være, så skjønner jeg greia deres på en helt annen måte enn jeg skjønner en hann.

  • Like 1
Skrevet

Tispe. Skal ikke avle på noen av mine, men jeg er definitivt et tispemenneske. Uansett hvor grinete, sære, irriterende de kan være, så skjønner jeg greia deres på en helt annen måte enn jeg skjønner en hann.

Det er egentlig litt sånn jeg føler det også. Det er derfor jeg synes det er så vanskelig. Det er mange, mange ting jeg liker ved hannhund, men kjemi veit jeg ikke om vi har. Og det er det jo umulig å vite på forhånd.

Jeg har sagt til oppdretterne jeg er i kontakt med at jeg er åpen for begge kjønn. Så vil jo tiden vise hva jeg ender opp med. På en måte håper jeg det kommer en smashing tispe som jeg bare MÅ ha sånn at jeg ikke trenger tenke på det :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...