Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp, han gjeter meg!


elinebj93
 Share

Recommended Posts

Jeg fikk klar beskjed av en annen mann at han gjorde det.

Kort forklart:

Når jeg går opp trappene, går han bak meg og pusher meg frem på en måte. Om jeg da går til siden, så kontrollerer han meg på plass igjen.

Så merkelig!

Hva med å kreve at han alltid går forran deg opp trappa?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fint at han forteller deg at han vil jobbe :) Når han ikke har noen sauer å gjete, så gjeter han vel deg, da. Råder deg til å begynne på kurs, jeg. I Oslo er det jo så mange å velge mellom. Start med et grunnkurs og se hva som skjer :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er problemet, egentlig? Dette høres jo riktig så morsomt ut.

Har du vurdert å snu litt på flisa? Ikke se på det som et problem, se heller etter hvilket potensiale dette har og hva for noe gøy du kan få ut av det.

Sist jeg sjekka var BC å regne som gjeterhund. Da er det vel ikke direkte sjokkerende at den faktisk finner på å gjete litt her og der?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje det kan hjelpe å faktisk trene på å bare gå opp trappa. Sette en kommando på det, slik at du kan unngå gjetingen når det trengs. Om man bærer masse greier opp/ned en trapp, så er det kanskje ikke helt heldig om man har en hund i hælene som prøver å få deg til å gå "riktig" ser jeg for meg :P Jeg kjenner det koker i topplokket bare jeg har klumse-My (forøvrig også en slagsaktig gjeterhund) foran/bak i meg i trappa (UTEN at hun gjeter) og jeg bærer f.eks masse skittentøy elns.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg syns ikke det høres søtt eller sjarmerende ut i det hele tatt jeg. Bare irriterende. Det finnes nok av manisk gjetende BCer som tar ut gjeterinstinktene sine på hva de finner for godt fordi de ikke får utløp for det i trening/arbeid. Gjeting av eier i trappa er bare irriterende, uskydig og helt ufarlig (om du ikke snubler over hunden da :P ), men dette er en unghund hvor instinktene våkner, som nylig har begynt å rette gjetinga si mot andre ting enn sau. Jeg ville ikke vært for trygg på at den ikke etterhvert vil finne andre ting å gjete også. Om den finner på å rette gjetinga mot biler eller sykler kan det bli farlig.

Jeg ville tatt tak i dette nå og begynt å kontrollere adferden. Andre kan fortelle bedre enn meg hvordan man hanskes med uønsket/feilretta gjeting. Om det ikke utarter seg til mer enn trappegjetinga ville jeg nok i første omgang bare sakt nei og gikk hunden en annen kommando (f.eks. gå frem/foran, sende den ned/opp trappa for å sette seg osv) som ikke lar seg kombinere med å gjete mennesker i trappa. Uansett hva du velger; ta styring.

Min terv har en skrudd variant hvor han gjeter hunder som kommer i mot. Der måtte jeg være litt krass i starten for å snappe han ut av gjetetransen, men etterhvert har jeg fått det bort ved å gi han en annen kommando (dvs gjetinga er jo ikke borte. Om jeg ikke kommanderer han gjeter han akkurat som før). Han må enten sitte med kontakt mens den andre hunden passerer eller gå fri ved fot forbi. Lar jeg han legge seg ligger han fortsatt og gjeter (selv om alle andre syns han ser flink ut :P ). Så på en så konkret og enkel del av gjetinga har det holdt å kreve en annen adferd som er uforenelig med å gjete.

Deretter bør du kanskje se litt på hverdagen til hunden. Hvor mye og hvordan aktivitet får den? Kanskje et gjeterkurs hadde vært noe. Da får hunden utløp for instinktene sine og eier lærer seg å styre gjetinga og rette den mot noe fornuftig (som sau) isteden for eier som går opp trappa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, det tenkte jeg også. Men sikkert ikke like morsomt om han virkelig begynner å ta oppgaven alvorlig i alle situasjoner.. ;)

Neida, det ble vel litt flåsete det jeg skrev. Men det er litt alvor i det også. Vi har en lei tendens til å reagere på slike i utgangspunktet helt naturlige og ofte forståelige atferder hos bikkja.. og ha som utgangspunkt at det er et problem som må løses.

Jeg liker å snu litt på det, og velger å se på slike ting som (ofte viktige) signaler fra bikkja. En ting er at denne BC'n kanskje er en lille smule understimulert (det vet vi ikke, det kan forsåvidt være stikk motsatt), men også kan det hende at selve trappegåinga er litt stressende (det kan være veldig mange grunner til det). Poenget er uansett at bikkja velger å drive med noe som kan oppleves som ubehagelig for eieren.

Hadde jeg vært TS hadde jeg starta med å legge fra meg problemorienteringa, og først og fremst vært glad for at jeg har en gjeterhund som fungerer som den skal (hunden har jo gjeterlyst!).

Så hadde jeg tenkt meg grundig om, og sett om det var noe moro vi kunne gjøre ut av denne trappegjetinga. Ja, jeg mener det, og det er fint mulig om man bruker fantasien, å ta tak i slike ting og jobbe videre på det - det handler om å utnytte bikkjas interesser, motivasjon og potensiale. Det må være greit å la bikkja initialisere en ny og spennende aktivitet, det kan komme mye moro og veldig givende ting ut av det, for både deg og bikkja! Tro meg :)

På den andre siden - om dere har flyttet nylig og kanskje bikkja lever et litt annerledes og muligens mindre aktivt liv? Så ville jeg vurdert å finne på noe for å stimulere voffen litt (det finnes veldig, veldig mange morsomme måter å gjøre dette på for en gjeterhund).

Om det bare er noe tullball bikkja har funnet på ut av det blå og du mener det BARE er irriterende og ikke vil gjøre noe annet med det, hadde jeg øvd på å gå fot i trappa. Hver eneste gang i en periode, så vil det nok komme litt av seg selv etter hvert..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, etter det jeg har hørt av andre folk som har bc så kommer ikke gjeting av ikke-sau av understimulering :) Men jeg har hørt det kan komme av stress. Jeg bodde jo på en bc kennel i Sverige for ikke lenge siden og ALLE bc'ene gjeta hverandre ute på tur, untatt vel 1 som var for daff til å gidde og en som ikke var tent på sau enda og ikke heelt skjønte disse stirre og krypelekene :D. Både stirreleker og løpeinnihelvettesfort leker.. Og hundene der gjeta daglig. Men det er viktig å kunne bryte de når som helst, for de låser seg veldig fort! Den ene hunden der gjeter forresten en lampe innendørs.. :D Innendørs ville jeg ikke tillat noen form for låsninger/eye, ville bare brutt det med en gang, enten du lærer det inn positivt med leke/godis ved signal eller EY!/dulte borti hunden. Det er min mening :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folk som ser meg i trappene, og de jeg bor med, sier at dette er veldig morsomt å se på. Og ja, det kan nok stemme, men det er riktig nok kke morsomt å være meg i trappene. Får han det ikke som han vil, med at jeg skal gå der han vil, så begynner han å nafse. Dette kan gjøre rimelig vondt til tider.

Aktivitteten hans er større ¨nå, enn det den var. Jeg har flere personer som pleier å ta med han på ett par timers turer pr dag, og ellers pleier jeg å være veldig mye ute han. Jeg går en morgen tur, på en 30-60 min, og mens jeg er borte, går de andre i huset turer. Når jeg da er hjemme igjen, går jeg en tur på 1-2 timer + at jeg trener han i litt hodetrening.

Så selv vil jeg si at han får myye mer aktivitet nå, enn når vi bodde på landet. Så selv så er den gjetingen litt av ett spørsmål for meg. Men som dere råder meg til, å gå på kurs, så skal jeg gjøre dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han blir jo eldre da, så er sikkert bare gjeterinstinktene som begynner og våkne. Forøvrig kan det jo høres ut som noe av den turgåinga burde vært bytta ut i hjernetrim? Hørtes ut som veldig mye tur og ikke så mye hjernetrim. De kan bli stressa om det skjer for mye også :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke hvorfor du ikke kan ha han i bånd i trappa og ikke la han få lov til å hverken gjete eller nafse i deg jeg?

Det er jo en ting, men det betyr jo ikke at det ikke lønner seg og finne ut hvorfor han gjør det.. Noen ganger så kan det også være et underliggende problem, når bikkja har en uønsket adferd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Det er jo en ting, men det betyr jo ikke at det ikke lønner seg og finne ut hvorfor han gjør det.. Noen ganger så kan det også være et underliggende problem, når bikkja har en uønsket adferd.

Kåmm ån! Det er en border collie, det er ikke et underliggende problem, det er naturlig dusteadferd! Jeez. Han har funnet ut at han kan gjøre det, han spiller på eieren sin og hun flytter seg, ergo opprettholdes adferden. Etter min mening helt uten å ha sett hverken bikkja, eieren eller situasjonen så tror jeg at denne bikkja kjeder seg litt og da engasjerer han seg i sine egne oppgaver, som feks å gjete eieren sin i trappa. Ikke noe mer hokuspokus enn det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror han gjeter fordi han er Bc jeg.. Enkelt og greit. Tilmed belgeren min hadde gjeteatferd i enkelte uønskede situasjoner ( hunder og katter ) men han var hverken understimulert eller overstimulert.

For meg blir det litt som å skulle finne ut av hvorfor settere kicker på duene på torget og huskyen til naboen trekker i båndet. Instinktene overstyrer lydigheten. Eller bikkja har ikke fått noen annen beskjed.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...