Gå til innhold
Hundesonen.no

Baby og hund = omplassering.


SCRM
 Share

Recommended Posts

Jeg har hatt 2-4 hester og 2-3 hunder sammenhengende de siste 10-12 årene og har i løpet av den tiden født 2 unger; hadde ganske greie svangerskap (bekkenløsning, men holdt det i sjakk med å ri) og red i siste svangerskapet til 14 dager på overtid (Live ble født 15 dager over termin) - fikk totalruptur med sistemann (til og med endetarmen), så da gikk det vel 6 uker før jeg begynte å ri igjen, ellers var alt som vanlig fra 3 uker etter fødsel med begge to...føler vel egentlig at jeg aldri har hatt så god tid til å trene hest + hund som da jeg hadde svangerskapspermisjon :D

Nå skal det dog sies at jeg har en mann som er veldig flink å stille opp, og unger som sov 12-14 timer hver natt fra de ble født ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal det dog sies at jeg har en mann som er veldig flink å stille opp, og unger som sov 12-14 timer hver natt fra de ble født ;)

Det har mye å si! Mange har jo familie, foreldre osv., som stiller opp og hjelper med unger og dyr også, faktisk ikke alle som har det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har mye å si! Mange har jo familie, foreldre osv., som stiller opp og hjelper med unger og dyr også, faktisk ikke alle som har det.

Det er klart; jeg kunne ikke hatt så mange dyr om ikke mannen min hjalp til... Min mor leier også leilighet hos oss, og min søster + mannen er nærmeste nabo...så det er stort sett alltid noen som stiller opp :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt 2-4 hester og 2-3 hunder sammenhengende de siste 10-12 årene og har i løpet av den tiden født 2 unger; hadde ganske greie svangerskap (bekkenløsning, men holdt det i sjakk med å ri) og red i siste svangerskapet til 14 dager på overtid (Live ble født 15 dager over termin) - fikk totalruptur med sistemann (til og med endetarmen), så da gikk det vel 6 uker før jeg begynte å ri igjen, ellers var alt som vanlig fra 3 uker etter fødsel med begge to...føler vel egentlig at jeg aldri har hatt så god tid til å trene hest + hund som da jeg hadde svangerskapspermisjon :D

Nå skal det dog sies at jeg har en mann som er veldig flink å stille opp, og unger som sov 12-14 timer hver natt fra de ble født ;)

AAAUEEE :cry: :cry: :cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg heller kunne aldri tenkt meg å omplassere hunden pga baby, men man jo se det an. Nå har jeg da vært så heldig at det har ikke vært noe problem i det hele tatt. :)

Må si at jeg var ikke akkurat på shopping 1 time etter fødsel, selv om jeg ble KASTET ut av fødestua 1 time etter fødsel. Det var ikke kult, men det gikk da det å. Det å føde er veldig individuelt, noen er ferdig på 123 og noen not so much. :P

Babyen har vært veldig snill og vi har ikke hadd så mye trøbbel og nå er hun allerede 6 mnd straks, gud som tiden flyr.

Hadde det ikke så lett i svangerskapet da jeg sleit med hodepine og bekkenløsning, så jeg ble sykmeldt fra jobb ganske tidlig. Ble jo en del turer på hunden mens jeg var sykmeldt da for måtte ut i frisk luft og måtte røre på meg så jeg ikke stivna helt, men vi går turer nå også vi, hiver ongen i vogn å turer ut, vi er også på hundetrening å treff for å få litt alene tid.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundene mine er så utrolig koslige med småbarn atte de blir nok igjen hos meg om jeg skulle bli gravid. Ingen av de tar det så hardt om de får en rolig periode heller :)

må legge til at jeg har en viss skrekk for småbarn, så det at jeg noen gang får en unge, er en annen sak :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AAAUEEE :cry: :cry: :cry:

Det der var min største skrekk helt til jeg brått fant ut at hvis ungen kommer feil kan man få raptur andre veien :P

Man blir ikke nummen andre veien, så det kjenner man..godt.

Æsj, nå får jeg enda mer lyst på hund, jeg vil at Ask skal vokse opp med hund!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det der var min største skrekk helt til jeg brått fant ut at hvis ungen kommer feil kan man få raptur andre veien :P

Man blir ikke nummen andre veien, så det kjenner man..godt.

Æsj, nå får jeg enda mer lyst på hund, jeg vil at Ask skal vokse opp med hund!

Og jeg fikk plutselig enda mindre lyst på barn (noe som ikke er sikkert jeg kan pga en stor operasjon i magen i januar)...

Syntes Ask og du skal få dere en liten krølle nå snart, jeg ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Godt å høre! :) Hadde jeg vert i tvil om det skal gå bra,så hadde jeg ikke fått meg en dachshund. Men man hører jo rykter osv,om rasene,så det ligger jo litt i bakhodet også at de kan ha en tendens til å snappe etter barn.

Det er jo ikke sånn at din hund blir noe mindre egna til å ha sammen med barn selv om det er mange av rasen som har dårlig gemytt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hiro elsket unger, men å dele hjemmet sitt med en syntest han ikke var morsomt.

Jeg var sikker på, før Jonah ble født, at jeg ikke kom til å elske babyen mer enn hunden. At jeg ville elske de like mye, men den dagen Hiro plutselig knurret på Jonah, skjønte jeg jo at det ikke stemte. Han ble lagt ut til omplassering samme kveld, det var en ond avgjørelse, men samtidig viste jeg vi ikke hadde noe valg. Og lell om jeg gråt i strie strømmer da jeg så han dra med den nye eieren, så følte jeg en viss lettelse nå han var ute av syne. Man blir veldig sliten av å ikke stole på hunden sin.

Jeg viste jeg ville ha hund i livet mitt, og jeg ville at ungene skulle vokse opp med hund rundt seg. Så da barn nr 2 kom til verden, så begynte jeg å se på oppdretter. Ane var 4 månder da Eri kom i hus, Jonah 2 år. Og det har gått kjempe bra. Jeg har nok ikke fått sosialisert henne så mye som jeg vil, men tror ikke hun har tatt skade av det. Ungene elsker henne, og hun elsker ungene :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har to hunder, og en datter på snart tre uker. Kjæresten min jobber igjen, og vi var over en uke på sykehuset pga syk baby. Da ble det veldig lite mosjon på hundene, og det blir ikke så mye nå heller. De får heldigvis leke litt i hagen til foreldrene mine sammen med valpen til pappa, også driver jeg å trener litt med de i stuen. De takler heldigvis rolige perioder veldig bra. Nå har babyen fått saueskinnsposen sin, så nå kan vi begynne å gå litt turer igjen! :D

De er også utrolig snille med babyen, skal helst nusse henne hele tiden... Det hender de kjefter litt på hverandre, hvis den andre hunden kommer litt for nærme, men ellers går det veldig bra! Kommer løpende når hun gråter, og skal helst ligge helt inntil henne hele tiden :heart:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har to hunder, og en datter på snart tre uker. Kjæresten min jobber igjen, og vi var over en uke på sykehuset pga syk baby. Da ble det veldig lite mosjon på hundene, og det blir ikke så mye nå heller. De får heldigvis leke litt i hagen til foreldrene mine sammen med valpen til pappa, også driver jeg å trener litt med de i stuen. De takler heldigvis rolige perioder veldig bra. Nå har babyen fått saueskinnsposen sin, så nå kan vi begynne å gå litt turer igjen! :D

De er også utrolig snille med babyen, skal helst nusse henne hele tiden... Det hender de kjefter litt på hverandre, hvis den andre hunden kommer litt for nærme, men ellers går det veldig bra! Kommer løpende når hun gråter, og skal helst ligge helt inntil henne hele tiden :heart:

:offtopic: Så koselig at du er tilbake, Martine! Bra at alt er bra med baby (har hun fått noe navn?) og hundene! Har tenkt litt på deg de siste ukene, og lurt på hvor du var!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har to hunder, og en datter på snart tre uker. Kjæresten min jobber igjen, og vi var over en uke på sykehuset pga syk baby. Da ble det veldig lite mosjon på hundene, og det blir ikke så mye nå heller. De får heldigvis leke litt i hagen til foreldrene mine sammen med valpen til pappa, også driver jeg å trener litt med de i stuen. De takler heldigvis rolige perioder veldig bra. Nå har babyen fått saueskinnsposen sin, så nå kan vi begynne å gå litt turer igjen! :D

De er også utrolig snille med babyen, skal helst nusse henne hele tiden... Det hender de kjefter litt på hverandre, hvis den andre hunden kommer litt for nærme, men ellers går det veldig bra! Kommer løpende når hun gråter, og skal helst ligge helt inntil henne hele tiden :heart:

:offtopic: Vi har savnet deg. Håper alt er bra med deg og den lille :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:offtopic: Så koselig at du er tilbake, Martine! Bra at alt er bra med baby (har hun fått noe navn?) og hundene! Har tenkt litt på deg de siste ukene, og lurt på hvor du var!

:offtopic: Vi har savnet deg. Håper alt er bra med deg og den lille :hug:

Så søte dere er! :hug: Nå går alt veldig fint, selv om det var en "litt" tøff start på livet hennes. Har ikke bestemt navnet hennes 100% enda, men vi er rimelig sikre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så søte dere er! :hug: Nå går alt veldig fint, selv om det var en "litt" tøff start på livet hennes. Har ikke bestemt navnet hennes 100% enda, men vi er rimelig sikre!

Etterlyste deg i AN for noen dager siden og ble bekymret når ingen visste noe :(

Godt det går bra med den lille! Og gratulerer igjen, kos dere masse med henne :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så søte dere er! :hug: Nå går alt veldig fint, selv om det var en "litt" tøff start på livet hennes. Har ikke bestemt navnet hennes 100% enda, men vi er rimelig sikre!

:hug:tilbake. Så synd dere fikk en tøff start, men så godt å høre at alt går bra. Du må holde oss oppdatert på navn og hvordan det går med henne i AN når du føler for det! Og så må du kose deg masse med jenta de som Loke sier!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...