Hvordan korrigere hund.

[Godless]

DU har trent positivt, har det vært positivt nok for hunden? Har forsterkerne vært gode nok? Det var det jeg mente.

Jeg bruker forøvrig også frikomando og ekstern belønning hjemme akkurat som på lp trening.

Ja det har vært positivt for hunden, hun elsker å trene, tilbyr adferder som en gal og har mange på reportoaret. Forsterkerne har vært gode nok og vel så det. Hun erutrolig flink på trening og i treningssetting, men ikke på "fritida". Hverdagslydigheten har kommet noe i bakgrunnen.

Hun er ikke stressa på en bad måte, har fin avknapp, men er typisk vimsesetter og litt oversosial så det blir mye aktivitet.

[Godless]

Det jeg sannsynligvis ville gjort var å slå armene ut i det jeg gikk et raskt skritt mot hunden, lett foroverbøyd, i mens jeg smalt i et rimelig bestemt og tydelig " nei, dekk! ". Helt automatisk.

Jeg har også trent flere hunder med bare positive metoder, men forrige frøkna krevde mer. Av meg.

Om det var meg, hunden eller en kombinasjon var egentlig irrelevant siden resultatet uansett var at metoden ikke fungerte for OSS, selv om den hadde fungert for meg med andre hunder tidligere.

Hvordan man korrigerer er egentlig ikke det mest viktige tror jeg, jeg tror det viktigste er timing ( som med belønning, men kanskje enda viktigere) og at man mener det med hele seg og tar det som en selvfølge at bikkja hører. Ikke begynn å bli usikker på respekten, det gjør bikkja usikker på om du bør respekteres. Det gjelder uansett metode..

Takk Det høres ut som samme greia. Har ikke prøvd å mene det med hele meg ennå tror jeg da jeg har vært så oppgitt.

Godt å høre at det flere som opplever at de 100% ikke alltid virker på alle hunder. Mest mulig ja, men helt til 100? Ikke her med denne.

Også får jeg øve meg selv på timing.

[Mud]

Nå sier hun selv at hunden er stressa/urolig, eller hva man vil kalle det, og den 'biter' i overslagshandling. Synes du det da er rett og behandle symptom og ikke årsak? Hunden blir jo ikke mindre urolig eller stressa i kroppen/hodet om den blir truet til og legge seg, kanskje heller tvert imot.

Det er en setter... De er urolige de, akkurat som belgere kan virke stresset for de som ikke kjenner rasen. Det betyr ikke at de ikke trenger grenser, heller motsatt. Eier sier at hunden ikke har negativt stress, jeg velger å ta eiers ord for det siden eier kjenner hunden best.

[Malamuten]

Det er en setter... De er urolige de, akkurat som belgere kan virke stresset for de som ikke kjenner rasen. Det betyr ikke at de ikke trenger grenser, heller motsatt. Eier sier at hunden ikke har negativt stress, jeg velger å ta eiers ord for det siden eier kjenner hunden best.

Eier har vel også sagt at den 'glefset' som en overslagshandling.. Og grenser trenger den absolutt, det gjør alle, men og skremme/true hunden hjelper i beste fall for eier, men ikke for hunden, i verstefall så øker det bare stresset.

[Godless]

Eier har vel også sagt at den 'glefset' som en overslagshandling.. Og grenser trenger den absolutt, det gjør alle, men og skremme/true hunden hjelper i beste fall for eier, men ikke for hunden, i verstefall så øker det bare stresset.

Glefsingen har kun skjedd de gangene jeg har havnet i konflikt med henne. Det har jo klart vært stressende for henne.

Men rådet fra Loke kommer nok ikke til å skremme den hunden. Er overhodet ikke en hund som lar seg skremme/kue eller noe i den dur.

Stresset er som sagt ikke det typiske negative stresset, det er det vanlige setter vimsinga og happy hele tia attitude som gjør henne slik. Hun er ikke stresset i den forstand. Hverken over eller understimulert.

[ida]

Har en hund på 2 år som er trent positivt, jeg har trent 3 hunder positivt med bra reultat, men denne funker det ikke på. Jeg må begynne å sette harde krav.

I mangel av et bedre ord så har hun ikke respekt for noen, har feks prøvd å dulte i henne for å få kontakt, men neida.

Dette med å ligge på plass er og et problem, her reiser hun seg hele tia, og vi har prøvd alle positive metoder som er.

Så prøvde jeg noe nytt. Gikk mot henne og presset henne i senga med bare å gå mot henne med hendene i siden. Dette utløste kun trassbjeffing.

Fikk henne i ligg og da begynte nesen å rynke seg og mere frustrasjonsbjeff. Når hun reiste seg for 3 gang så dyttet jeg henne ned i ligg, hvilket gjorde at hun bet i lufta ved hånda mi, slo med labben og ble riktig snurt.

Virker ikke som hun skjønner greia med korrigering. Nei bare blåser hun til.

What to do?

Mine uthevinger.

Dette forholder jeg meg til i mine svar. Her sier du jo at positiv trening ikke funker, du gir hunden en haug med negative karakteristikker og legger ansvaret for glefsing, bjeffing og menglende respons på instruks på hunden. Jeg liker ikke måten du beskriver hunden og dens atferd og jeg liker ikke måten du behandler hunden på utfra denne beskrivelsen. I senere innlegg sier du noe helt annet, så hva skal man tro. "Snurt, trassbjeffing, ikke respekt for noen. Nei bare blåser hun til" forteller mer om din innsikt i hunders atferdsmønster enn om hunden. Sorry, men jeg liker det ikke. Jeg vet jeg sa det i et tidligere innlegg, men jeg tror fremdeles at ditt alternativ til å trene positivt har vært å presse hunden til å forsvare seg selv og det er ingen treningsmetode jeg kjenner til og kan gå god for som utløser en slik reaksjon hos hunden.

Edit: Hvordan vil eier beskrive den glefseepisoden som en overslagshandling? Situasjonen tilsier ikke overslag i det hele tatt, slik den er beskrevet, så da tror jeg du må si noe mer om det.

[Mud]

Takk Det høres ut som samme greia. Har ikke prøvd å mene det med hele meg ennå tror jeg da jeg har vært så oppgitt.

Godt å høre at det flere som opplever at de 100% ikke alltid virker på alle hunder. Mest mulig ja, men helt til 100? Ikke her med denne.

Også får jeg øve meg selv på timing.

Det er ikke en fasit jeg kom med altså, bare en beskrivelse av hva jeg ville gjort helt automatisk med tispa mi. Merk: jeg ville ikke brølt, bare vært tydelig og bestemt i stemmen. Jeg innbiller meg at brøling viser usikkerhet.

Jeg tror at det noen ganger kan være greit å tenke litt mindre og handle litt mer. Når man trener positivt blir man kanskje vant med å overanalysere for mye og glemmer å følge instinktet og magefølelsen. Jeg måtte få beskjed av en hundemann ( Østlie) at det handler ikke så mye om hva du gjør, men at du gjør noe, før jeg lærte å korrigere igen.

Det var ikke rare korrigeringen som skulle til når jeg først lærte å mene det og å slutte å tenke, Faktisk skal jeg innrømme at jeg har hatt kraftigere frustrasjonsutbrudd på de jeg har trent mest mulig positivt, men da har det vært inkonsekvent og mer ukontrollert og derfor mye verre.. Selv om det skjedde svært sjelden og i unntakssituasjoner.

Forøvrig var det hardeste fysiske jeg gikk inn med et kort napp i halsbåndet og det hardeste verbalt/ psykisk var et bestemt " nei" og en tydelig kroppsholdning. De fleste hunder tåler det...

[Godless]

Mine uthevinger.

Dette forholder jeg meg til i mine svar. Her sier du jo at positiv trening ikke funker, du gir hunden en haug med negative karakteristikker og legger ansvaret for glefsing, bjeffing og menglende respons på instruks på hunden. Jeg liker ikke måten du beskriver hunden og dens atferd og jeg liker ikke måten du behandler hunden på utfra denne beskrivelsen. I senere innlegg sier du noe helt annet, så hva skal man tro. "Snurt, trassbjeffing, ikke respekt for noen. Nei bare blåser hun til" forteller mer om din innsikt i hunders atferdsmønster enn om hunden. Sorry, men jeg liker det ikke. Jeg vet jeg sa det i et tidligere innlegg, men jeg tror fremdeles at ditt alternativ til å trene positivt har vært å presse hunden til å forsvare seg selv og det er ingen treningsmetode jeg kjenner til og kan gå god for som utløser en slik reaksjon hos hunden.

Edit: Hvordan vil eier beskrive den glefseepisoden som en overslagshandling? Situasjonen tilsier ikke overslag i det hele tatt, slik den er beskrevet, så da tror jeg du må si noe mer om det.

Starte med editen: Forløpet til at jeg skulle ha henne i senga og ligge der var at det banka på døra og det utløser masse bjeffing hos henne og hun må kontrolleres i hilsesituasjon.

Til resten av oppkoket: Positiv trening tilmærmet 100% slik jeg ha gjort på mine andre hunder har ikke samme effekt på denne. Dette er en mye mer utfordrende hund, med mye egenvilje og initiativ.

Hvis du leser hva jeg skrev så skrev jeg: i mangel av et bedre ord så kalte jeg det respekt. Og trassbjeffing? Er det noe rart? Hun kan finne på å bjeffe hvis hun absolutt ikke vil noe altså trasser mot det, skjønner ikke at det skulle være galt å si det?

Beklager å måtte skuffe deg, men mitt alternativ til å trene positivt har vært å ...trene positivt. Jeg har ikke på disse årene, før nå i siste tiden pressa bikkja til noe som helst. Meste av press hun har fått var da klikkertreninga starta og hun måtte lære å tenke selv.

Jeg har da heller ikke lagt alt på hunden, jeg og hunden er en ekvipasje og det vi har gjort til nå funker ikke for oss. Det er da ikke noe feil på hunden, og ikke noen store på meg heller da jeg fint greide de andre to, og har fått en generelt bra hund av denne og, om enn ikke alltid villig til å høre etter så fungerer hun godt.

Syns du er noe rask med å dømme hva jeg vet og ikke vet, kan og ikke kan utfra ett par innlegg. Men du greide jo og å lage deg en teori om mine treningsmetoder utfra en setning, så da holder vel ett par innlegg for å kunne dømme.

[ida]

Jeg mener ikke å dømme deg og jeg er veldig klar over at det er fort gjort å misforstå hva andre egentlig mener på dette forumet. Det er derfor jeg pirker på hva jeg tolker ut fra og gjerne vil ha oppklart uttalelser du sikkert syns du har gitt meg med teskje

Noe av det lureste vi lærte Fibi, var forresten å sitte på stuegulvet når det kom besøk. Hun ble igrunnen kommandert i sitt der hun var (som regel på vei mot døra til gangen) og der satt hun til hun fikk fri kommando. Gjestene ble instruert i å overse henne. Da ble det opp til hunden å ta kontakt for kos, når hun var trygg i situasjonen. Tok hun ikke kontakt, slapp hun å bli klådd på ubedt. Vinn vinn, situasjon. Nå er hun glad for å se rørleggeren, snekkeren, naboen, hvem som helst og alle vet hvor godbitskapet er, sånn i tilfelle de må inn når vi ikke er hjemme

[Godless]

Skjønner det er lett å misforstå.

Prøve å forklare på nytt: Kom på ett annet ord IVER med store bokstaver, hun er ivrig, overivrig. Så der ting ikke sitter er i situasjoner rundt måltider, dørbanking og passeringer ute. Altså der hun blir ivrig.

Men ta det å få henne i sitt feks når det banker på. Jeg har brukt klikkermetoden på grunnferdigheter og sitten er inne med frivillig flyt, stimuluskontroll og generalisering (foruten ovennevnte situasjoner)

Hvis vi tar ei økt med sitt en dag så er treningsgleden på topp så hun elsker det.

Men så banker det på, da vet hun det kommer folk, folk elsker hun. Da løper hun rundt på gulvet og bjeffer, hvis vi får henne i sitt så bjeffes det ennå mer.

Derfor vil jeg nå at hun skal i senga til folk har fått kommet inn og satt seg før hun får hilse.

Men så kommer problemet med å få henne i senga og å bli der.

Og jeg ønsker faktisk at i sånne situasjoner så skal hunden høre etter, hvertfall hvis jeg hever stemmen, det har null funksjon. Er sikker på jeg kunne løpt etter henne og brølt uten at det hadde funka det heller, hadde bare vært morro det.

Det jeg mener tror jeg er at jeg ikke har fått til å lære hunden at nå mener jeg det jeg sier. Akkurat som når hun vet jeg har godbit, vil jeg og hun skal vite når jeg mener virkelig alvor. Kan jo være greit å ha i uforutsette situasjoner og, en hund som vet at nå mener jeg det.

[Malamuten]

Og det forstår jeg, men desverre så er det ikke så enkelt. Iver og stress er jo ca det samme, stress kommer i mange utgaver. Og hunden skjønner jo helt sikkert hva du mener uansett, det er bare vanskelig og utføre det når det koker i hodet. Selvfølgelig må man trene, men det er her jeg mener at man må se helheten og ikke bare akkurat når det skjer noe. Har hun forventninger som skaper iver når det kommer folk, jobb minst like mye med og få ned forventningene som du jobber med at hun skal ligge på plassen sin. En god metode til det er jo feks at alle som kommer på besøk til dere og dere selv, ignorerer bikkja fulstendig til den roer seg ned, selv om det tar lang tid. De lærer som regel fort når de bare skjønner at her er det ikke noe og hente. For problemet her, sånn egentlig, er jo at hunden er ivrig/stressa/gira, og den blir nok ikke mindre stressa av at du klarer og tvinge den til og legge seg.

Det er også litt derfor jeg tror det beste er og droppe godbitene, og heller ta fram kun tolmodighet. Med godbiter blir det mer som en øvelse og hun slapper nok ikke av like mye, da hun mest sannsynlig blir liggende og vente på godbiten hun vet hun kommer til og få.

[Zera]

Høres ut som situasjoner der du selv også lett kan bli stresset, fordi du vil ha kontroll på henne, men samtidig står det noen og venter ved døra. Du bør nok få med deg en hjelper som kan banke på og vente til du faktisk har fått kontroll på hunden og lagt henne der du vil ha henne Ellers er det en veldig god ide å be besøket fullstendig overse hunden. Spesielt øyekontakt. Fungerer veldig bra her i huset, på vår 4,5 mnd gamle valp som eeeelsker folk.

[:)Kine]

Jeg vet at noen setter-eiere har positiv erfaring med å snakke rolig til hunden sin i situasjoner de ikke hører. Veldig lavt og rolig og gi beskjeden.

Jeg ville ikke korrigert denne hunden fysisk. Hvis du går inn med masse energi når det koker hos hunden din, så tror jeg at det bare vil koke enda mer. Jeg ville prøvd å være tålmodig, rolig, sta og streng.

[Godless]

Tusen takk for mange svar, var virkelig koselig å spørre om noe her inne Jeg har allerede "retta ryggen" noe mer og blitt mye tydeligere på hva jeg vil og gått tilbake noen steg i treninga her hjemme. Viser seg og at det ikke er bankinga på døra hun bjeffer på, men hun begynner når vi reiser oss. Vurderer å få naboen til å banke på 2-3 ganger pr dag uten at jeg reiser meg. Må jo være god trening det.

Kine: Skulle så ønske at det hadde virket, men hun bare hører meg ikke, kjenner ikke at jeg tar på henne. Men hell i uhell så er det glede hun utviser. Ikke hopper hun på folk heller så er ikke krise, men vi finner nok ut av det.

[Godless]

Hei igjen.

Jeg har testa den der Nothing in life is free greia, vet ikke helt om jeg gjorde det rett, men noe jeg har gjort funka.

Jeg oppnår kontakt ute, hun gjør det jeg ber om uansett forstyrrelse nå.

Ute krever jeg ofte at hun kommer inn og går litt fot, så får hun fri kommando som belønning.

Inne får hun heller ingenting uten først å gjøre noe for det.

Å ligge på plassen går helt automatisk nå.

Jeg bare hadde i bakhodet hele tia at alt hun fikk måtte hun "betale" for med en øvelse, venting (sitt og bli) og det fungerte over all forventning.

Nå kan jeg fint ta ei treningsøkt ute selv om jeg har glemt godbitene, og inne er hun en annen hund.

Kan jo være noe med alder og, at hun begynner å bli voksen, men helt klart mye hjelp i rådene deres her.

Tusen takk

[jlkm]

Gratulerer. Det du har oppdaget, er at hunden er en evig og uforbederlig opportunist som gjerne underkaster seg en god og tydelig leders krav og forventninger - men ikke uten at det er verdt det. Koster det mer enn det smaker, funker det sjeldent særlig bra.

Lykke til