Gå til innhold
Hundesonen.no

Olyckliga lydiga hundar


Jonathan Malm
 Share

Recommended Posts

Nei, jeg forstår fortsatt ikke hvorfor disse hundene liksom skal være ulykkelige, lydige hunder? Når de tydeligvis trenes litt med, får treffe lekekamerater ++. Er de ulykkelig lydige bare fordi de må gå i kort bånd når de ikke er på trening, playdates osv?

Forstår ikke jeg heller!? Ikke er de lydige, det gikk jo klart fram i en tidligere post, ikke er de passive da en utagerte og en ville hilse og de får leke med andre hunder :icon_confused: Ettersom jeg tolker det er det mer treningsmetoder som er gale og som evnt gjør hundene ulykkelige..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 90
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg synes ikke artikkelen er helt på jordet... Jeg vet faktisk om folk som går med hunden i kort kort bånd hele turen og ikke lar de snuse eller oppføre seg som hunder. De skal gå ved førers side hele

Jeg er kjempestreng med hundene mine når vi går på den måten. De SKAL gå pent rett ved siden av meg, de skal overhode ikke dra i båndet, de skal ikke stoppe opp og snuse noe sted og de skal ikke reage

Ja, det er et kjempeproblem at hunder er overdrevet lydige... :rolleyes2:

*sukk*

Nei det er vel et liv man bare skal være fornøyd med om man blir banket og truet til å gå som en slave på tur, så lenge man får springe løs med en hund en gang i uka eller annenhver uke :)

Det må være tungt å ikke ha lyst å forstå, er det meg eller er det motvilje til å innrømme at noen hunder er ulykkelig "lydige"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men da blir jo ikke lista di representativ mht det vi diskuterer, for når ikke ALLE likevel kommer inn under kategorien vi diskuterer så blir jo hele konklusjonen din feil.

Ja, for ikke og snakke om at de ikke var lydige. Har nok begynt og bevege oss inn på treningsmetoder istedet for hovedtema tror jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser hva som blir skrevet jeg, under "lydigheten" som eier prøver å påføre hunden så fører det til ulykkelighet hos hunden (dvs. den må gå stivt rett frem, være kuet, blir røsket i halsen/nappet på plass osv).

Det er jo ganske stor forskjell på det, og på f. eks medlemmers hunder her som går fint uten å på en måte lide under det eiere vil at de skal gjøre. Hjelper ikke å si at "hvordan vet du at de er..." osv., når et medlem beskriver hvordan en hund oppfører seg som medlemmet tydeligvis kjenner, så må vi nesten ta beskrivelsen for det den er istedet for å si at h*n muligens har feil :P

En hund kan vel være lydig selv om den utagerer, eller..? :icon_confused: Er litt splittet på akkurat den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser hva som blir skrevet jeg, under "lydigheten" som eier prøver å påføre hunden så fører det til ulykkelighet hos hunden (dvs. den må gå stivt rett frem, være kuet, blir røsket i halsen/nappet på plass osv).

Det er jo ganske stor forskjell på det, og på f. eks medlemmers hunder her som går fint uten å på en måte lide under det eiere vil at de skal gjøre. Hjelper ikke å si at "hvordan vet du at de er..." osv., når et medlem beskriver hvordan en hund oppfører seg som medlemmet tydeligvis kjenner, så må vi nesten ta beskrivelsen for det den er istedet for å si at h*n muligens har feil :P

En hund kan vel være lydig selv om den utagerer, eller..? :icon_confused: Er litt splittet på akkurat den.

Lydig kan den sikkert være, men passiv synes jeg blir feil ord. Nå var vell artikkelen om lydige hunder som rusler pent på siden av eieren og aldrig får gjøre annet enn det på tur, ikke hunder gjør noe galt, som så blir straffet og ulykkelig som en direkte konsekvens av det?

Jeg sier liksom ikke at disse hundene har det bra, for det er ikke sikkert, jeg bare forsto ikke relevansen til denne tråden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis vi skal flisespikke så mye, kan jeg jo forklare litt om begrepet framtidsperspektiv. Det handler om at man ser styggen på gangen og ser hvordan veien framover ser ut, og hvor den ender opp.

Tror vi legger forskjellig verdi i begrepet lydighet, noe du Malamuten ser ut til å være særdeles opphengt i. Det virker som du ser for deg at lydighet er 100% lydighet, kontroll og ikke et eneste overtramp fra menneskers ønsker. For meg er lydighet i denne sammenhengen passivitet. Passivitet gjennom "trusler" over lang tid, så man til slutt gir opp og bare går i en katakonsk tilstand ved sin eier uten vilje eller evne til å gjøre det ens egne instinkter ønsker. Det er det jeg legger i begrepet ULYKKELIG LYDIG, fordi du er presset til å være lydig. En lykkelig lydig hund gjør noe av fri vilje, gjennom trening. Disse hundene er ufrivillig - ulykkelig - lydig pga trusler gjennom livet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*sukk*

Nei det er vel et liv man bare skal være fornøyd med om man blir banket og truet til å gå som en slave på tur, så lenge man får springe løs med en hund en gang i uka eller annenhver uke :)

Det må være tungt å ikke ha lyst å forstå, er det meg eller er det motvilje til å innrømme at noen hunder er ulykkelig "lydige"?

Hvis disse hundene blir banket til lydighet, så må du jo skrive det, jeg kan ikke vite hva du tenker - og da ser jeg mer poenget ditt. For det var virkelig ikke enkelt å få med seg i de forrige postene dine. Har du sett de bli banket til lydighet altså?

Når det gjelder artikkelen, så føler jeg det nesten som at forfatteren begynner å slippe opp for ting å skrive om, og søker å skape oppmerksomhet rundt ting som egentlig ikke er et særlig stort problem. Det skulle ikke forundre meg om det kom en bok om det og, eller om vedkommende tjener penger på å skrive slike artikler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis vi skal flisespikke så mye, kan jeg jo forklare litt om begrepet framtidsperspektiv. Det handler om at man ser styggen på gangen og ser hvordan veien framover ser ut, og hvor den ender opp.

Tror vi legger forskjellig verdi i begrepet lydighet, noe du Malamuten ser ut til å være særdeles opphengt i. Det virker som du ser for deg at lydighet er 100% lydighet, kontroll og ikke et eneste overtramp fra menneskers ønsker. For meg er lydighet i denne sammenhengen passivitet. Passivitet gjennom "trusler" over lang tid, så man til slutt gir opp og bare går i en katakonsk tilstand ved sin eier uten vilje eller evne til å gjøre det ens egne instinkter ønsker. Det er det jeg legger i begrepet ULYKKELIG LYDIG, fordi du er presset til å være lydig. En lykkelig lydig hund gjør noe av fri vilje, gjennom trening. Disse hundene er ufrivillig - ulykkelig - lydig pga trusler gjennom livet.

Trodde det handlet om hunder som rusler ved siden av eier og oppfører seg serdeles lydig og passivt , og kanskje harmoniske ut i fremmedes øyer, men som i virkeligheten ikke er lykkelige.. Som da igjen dreier inn på at de ikke er lykkelige fordi de aldrig får være hund og gjøre hundeting, ikke fordi de blir banket eller påført annet ubehag, foruten det og kun rusle på tur... Det er selvfølgelig mange måter en hund kan bli ulykkelig på, og jeg sier aldeles ikke at de hundene du presenterer har det bra, for det høres ikke bra ut, jeg bare forstår ikke relevansen til denne artikkelen. Men kanskje jeg har misforstått.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er den teiteste diskusjonen jeg har sett på lenge og det sier en del... Hvis den eneste måten å argumentere på er å trekke både motdebattanter og artikkelforfatterens ærlighet og observasjonsevne i tvil så spar dere... Spesielt siden artikkelforfatter kan mer om hund og trening enn flesteparten her inne til sammen. Jeg synes også det er festlig at folk kan forfekte en " ikke døm før du vet 100% sikkert " holdning samtidig som de ikke gidder å lese hele artikkelen og åpenbart mener at de vet mer om hunder de aldri har møtt enn vi som har møtt de..

Jeg skjønner at det blir stilt spørsmål ved motivene for å diskutere på den måten.

Edit: Carina, seriøst? Så fordi du ikke vet om noen hunder som har det sånn ( selv om vi er flere som sier vi vet om det) så mener du det er mer sannsynlig at dette er en problemstilling Anders Hallgren har funnet på for å tjene penger? Du synes ikke det er en litt i overkant...arrogant påstand?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er den teiteste diskusjonen jeg har sett på lenge og det sier en del... Hvis den eneste måten å argumentere på er å trekke både motdebattanter og artikkelforfatterens ærlighet og observasjonsevne i tvil så spar dere... Spesielt siden artikkelforfatter kan mer om hund og trening enn flesteparten her inne til sammen. Jeg synes også det er festlig at folk kan forfekte en " ikke døm før du vet 100% sikkert " holdning samtidig som de ikke gidder å lese hele artikkelen og åpenbart mener at de vet mer om hunder de aldri har møtt enn vi som har møtt de..

Jeg skjønner at det blir stilt spørsmål ved motivene for å diskutere på den måten.

Edit: Carina, seriøst? Så fordi du ikke vet om noen hunder som har det sånn ( selv om vi er flere som sier vi vet om det) så mener du det er mer sannsynlig at dette er en problemstilling Anders Hallgren har funnet på for å tjene penger? Du synes ikke det er en litt i overkant...arrogant påstand?

Nå har det jo kommet fram litt forskjellig og div motstridende forklaringer i de senere innlegg så hva skal vi tro da? Vi må jo få stille spm, er det ikke derfor vi diskuterer? Eller er det meninga at alle som ikke har samme oppfatning ikke skal få kunne dele sin mening? Det er vell ingen som har nektet på at dette ikke forekommer overhode, hyppigheten er vi kanskje litt mer uenig i. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Edit: Carina, seriøst? Så fordi du ikke vet om noen hunder som har det sånn ( selv om vi er flere som sier vi vet om det) så mener du det er mer sannsynlig at dette er en problemstilling Anders Hallgren har funnet på for å tjene penger? Du synes ikke det er en litt i overkant...arrogant påstand?

Les alt Loke. Jeg skrev at jeg forsto poenget til Kangerlussuaq i et innlegg og jeg skrev at jeg ikke trodde det var et særlig stort problem, og det tror jeg virkelig ikke det er. Da burde man først ta for seg ulykkelige, ulydige hunder, den gruppen tror jeg er langt større og utgjør et problem for langt flere mennesker og hunder enn disse lydige ulykkelige hundene. Hunder som får liten frihet, nettopp fordi eieren ikke har kontroll på dem.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Les alt Loke. Jeg skrev at jeg forsto poenget til Kangerlussuaq i et innlegg og jeg skrev at jeg ikke trodde det var et særlig stort problem, og det tror jeg virkelig ikke det er. Da burde man først ta for seg ulykkelige, ulydige hunder, den gruppen tror jeg er langt større og utgjør et problem for langt flere mennesker og hunder enn disse lydige ulykkelige hundene. Hunder som får liten frihet, nettopp fordi eieren ikke har kontroll på dem.

Så fordi det ikke er det mest utbredte problemet så er det greit å mistenkeliggjøre hensiktene ved å ta det opp? Mitt inntrykk er at det er flere folk som er for ettergivende med barna sine enn det er folk som er for strenge, er det dermed feil å adressere de som er for harde fordi flertallet overdriver i andre enden av skalaen? Jeg har lest alt du har skrevet, men det forandrer ikke meningen min om siste innlegget ditt. Alt innen hundehold er det greit å ha oppe til debatt, men med en gang det blir påpekt at noen hunder kan lide under for liten grad av mulighet til å være hund pga overdreven lydighet, så er det altså ikke greit og skal mistenkeliggjøres, forvrenges og bagatilliseres. Samme om det er en person som burde vite mer enn de fleste andre i Skandinavia hva han prater om.

Forøvrig kom jeg på en hund til. En Riesenschnauzer som het Peik som jeg vokste opp ved siden av. De trente bruks. Og ja, jeg VET at han turet sånn og nei, jeg lyver ikke.. Faktisk er jeg da opp i 4 stk jeg vet blir/ble turet sånn, det er et større antall enn de hundene jeg vet/ har visst blir mishandlet fysisk, så da er vel ikke det et problem heller da tenker jeg..

Edit: forøvrig heter den mest kjente boka til Hallgren Lykkelige lydige hunder.. Jeg vet ikke når du mener han kan få lov til å nevne at lydige hunder kan være ulykkelige også jeg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Loke, det blir litt tåpelig å beskylde bla meg for å ikke være åpen for debatt om emnet, når du selv kaller meg arrogant for at jeg kommer med mine meninger? En DEBATT er faktisk ikke en monolog der du kommer med dine meninger og andre ikke får lov til å være uenige. Jeg har forholdt meg saklig hele veien, og ikke gått på noen av personene som har svart her, det er mer enn hva jeg kan si om mine motdebattanter i denne tråden. Jeg ser ingen grunn til å diskutere dette videre, jeg har sagt min mening, du er ikke enig - det er helt greit. Får nok sove godt i natt likevel. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Loke, det blir litt tåpelig å beskylde bla meg for å ikke være åpen for debatt om emnet, når du selv kaller meg arrogant for at jeg kommer med mine meninger? En DEBATT er faktisk ikke en monolog der du kommer med dine meninger og andre ikke får lov til å være uenige. Jeg har forholdt meg saklig hele veien, og ikke gått på noen av personene som har svart her, det er mer enn hva jeg kan si om mine motdebattanter i denne tråden. Jeg ser ingen grunn til å diskutere dette videre, jeg har sagt min mening, du er ikke enig - det er helt greit. Får nok sove godt i natt likevel. :)

Jeg sa ikke at du var arrogant, jeg sa at påstanden er arrogant. Det er en stor forskjell det. Emnet blir jo ikke debattert, det som har blitt debattert er om det faktisk forekommer eller om vi andre ( inkludert artikkelforfatter ) evner å oppfatte situasjoner riktig siden vi åpenbart må tro at en hund som går pent ved passeringer etc går sånn hele turen og ikke ser forskjell på en hund son går pent i bånd og en hund som går fot... Det er en smule provoserende..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...