Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg sitter jo og prøver å gjøre meg kjent med en ny rase, og det er mange ting jeg ikke er kjent med på portugisisk vannhund som er vanlig på denne rasen.

Til vannhunden har man fått utviklet en optigen-test som kan avsløre om hunder er bærere, affekterte eller fri for PRA. Det samme gjelder ikke for den andre rasen. De øyenlyses før de skal ha kull, bare. Så man må jo bare granske stamtavler og se hva man finner. Bare det synes jeg er litt "ekkelt", da PRA er litt sånn worst case scenario for meg (kan nesten ikke se for meg noe verre enn å ha en blind hund).

Men en lidelse jeg har funnet på noen hunder på avlsdata (SKK) er "vitreus degeneration" (mulig annet navn brukes??). Noen som kjenner til denne lidelsen og eventuelt nedarvingen av denne? Jeg tror jeg har forstått sånn noenlunde hva den går ut på, men nedarving osv. klarer jeg ikke finne ut av.

Help!

Skrevet

Ingen som har hørt om dette før?

Skulle gjerne likt å vært litt bedre i engelsk, så hadde jeg sikkert funnet ut mye selv :P

Skrevet

Jeg vet ikke om det er samme lidelsen, men "Retinal dysplasia and persistent hyperplastic primary vitreous" var det nærmeste jeg fant studier av nedarving på.

Dette studiet foreslår recessiv nedarving i miniatyr schnauzer:

Vet Ophthalmol. 2004 May-Jun;7(3):151-8.

Inherited retinal dysplasia and persistent hyperplastic primary vitreous in Miniature Schnauzer dogs.

Grahn BH, Storey ES, McMillan C.

Source

Department of Small Animal Clinical Sciences, Western College of Veterinary Medicine, University of Saskatchewan, 52 Campus Drive, Saskatoon, Saskatchewan S7N 5B4, Canada. [email protected]

Abstract

The objectives of this study were to define the clinical syndrome of retinal dysplasia and persistent primary vitreous in Miniature Schnauzer dogs and determine the etiology. We examined 106 Miniature Schnauzers using a biomicroscope and indirect ophthalmoscope. The anterior and posterior segments of affected dogs were photographed. Four enucleated eyes were examined using routine light microscopy and scanning electron microscopy. A pedigree was constructed and related dogs were test-bred to define the mode of inheritance of this syndrome. Congenital retinal dysplasia was confirmed in 24 of 106 related Miniature Schnauzer dogs. Physical and postmortem examinations revealed that congenital abnormalities were limited to the eyes. Biomicroscopic, indirect ophthalmoscopic, and neuro-ophthalmic examinations confirmed that some of these dogs were blind secondary to bilateral retinal dysplasia and detachment (nonattachment) (n = 13), and the remainder had generalized retinal dysplasia (n = 11). Fifteen of these dogs were also diagnosed with unilateral (n = 9) or bilateral (n = 6) persistent hyperplastic primary vitreous. Nutritional, infectious, or toxic etiologies were not evident on physical, postmortem, light microscopic, or transmitting and scanning electron microscopic examination of four affected Miniature Schnauzers. We examined the pedigree and determined that an autosomal recessive mode of inheritance was most likely. Three test-bred litters including those from affected parents, carrier and affected parents, and carrier parents confirmed this mode of inheritance. This study confirms that retinal dysplasia and persistent hyperplastic primary vitreous is a congenital abnormality that is inherited as an autosomal recessive condition in Miniature Schnauzers.

Men senere i artikkelen skrives det at funnene er forskjellige fra nedarving, ufullstendig dominant, vist i doberman og staffordshire bull terrier, med referanser til følgende artikler:

Stades FC
.
Persistent hyperplastic tunica vasculosa lentis and persistent hyperplastic primary vitreous in Doberman pinschers: genetic aspects
.
Journal of the American Hospital Association
1983
;
19
:
957
964
.
  • Leon A, Curtis R, Barnett KC. Hereditary persistent hyperplastic primary vitreous in the Staffordshire bull terrier. Journal of the American Animal Hospital Association 1986; 22: 765–774.

Boeve MH
,
Stades FC
,
Van Der Linde-Sipman JS
et al.
Persistent hyperplastic tunica vasculosa lentis and primary vitreous (PHPTVL/PHPV) in the dog: a comparative review
.
Progress in Veterinary and Comparative Ophthalmology
1992
;
2
:
163
172
.
Skrevet

Dette skriver 'min' veterinær om RD på hjemmesiden:

RETINAL DYSPLASI - RD

Retinal dysplasi er en medfødt misdannelse i netthinnen som kan angå avgrensede områder eller i mer sjeldne tilfeller hele netthinnen. Vi beskriver utbredelsen som: (multi)fokal, geografisk eller total.

Alle hunder som blir øyelyst i Norge blir også sjekket for retinal dysplasi. Se punkt 4 på attesten for øyeundersøkelse. Øyelysing ved 1 års alder er viktig for å avdekke slike medfødte lidelser.

Man antar at det er en autosomal recessiv nedarving på de raser som er undersøkt til nå.

Avlsanbefalinger:

* Retinal dysplasi (RD) dømmes som arvelig uansett rase.

* Fokal, multifokal eller geografisk RD – Hunden kan brukes i avl, men bør parres med øyelyst hund fri for RD.

* Hunder med total RD skal ikke brukes i avl.

Med unntak av total RD har ikke disse forandringene betydning for synet og de utvikler seg heller ikke (unntak: Engelsk springer spaniel – egne avlsanbefalinger). Det er derfor fornuftig å ikke dømme disse hundene for strengt samtidig som man ikke ignorerer funnene helt. Det mener jeg er ivaretatt med de avslanbefalinger som her er gitt.

Avlsanbefalingene er gitt av den norske gruppen med øyelysere og kan ses i sin helhet på www.vetnett.no under ”Fag og utdanning”.

Skrevet

Jeg tror ikke dette er det samme som RD, faktisk. Det er hunder som har fått påvist det jeg snakker om og som har gått i avl og fått godkjente avkom etter seg. Men sykdomsforløpet og arveligheten vet jeg allikevel lite om. Skal jobbe litt for å finne det ut!

http://www.wisegeek.com/what-is-vitreous-degeneration.htm - PVD kalles det her. Ser ut til at det er noe mennesker også kan få og at det er noe som utvikler seg med alderen og kan behandles.. Om jeg ikke leser helt feil? Igjen, jeg er dritt i engelsk :P

Skrevet

Jeg søkte på viterous degeneration og ble linket videre til en side om PRA. Så for meg ser det ut til at det er PRA de snakker om på skk i det første innlegget ditt.

Jeg kan dobbelsjekke om dette er det samme på jobb i morgen.

Skrevet

Jeg søkte på viterous degeneration og ble linket videre til en side om PRA. Så for meg ser det ut til at det er PRA de snakker om på skk i det første innlegget ditt.

Jeg kan dobbelsjekke om dette er det samme på jobb i morgen.

Njo.. Men jeg tror ikke det er det samme. De kaller PRA for PRA i Sverige også, nemlig. Det heter jo Progressiv Retinal Atrofi. Men det er ikke til å bli klok av hva det egentlig er :P Selv om jeg faktisk ikke tror det er det samme som PRA..

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...