Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Som nevnt tidligere, så bet Chanti av øreflippen til Nitro. Skal ærlig innrømme at min første tanke var: neeeeeiiiii, der ryker hans sjangs for å nå toppen på utstilling. *fnis* :P

Er ganske surt å ryke pga dette hvis dommeren velger den andre pga helhetsinntrykket.. Men gjort er gjort, øret er som det er.. Så da har jeg vel mindre sjangs på utstilling enn før?

Noen som har erfaring med type skader på utstilling? Sår, bit av halen borte, øreflipper borte, arr etc.

Hvor viktig er det med veterinærattest på dette? Noe dommere bryr seg om? Er det noen områder som er værre enn andre når det kommer til skader?

Skrevet

haha gamla mangler en øreflipp og ikke fått trekk for det.. ingen dommer som har oppdaget det.. men igjen, ørene hennes står til alle kanter og er veldig små fra før.. så ørene hennes er ikke bra ifra før, så en flipp mindre ødela ikke så mye mer egentlig :lol:

men kommer du borti en skikkelig streng dommer, så ja, da vil han sette deg ned ;)

Skrevet

men kommer du borti en skikkelig streng dommer, så ja, da vil han sette deg ned ;)

Jeg er ikke helt enig her. For kommer du borti en skikkelig streng dommer og du har en god hund som bemerker seg så vil han/hun se bortifra øreflippen fordi nettopp resten av hunden er så god,

  • Like 1
Skrevet

Jeg er ikke helt enig her. For kommer du borti en skikkelig streng dommer og du har en god hund som bemerker seg så vil han/hun se bortifra øreflippen fordi nettopp resten av hunden er så god,

Jo, det er sant.. Men vet også om hunder som har blitt satt nedover pga et lite arr ved ene øret..

Skrevet

Vi har en mops tispe som har ett ganske stort arr på siden etter en godarted svulst, hun har mange CK, 1 cert og noen res cert. Kun en dommer av godt over 20 utstillinger har bemerkeket arret. (som er VELDIG synlig)

  • Like 1
Skrevet

Det er klart det dersom det er tydelig skjemmende for hundens utseende så både kan og vil endel dommere trekke litt - i alle fall i en konkurransesituasjon hvor det er to like gode hunder.

Det ER en skjønnhetskonkurranse, og hvis man bare sammenligner med et Misse-show for mennesker så ser man jo logikken i dèt.

Men nei, med en vet.attest "skal" det jo ses bort ifra, og de aller færreste dommere er så dumme at de poengterer noe som åpenbart er en ervervet feil. Men det betyr ikke at de ikke bryr seg om det fordet, liksom..

Et lite arr og sånt er noe som hunder fort kan pådra seg, og på raser hvor dette er lett synlig vil dommere nok være mer tolerante, tror jeg. Jeg har opplevd dommere som holder tilbake en CK pga et navlebrokk, en manglende tann, etc - men andre dommere setter en sånn hund til både BIR og BIS.

Så tja - dersom du har en riktig flott hund vil neppe en liten manglende øreflipp gjøre store utslaget. Har du en middelmådig hund er det vanskeligere å komme unna med noe som helst..

Det er i alle fall ingen grunn til å legge utst.karriæren på hylla for! Du vil neppe høre noe som helst fra dommere om det...

Susanne

  • Like 1
Skrevet

En greyhound jeg vet om, måtte amputere en del av halen (ikke hele, kun de ytterste leddene) og hun ble så vidt jeg vet stilt på utstilling etterpå, uten at halen noen gang ble nevnt.

Skrevet

Han er jo N S UCH da, så du er i det minste ikke på certjakt :D (eller kan jo hende du er det da, i andre land). Tror ikke den lille øreflippmangelen kommer til å trekke ned, er jo bare en liten filleting, og når hårene vokser ut og litt over kommer det kanskje ikke til å synes engang :-)

Skrevet

En vet.attest bare forklarer hvorfor hunden er som den er og det er ingen regel at dommer skal hensynta denne, det velger de selv. De dømmer for dagen hvordan hunden ser ut og syntes de arr eller andre ting er skjemmende behøver de så absolutt ikke ta hensyn til en attest på hvorfor hunden har dette.

Min erfaring er at så lenge det ikke er en typisk feil bryr de seg mindre. Min Indiana mangler 8 fortenner og en hjørnetann etter en ulykke og ikke EN dommer har brydd seg om det, eller attesten, men satt henne opp omtrent hver gang :)

  • Like 1
  • 4 weeks later...
Skrevet

Jeg har stilt en hund som mangler en del av øret etter slåsskamp, han har mye pels så det synes ikke med mindre de kjenner etter, det har aldri blitt bemerket..

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...