Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Som nevnt tidligere, så bet Chanti av øreflippen til Nitro. Skal ærlig innrømme at min første tanke var: neeeeeiiiii, der ryker hans sjangs for å nå toppen på utstilling. *fnis* :P

Er ganske surt å ryke pga dette hvis dommeren velger den andre pga helhetsinntrykket.. Men gjort er gjort, øret er som det er.. Så da har jeg vel mindre sjangs på utstilling enn før?

Noen som har erfaring med type skader på utstilling? Sår, bit av halen borte, øreflipper borte, arr etc.

Hvor viktig er det med veterinærattest på dette? Noe dommere bryr seg om? Er det noen områder som er værre enn andre når det kommer til skader?

Skrevet

haha gamla mangler en øreflipp og ikke fått trekk for det.. ingen dommer som har oppdaget det.. men igjen, ørene hennes står til alle kanter og er veldig små fra før.. så ørene hennes er ikke bra ifra før, så en flipp mindre ødela ikke så mye mer egentlig :lol:

men kommer du borti en skikkelig streng dommer, så ja, da vil han sette deg ned ;)

Skrevet

men kommer du borti en skikkelig streng dommer, så ja, da vil han sette deg ned ;)

Jeg er ikke helt enig her. For kommer du borti en skikkelig streng dommer og du har en god hund som bemerker seg så vil han/hun se bortifra øreflippen fordi nettopp resten av hunden er så god,

  • Like 1
Skrevet

Jeg er ikke helt enig her. For kommer du borti en skikkelig streng dommer og du har en god hund som bemerker seg så vil han/hun se bortifra øreflippen fordi nettopp resten av hunden er så god,

Jo, det er sant.. Men vet også om hunder som har blitt satt nedover pga et lite arr ved ene øret..

Skrevet

Vi har en mops tispe som har ett ganske stort arr på siden etter en godarted svulst, hun har mange CK, 1 cert og noen res cert. Kun en dommer av godt over 20 utstillinger har bemerkeket arret. (som er VELDIG synlig)

  • Like 1
Skrevet

Det er klart det dersom det er tydelig skjemmende for hundens utseende så både kan og vil endel dommere trekke litt - i alle fall i en konkurransesituasjon hvor det er to like gode hunder.

Det ER en skjønnhetskonkurranse, og hvis man bare sammenligner med et Misse-show for mennesker så ser man jo logikken i dèt.

Men nei, med en vet.attest "skal" det jo ses bort ifra, og de aller færreste dommere er så dumme at de poengterer noe som åpenbart er en ervervet feil. Men det betyr ikke at de ikke bryr seg om det fordet, liksom..

Et lite arr og sånt er noe som hunder fort kan pådra seg, og på raser hvor dette er lett synlig vil dommere nok være mer tolerante, tror jeg. Jeg har opplevd dommere som holder tilbake en CK pga et navlebrokk, en manglende tann, etc - men andre dommere setter en sånn hund til både BIR og BIS.

Så tja - dersom du har en riktig flott hund vil neppe en liten manglende øreflipp gjøre store utslaget. Har du en middelmådig hund er det vanskeligere å komme unna med noe som helst..

Det er i alle fall ingen grunn til å legge utst.karriæren på hylla for! Du vil neppe høre noe som helst fra dommere om det...

Susanne

  • Like 1
Skrevet

En greyhound jeg vet om, måtte amputere en del av halen (ikke hele, kun de ytterste leddene) og hun ble så vidt jeg vet stilt på utstilling etterpå, uten at halen noen gang ble nevnt.

Skrevet

Han er jo N S UCH da, så du er i det minste ikke på certjakt :D (eller kan jo hende du er det da, i andre land). Tror ikke den lille øreflippmangelen kommer til å trekke ned, er jo bare en liten filleting, og når hårene vokser ut og litt over kommer det kanskje ikke til å synes engang :-)

Skrevet

En vet.attest bare forklarer hvorfor hunden er som den er og det er ingen regel at dommer skal hensynta denne, det velger de selv. De dømmer for dagen hvordan hunden ser ut og syntes de arr eller andre ting er skjemmende behøver de så absolutt ikke ta hensyn til en attest på hvorfor hunden har dette.

Min erfaring er at så lenge det ikke er en typisk feil bryr de seg mindre. Min Indiana mangler 8 fortenner og en hjørnetann etter en ulykke og ikke EN dommer har brydd seg om det, eller attesten, men satt henne opp omtrent hver gang :)

  • Like 1
  • 4 weeks later...
Skrevet

Jeg har stilt en hund som mangler en del av øret etter slåsskamp, han har mye pels så det synes ikke med mindre de kjenner etter, det har aldri blitt bemerket..

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...