Gå til innhold
Hundesonen.no

To hjem - snart valp... What to do?


C.J
 Share

Recommended Posts

Da jeg og kjæresten bestemte oss for å kjøpe hver vår valp fra samme kull, var vi bare gode venner... Nå, fem uker senere, er vi altså sammen, og jeg tilbringer naturligvis mye mer tid i hans hus enn i min egen leilighet. Dette skaper en aldri så liten problemstilling i forhold til valpene vi henter hjem om tre uker.

Bør jeg introdusere min valp for leiligheten, og bo der de første to-tre ukene for å gjøre den vant til stedet, selv om jeg mest sannsynlig vil tilbringe de fleste dager hos kjæresten etter hvert? Eller er det best å satse på at forholdet ikke ryker med det første ( :D ), og la valpen bli vant med kjærestens hus helt fra dag 1?

Jeg tenker spesielt mye på hjemme alene-treningen: det er jo enormt viktig at valpen får være på samme sted, og føle seg hjemme der, de første månedene av sitt nye liv. Ser for meg at det vil forsinke treningen, og enda verre - forvirre valpen, dersom den må forholde seg til to hjem så tidlig i livet. Samtidig er sjansen større for å få en valp som blir avhengig av kullbroren sin når de vokser opp under samme tak. Jeg er imidlertid veldig klar over den faren, og vil selvsagt sørge for at sosialisering og miljøtrening foregår uten broren til stede. Jeg SKAL ha en selvstendig og trygg hund!

Så... Har sonen noen gode råd til en litt stresset og småbekymret kommende valpeeier? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville bodd hjemme ja, og satset på å få valpen trygg og knyttet til meg, ikke til sin kullbror.

Siden forholdet også er nytt, om dere enn kjenner hverandre godt fra før, så er liksom ikke valpeoppdragelse og "det var DIN valp som gjorde ditt og datt" den beste begynnelsen. Selvsagt skal dere møtes, la valpene være sammen osv, men jeg ville satt forelskelsen på "hold" noen måneder. Litt kjipt å tenke på det nå, men hva OM det blir brudd et halvt år fram i tid, og dere har to unghunder som sørger seg halvt ihjel uten sitt søsken/ mangler tryggheten som alenehund?

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, så søtt at to gode venner kjøper kvalp fra same kull og så ender opp med å bli kjærestar. :wub:

Likevel har du litt av ein problemstilling, ja... Men eg syns ikkje de trenger å sette kjærligheiten på hold av den grunn. Det må kunne gå an å møtes på halvvegen uten at de som par skal "lide" for det. Men samtidig er det viktig at kvalpane heller ikkje skal lide av det. Men som tulip seier over her, er det sikkert best at du bur for det meste heime hos deg sjølv den første tiden. Men samtidig kan de vel sjølvsagt komme på besøk til kvarandre? Det vil jo ikkje kvalpane ta skade av. Og så vil de jo etter kvart sjå det an på begge kvalpane når dei er trygge på eigarane sine og begynner å bli sjølvstendige. Syns også at det er viktig at hundane får helse på andre hundar òg av og til, då innbiller eg meg ivertfall at overgangen blir lettare. Det er ivertfall min meining, men eg veit jo ikkje om eg har rett.

Lykke til med kvalp(ane)! Skal hente min første kvalp på mange år om fire veker, gledar meg massemasse. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Hehe så koslig! Eh og kanskje litt slitsomt når dere sitter der med to gjevngamle unghunder. Jeg tror ikke det blir noe stort problem i valpetida jeg. Bortsett fra at det selvfølgelig kan være slitsomt med to valper i hus samtidig da. Det eneste jeg ville passa veldig på er at de ikke blir for avhengig av hverandre. Pass på å bo en del hver for dere også, men jeg ser ikke noe problem med å ta med valpen og overnatte en del netter hos kjæresten. Små valper er tilpasningsdyktige, og der vil den til og med ha broren sin. Men pass på å ha den en del hjemme med bare deg, gå turer med den alene, dra på hundetrening med den alene og ikke minst; lær den å være alene hjemme i leiligheta di uten broren også. En normalt trygg og greit sammenskrudd valp vil da ikke ha noe problem med å bo sammen med eier i to leiligheter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ihvertfall begynt hjemmealene-treningen i eget hus. Jeg mener absolutt ikke at det vil være noe problem med å bo to forskjellige plasser, men det kan gå utover kontakten valpen skal få med deg og at den blir vant til å "lene" seg på broren. Bare pass på så du får en bra kontakt med hunden og at det er du som er kul, ikke bare kullbroren. Gå mye turer og sosialiser på egen hånd, så kan du sikkert overnatte hos kjæresten :)

Edit: Poenget mitt var egentlig å se det ann. Du merker nok fort hvor lett/vanskelig det er å få bra kontakt med den når broren er der og hvor trygg/usikker den er på egenhånd. :P

Edit2: Så herlig forresten! :heart: Morsomt at dere har kjøpt fra det samme kullet. :D

Endret av :)Kine
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Dersom det var jeg som var i denne situasjonen, ville jeg hatt valpen i leiligheten min den første tiden. Dere kan jo treffes, trene og være kjærester selv om dere har kullsøsken! Men jeg ville latt valpen bli trygg på at det er hjemme hos meg den hører hjemme. Velger du og kjæresten din å flytte sammen etterhvert, vil den kunne vende seg til dette helt fint. Men selv om jeg flyttet sammen med kjæresten min, ville jeg fortsatt hatt alenetid sammen med hunden i ny og ne :)

Lykke til hva du enn velger å gjøre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...