Gå til innhold
Hundesonen.no

To hjem - snart valp... What to do?


C.J
 Share

Recommended Posts

Da jeg og kjæresten bestemte oss for å kjøpe hver vår valp fra samme kull, var vi bare gode venner... Nå, fem uker senere, er vi altså sammen, og jeg tilbringer naturligvis mye mer tid i hans hus enn i min egen leilighet. Dette skaper en aldri så liten problemstilling i forhold til valpene vi henter hjem om tre uker.

Bør jeg introdusere min valp for leiligheten, og bo der de første to-tre ukene for å gjøre den vant til stedet, selv om jeg mest sannsynlig vil tilbringe de fleste dager hos kjæresten etter hvert? Eller er det best å satse på at forholdet ikke ryker med det første ( :D ), og la valpen bli vant med kjærestens hus helt fra dag 1?

Jeg tenker spesielt mye på hjemme alene-treningen: det er jo enormt viktig at valpen får være på samme sted, og føle seg hjemme der, de første månedene av sitt nye liv. Ser for meg at det vil forsinke treningen, og enda verre - forvirre valpen, dersom den må forholde seg til to hjem så tidlig i livet. Samtidig er sjansen større for å få en valp som blir avhengig av kullbroren sin når de vokser opp under samme tak. Jeg er imidlertid veldig klar over den faren, og vil selvsagt sørge for at sosialisering og miljøtrening foregår uten broren til stede. Jeg SKAL ha en selvstendig og trygg hund!

Så... Har sonen noen gode råd til en litt stresset og småbekymret kommende valpeeier? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville bodd hjemme ja, og satset på å få valpen trygg og knyttet til meg, ikke til sin kullbror.

Siden forholdet også er nytt, om dere enn kjenner hverandre godt fra før, så er liksom ikke valpeoppdragelse og "det var DIN valp som gjorde ditt og datt" den beste begynnelsen. Selvsagt skal dere møtes, la valpene være sammen osv, men jeg ville satt forelskelsen på "hold" noen måneder. Litt kjipt å tenke på det nå, men hva OM det blir brudd et halvt år fram i tid, og dere har to unghunder som sørger seg halvt ihjel uten sitt søsken/ mangler tryggheten som alenehund?

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, så søtt at to gode venner kjøper kvalp fra same kull og så ender opp med å bli kjærestar. :wub:

Likevel har du litt av ein problemstilling, ja... Men eg syns ikkje de trenger å sette kjærligheiten på hold av den grunn. Det må kunne gå an å møtes på halvvegen uten at de som par skal "lide" for det. Men samtidig er det viktig at kvalpane heller ikkje skal lide av det. Men som tulip seier over her, er det sikkert best at du bur for det meste heime hos deg sjølv den første tiden. Men samtidig kan de vel sjølvsagt komme på besøk til kvarandre? Det vil jo ikkje kvalpane ta skade av. Og så vil de jo etter kvart sjå det an på begge kvalpane når dei er trygge på eigarane sine og begynner å bli sjølvstendige. Syns også at det er viktig at hundane får helse på andre hundar òg av og til, då innbiller eg meg ivertfall at overgangen blir lettare. Det er ivertfall min meining, men eg veit jo ikkje om eg har rett.

Lykke til med kvalp(ane)! Skal hente min første kvalp på mange år om fire veker, gledar meg massemasse. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Hehe så koslig! Eh og kanskje litt slitsomt når dere sitter der med to gjevngamle unghunder. Jeg tror ikke det blir noe stort problem i valpetida jeg. Bortsett fra at det selvfølgelig kan være slitsomt med to valper i hus samtidig da. Det eneste jeg ville passa veldig på er at de ikke blir for avhengig av hverandre. Pass på å bo en del hver for dere også, men jeg ser ikke noe problem med å ta med valpen og overnatte en del netter hos kjæresten. Små valper er tilpasningsdyktige, og der vil den til og med ha broren sin. Men pass på å ha den en del hjemme med bare deg, gå turer med den alene, dra på hundetrening med den alene og ikke minst; lær den å være alene hjemme i leiligheta di uten broren også. En normalt trygg og greit sammenskrudd valp vil da ikke ha noe problem med å bo sammen med eier i to leiligheter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ihvertfall begynt hjemmealene-treningen i eget hus. Jeg mener absolutt ikke at det vil være noe problem med å bo to forskjellige plasser, men det kan gå utover kontakten valpen skal få med deg og at den blir vant til å "lene" seg på broren. Bare pass på så du får en bra kontakt med hunden og at det er du som er kul, ikke bare kullbroren. Gå mye turer og sosialiser på egen hånd, så kan du sikkert overnatte hos kjæresten :)

Edit: Poenget mitt var egentlig å se det ann. Du merker nok fort hvor lett/vanskelig det er å få bra kontakt med den når broren er der og hvor trygg/usikker den er på egenhånd. :P

Edit2: Så herlig forresten! :heart: Morsomt at dere har kjøpt fra det samme kullet. :D

Endret av :)Kine
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Dersom det var jeg som var i denne situasjonen, ville jeg hatt valpen i leiligheten min den første tiden. Dere kan jo treffes, trene og være kjærester selv om dere har kullsøsken! Men jeg ville latt valpen bli trygg på at det er hjemme hos meg den hører hjemme. Velger du og kjæresten din å flytte sammen etterhvert, vil den kunne vende seg til dette helt fint. Men selv om jeg flyttet sammen med kjæresten min, ville jeg fortsatt hatt alenetid sammen med hunden i ny og ne :)

Lykke til hva du enn velger å gjøre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...