Gå til innhold
Hundesonen.no

æsj...valpen spiser bæsj...MYE bæsj...!


RiWi
 Share

Recommended Posts

noen gode råd mot bæsjespising?

Valpen er helt vill etter alt som heter bæsj for tiden. Hundebæsj og kattebæsj er favoritten:( urk...

Hun har jo raskt forstått at jeg ikke syns det er så kult, men istedet for å la være å spise, spiser hun bare så fort hun kan... herlig..

Når hun er i bånd klarer jeg stort sett stoppe henne, men hun er mye løs, og i hagen finner hun alltid noe bæsj i en krok...

Bikkjen stinker, og snart kan jeg sikkert droppe alle forutgifter... ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Få hun over på andre tanker, distraher med noe annet. ikke løpe etter hun for å prøve å stoppe hun, da vil hun ta det som lek og sluker det så fort som bare det og vil bare fortsette med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prøv å lære inn nei-kommando, eller så må du prøve å gjere det meir interessant enn dritten :lol:

Er glad dyret mitt har slutta med det. Ho var grådig på dritteting når ho var mindre, no et ho ein skjeeeeeldan gong sin eigen drit om ho har gjort i frå seg inne og eg ikkje oppdagar det. Men då kun når eg er heime. Er sikker på at ho skjemst og prøvar å fjerne det på sin eigen måte :x

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du gir hunden din litt ananas skal visst dritten dens smake så fælt at det ikke blir spiselig(ja, i den grad at bæsj er spiselig i utgangspunktet da :blink:). Dette skal visst funke, men bare den bæsjen hunden selv produserer da selvfølgelig. Du kan jo prøve å gi katta det også og se om det funker. Jeg slipper heldigivis å tenke på det da jeg ikke har en drittspiser :D Takk og lov!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går over.

Hadde ei tispe som spiste sin egen bæsj så fort hun hadde bæsjet. Hun var nok bare godt opplært av sin mor til å rydde opp. Og hun ble en veldig god mor og ryddet godt etter sine valper også :)

Hun ga seg med det når hun va ca 7 mnd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går over.

Hadde ei tispe som spiste sin egen bæsj så fort hun hadde bæsjet. Hun var nok bare godt opplært av sin mor til å rydde opp. Og hun ble en veldig god mor og ryddet godt etter sine valper også :)

Hun ga seg med det når hun va ca 7 mnd.

Men Zara er jo 18mnd :( Men det er som regel i perioder hun er verst. Som f.eks nå når hun har løpetid. Og somregel kan jeg se det på henne når hun får farten av en dritt,så klarer å dra henne bort.

Jeg har ihvertfall gått til innkjøp av munnspray til hund,så vi får bare spraye henne med den :yes::lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har en bæsjespiser på 8(?) månder, og en på 5 år. Så at det går over er jo ikke selvsakt. Hundebæsj spises dog ikke - det er mer en blaning av ekkelt og litt interessant. Men all avføring som ikke er dyrets eget går ned.

Vet hvor deilig det er å slippe hundene på tur, så kommer de tuslende tilbake etter en stund med en fantastisk ****** ånde :S

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Koprofagi er ganske vanlig blandt hunder, og det kan ha ulike årsaker.

Medisinske årsaker til koprofagi kan være alvorlig tiaminmangel, kronisk bukspyttkjertelsvikt, feilabsorpsjonssyndrom eller utilstrekkelig energiopptak.

Andre årsaker kan være stress eller kjedsommelighet.

Den vanligste årsaken til at hunder eter dritt er rett og slett fordi de synes det smaker godt.

Har man utelukket at det ikke er medisinske årsaker må man se om endring av adferd og aktivitet kan fjerne problemet. Enkelte tiltak er jo å lære inn "nei", men også fjerne avføring så fort som mulig (dersom hunden spiser sin egen), sette vekk kattekassa et sted hunden ikke kommer inn - kattemøkk er nemlig skikkelig snadder i enkelte hunders øyne.

Knust ananas i maten til hunden hindrer ofte at den spiser sin egen møkk fordi den ikke liker smaken. Men det hindrer ikke at den ikke spiser andres møkk da.

Ene hunden min kom over en utedo han. For han var det et gourmetmåltid uten sidestykke. han spiste ikke andre hunders etterlatenskaper, men alt fra andre dyr falt i smak. Og spesielt delikat var det om han kom over etterlatenskaper fra mennesker.

Jeg har vært borti de hunder som sluttet spise egen og andres avføring (dog ikke kattedritt etc) etter at de ble kjørt på BARF.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går over :) .

Det går over.

Hadde ei tispe som spiste sin egen bæsj så fort hun hadde bæsjet. Hun var nok bare godt opplært av sin mor til å rydde opp. Og hun ble en veldig god mor og ryddet godt etter sine valper også :)

Hun ga seg med det når hun va ca 7 mnd.

Nei det går ikke nødvendigvis over...

Gry er 3 nå og gafler i seg både sin egen møkk og andres. Hun sitter og ser på rompa si mens hun driter, klar til å gafle det i seg når hun er ferdig. Og jeg har prøvd "alt"!!

Ananas, "juling" (altså, jeg har pælmet ting på bikkja, brølt til hu osv og det hjelper jo det, så lenge hun ser at jeg ser henne)... Jeg kjøpte hornsalt og strødde på møkka her for å håpe at bikkja fikk en så ekkel opplevelse med det at hun aldri nærmet seg møkka igjen, men hornsalt virker tydeligvis ikke på samme måte på hund som på mennesker.... Gry så ut som hun bare lurte på hva jeg hadde krydra bæsjen hennes med.

Her ble det såpass ille at tilogmed Bridie har begynt med det samme. I en alder av 7 år... det må jo være godt, siden søsters spiser det, sant??

Eneste som hjelper er å plukke det opp med engang det kommer ut.... Og siden hundene her får løpe alene i hagen, så er det "umulig". Og jeg har vel inntil en viss grad innsett at jeg har drittbikkjer.

Men ja, jeg vurderer vel fortsatt både strøm, musefelle eller et eller annet som gjør så forbanna vondt at bikkjene knapt vil ønske at de selv produserer dritten mer.

Ja, jeg hater dette og er faktisk villig til å gå så langt for å bli kvitt problemet. :sint_01: :sint_01: :sint_01:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slett med det samme på min i stad, voksen dog men.. Var akkurat innom dyrlegen for å få zoolack og spurte hva jeg skulle gjøre om han ikke gav seg. Da var det å komme innom med avføringsprøve. Jeg prøvde zoolacken først jeg, ettersom dritten skulle sendes til Tyskland for hele 800,- !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mener jeg så på ett hundeprogram med Victoria ???? ang dette problemet.

De laget en "setting" i hagen hjemme hos hundene hvor de la ut/fant bæsj rundt i hagen.

Så satte små flagg i bæsjene slik at de ble godt synlig for eier,,og slik at "NEI" kommandoen kom i det hundene så på bæsjen.

Mener å huske at de jobbet med dette i noen uke.

Mine spiser ikke noe hunde eller katte bæsj.. men elg/rådyr bæsj går unna når sjansen byr seg, Heldigvis skjeldent.

Den vakre kritthvite diva prinsessen min elsker å rulle seg møkk ..(spesielt når bonden har sprett møkk).

Hvor sjarmerende er ikke det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...