Gå til innhold
Hundesonen.no

æsj...valpen spiser bæsj...MYE bæsj...!


RiWi
 Share

Recommended Posts

noen gode råd mot bæsjespising?

Valpen er helt vill etter alt som heter bæsj for tiden. Hundebæsj og kattebæsj er favoritten:( urk...

Hun har jo raskt forstått at jeg ikke syns det er så kult, men istedet for å la være å spise, spiser hun bare så fort hun kan... herlig..

Når hun er i bånd klarer jeg stort sett stoppe henne, men hun er mye løs, og i hagen finner hun alltid noe bæsj i en krok...

Bikkjen stinker, og snart kan jeg sikkert droppe alle forutgifter... ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Få hun over på andre tanker, distraher med noe annet. ikke løpe etter hun for å prøve å stoppe hun, da vil hun ta det som lek og sluker det så fort som bare det og vil bare fortsette med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prøv å lære inn nei-kommando, eller så må du prøve å gjere det meir interessant enn dritten :lol:

Er glad dyret mitt har slutta med det. Ho var grådig på dritteting når ho var mindre, no et ho ein skjeeeeeldan gong sin eigen drit om ho har gjort i frå seg inne og eg ikkje oppdagar det. Men då kun når eg er heime. Er sikker på at ho skjemst og prøvar å fjerne det på sin eigen måte :x

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du gir hunden din litt ananas skal visst dritten dens smake så fælt at det ikke blir spiselig(ja, i den grad at bæsj er spiselig i utgangspunktet da :blink:). Dette skal visst funke, men bare den bæsjen hunden selv produserer da selvfølgelig. Du kan jo prøve å gi katta det også og se om det funker. Jeg slipper heldigivis å tenke på det da jeg ikke har en drittspiser :D Takk og lov!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går over.

Hadde ei tispe som spiste sin egen bæsj så fort hun hadde bæsjet. Hun var nok bare godt opplært av sin mor til å rydde opp. Og hun ble en veldig god mor og ryddet godt etter sine valper også :)

Hun ga seg med det når hun va ca 7 mnd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går over.

Hadde ei tispe som spiste sin egen bæsj så fort hun hadde bæsjet. Hun var nok bare godt opplært av sin mor til å rydde opp. Og hun ble en veldig god mor og ryddet godt etter sine valper også :)

Hun ga seg med det når hun va ca 7 mnd.

Men Zara er jo 18mnd :( Men det er som regel i perioder hun er verst. Som f.eks nå når hun har løpetid. Og somregel kan jeg se det på henne når hun får farten av en dritt,så klarer å dra henne bort.

Jeg har ihvertfall gått til innkjøp av munnspray til hund,så vi får bare spraye henne med den :yes::lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har en bæsjespiser på 8(?) månder, og en på 5 år. Så at det går over er jo ikke selvsakt. Hundebæsj spises dog ikke - det er mer en blaning av ekkelt og litt interessant. Men all avføring som ikke er dyrets eget går ned.

Vet hvor deilig det er å slippe hundene på tur, så kommer de tuslende tilbake etter en stund med en fantastisk ****** ånde :S

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Koprofagi er ganske vanlig blandt hunder, og det kan ha ulike årsaker.

Medisinske årsaker til koprofagi kan være alvorlig tiaminmangel, kronisk bukspyttkjertelsvikt, feilabsorpsjonssyndrom eller utilstrekkelig energiopptak.

Andre årsaker kan være stress eller kjedsommelighet.

Den vanligste årsaken til at hunder eter dritt er rett og slett fordi de synes det smaker godt.

Har man utelukket at det ikke er medisinske årsaker må man se om endring av adferd og aktivitet kan fjerne problemet. Enkelte tiltak er jo å lære inn "nei", men også fjerne avføring så fort som mulig (dersom hunden spiser sin egen), sette vekk kattekassa et sted hunden ikke kommer inn - kattemøkk er nemlig skikkelig snadder i enkelte hunders øyne.

Knust ananas i maten til hunden hindrer ofte at den spiser sin egen møkk fordi den ikke liker smaken. Men det hindrer ikke at den ikke spiser andres møkk da.

Ene hunden min kom over en utedo han. For han var det et gourmetmåltid uten sidestykke. han spiste ikke andre hunders etterlatenskaper, men alt fra andre dyr falt i smak. Og spesielt delikat var det om han kom over etterlatenskaper fra mennesker.

Jeg har vært borti de hunder som sluttet spise egen og andres avføring (dog ikke kattedritt etc) etter at de ble kjørt på BARF.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går over :) .

Det går over.

Hadde ei tispe som spiste sin egen bæsj så fort hun hadde bæsjet. Hun var nok bare godt opplært av sin mor til å rydde opp. Og hun ble en veldig god mor og ryddet godt etter sine valper også :)

Hun ga seg med det når hun va ca 7 mnd.

Nei det går ikke nødvendigvis over...

Gry er 3 nå og gafler i seg både sin egen møkk og andres. Hun sitter og ser på rompa si mens hun driter, klar til å gafle det i seg når hun er ferdig. Og jeg har prøvd "alt"!!

Ananas, "juling" (altså, jeg har pælmet ting på bikkja, brølt til hu osv og det hjelper jo det, så lenge hun ser at jeg ser henne)... Jeg kjøpte hornsalt og strødde på møkka her for å håpe at bikkja fikk en så ekkel opplevelse med det at hun aldri nærmet seg møkka igjen, men hornsalt virker tydeligvis ikke på samme måte på hund som på mennesker.... Gry så ut som hun bare lurte på hva jeg hadde krydra bæsjen hennes med.

Her ble det såpass ille at tilogmed Bridie har begynt med det samme. I en alder av 7 år... det må jo være godt, siden søsters spiser det, sant??

Eneste som hjelper er å plukke det opp med engang det kommer ut.... Og siden hundene her får løpe alene i hagen, så er det "umulig". Og jeg har vel inntil en viss grad innsett at jeg har drittbikkjer.

Men ja, jeg vurderer vel fortsatt både strøm, musefelle eller et eller annet som gjør så forbanna vondt at bikkjene knapt vil ønske at de selv produserer dritten mer.

Ja, jeg hater dette og er faktisk villig til å gå så langt for å bli kvitt problemet. :sint_01: :sint_01: :sint_01:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slett med det samme på min i stad, voksen dog men.. Var akkurat innom dyrlegen for å få zoolack og spurte hva jeg skulle gjøre om han ikke gav seg. Da var det å komme innom med avføringsprøve. Jeg prøvde zoolacken først jeg, ettersom dritten skulle sendes til Tyskland for hele 800,- !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mener jeg så på ett hundeprogram med Victoria ???? ang dette problemet.

De laget en "setting" i hagen hjemme hos hundene hvor de la ut/fant bæsj rundt i hagen.

Så satte små flagg i bæsjene slik at de ble godt synlig for eier,,og slik at "NEI" kommandoen kom i det hundene så på bæsjen.

Mener å huske at de jobbet med dette i noen uke.

Mine spiser ikke noe hunde eller katte bæsj.. men elg/rådyr bæsj går unna når sjansen byr seg, Heldigvis skjeldent.

Den vakre kritthvite diva prinsessen min elsker å rulle seg møkk ..(spesielt når bonden har sprett møkk).

Hvor sjarmerende er ikke det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...