Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Heisann. Jeg har en Jack russel terrier på straks 2 år, han er en herlig gutt på alle områder, unntatt i møte med andre hunder. Kan ikke se at det er aggresjon heller, så jeg trenger hjelp til å forstå hvorfor han gjør sånn.

Ståa er sånn: Når vi er ute å går tur eller han i det hele tatt ser en annen hund, så tar han helt av. Hyler og skriker, sjelden han bjeffer, men uler å styrer på. Har tatt styringen over når han får hilse og ikke, skiftet retning, ignorert osv. De gangene han har fått hilse, legger han opp til lek,men det virker som om han skal dominere og bestemme hva som skal foregå. Om en annen hund prøver å leke tilbake, eller gjør utfall i lekesituasjonen kommer det strupelyder og riing. Klarer å korrigere han for riinga, men ikke snakk om at han kutter ut skrikinga når han ser andre hunder. Spiller ingen rolle om det er tisper eller hannhunder, og får han ikke viljen sin så hører det ut som om at han får rundjuling uten at jeg har rørt hunden.( Bruker bare å gå, og ignorere oppførselen uten at han får hilse, men noen ganger er det ikke til å unngå.) Vet ikke min arme råd for å få bukt med dette. Noen som har tips til metoder? Jobber med kontakttrening, og det fungerer, men ikke i hundesituasjoner. Kan ikke delta på hundetreff med han, da han koker helt over.

Ellers i hverdagen er han en drøm;) Har en Engelsk setter gutt på 8 år også, og de to er bestevenner. Går turer hver dag, får løpe fritt i marka ganske ofte, får hjernetrim i form at søkstrening inne og ute, har tenkt å begynne med agility for hobbybruk etter hvert, litt triks trening blir det også, men vekt legger ikke det så mye;)

Håper noen kan gi meg litt tips og råd;)

Skrevet

Jeg tenker litt sånn at det er mye som koker i toppen på den lille herremannen din, og at han rett og slett mister styringen på seg selv litt. Jeg ville vært fryktelig konsekvent på at han ikke fikk hilse og jeg ville prøve å la han "ta det ut" på en draleke hos deg. Han er jo JRT, ergo er vel det å få kampe sterkere enn synet av andre hunder?

Mulig du har prøvd dette allerede, jeg har ikke prøvd det selv, men jeg vet om andre med jack som har løst passeringsproblemer slik siden jacken ofte ikke bryr seg sånn voldsomt om godbiter og siden det ofte er ren frustrasjon som får de til å gire seg så opp i passeringsituasjoner. Da får man fokuset over på samspill med fører og etterhvert kan man holde kontakt under passeringen for så å belønne med drakamp i etterkant.

Skrevet

Tusen takk for svar;) Det med gobiter fungerer omtrent ikke ute, i skogen går det toppers å få gobiter på innkallingstrening, men ikke om vi trener gå fot eller andre ting;) Drakamp er noe av det morsomste han vet både inne og ute, har aldri falt meg inn å leke drakamp i en sånn situasjon, kanskje det kan være med på å få fokuset på meg å ikke hundene;) Skal gjøre et forsøk. Dette er den første JRT vi har, har tidligere hatt settere, briard og dunker. Så dette er et nytt fenomen for oss. Takker nok en gang for tilbake melding. og kom gjerne med flere tips;)

  • 5 months later...
Skrevet

Liten oppdatering...;) Har forsøkt drakamp når vi møter andre hunder, men interessen faller når den andre hunden passerer, han gjør da utfall. har tidvis fått besøk av en annen hund, og hjemme er han lett å korrigere. roer seg helt ned på plassen sin, selv om det er en annen hund i huset. Men fortsatt er det mye lyd (ikke bjeffing), når vi ser andre hunder ute. Ser tydelig han vet at det ikke er lov å oppføre seg sånn, men klarer liksom ikke å styre seg. De lydene som kommer er til og begynne med sutrelyder, og jo nærmere den andre hunden kommer, jo høyere bli lydene som ender opp i skrik. Men når vi har passert en del hunder på lufteturene så virker det som om han ignorerer. Altså.. et eksempel. Vi møter en hund og eier , Rambo hyler og skriker, drar i båndet og vil bort å hilse/leke. I det dem passerer så er det mye volum og utfall. Neste hund vi møter er det samme som skjer, men så møter vi kanskje hund nr 3 og 4.. ingen lyd, men litt stive skritt, de passerer oss på andre siden av gata, lite lyd, bare litt pipelyder, nesa ned i bakken og full gass den veien vi skal. For deretter og roe seg ned og gå pent. Hvorfor er han sånn?? Hva gjør jeg galt? Har snakket med en som er god på hund, og han mener feilen ligger hos meg, at jeg overfører noe over på hunden som gjør at han reagerer slik.. Blir ikke klok på dette..

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
    • Det er gull verdt ja å finne en gruppe, side eller lignende hvor man finner folk som har bra informasjon å dele. Så kan man sparre litt med ekte folk istedet for å måtte finne ut alt på egen hånd.  Kan ingenting om fugl dessverre, annet enn at det er fine (og litt krevende) dyr på sin egen måte. Veldig spennende da 😁
    • Det kommer jo en del brukere inn her som har fått sin første hund, eller planlegger å kjøpe hund, og ikke kan noe særlig fra før. De fleste her svarer så godt vi kan, og har ganske mange års erfaring etterhvert. Og de fleste av oss er vel klar over at vi ikke startet ut som eksperter, vi heller, og har lært av våre feil opp giennom tiden. Det er mye å lære og navigere, og ikke minst å gjenkjenne god og dårlig informasjon og råd. Nå er jeg selv i den situasjonen. For de som ikke har vært lenge på forumet så er jeg altså kronisk syk med ME. Jeg har vært frisk nok til å drive aktivt med hundesport i mange år, men blitt gradvis dårligere. De siste årene med hundene var det stort sett korte turer, og nå er jeg for syk til å ha hund igjen etter at de vi hadde ble gamle. Derfor har jeg begynt å se på fugl som mulighet for litt selskap hjemme. Jeg passer en kanarifugl nå, og prøver å lære meg mest mulig om fuglehold. Og det er jamen ikke lett! Jeg hadde undulater som tenåring (litt sammenlignbart med de som vokste opp med hund som barn?), men mye både holdninger og kunnskap har jo endret seg siden den gang. Det å finne grupper å stille spørsmål i (jeg er ikke på Facebook), finne miljøer, og lære meg å se hva som er gode og dårlige kilder til kunnskap er virkelig en jobb.  Det er veldig interessant å være "på den andre siden" av det jeg vanligvis er. 
    • Hunden min på 9 måneder har plutselig begynt å bjeffe og å stresse om natta. Jeg må ofte på do om natta og etter jeg er ferdig så bjeffer hunden på alt og alle. Bjeffer for seg selv og går urolig i huset. Er dette spøkelsesalderen? Tenåringsfase?
    • Shit, 17 år, det er virkelig en brukbar alder.    Kjipt når det blir sånn. Håper det går seg litt til igjen. ❤️ 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...