Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Poenget er vel at det er alltids noe som kan dukke opp senere. Skal man være garantert at bikkja holder seg frisk hele sitt liv, så får man bare brukt bikkjer som er døde, forhåpentligvis av alderdom.

Ta f.eks alaska huskyen jeg hadde. Han fikk problemer med prostata i en alder av 8-9 år (han ble kastrert for dette som 9 åring). Dinamor har jeg alt nevnt, problemer med nyrene og utviklet katarakt som 7 åring. Ei tispe jeg veit om, utviklet skuddredsel som godt voksen (nei, jeg mente ikke Dina nå, men det gjelder forøvrig for henne også). Faren til AH'en fikk skjellet-kreft som 7 åring. En hund fikk epilepsi som 5 åring. En tispe fikk en øyesykdom (husker ikke hva den heter) og måtte operere ut et øye og ble blind på det andre som 8 åring. Osv..

Å velge avlsdyr er alltid et sjansespill, så hvor lenge skal man vente da? Hvor gamle er de når de er gamle nok til at man veit, liksom?

  • Svar 65
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Med argumentene som fremkommer her så er vi ikke langt unna noe en veldig kjent oppdretter sa engang. Man skulle la alle hanner vokse opp, fryse ned sæd, meriteres, helsesjekkes etter alle kunstens re

Kan ikke slike tilfeller rapporteres til NKK? I siste Hundesport tok de opp en rekke tilfeller hvor de hadde gått inn med avlsforbud, advarsler, registreringsforbud ++ pga alderen på avlsdyrene. Gr

Jo, jeg er enig i at det er et dårlig eksempel. Men i dag kunne jeg ikke ha stått for det valget jeg gjorde da (knotete setning, men jeg håper du skjønner hva jeg mener). At han hadde kvaliteter som j

Skrevet

Og tanken er at "alt hjelper", når det kommer til alder. Vi er åpenbart fundamentalt uenige. Spent på om jeg får en åpenbaring om jeg noen gang blir oppdretter som gjør at jeg firer på kravene. Håper ikke det.

  • Like 1
Skrevet (endret)

Og tanken er at "alt hjelper", når det kommer til alder. Vi er åpenbart fundamentalt uenige. Spent på om jeg får en åpenbaring om jeg noen gang blir oppdretter som gjør at jeg firer på kravene. Håper ikke det.

Vi er ikke "åpenbart uenig" nei, men av alle faktorene som spiller inn når man velger avlsdyr, så er jeg litt usikker på hvor jeg setter alder hen. Ideelt sett så bør hannen være gammel nok til at det ikke kommer noen overraskelser ihh til helse og mentalitet, han burde hatt noen kull, og avkommene hans burde være gamle nok til at de har blitt sjekket når det kommer til helse og mentalitet. I praksis, nå som jeg har leita etter hannhund til tispeskinnet mitt i 3 år, så har som sagt endt opp med hanner som enten er døde eller ganske unge.

Av egne kjøpte valper, har to av fedrene vært 5 år, de to andre fedrene har vært 9 år eller eldre (mener jeg å huske, godt voksne gutter ihvertfall). Det har vært like mange overraskelser etter de gamle gutta, som det har vært av de som "bare" har vært voksne.

EDIT: Av 4 innkjøpte valper, har var Dina den yngste moren med sine 3.5 år, Gubbelille sin mamma var den eldste med sine 8 år. Bare for å ta med tispene også.

EDIT2: Måtte legge til et ord og sånt :P

Endret av 2ne
Skrevet

Det kan ikke være så lett å være hannhundeier heller, med alle kravene som stilles. Og selvfølgelig er det slik i oppdretterverdenen at det er hannhunden som gir de blå øynene, de steile skuldrene, de dårlige hoftene og all allergien. Det er aldri tispa eller kombinasjonen.

Og noen må jo bruke en hannhund først også, selv om en ønsker at den har voksne avkom som kan bære vitnesbyrd om hva hannen kan tenkes å gi. Og om sønnene ble så bra, så burde jo de være aktuelle å bruke i avl i stedet?

Skrevet

F.eks. en jakthund: om den har arbeidsviljen/instiktene i orden er jo det viktige - ikke hva det står på papiret. Så dersom man VET at hunden er en knallgod jakthund, er det selvsagt ikke noe i veien for å bruke den selv om eieren ikke har det "pøkk" interesse for jaktprøver og gidder ikke stille på dem? Men noen vil sikkert bombastisk påstå at en jakthund uten jaktprøvepremiering er ikke noen god avlshund og burde ikke vært lov til å brukes i avl.

Men hvem som helst kan si at hunden dems er god til å jakte, uten at det er mer enn "Ok". Jeg synes ikke man bør avle på en Ok jakthund. Skal man få på papiret at hunden er god, hvor det vil dømmes rettferdig, så må man gå på jaktprøver. Jeg synes ikke man bør avle på jakthunder uten at dem har jaktpremieringer å vise til(med unntak hvor det er vorsteh til trekk osv.). Det er min mening! Og hvorfor skulle ikke en eier ville gå på prøver om hunden var "knallgod"? Det skjønner ikke jeg. Kunne ikke personen gått på EN prøve, og vist at hunden var god? Enn å ikke gå på en prøve og si at hunden er god, men det er noe ingen egentlig vet.. Jeg hadde aldri kjøpt jakthund til jakt og prøver uten at foreldrene hadde premieringer på jaktprøver :)

  • Like 1
Skrevet

Men hvem som helst kan si at hunden dems er god til å jakte, uten at det er mer enn "Ok". Jeg synes ikke man bør avle på en Ok jakthund. Skal man få på papiret at hunden er god, hvor det vil dømmes rettferdig, så må man gå på jaktprøver. Jeg synes ikke man bør avle på jakthunder uten at dem har jaktpremieringer å vise til(med unntak hvor det er vorsteh til trekk osv.). Det er min mening! Og hvorfor skulle ikke en eier ville gå på prøver om hunden var "knallgod"? Det skjønner ikke jeg. Kunne ikke personen gått på EN prøve, og vist at hunden var god? Enn å ikke gå på en prøve og si at hunden er god, men det er noe ingen egentlig vet.. Jeg hadde aldri kjøpt jakthund til jakt og prøver uten at foreldrene hadde premieringer på jaktprøver :)

Men hvorfor er det så viktig at hunden viser hva han har, når det er like viktig hva foreldrene og linjene bakover har? Hvis begge foreldre er topp premierte, besteforeldre har gjort det bra osv., hvilken rolle spiller det da at bikkja di går og gjemmer seg om den ser en rype?

Skrevet

Men hvorfor er det så viktig at hunden viser hva han har, når det er like viktig hva foreldrene og linjene bakover har? Hvis begge foreldre er topp premierte, besteforeldre har gjort det bra osv., hvilken rolle spiller det da at bikkja di går og gjemmer seg om den ser en rype?

Ville du avlet hunder til jakt om din hund "går og gjemmer seg om den ser en rype"? Det ville ikke jeg. Det er nok av gode jakthunder å avle på.

Skrevet

Ville du avlet hunder til jakt om din hund "går og gjemmer seg om den ser en rype"? Det ville ikke jeg. Det er nok av gode jakthunder å avle på.

Neida, JEG ville ikke det. Men selv om din hund ikke gjør det bra, så ligger det jo i linjene. Det er vel det samme som om man avler på en hund med HD C hvor søsken, foreldre og besteforeldre er fri? Det kan være et avvik fra genene eller noe som har forårsaket det. På samme måte mener en del at det ikke gjør noe å avle på unge hunder som ikke har utviklet seg ferdig enda, så lenge linjene er gode og hunden lover bra.

Skrevet

Jeg har ikke all verdens erfaring med avl men har jo noen tanker likevel.

Selv ville jeg ikke brukt en hannhund som ikke har vist noe, hverken på jakt eller utstilling. Hunden måtte nødvendigvis ikke vært premiert men ihvertfal stilt på prøve og evt vært på trening/jakt med den, slik at jeg selv har sett hunden.

Men i utgangspunktet vil jeg at den skal være jaktpremiert. Under 1 år tror jeg hadde vært helt uaktuelt uansett. Men rundt 2 år og oppover burde vært greit.

Nå har jeg ikke tispe men en hannhund jeg håper noen vil bruke etterhvert. Som Emma er inne på, det er ikke så lett å være hanhund og skal tilfredsstille alle heller. For min egen del vil jeg også stille visse krav til evt tisper Amigo skal brukes på.

Faren til Amigo var en ung hannhund da han ble brukt, som ikke hadde vist noe som helst. Og han har ikke gjort det spesielt bra heller ette¨på..linjene er derimot veldig bra. Kullet er veldig spredt. Hannhundene er ganske bra, mens tispene er ikke noe særlig tess. Dette er jo "faren" ved å bruke en ukjent umerittert hannhund - man aner ikke hva man får. (det gjør man vel aldri ellers også).

Synes at når hannhunden er 2-4 år burde være en passelig tid til å ha noen kull, for deretter å se resultatene av disse før han evt ble benyttet noe mer. Venter man til hunden er 6-7-8 år har man kanskje ikke så mange år etterpå igjen, om resultatene fra parringen ble bra.

  • 1 month later...
Skrevet

Jeg synes det kan være lurt å la hannhunden (dersom den er interessant pga nye linjer eller andre årsaker) ha noen kull i ung alder, og så se hva det blir. 2-5 kull f.eks., litt avhengig av hvor stor rasen er, og på forskjellige tispelinjer.

Størst fremgang får man ved å bruke "siste nytt", i alle fall i teorien.

Men avkomsgransking er tross alt den sikreste metoden for å måle en hunds verdi i avl.

Men nå er det ofte sånn at man ikke får tilbudene "i ett sett", så mange velger vel å slå til om/når de får tilbudet, og blir smigret over interessen.

Men endel importer, tenker da spesielt på schäfer, kan bli "oppbrukt" på veldig kort tid, med mange kull etter seg. Litt kjedelig om det viser seg at det var noen alvorlige feil som gikk igjen. Da er en hel generasjon "rasert".....

Skrevet

Men altså, ting KAN dukke opp, vi vet hunder som utvikler epilepsi, får urinkrystaller, hjerteproblemer osv. Så selv om dette kanskje ikke er direkte vanlig på rasen så kan det jo skje. Ville man tapt noe på å vente et halvt år, år med å bruke hannen? Jo eldre hunden er jo større sjanse er det jo for at det som ligger skjult vil komme frem? Er jo lett å se på noah og willy som har fine kull med flotte hofte og albustatistikker som flotte representanter for at det ikke er noe problem å bruke unge hanner. Men hva om willy hadde segnet om på toårsdagen av arvelig hjertesvikt? Helt hypotetisk, selvsagt, men hadde du likevel sittet med god følelse ovenfor kullene? Eller ville du drøyet litt lenger med en annen hanhund?

Det kan alltid dukke opp noe, uansett alder. Jeg kom inn i en "stim" for endel år siden:

Malletispe som ble paret i Danmark med 9 år gammel politihund. Da valpene var 9 uker, døde han av hjertestans. 9 år er ikke noen alder å bare stupe for en belger, så det var ikke så stas.

-Groenendaeltispe som ble importer ferdig paret med en 7 år gammel avlsmatador. Det ble hans siste kull, han fikk kreft i milten og var avlivet før kullet var leveringsklart.

Så det kan skje enten hannen er 13 mnd. og er debutant eller 7 år og matador.

Skrevet

Det kan alltid dukke opp noe, uansett alder. Jeg kom inn i en "stim" for endel år siden:

Malletispe som ble paret i Danmark med 9 år gammel politihund. Da valpene var 9 uker, døde han av hjertestans. 9 år er ikke noen alder å bare stupe for en belger, så det var ikke så stas.

-Groenendaeltispe som ble importer ferdig paret med en 7 år gammel avlsmatador. Det ble hans siste kull, han fikk kreft i milten og var avlivet før kullet var leveringsklart.

Så det kan skje enten hannen er 13 mnd. og er debutant eller 7 år og matador.

Hjertestans på en niåring og kreft på en 7 åring er naturlige variabler, og kan ikke sammenlignes med at det skjer med hunder under tre år.

Skrevet

Like fullt et problem om det nedarves. Har sett kreft som følger linjer på både M og G,, og det er ikke alltid alderen er like høy i neste generasjon når dette slår til.

Skrevet

Like fullt et problem om det nedarves. Har sett kreft som følger linjer på både M og G,, og det er ikke alltid alderen er like høy i neste generasjon når dette slår til.

Helt sant. Dessverre er det enkelte typer kreft som er arvelig disponert, vi har det på GD også. Og det tar noen generasjoner før dette oppdages. Det tar lenger tid ved å bruke eldre hunder, men det blir også færre affiserte pga det.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...