Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
Jeg er delvis enig med deg, at man som regel vet hva man har som ettåring, men slett ikke bestandig... Og ang helse, så er det plenty som ikke dukker opp før 3,4,5 åra alder, så derfor synes jeg man godt kan vente litt, både med hanner og tisper. Hvorfor så hast? Om hunden er bra som toåring, er den vel like god som fire?

Kjenner man rasen og linjer er det svært forutsigbart hva man kan forvente av en 1 år gammel hund, spesielt hva angår mentaliteten, men også mht eksteriør. Det eneste usikkerhetsmomentet - stort sett - er helseaspektet, men om man også her kjenner linjer og utvikling og rasens helsestatus er det neppe noen store overraskelser som vil dukke opp på en 5 åring.

Ang jakthunder (settere), så er det vel endel som sliter med kloløsning, og dette dukker gjerne ikke opp før sent. Uansett hvor godt den jakter, med eller uten prøver, så er det en grusomt smertefull lidelse for de som får dette på mange klør/gjentakende ganger. Men likevel virker det som om det ikke regnes som like alvorlig som hjertefeil, spondylose mm..

Men da er man tilbake igjen på raseaspektet og det å kjenne til hvilke sykdommer som faktisk kan dukke opp. Jeg er overhodet ikke bekymret for kloløsning når det kommer til min rase, ei heller PRA f eks.

Dersom oppdrettere skulle fulgt opp all den politiske korrektheten som florerer inne på slike diskusjonsfora, ville det ikke blitt produsert valper som vi kunne kjøpe.

  • Like 2
  • Svar 65
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Med argumentene som fremkommer her så er vi ikke langt unna noe en veldig kjent oppdretter sa engang. Man skulle la alle hanner vokse opp, fryse ned sæd, meriteres, helsesjekkes etter alle kunstens re

Kan ikke slike tilfeller rapporteres til NKK? I siste Hundesport tok de opp en rekke tilfeller hvor de hadde gått inn med avlsforbud, advarsler, registreringsforbud ++ pga alderen på avlsdyrene. Gr

Jo, jeg er enig i at det er et dårlig eksempel. Men i dag kunne jeg ikke ha stått for det valget jeg gjorde da (knotete setning, men jeg håper du skjønner hva jeg mener). At han hadde kvaliteter som j

Skrevet

F.eks. en jakthund: om den har arbeidsviljen/instiktene i orden er jo det viktige - ikke hva det står på papiret. Så dersom man VET at hunden er en knallgod jakthund, er det selvsagt ikke noe i veien for å bruke den selv om eieren ikke har det "pøkk" interesse for jaktprøver og gidder ikke stille på dem? Men noen vil sikkert bombastisk påstå at en jakthund uten jaktprøvepremiering er ikke noen god avlshund og burde ikke vært lov til å brukes i avl.

Jeg blir så lei meg av alle skrivebordsproblemer man lager seg selv i avl. Man Må bruke hjertet og sitt eget instinkt av og til også - man kan ikke kjøre "safe" hele tiden. Det blir INGEN fremgang i en rase eller et problem dersom man ikke tilfører nytt avlsmateriale - og det gjør man IKKE ved å gå 10 år tilbake og bruke den hannen som ble "oppfunnet" da.

Jeg er veldig enig i en del av det du sier (spesielt det med hjertet og instinkt), men som elghundeier må jeg kommentere litt rundt jakthunder.

Utseendemessig bryr jeg meg lite om hunden er stilt, hvis jeg ser et utseende jeg liker. Men jaktegenskapene er noe annerledes. De fleste elghunder har jo mye jaktinstinkter og arbeidsvilje, men det betyr ikke at de er gode jakthunder for det om (og ikke alt kommer til syne når de er "åringer"). Og hvordan får man testet det, jo, via jaktprøver. Jegere er flinke til å skryte av hundene sine, og så sant du ikke har faktisk jaktet med hunden, vet du ikke hvordan den fungerer.

Kan ta vår eldste elghund som eksempel. Han fungerer utmerket for gubben, og det er blitt skutt elg for han flere ganger, men han jobber ikke slik en løshund skal jobbe, og fungerer ikke i et jaktlag da han som regel bare finner elg til gubben. Det har vært uaktuelt å bruke han i avl, på grunn av at han mangler mange egenskaper som en elghund skal ha, selv om han har instinkter og arbeidsvilje. Men så klart, vi kunne jo bare ha sagt at det hadde vært skutt mye elg for han (for det er jo sant), og brukt han for det om.

Jaktprøver er et fint verktøy syns jeg, og man kan lese mye ut av slike prøver hvis man bruker dem riktig. Men så klart, hadde jeg vært på jakt hvor det ble brukt en helt rå hanne, uten premiering, så klart jeg ville ha vurdert han. Men elghundklubben har jo også sine krav, og jeg syns det er greit å følge dem også...

Hehe, dette ble litt hakkete, beklager. Det er et tema som jeg syns er veldig interessant, og prøver å få med mest mulig på kortest mulig måte :P

  • Like 1
Skrevet

Kjenner man rasen og linjer er det svært forutsigbart hva man kan forvente av en 1 år gammel hund, spesielt hva angår mentaliteten, men også mht eksteriør. Det eneste usikkerhetsmomentet - stort sett - er helseaspektet, men om man også her kjenner linjer og utvikling og rasens helsestatus er det neppe noen store overraskelser som vil dukke opp på en 5 åring.

Men da er man tilbake igjen på raseaspektet og det å kjenne til hvilke sykdommer som faktisk kan dukke opp. Jeg er overhodet ikke bekymret for kloløsning når det kommer til min rase, ei heller PRA f eks.

Dersom oppdrettere skulle fulgt opp all den politiske korrektheten som florerer inne på slike diskusjonsfora, ville det ikke blitt produsert valper som vi kunne kjøpe.

Jeg er heller ikke redd for kloløsning og PRA hos grande, ei heller spondylose, men hjertet bekymrer jeg meg litt over. Spes siden de færreste obduserer hundene sine, man VET derfor ikke om det var hjertet (og ev hvilken hjertesykdom) eller noe annet. Det er en avdød hanne jeg har innmari lyst til å bruke på Oabba, da både hans kull og hans avkom var særdeles langlivede for rasen, men så anbefales det jo ikke inseminering ved første drektighet for tispa.. Det er en levende hanne som har endel av de samme kvalitetene, men der liker jeg ikke gemyttet på endel avkom.og det er tydelig at det kommer fra hans bestefar når man sjekker i bredden.. Og så har jeg forelsket meg totalt i en ganske ung hanne, men han er dessverre russisk. Det kan full pott i lotto om oppdretteren hans har fulgt de sovjetiske avlsreglene, men det er litt vanskelig å sjekke når det er så lite info å finne på engelsk. Så enn så lenge tror jeg jeg skal vente til et barne- eller oldebarn av Oabba, slik at jeg får sett hva han gir her i Norden.

Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg heller nok mot å tenke at en hannhund ikke nødvendigvis trenger å være så fryktelig gammel før han blir brukt i avl, men det er greit at de er gamle nok til å være sjekket for genetiske defekter og for egen rase - fortrinnsvis har fått gått MH.

Noah fikk to kjappe paringer før han fyllte to år - hos samme oppdretter. Han var da selvsagt både HD/AA røntget, øyenlyst og hadde gått MH - pluss at han hadde cert fra utstilling osv. Pluss da at oppdretteren som brukte han er hans oppdretter og har god oversikt over sine egne linjer og hun er flink til å "se".

Nå har ikke Noah forandret seg etter runden i høyet han, det har ikke hatt noen innvirkning på han i det hele tatt faktisk - vel, bortsett fra at han fortsatt tror at de to damene alltid har løpetid *ler*. Nå som resultatene på avkommene begynner å komme så er det vel ikke så mange som mener det var feil avgjørelse.

Far til Noah hadde sin første paring da han var 15 måneder, gikk fint det å - han forandret seg heller ikke. Jeg tror det handler litt om oppdragelse nemlig - mer enn at det påvirker de negativt å få seg ett nummer.

Skrevet

F.eks. en jakthund: om den har arbeidsviljen/instiktene i orden er jo det viktige - ikke hva det står på papiret. Så dersom man VET at hunden er en knallgod jakthund, er det selvsagt ikke noe i veien for å bruke den selv om eieren ikke har det "pøkk" interesse for jaktprøver og gidder ikke stille på dem? Men noen vil sikkert bombastisk påstå at en jakthund uten jaktprøvepremiering er ikke noen god avlshund og burde ikke vært lov til å brukes i avl.

Susanne

Dette er noe jeg har tenkt mye på selv. Vi har jo Chico, en flott jakthund med alle de rette instinktene, et flott gemytt og ikke minst, svææært spesielle og interessante linjer som bl.a. knapt finnes i Norge (han er jo tross alt halvt amerikansk og endel dansk og tysk). Han har derimot ikke vært spesielt trent som ung hund, og det har gjort at han har lært seg å løpe etter fuglen og ikke ta stand (selvom han i ettertid har gjort det et par ganger).

Et kull etter han vil ikke bli godkjent av raseklubben, men det er ingen grunn til at hans avkom ikke skulle kunne bli det. Og nå som vi faktisk har fått avlsforespørsel på ham, fra en interessant tispe så er jeg veldig for at vi skal prøve det. I verste fall kommer det en liten gjeng med gode familiehunder (for ikke alle jakthunder lever som det, men heller som familiehunder).

Også var det dette med å ta en sjanse iblant, og vi vet jo fra før av at to knallhunder kan jo lage et "katastrofe"-kull. Dette hadde riktignok ikke noe med alder å gjøre, men er jo litt inne på det.

Skrevet

Kjenner man rasen og linjer er det svært forutsigbart hva man kan forvente av en 1 år gammel hund, spesielt hva angår mentaliteten, men også mht eksteriør. Det eneste usikkerhetsmomentet - stort sett - er helseaspektet, men om man også her kjenner linjer og utvikling og rasens helsestatus er det neppe noen store overraskelser som vil dukke opp på en 5 åring.

Men da er man tilbake igjen på raseaspektet og det å kjenne til hvilke sykdommer som faktisk kan dukke opp. Jeg er overhodet ikke bekymret for kloløsning når det kommer til min rase, ei heller PRA f eks.

Men altså, ting KAN dukke opp, vi vet hunder som utvikler epilepsi, får urinkrystaller, hjerteproblemer osv. Så selv om dette kanskje ikke er direkte vanlig på rasen så kan det jo skje. Ville man tapt noe på å vente et halvt år, år med å bruke hannen? Jo eldre hunden er jo større sjanse er det jo for at det som ligger skjult vil komme frem? Er jo lett å se på noah og willy som har fine kull med flotte hofte og albustatistikker som flotte representanter for at det ikke er noe problem å bruke unge hanner. Men hva om willy hadde segnet om på toårsdagen av arvelig hjertesvikt? Helt hypotetisk, selvsagt, men hadde du likevel sittet med god følelse ovenfor kullene? Eller ville du drøyet litt lenger med en annen hanhund?

  • Like 1
Skrevet

Jeg er helt enig med Rak her.

Det er også forskjell på å bruke en hannhund på 10 år, og en på 1 år. Man trenger jo ikke å vente til den er 10 år selv om man ikke bruker den som ettåring? Synes også kommentaren om at å bruke en tiåring er å bevege seg baklengs er litt merkelig - endrer en rase seg så mye på 10 år da?

Joda, det går jo jevnt over helt fint å bruke en ung hann - men hva er egentlig problemet med å vente til den er ferdig med hele kjønnsmodningsprosessen?

  • Like 2
Skrevet

Dersom oppdrettere skulle fulgt opp all den politiske korrektheten som florerer inne på slike diskusjonsfora, ville det ikke blitt produsert valper som vi kunne kjøpe.

Veldig, veldig godt sagt..

Dessverre (eller heldigvis?) er virkeligheten litt annerledes. Og man må både svelge litt kameler og ta noen sjanser hvis man driver hundeoppdrett. Det eneste man må passe på er at man ikke går helt på kant med seg selv, og alltid kan stå for de valgene man gjør.

Og så kan man såklart holde den politisk korrekte holdningen på div hundefora...

Susanne

Skrevet

Veldig, veldig godt sagt..

Dessverre (eller heldigvis?) er virkeligheten litt annerledes. Og man må både svelge litt kameler og ta noen sjanser hvis man driver hundeoppdrett. Det eneste man må passe på er at man ikke går helt på kant med seg selv, og alltid kan stå for de valgene man gjør.

Og så kan man såklart holde den politisk korrekte holdningen på div hundefora...

Susanne

Blir ikke dette litt nedlatende da? At vi som er "politisk korrekte" ikke ville klare det i "den virkelige verden" på en måte? Mulig jeg leser det du skriver feil altså, så korriger meg gjerne. Det er vel ikke umulig å vente et halvt år, år med å bruke en hanhund? Med mindre det er spesielle kombinsjoner/siste sjanse for tispa osv. Slike argumenter kjøper jeg gjerne på enkelttilfeller, men oppdrettere om som bruker 1årige hanner på 2 årige tisper - nope, jeg ser ikke hvordan det forsvares.

Drømmer jo om å bruke Kasko i avl, og beholde tispe etter han og avle på, så dette er ting jeg funderer på, og jeg er veldig spent på om jeg vil få en ahaopplevelse etterhver som gjør at jeg skifter mening.

Skrevet

Men altså, ting KAN dukke opp, vi vet hunder som utvikler epilepsi, får urinkrystaller, hjerteproblemer osv. Så selv om dette kanskje ikke er direkte vanlig på rasen så kan det jo skje. Ville man tapt noe på å vente et halvt år, år med å bruke hannen? Jo eldre hunden er jo større sjanse er det jo for at det som ligger skjult vil komme frem? Er jo lett å se på noah og willy som har fine kull med flotte hofte og albustatistikker som flotte representanter for at det ikke er noe problem å bruke unge hanner. Men hva om willy hadde segnet om på toårsdagen av arvelig hjertesvikt? Helt hypotetisk, selvsagt, men hadde du likevel sittet med god følelse ovenfor kullene? Eller ville du drøyet litt lenger med en annen hanhund?

Venter du lenge nok kan den tilmed dø! * ler*

Seriøst, hva er poenget med å teste hvert eneste avlsdyr i huet og ræva etter sykdommer som sannsynligvis ikke finnes hos rasen? Belgerene mine vil jeg ha etter hunder som er hd og aa sjekket + øyelyst, bedlingtonen vil jeg ha DNA testet for den berømte leversykdommen, jacken sjekket for patella etc..

Jeg har ingen problemer med å kjøpe fra en urøntget bedlis, en belger som ikke er sjekket for patella el en Jack som ikke er DNA testet...

Men det KAN sikkert dukke opp hd på en bedlis, leversykdom på en Jack etc, men noen risikoer her i livet må man leve med skal det bli noe spenning :P

  • Like 2
Skrevet

Venter du lenge nok kan den tilmed dø! * ler*

Seriøst, hva er poenget med å teste hvert eneste avlsdyr i huet og ræva etter sykdommer som sannsynligvis ikke finnes hos rasen? Belgerene mine vil jeg ha etter hunder som er hd og aa sjekket + øyelyst, bedlingtonen vil jeg ha DNA testet for den berømte leversykdommen, jacken sjekket for patella etc..

Jeg har ingen problemer med å kjøpe fra en urøntget bedlis, en belger som ikke er sjekket for patella el en Jack som ikke er DNA testet...

Men det KAN sikkert dukke opp hd på en bedlis, leversykdom på en Jack etc, men noen risikoer her i livet må man leve med skal det bli noe spenning :P

:lol: Yes! Derfor man helst skal tappe dem som 1 åring, og fryse og vente til den dør, så se tilbake *fnis* Neida, jeg mener faktisk ikke det. Men det er da neppe problematisk å vente et halvt år/år ekstra? Ingen sier noe her om å sjekke hundene i huet og ræva etter ting som ikke finnes på rasen, det er snakk om å ikke bruke unødvendig unge dyr i avl. Ja, hunden kan bli påkjørt om man venter, den kan bli bitt av huggorm, hoppe ut av 5. etasje, dø i kollisjon osv. Så man ikke rekker å bruke den i avl. Man kan aldri sikre seg mot alt.

Har saluki etter utestede linjer selv jeg, man tester ikke saluki, så enkelt er det.

Skrevet

Når jeg leiter etter hanner jeg har lyst til å bruke på Nora, finner jeg enten veldig forholdsvis unge hanner, eller hanner som er døde (frossen sperm). Nora selv er straks 3.5 år, jeg planlegger et evt kull på henne til høsten, så de hannene jeg har sett på vil være mer voksne enn de er pr i dag, men de vil fortsatt være yngre enn jeg egentlig ønsker.

Og tro meg, jeg har alt vurdert fedrene/eldre halvbrødre/onkler til disse unge hannene, og de har av forskjellige grunner blitt avskrevet - noen av de for ikke noe annet enn magefølelse, hvilket er en veldig diffus grunn man knapt kan forklare grunnen til, det bare er sånn. Noen av de har eiere som ikke vil la sin hanne bli brukt på en tispe som Nora, og noen av de har issues på søsken/foreldre. Trenger ikke å være store greiene, men jeg er så stor i kjeften når det kommer til avl, at jeg syns det er viktig å virkelig ta en avgjørelse jeg kan stå for, som gir meg en god magefølelse, som jeg kan forsvare.

Dina har forøvrig hatt to kull, det første var i 2006, da var hun 3 år gammel, det siste var i 2008, da var hun 6 år gammel. Siden den gang har hun hatt nyreproblemer (ikke nå lenger) og fått katarakt. Skal man være så politisk korrekt og så nøysommelig og pirkete som det tegnes opp her på sonen, bør man fryse ned egg fra tisper også, og bruke yngre tisper som surrugatmødre når man veit at tispa har holdt seg frisk og fin til hun døde mett av dage, i tillegg til å bruke nedfrossen sperm fra gamle hanner.

Skrevet

:lol: Yes! Derfor man helst skal tappe dem som 1 åring, og fryse og vente til den dør, så se tilbake *fnis* Neida, jeg mener faktisk ikke det. Men det er da neppe problematisk å vente et halvt år/år ekstra? Ingen sier noe her om å sjekke hundene i huet og ræva etter ting som ikke finnes på rasen, det er snakk om å ikke bruke unødvendig unge dyr i avl. Ja, hunden kan bli påkjørt om man venter, den kan bli bitt av huggorm, hoppe ut av 5. etasje, dø i kollisjon osv. Så man ikke rekker å bruke den i avl. Man kan aldri sikre seg mot alt.

Har saluki etter utestede linjer selv jeg, man tester ikke saluki, så enkelt er det.

Men hvor unge de er når de kan " frikjennes" for arvelige lidelser kommer ann på hvilken rase det er snakk om sant? Hva som er sannsynlig innen den rasen og de linjene? Ja, mye kan skje ekstriørt på en rase som modnes sent, Loke var visst veldig liten lenge han, det var han ikke første gang jeg så han, men andre raser kan være ganske " ferdige" lenge før de fyller to. Når det kommer til det mentale vet jeg ikke om noen hannhunder som var triveligere ved 18 mnd alder enn ved 4 års alder egentlig..

Skrevet

Men hvor unge de er når de kan " frikjennes" for arvelige lidelser kommer ann på hvilken rase det er snakk om sant? Hva som er sannsynlig innen den rasen og de linjene? Ja, mye kan skje ekstriørt på en rase som modnes sent, Loke var visst veldig liten lenge han, det var han ikke første gang jeg så han, men andre raser kan være ganske " ferdige" lenge før de fyller to. Når det kommer til det mentale vet jeg ikke om noen hannhunder som var triveligere ved 18 mnd alder enn ved 4 års alder egentlig..

Sier jeg noe annet? Har jo skrevet nettopp det i et tidligere innlegg, at den erfaringen jeg har med en slik situasjon ikke kan overføres på generel basis til alle raser.

Men sjansen for at ting som ligger latent viser seg øker jo med alderen uansett, det er det vel ingen som kan si noe på? Så hva er problemet med å drøye å avle på hannhunden til den er to - tre år? Istede for å peise på med 12- 14 - 16- 18 mnd gamle hunder? Nøyaktig hva taper man på det? Og før det nevnes igjen, ja jeg har tatt høyde for at man skal kunne gjøre unntak i tilfeller som tilsier at det er det lureste. Eksempelvis siste kullet på tispa mot spesielle hanner der kun den yngste er tilgjengelig osv.

  • Like 2
Skrevet

I fjor brukte jeg en hannhund som da var fem år gammel. Selv om jeg hadde gransket ham og hans bakgrunn så godt jeg kunne, følte jeg likevel at det var en viss sjanseparring å ta, i og med at han ikke hadde tidligere avko, og ikke hadde søsken jeg kunne studert avkommene til. Så selv om jeg visste mye om hans bakgrunn, visste jeg likevel lite om hva han ville kunne gi - for avl er ikke alltid så forutsigbart, og dette var i tillegg en utenlandsk hannhund og total "outcross". Men jeg valgte å følge magefølelsen - jeg likte det jeg visste om ham.

Tispa gikk for øvrig tom.

I år brukte jeg en hannhund som ved parringstidspunkt var 23 måneder gammel - men hadde tispa mi fått løpetid tre måneder før, hadde jeg jaggu brukt ham da også. For meg var dette en mye safere parring enn jeg gjorde året før, av ulike grunner:

Han er fra linjer jeg kjente noe bedre enn fjorårets hannhund

Han hadde bevist at han parret, som var en viktig issue for meg i og med at det aldri ble parring - kun inseminering - med fjorårets hannhund

Han hadde gitt avkom, riktignok ikke veldig gamle enda, men likevel med mulighet for å se noen av de eksteriøre tingene jeg kunne ha som ankepunkt ved kombinasjonen (tegninger og blå øyne) og gjort at jeg ikke brukte ham

Det er for tidlig å si noe om hva han gir, når alt kommer til alt - de eldte valpene hans har ikke nådd røntgenalder, for eksempel. Men jeg ønsket å bruke ham, og jeg ønsket å bruke ham nå før tispa mi ble for gammel for sitt første kull. I både Norge og Sverige stoppes en hannhund etter å ha fått 30 valper (og med 350-400 fødte valper i året er ikke 30 valper så mye) for avkomstgranskning, og det kan dermed ta et til halvannet år før hunden er aktuell på avlsmarkedet igjen.

Jeg er også veldig kresen når jeg skulle velge hannhund - denne hannhunden hadde typen jeg liker, han har eksteriøre fortrinn jeg trengte forbedret på tispa, jeg hadde møtt ham flere ganger, jeg hadde sett flere kullsøsken og forfedre, jeg hadde gransket ham i praktisk talt to år, jeg liker bakgrunnen hans og det jeg tror han representerer som avlshannhund, jeg har ikke funnet visse helseissues på hans linjer som jeg vet er på min tispes linjer og har dermed unngått dobling så langt jeg vet.

Det eneste som talte imot ham var at jeg ikke har bevis for hva han gir og at han var noe ung. Men, jeg valgte å se bort fra det i denne sammenhengen.

Om dette kullet mitt viser seg å være et drittkull, vil jeg i neste runde safe betydelig mer og nedprioritere andre viktige kriterier. Sånn er det, en får ikke alt i alle kombinasjoner, noen ganger må en faktisk ta noen sjanser og teste ting. Jeg så ingen grunn til at jeg skulle la alle andre få bruke den hannhunden jeg aller helst ville bruke, også kanskje ikke få bruke ham selv før i 2013 fordi han ble satt på pause før han ble "gammel nok" for parring etter visse avlsnormer - og i 2013 ville tispa være for gammel for sitt første kull, og jeg hadde egentlig ikke noen annen hannhund jeg ønsket å bruke like sterkt. Jeg ønsket å bruke den jeg anså som den beste, ikke nøye meg med en grei nok reserve. Dette var min virkelighet.

Guest Belgerpia
Skrevet

Jaja, om det gjør meg til PK å mene at en hannhund bør være ferdig med kjønnsmodningen før den brukes i avl, så får jeg bare være PK da...

Men hvorfor?? Hva er begrunnelsen? Om hunden ellers fyller kriteriene som settes i forhold til avl på rasen - hvorfor skal man vente til hunden er ferdig med kjønsmodingen? Strengt tatt så er forøvrig hannhunder ferdig med det i 6-12 måneders alder - og særlig før det får man jo ikke foretatt helserelaterte undersøkelser så da er vel neppe det ett tema. Om du mener den psykiske modningen som egentlig ikke har noe med kjønsmodning å gjøre, men som er mer "fra gutt til mann" stadiet - så skjønner jeg fortsatt ikke hvorfor det er så viktig.

Det er ikke noe større sjanse for at en hund blir ei drittbikkje om den får en paring når den er 18 måneder enn det er om den får en paring når den er 2 år. Om hunden har tenkt å bli ei drittbikkje så blir den det helt uahvengig av om den har hatt en paring eller ikke. DET handler nemlig om oppdragelse - og jeg tror ikke folk oppdrar en uparet hannhund noe annerledes enn en hannhund som har paret - så dermed - om hunden har tenkt å bli drital så blir den det uavhengig om den har paret eller ei.

Skrevet
og jeg hadde egentlig ikke noen annen hannhund jeg ønsket å bruke like sterkt. Jeg ønsket å bruke den jeg ans som den beste, ikke nøye meg med en grei nok reserve. Dette var min virkelighet.

Det var akkurat min greie da jeg parret Lotta med den unge hannhunden jeg brukte også - hvorfor skulle jeg bruke en hannhund som bare etter mitt syn var nest best når jeg kunne få det beste (vel vitende om at jeg neppe kom til å ha flere kull på tispa også) ?

Skrevet

Men hvorfor?? Hva er begrunnelsen? Om hunden ellers fyller kriteriene som settes i forhold til avl på rasen - hvorfor skal man vente til hunden er ferdig med kjønsmodingen?

Hvorfor man skal vente til man vet hva man har? Den fysiske kjønnsmodningen er en sak, men den psykiske kjønnsmodningen er ikke ferdig før hunden nærmer seg 2 år (pluss/minus). Hunder som er greie og trivelige kan utvikle seg til å bli atale drittbikkjer (mer, jeg skriver kan, ikke kommer til å bli/vil bli/osv) - sjelden ja, men det har vel skjedd før og kommer vel til å skje igjen. Om jeg husker korrekt så er vel fryktaggresjon noe som også kan bli mer fremtredende i den alderen.

Så jeg mener fremdeles man skal vente til bikkja er voksen jeg - ikke bare fysisk, men psykisk.

Edit: Om noen skulle tro det så handler det ikke om at man må vente til bikkja nesten dør av alderdom..

  • Like 1
Skrevet
Strengt tatt så er forøvrig hannhunder ferdig med det i 6-12 måneders alder - og særlig før det får man jo ikke foretatt helserelaterte undersøkelser så da er vel neppe det ett tema.

Det er vel faktisk noen småhundraser hvor helseundersøkelser tydeligvis ikke er så viktige, så hannhunder på under året blir faktisk brukt i avl.

Skrevet

Jeg har brukt 2 hannhunder på rett over 2 år i avl, og en på 14 år..

Begge de hunden på 2 år har vært MH testet, HD og AD røntget og alt forholdsvis bra merritert i arbeid alt. Alle søsken også HD røntget og (uten å sjekke) så var vel også alle MH testet ved parringstidspunkt.

Saken er at de få sykdomene som er på min rase dukker somoftest ikke opp før hunden er 8-10 år og da oppdages det gjerne bare på de hundene som fortsatt er i hardt bruk. Så jeg tror jeg kommer like langt ved å bruke en 2 åring som med en 8 åring (som gjerne også har dårligere sperm kvalitet).

Skrevet

Blir ikke dette litt nedlatende da? At vi som er "politisk korrekte" ikke ville klare det i "den virkelige verden" på en måte? Mulig jeg leser det du skriver feil altså, så korriger meg gjerne. Det er vel ikke umulig å vente et halvt år, år med å bruke en hanhund? Med mindre det er spesielle kombinsjoner/siste sjanse for tispa osv. Slike argumenter kjøper jeg gjerne på enkelttilfeller, men oppdrettere om som bruker 1årige hanner på 2 årige tisper - nope, jeg ser ikke hvordan det forsvares.

Mener ikke å være nedlantende på noen måte, Men mener at det er kjempelett å sitte og være politisk korrekt, idealistisk og overseriøs på nett. Når virkeligheten kommer - tispen har løpetid der og da - året etter er det en annen tispe som "må" få sitt siste kull, høsten før var hun for ung, man ønsker ikke vintervalper, høsten etter skal søsteren i avl før hun blir omplassert, og da skal man på verdensutstillingen. Nei, da ER ikke "bare å vente et halvår" - bestandig. Og i alle fall ikke når man ikke skjønner vitsen?

Man kan ALLTID vente lenger fordi'atte/om'atte - men man kan aldri vente lenge nok. For egentlig vil man jo vite hva hannen en gang dør av, ikke sant? Så man kan unngå å doble DET, i alle fall.

Hvorfor man skal vente til man vet hva man har? Den fysiske kjønnsmodningen er en sak, men den psykiske kjønnsmodningen er ikke ferdig før hunden nærmer seg 2 år (pluss/minus). Så jeg mener fremdeles man skal vente til bikkja er voksen jeg - ikke bare fysisk, men psykisk.

Uroen for at det dukker opp noe helt uventet på en avlsdyrene går vel aldri bort? Om de er tre, fem eller åtte - like forbannet trist hvis man får melding om at den har hjertefeil eller utviklet allergi, etc.

Ang kjønnsmodning så vet jeg om noen skye terriere som parret seg (og fikk en drøssvalper) da de var 6 mnd, så det er neppe noe argument for å vente til dèn er over.

Ang. det å forandre seg så enormt mellom 12-24 mndr (eller 36?) - det må være noe som er veldig rasebetont. Har aldri hørt om det, jeg - en drittbikkje kjenner man "på gangen" som ettåring også, liksom.. HVIS ikke det er noen uheldige episoder som får han til å bli skikkelig "drittal" senere i livet. Men sånne er jo ikke arvelige, så det burde jo argumentere for at jo yngre de er - jo enklere er det å se hvordan hunden faktisk ER uten alt for mye miljøpåvirkning?

Ang. å bruke 10-15 år gammel hund - jeg har nok arbeidet for lenge på Travselskapet. Når en hingst dør kan sæden hans brukes det samme året pluss neste - etterpå blir det destruert. Jeg ser på de jeg kjenner som har spart på sæd i årevis - det ER sjelden det er noen stor fordel å bevege seg 3-4-5 generasjoner tilbake på stamtavlen.. Men mulig noen av dere har raser som er som de er, og ingen forbedring har skjedd de siste 10-årene. Det har IKKE jeg. Det er et helt hav av kvalitetsforskjeller (forbedringer) på de 30 årene jeg har holdt på i alle fall. SÅ jeg liker derfor å se framover i avl - ikke bakover.

Susanne

  • Like 1
Skrevet
Om jeg husker korrekt så er vel fryktaggresjon noe som også kan bli mer fremtredende i den alderen.

Om man ikke har oppdaget at hunden er fryktaggresiv før hunden er 3 år, så tror jeg kanskje man enten ikke har peiling på hund og adferd, man har lukket øynene for det åpenbare eller ikke ønsket å innrømme at hunden er fryktaggresiv før den viser enda tydeligere tegn på det. Poenget med alder er at hundene gjerne tør å agere mer når de blir voksne i motsetning til når de er valper/unghunder - aggresjonen er der i samme månn uansett.

Men mulig noen av dere har raser som er som de er, og ingen forbedring har skjedd de siste 10-årene. Det har IKKE jeg. Det er et helt hav av kvalitetsforskjeller (forbedringer) på de 30 årene jeg har holdt på i alle fall. SÅ jeg liker derfor å se framover i avl - ikke bakover.

Det der er litt interessant egentlig. Når jeg ser tilbake på en av de store avlshundene innen min rase som rulet utstillingsringen og hadde et utall kull etter seg på slutten av 80-tallet, så er ikke det en type hund man ser mange av i dagens rasetype lenger. Rasen har utviklet seg - jeg vil si til det bedre - og jeg ville ikke for mitt bare liv gått tilbake til linjer som eksisterte da jeg begynte med rasen :).

  • Like 1
Skrevet

Altså - hvorfor henger dere dere opp i hunder som er ti år pluss? Det er da ingen som mener man skal vente til den blir så gammel?

Og ja, det er sjelden at bikkja utvikler seg i worst case scenario - men det skjer. Hva er da problemet med å vente til man vet om det skjer? Med unntak av svært sjeldne tilfeller så har man da det ikke så travelt vel?

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har kjøpt nye håndklær, nytt sengetøy, nødklær og et par mer brukbare klespakker fra Finn, men mange av de såkalt berikede klærne er helt unike og har høy affeksjonsverdi. Bl.a. den nevnte singletten, som var det første fairtrade sertifiserte plagget jeg fant. Original Max Havelaar, fra før de byttet navn til Fairtrade. Den kostet omtrent 250 kr for tjue år siden og har trofast holdt stand gjennom hver eneste sommer siden. Med alt arbeidet jeg har lagt ned i den nå, så er Gucci fast fashion for tacky træsh hoes til sammenlikning.  Fordi jeg har vært en så etisk bevisst shopper og bygget en garderobe jeg kunne gå moralsk rakrygget i, så er det ikke bare, bare for meg å handle nytt. Favorittbutikken Libe er nedlagt, og jeg liker ikke kolleksjonene de gode merkene (som Komodo og Monkee Genes) har for øyeblikket. Nudie har heldigvis jeans jeg liker, men utover dem ser det svart ut. Derfor velger jeg redde det som reddes kan.  Alt av ulltøy må byttes fordi proteinfibre går bokstavelig talt i oppløsning i høy pH. Ikke bare undertøy som ikke er så farlig hvordan ser ut, men affeksjonsverdi Komodo blazer, kåpe, skjerf og lue, kjole, skjørt og flere bukser. Det er virkelig en smerte å vente på plagg jeg vil ha fra de merkene jeg liker. Trendene for tiden faller ikke i smak. Nøstebarn har fortsatt de samme plaggene de alltid har hatt, men er selvsagt utsolgt for de riktige fargene.  Jeg drar det antakelig så langt at jeg demonterer en jakke vevd og sydd i Sverige, fra et svensk merke som gikk konkurs og ikke lenger tilbyr noe nytt, for å unngå skade elgskinnet på utsiden mens jeg renser innsiden.  ..ikledd pølsedrakt fra Biltema, fordi jeg ikke hadde nevneverdig lyst til å legge penger i kassa til noen såkalt grønn butikk da jeg trengte emergency beskyttelse mot klima etter den fanatiske grønnskallen fra den sekterisk klorofyllkommunistiske kloakken av ruspsykotisk økolååågiske fotsoldater fra MDG beriket både garderoben min og miljøet med det ufortynnede insektsmiddelet sitt. Biltema klær med pølsemotiv på var det mest aggressive motsvaret jeg kunne finne som traumeterapi. Made in China av helt ny polyester, fraktet fossilt fra andre siden av planeten og med bilder av svinekjøtt på. Jeg slo til og det føltes bra.     
    • Er det ikke bedre å kaste klærne og kjøpe nye, det burde dekkes av innboforsikringen? Litt jobb, men føles tryggere likevel?
    • Det hjelper også å legge den i glovarmt vann etter vask, for å drepe mikroorganismene før du tørker den hurtig et varmt sted med god ventilasjon. De formerer seg lett under tørkeprosessen om du ikke har kverket dem skikkelig. Vaskemiddel hjelper bare med å få hardføre mikroorganismer delvis ut av stoffet, det dreper dem ikke, mange blir sittende igjen, og vannet i maskinen holder ikke 60° lenge nok. 
    • Vi er stadig opptatt med konsekvensene av å ikke ha skaffet boligalarm i tide. Jeg oppdaget som sagt at det var noe galt med tekstilene. Både fordi jeg nær klødde til blods og det sved og stakk intenst i huden av klær og spesielt håndklær, men også fordi de produserte et merkelig slags silikonisfisert skum da jeg ville skylle hva jeg trodde var bly fra blypastaen i vannrørene ut med omvendt osmose renset vann. Det var en lang prosess med ymse kjemikalier og lange samtaler med Grok for å identifisere stoffet som Karate Zeon 5 CS. Insecticidet inneholder 5% lambda-cyhalothrin, i lipid emulsjon inni mikrokapsler av polyuretea, i surfaktant. De såkalte fyllstoffene utgjør 95% av produktet, som skal blandes 10-30 mL med 20-100L vann før bruk. ...på planter. Det oppgis å være såkalt vannfast 24t etter sprøyting, noe jeg kan signere på at det er.  Vannfast og vannavstøtende og dundre meg potte lufttett. En video av et par favorittjeans før rens:  https://photos.app.goo.gl/BVPCtf7cAqZAckvx5 Boblene på slutten der kom ut av enden på buksebenet nedi bøtta, ikke gjennom stoffet. Prosessen med å få dette plantevernmiddelet UT av tekstiler innebærer å måtte knuse mikrokapslene for å gjøre virkestoffet tilgjengelig for hydrolyse med base. Jeg valgte sentrifugering for å knuse, som fungerte utmerket. Halveringstid for virkestoffet er 7 dager i pH 9 ved standard trykk og temperatur, i ren vannløsning. Når stoffet sitter inni tekstilfibre, omgitt av 95% fyllstoff.. En må opp i pH og temperatur, og en må ha noe som lokker det lipofile virkestoffet ut av sofaen på gutterommet for å øke sannsynligjeten for et vellykket møte med OH-. De to molekylene ville bare scrollet forbi hverandre på datingapps uten litt hjelp. Det har gått mange 5L kanner salmiakk og grønnsåpe, noen kanner Biltema Grovrens, Ovn- og Grillrens, isopropanol, rødsprit og Vanish OxyAction til soaking i døgn. Å bevege tekstilene nevneverdig during soak har vært uaktuelt pga gassene. Jeg har vært så heldig å få supplere teoretisk kjemikunnskap med praktisk erfaring med bl.a. HCN og kan fortelle at tekstiler dynket i ufortynnet Karate Zeon 5 C, bløtlagt i pH 13-14, de vil produsere forholdsvis mye HCN, så å åpne en lukket beholder som har stått i to døgn - lukket for å hindre pH i å synke ved fordampning av ammoniakk eller bufring med karbonsyre fra opptak av CO2 fra luften - å åpne en sånn beholder uten å ha et ordentlig avtrekksskap krever at en forstår seg på molekylvekt i gassblandinger og legger seg flat, om en ikke har dykkeutstyr.  Steg 1 og 2 i prosessen var forholdsvis smooth sailing. Et illustrasjonsfoto tatt før en lunsjpause: Så, etter å ha knust kapslene og hydrolisert det kraftig lipofile virkestoffet til mer vannløselige produkter, så får en lære om mikroplast.  Det hvite er ikke såpe, det er mikrokapsel debris fra en liten singlet oppi den bøtta. Mikrokapselrestene begynner ikke slippe tekstilen før etter at virkestoffet er brutt ned. De er lagd av samme materiale som deler av elastanfibre. Gummi'ish, med trykk på ish. De er ikke hydrofile, men har heller ingen affinitet til annet enn elastan og polyamid av hva jeg har sett så langt, og flyter opp i vann når de løsner fra tekstilene. Mengdene...  Uten å overdrive, det har antakelig gått mer enn et tonn varmtvann til å skylle debris ut av den ene singletten i den bøtta på bildet. Den er _nesten_ ren nå. Tidkrevende, fordi den må tørke mellom, da svulmede bomullsfibre holder mer mikroplast fanget enn tørre fibre gjør. Vaskemaskin er lite hjelpsom fordi den tømmer nedover, og plastgugga blir liggende igjen oppå plagget. Vi har holdt på i flere uker nå. Rinse, repeat.  Edeward er drittlei og deprimert. Han er sjalu på tekstiler og bøtter og vann og har henfalt til å rive av seg pelsen i mangel på bedre å ta seg til, fordi han pga pelsstellet på rasen har fått for seg at jeg liker ham bedre uten pels, så han gnager og river den ut for å komme ovenpå i konkurransen mot bøtter og vann og klær. Dette er hans eget verk.  På den positive siden ser han nå på bading med helt nye øyne. Når nødhjelpsarbeidet for å redde unike klesplagg med høy affekskonsverdi innimellom ryddes bort er det endelig hans tur til å få min oppmerksomhet og kjærlighet, og vask av skjegg og bart har blitt mye lettere og krever lavere kompensasjon enn tidligere.  For øyeblikket er han utålmodig, fordi han vet jeg har kjøpt burgere og pølser fra K9 Hundesenter i dag, og han aner at jeg har planlagt noe med de burgerne.     
    • Putt den i en vaskepose i vaskemaskina, og så heng den til tørk et litt varmt sted så den tørker raskt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...